En undersøkelse i digital kunstformidling
Therese Ramstad Moen
Den digitale delen av kunstformidlingsfeltet er mangfoldig, og kan rokke ved våre vante måter å oppleve kunst. På en annen side har sanseinntrykk gjennom en skjerm blitt en nokså normal del av hverdagen. Gjennom dette prosjektet har jeg kommet nærmere fenomenet digital kunstformidling, både som deltaker og formidler i arrangementer.
Carrie Mae Weems – Untitled (Man Smoking/Malcolm X), from the Kitchen Table series, 1990. Hentet fra Brooklyn Museum
Forbindelser på tvers av landegrenser i samtid gjennom det digitale. Hentet fra Pixabay.
Tilsendte materialer til digitalt tegneverksted med i samarbeid The Art Collective med Nasjonalmuseet. Hentet fra The Art Collective.
Fysisk tilstedeværelse er noe av det viktigste vi mister i en digital formidlingssituasjon, men vi er fortsatt fysisk tilstede i vår sansende kropp. Vi bruker digitale plattformer i hverdagen for å være i kontakt med hverandre og omverden, og vi kan innhente informasjon, og få visuelle eller auditive opplevelser på et øyeblikk. Det digitale skaper også muligheter for kunstfeltet til å formidle kunst på nye spennende måter, jeg var interessert i om det var mulig å oppleve former for nærvær gjennom det digitale.
Jeg deltok på formidlingsarrangementene Art and Empathy: Community Care Through Art i regi av Brooklyn Museum, og Digitalt tegneverksted med The Art Collective i samarbeid med Nasjonalmuseet. Deretter utførte jeg praktiske utprøving basert på erfaringene jeg tilegnet meg i Ida Ekblads utstilling «Pike lægger i ovnen».
Digital kunstformidling kan aldri fullt ut erstatte et fysisk møte, men det kan fungere som en bro over til det fysiske. Det kan ses i et demokratiserende perspektiv, ved at kunsten blir mer tilgjengelig for alle uavhengig av hindringer, tid og rom.
Jeg opplevde at det kunne oppstå relasjonelle øyeblikk i dialog med de andre deltakerne, og en kroppslig sanselig tilnærming til kunsten i verkstedet med materialer.
Hovedfunnene fra undersøkelsen er presentert og visualisert i filmen under. Den praktiske rollen som formidler er en videreføring av erfaringene jeg tilegnet meg fra undersøkelsen som deltaker.
Takk til alle deltakerne som var med, og for filmassistanse. Takk til Kunstnernes Hus for lån av salene og verksted.