Et eksempel på en padlet som kan brukes i Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen
Les teksten og test gjerne ut padleten OsloVikenBarnehager | Padlet-eksempel. Jeg er interessert i alle kommentarer, ris & ros, som kan bidra til å videreutvikle dette verktøyet i barnehagers arbeid med kvalitet og fagutvikling.
Endring i kontantstøttereglene i 2017 med innføring av 5 års botidskrav for personer utenfor EU/EØS har en urettferdig slagside som bidrar til økte forskjeller mellom småbarnsfamilier. I tillegg diskriminerer den personer født og oppvokst i Norge. Dette skriver kollega Theo Koritzinsky og jeg om i debattinnlegg i Dagsavisen 25. februar 2021.
Skjermdump/Dagsavisen 25.2.2021
Jeg har over to tiår skrevet om den norske kontantstøtteordningen:
Det har nå gått over to måneder siden 23 vitenskapelig ansatte skrev innlegget Oppfordrer ledelsen til å tre ut av omstridt avtale på #Khrono, Her uttrykte vi vår bekymring og uro knyttet til at en samarbeidsavtale med et konsern som NHC Group svekker vår uavhengig og troverdighet som universitet og som profesjonsutdannere. Etter at debattinnlegget ble publisert har det vært øredøvende stille. Kan noen svare på hvor dette arbeidet står?
«I tillegg til at avtalen svekker vår troverdighet som profesjonsuniversitet, mener vi avtalen er problematisk ut fra det forskningsetiske prinsippet om frihet og uavhengighet»
Debattinnlegg i Khrono 4.11.2020 https://khrono.no/oppfordrer-ledelsen-til-a-tre-ut-av-omstridt-avtale/529122
Jeg var også aspirant da det som ikke skulle skje skjedde. Med aleneansvar for korridoren med 10-12 straffedømte, som med ulåste celledører kunne bevege seg fritt på avdelingen, ble jeg brutalt overfalt.
Denne artikkelen skrev jeg som en reaksjon på reportasjen om Tariq Arshads (25) møte med en fengselshverdag som holdt på å knekke ham (NFF-Magasinet 3/2020).
Les hele artikkelen «Når skal fengsels- og friomsorgsetaten ta lærdom?» i bildet nedenfor (publisert i NFF-magasinet 4/2020/LOMedia).
Bilde av oppslaget i NFF-magasinet 4/2020
Det krever styrke og mot å fullføre etatsutdanningen etter slike brutale møter både med fengselshverdagen og systemet. Mange forlater etaten etter kort tid, meg selv inkludert.
Etaten bør […] vurdere hvilken kompetanse den går glipp av ved slik mangelfull ivaretakelsen av sine aspiranter.
21.11.2019 ble jeg intervjuet av #Barnehage.no om hvorfor man trenger en bok om barnevern i barnehagen. Jeg snakker bl.a. om at barn er prisgitt oss voksne, at barnehagepersonalet og andre voksne må være barnas advokater. Det betyr at vi både må ville og kunne hjelpe sårbare barn. – All den djevelskapen som voksne folk kan finne på å gjøre med unger. Særlig når vi snakker om seksuelle overgrep. Det å ødelegge unger. Det er veldig opprørende.
Skjermdump fra Barnehage.no. Bilder: Universitetsforlaget og Privat
Barnevernet er med jevne mellomrom ute i hardt vær. Det handler ofte om at barnevernet enten griper for mye inn, eller for lite, og for sent inn. Høstens kritikk har dreid seg mye om menneskerettighetsdomstolens (EMD) kjennelse i saken der norske myndigheter tillot tvungen adopsjon og ikke respekterte morens og barnets rett til familieliv. Les mitt hovedinnlegg i Dagsavisen 4.11.2019.
Foto: Dagsavisen/ISTOCK. Skjermdump fra Dagsavisen 4.11.19.
«Barnevern for barnehagefolk. Innføring i arbeid med barnevern i barnehagen» (Universitetsforlaget, 2019) er, som tittelen angir, en innføringsbok for barnehagelærerstudenter og alle andre som arbeider i barnehage. Jeg skrev denne boken fordi jeg etter over 20 år som lærer i barnehagelærerutdanningen så et tydelig behov for en slik innføringsbok, etterspurt av både studenter og barnehageansatte.
Barnehagefolk har en unik mulighet til å oppdage barns signaler om at de ikke har det bra, og sørge for at de får hjelp i tide. De ansatte ønsker å se, men vet ikke alltid hva de skal se etter eller hvordan de skal gå fram ved bekymring for et barn.
I går ble jeg oppringt av journalist Nina Abrahamsen i Budstikka, lokalavisen for Asker og Bærum, for en kommentar fra barnehagelærerutdanningen om bilder av barn på nett og barns personvern. Dagens oppslag er en del av avisens serie om barn og bruk av Internett. Se også (i samme avis): Barnas privatliv er satt på spill.
Faglig skjønn
Mitt innspill fokuserer på å lytte til barna og bruke faglig skjønn. Jeg mener at barn alltid skal spørres om lov til at det tas bilder av dem. Vi er jo høflige og spør voksne, men spør vi alltid barna? Vern om barnets privatliv bør legges til grunn i all dokumentasjon. I så måte er det Sem barnehage gjør forbilledlig. Her læres barna opp til å snu seg bort fra kamera.
Budstikkas artikkel. Skjermdump 9.2.17 [khh].
Barnehagelærerutdanningens ansvar
I intervjuet er jeg også opptatt av at barnehagelærerutdanningen må kjenne sitt ansvar og forberede studentene bedre på temaet. En tretimers-bolk i løpet av bachelorløpet er neppe nok.
– Det er for lite, utdanningsinstitusjonene må ta sitt ansvar og skolere studentene i dette, uttaler Haug.
– Den ansatte som bruker tid på fotografering, skriving og trykk på send-knappen, mister verdifulle øyeblikk med barnet, mener Haug, som påpeker at barns rett til privatliv både har en juridisk og en etisk side.
– Alt kan ikke lovreguleres, så vi må lære studentene faglig skjønn, sier forskeren, som har arbeidet med temaet i 20 år.
Hovedbudskapet denne formiddagen var: Tenk deg om og lytt til barna hva gjelder eksponering av barna i tekst og bilder på Internett. Det gjelder foreldre som blogger om barna sine og viser poden fram på Facebook, og det gjelder pedagoger i barnehagen. Hvilke fortellinger fortelles om barnet på barnehagens Facebook-vegg, på intranett og via applikasjoner som forer foreldrene med smått og stort fra barnehagedagen? Se også blogg-posten App uten nærhet – vit når skjermen skal skrus av.
Veiledningsheftet i beste mening i ny utgave (2017) skjermdump [khh].
Barnets privatliv står på spill
Jeg har arbeidet med dette temaet i 20 år, og merker i dag en større bevissthet blant både barnehagelærerstudenter og utøvere av yrket. Samtidig forskrekkes jeg med jevne mellomrom av hva folk både utenfor og innenfor barnehagesektoren får seg til å vise fram av barnebilder, f.eks. på åpne Facebook-sider med 5-600 «venner». Og Datatilsynet refser med jevne mellomrom barnehager for å håndtere for dårlig sikkerhet tilknyttet barns personvern. Det er ikke greit for barnet å få livet sitt dokumentert nær sagt fra unnfangelsesøyeblikket. Det er ikke greit for tenåringen, som skal definere sin egen digitale identitet, når den allerede er definert av foreldrene gjennom en årrekke. Det er heller ikke greit for barn å bli mobbet for lite flatterende bilder av en som verserer blant jevnaldrende.
De færreste av oss ville vel henge bilde av barnet/barnebarnet vårt i badekaret på nærbutikkens oppslagstavle. Men mange nøler ikke med å publisere tilsvarende bilder på Facebook, som ved et enkelt tastetrykk kan nå potensielt millioner av brukere.
Les også Karoline Tømtes blogg: Bilder på nett – til barnets beste? hvor hun fremhever følgende stikkord til hva man bør vurdere før deling av barnebilder:
Lovlighet: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foreldre.
Type bilde: Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, det gjør bildene mindre interessante for andre.
Mengde: Del færrest mulig bilder.
Kanalbruk: Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper.
Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom.
Spør alltid barna: Bruk spørsmål som «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.
Programmet
Velkommen ved Trond Ingebretsen, direktør Senter for IKT i utdanningen
Åpning ved Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
God praksis med bilder i barnehagen, Mona Nicolaysen, barnehagepedagog
En angrende mammabloggers refleksjoner, Mariann Johansen, blogger
Barn og personvern, Sara Eline Grønvold, jurist og forfatter
Oppsummerende refleksjoner ved Bjørn Erik Thon, direktør Datatilsynet
Premierevisning av nye filmer og nytt veiledningshefte
Seminaret samlet en full Wergeland-sal på Litteraturhuset i Oslo. Engasjementet kan tyde på at barnehagesektorens behov for kunnskap er stort.
dubestemmer.no
Nettstedet http://www.dubestemmer.no/ er en nettressurs om personvern, nettvett og digital dømmekraft. Senter for IKT i utdanningen og Datatilynet står bak nettstedet. Her finnes mange og gode råd og tips både til foreldre og til pedagoger. På frokostseminaret var det premiere på to informasjonsfilmer, Det er du som bestemmer og Luciafeiring.
I beste mening
Veiledningsheftet I beste mening, om bruk av bilder av barn foreligger i ny innpakning.
27. januar la kunnskapsministeren fram stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Meldingen innebærer ambisiøse mål for utdanningskvaliteten, og den foreslår en rekke gode tiltak. Behovet for å satse på de ansattes pedagogiske kompetanse står sentralt i meldingen. Jeg bejaer dette, og mener det er på høy tid at fokus settes på undervisningskvalitet i høyere utdanning, og da særlig i profesjonsutdanningene.
Dreining fra undervisning til forskning
I løpet av de vél 20 årene jeg har arbeidet i profesjonsutdanninger har jeg erfart at kravene til forskning og til produksjon av meritterende artikler (nivå 1 og 2) har tatt mer og mer plass – og tid. Samtidig har det å utvikle god undervisning, og skrive for studenter, blitt mindre og mindre «lønnsomme» aktiviteter. Dette har medført en dreining bort fra primæroppgaven i høyere utdanning, som – slik jeg ser det – er å ruste våre studenter til å bli best mulig utøvere av velferdsstatens ulike yrker. En av forutsetningene for dette er god undervisning. Undervisning som bl.a. legger opp til at kunnskap oppstår i fellesskap. Og mulighet til å følge opp den enkelte student. Undervisning og utviklingsarbeid opplever jeg gir liten status. Forskning og produksjon av meritterende artikler gir prestisje (og «penger i kassa»).
Meld.St.16 Skjermdump [khh].
Kunnskap oppstår i fellesskap
I meldingens forord omtales høyere utdannings fremste oppdrag slik:
Alle husker yndlingslæreren de hadde på skolen. Men alle som noen gang har satt sin fot på et universitet eller en høyskole, husker også en annen person: Foreleseren som virkelig åpnet øynene dine og fikk deg til å se verden på en ny måte. Som virkelig tok deg alvorlig som student. Som brakte deg inn i det akademiske fellesskapet.
[…] kunnskap er ikke en vare som skal formidles og konsumeres. Det er noe som oppstår og utvikler seg når underviser og studenter kommer sammen; når en student stiller et kritisk spørsmål; når en veileder kommenter et resonnement i en bacheloroppgave; når studentene diskuterer seg imellom i en kollokviegruppe.
Gir underviserne anerkjennelse
Regjeringen vil nå at høyskoler og universiteter skal få på plass et meritteringssystem som gjør at de beste underviserne får den anerkjennelsen de fortjener, sies det i pressemeldingen som ble lagt fram ved lanseringen av stortingsmeldingen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isakesn sier:
– Det skal bli like gjevt å undervise som å forske. Kunnskap er ikke en vare som skal formidles og konsumeres. Det er noe som oppstår og utvikler seg når underviser og studenter kommer sammen. God undervisning kan læres. Da må det finnes et fagfellesskap som satser på utdanning.
