Liv til minner – om utfordringer i reminisensteater i møte mellom unge skuespillere og eldre historiefortellere

Charlotte Udnæs


Foto: Charlotte Udnæs

«Fremdeles sliter vi med de grunnleggende holdningene til aldring og eldre i vår kultur. Vi utvikler et segregert samfunn med tette skott mellom eldre og resten av samfunnet. Pensjonistene våre har masse kompetanse! Vi må mobilisere dem til å ta del i samfunnet og bruke kompetansen sin» (NOU 2017-2018:15, s. 80).

I mitt masterprosjekt har jeg valgt å knytte to ulike generasjoner sammen, beboere på et sykehjem og elever i sal og scene på 9. trinn. Hensikten med prosjektet er at ved å skape møter på̊ tvers av generasjoner kan vi utfordre synet vi har på eldre, og bruke de som en ressurs og elevene opparbeider seg kunnskap og ferdigheter knyttet opp imot læringsmål i ulike fag.

Jeg har sett nærmere på følgende problemstilling; hvilke utfordringer kan identifiseres i reminisensteater når ungdom skal produsere teater for personer på sykehjem basert på narrative intervjuer?

Reminisensteater er en teatergren innenfor den anvendte teatersjangeren og går ut på å fremkalle minner og omdanne disse til sceniske uttrykk. Minnene kan iscenesettes av eieren selv eller av andre. Med denne reminisensteaterstudien henvender jeg meg til lesere som er interessert i og/eller arbeider med reminisensteater i samarbeid med ungdommer. Ved å peke på utfordringer, foreslå løsninger og mulige forbedringsmuligheter ønsker jeg å bidra til å ruste lærere og deltakere til å gjennomføre et reminisensprosjekt. Studien baserer seg på arbeidet med å skape en forestilling som tar utgangspunkt i minner delt av beboere på et sykehjem. Gjennom å være deltakende observatør og reflekterende praktiker samt analysere medelevenes refleksjoner har jeg forsøkt å avdekke utfordringer i arbeidsprosessen. På bakgrunn av funnene og oppdagelsene jeg har gjort har jeg utarbeidet en manual som kan være til hjelp før en går i gang med reminisensteater med ungdommer. Manualen er på ingen måte ment som en oppskrift, men er utformet basert på kunnskapen jeg har tilegnet meg i løpet av forskningsprosessen.


«Jeg tror det er helt ok å være 80 år. De har nok opplevd mye spennende i livet, kanskje noe de angrer på eller noe de vil oppleve før de dør. Jeg tror nok dagen til en 80-åring er veldig lik vår, bare litt roligere og at de ikke har jobb/skole» (elev, 2019).

«Jeg har lært at det finnes sider ved mennesker man ikke vet om» (Elev, 2019).