En autoetnografisk prosessanalyse av en devised humorforestilling og dens potensiale som identitetsmarkør
Andreas Gregersen
Masterprosjektet «Lag noe dere synes er moro sjæl – en autoetnografisk prosessanalyse av en devised humorforestilling og dens potensiale som identitetsmarkør», er et prosjekt ledet av meg, masterstudent i studieretning Drama og teaterkommunikasjon, Andreas Gregersen. Prosjektet bunner i et praktisk prosjekt, der jeg instruerte og fasiliterte en devised humorforestilling av og med åtte deltakere i alderen 18-21 år. Forestillingens målgruppe var, humorinteresserte i Oslo mellom 19 og 21 år. Altså, deltakerne selv.
Forestillingen:
At forestillingen er såkalt devised, med deltakerne selv som målgruppe, handler om at den er utviklet av alle deltakerne. Her står de selv for manus, scenografi, flere regigrep, og øvrig innhold. Som instruktør har jeg hatt et overordnet blikk på forestillingen, men alltid med hensyn til rammeverket vi satte sammen. Rammeverket handlet ikke bare om å få publikum til å le. Det handler også vel så mye om å uttrykke rammeverkets intensjoner. De skal lage noe de synes er moro sjæl.
Forestillingen som ble utviklet, ble i form av en fragmentert forestilling, ikke helt ulikt en revy. Den fikk navnet «Et glass til maten» og manus var nærmest utelukkende skrevet og utviklet av deltakerne selv. Deltakernes motivasjon for å lage en slik forestilling, bunnet i mye agg og irritasjon over at de selv ikke følte seg tatt på alvor av etablerte norske humoruttrykk på TV, film og scene. Forestillingens uttrykk tok derfor tydelig avstand fra øvrige humoruttrykk. Den hadde en konsekvent ironisk stil som underbygget dette.
Oppgaven:
Masteroppgaven knyttet til det praktiske prosjektet undersøker derfor hvilke kvaliteter et slikt uttrykk kan ha som identitetsmarkør. Humoren ble forsøkt forstått gjennom filosofiske, litteraturvitenskapelige og nevrobiologiske humorteorier. For å understreke humoren som et demokratisk fenomen, der deltakerne får etablert sine subjektive synspunkter, ble empirien også undersøkt av filosof og litteraturviter Mikahil Bakhtins «Om karneval og latterkultur», som beskriver en forståelse av middelalderens rølpete og folkelige karnevalskultur som særlig viktig for å forstå omfanget av en kultur som helhet. Forskningen ble gjort av meg selv som instruktør, som forsket på egen praksis, gjennom en autoetnografisk analyse av prosessen. Autoetnografi handler om nettopp det, å forske på egen praksis gjennom å selv være deltakende observatør.
Funn:
Oppgavens funn peker på hvordan humor kan forstås gjennom de fem fenomene: Uoverenstemmende kollisjon, gjenkjennbare mønstre, overraskelse, distanse og ubehag. Deltakernes intensjoner bak denne humoren kan forstås i en bredere kulturell kontekst i lys av Mikhail Bakhtins teorier om karnevalskultur. For denne forestillingen og prosessen dreier dette seg i stor grad om at den litt ironiske og kjølige metahumoren i forestillingen fremstiller øvrige humoruttrykk som litt teite. Med dette anerkjenner forestillingen de øvrige humoruttrykkene, men tar tydelig stilling til dem, og anerkjenner med dette også seg selv som en del av dette mangfoldet av uttrykk. Å være konsekvent på å lage noe man synes er moro sjæl, og i mindre grad bry seg om hva publikum og alle andre mener er på denne måten en demokratisk ytring, og et uttrykk for hvem man er, hva man vil, og hvordan man ser på verden.