Om å lage ungdomsteater i pandemi
Christina Næss
-Dette er jo et veldig ærlig stykke,
det skriver om følelser vi alle har hatt,
men aldri snakker om.
(Prosjektdeltaker, 10. trinn)
Denne masterstudien er en undersøkelse av følgende problemstilling:
Hvordan bearbeide manus på ungdommers premisser, og hvilke muligheter finnes i arbeidet mot en DUS-forestilling?
Gjennom å bruke elementer fra devising i møte med manus, søkte jeg en hermeneutisk tilnærming til tematikken og sceniske uttrykksformer. I arbeidet mot forestilling vektla jeg en dynamisk veksling mellom dialektiske og fysiske utprøvinger, noe som genererte dypere forståelse og eierskap hos deltakerne.
På grunn av Covid-19 -pandemien, begrenset utforskningen av mulighetene som finnes i deltakelse i det landsomfattende DUS-prosjektet seg. Intervjuer av tidligere deltakere samt leder for DUS gav meg allikevel et innblikk, som ledet til betraktninger på kvalitet i ungdomsteater og kunnskap om vurdering.
Uttrykket «kill your darlings» gjør seg ofte gjeldende i mange produksjonsprosesser, og ungdomsgruppen min og jeg fikk oppleve pandemiversjonen. Vår forestilling fikk aldri møte sitt – eller et eneste publikum. Men, produksjonsprosess og dramapedagogiske metoder er betydningsfylt arbeid i seg selv! Hva dette betød for ungdommene ble derfor en egen del av oppgaven, presentert i artikkelform med tittel; Pandemiens løvetannbarn?
–Jeg fikk reflektert mye og jeg greide å holde motivasjon til noe. Hvis vi ikke hadde hatt dette prosjektet så hadde jeg sikkert bare ligget på senga mi og blitt depressiv.
Prosjektdeltaker, 10.trinn
Bildekreditering: Bilde 1 skjermdump fra prøve med ungdommene, dokumentert på film. Bilde 2 av Christina Næss.