En undersøkelse av dybdelæring knyttet til forkunnskaper i eget skapende arbeid
Hege H. Lie
I mitt masterprosjekt har det praktiske arbeidet spilt en stor rolle for undersøkelsen av problemstillingen:
Hvordan påvirker ulik grad av forkunnskaper dybdelæring i egne skapende prosesser?
Det praktiske har foregått i flere ulike medier, med hovedfokus på grafikk, pastell og akvarell. Fotografi og tegning har hatt en stor rolle i forhold til forarbeidet til de andre mediene, og påvirker det estetiske i stor grad. Arbeidene viser til en prosess i egen læring, hvor refleksjon rundt egne estetiske vaner og forventninger blir satt på prøve.
Motivet for min praktiske undersøkelse har i hovedsak vært tang, med et par unntak. Jeg ønsket å ha fokus på organiske former, hvor jeg ikke har noen innøvde referanser på hvordan det skal se ut.
Arbeider presentert i denne digitale utstillingen er et utvalg av arbeider som har vært mest relevante for funnene i masteroppgaven. Det blir også presentert viderearbeider, som er produsert i etterkant av innlevert masteroppgave.
DYBDELÆRING
Dybdelæring har blitt utforsket i en kvalitativ undersøkelse gjennom de praktiske arbeidene, med hovedfokus på teorien fremstilt i forskningsartikkelen Surface, Deep, and Transfer? Considering the Role of Content Literacy Instructional Strategies, av Nancy Frey, Douglas Fisher og John Hattie (2016). Basert på teorien fremstilt i forskningsartikkelen, kan dybdelæring sees på som en prosess som skjer via de tre fasene overflate, dybde og overføring. Ved å knytte mine forkunnskaper i hvert medium bearbeidet i min masteroppgave, opp mot disse tre fasene, har jeg kunnet reflektert over hvilke fase jeg befinner meg i.
I tillegg til Frey, Fisher og Hattie (2016), så jeg også på blant annet boken Dybde//Læring, av Tone P. Østern, Thomas Dahl, Alex Strømme, Jesper A. Petersen, Anna-Lena Østern og Steffan Selander (2019). I boken utvides dybdelæringsbegrepet, og læring forståes som en skapende prosess. De peker også på at dybde ikke er noe som blir helt oppnådd, men hele tiden er tilblivende. Dette har vært en faktor i min praktiske undersøkelse, da jeg ikke har arbeidet mot et spesifikt sluttprodukt eller kunnskapsmål, men hatt fokus på egen læringsprosess. Det har også vært aktuelt i forhold til viderearbeidene som blir presentert i denne utstillingen.
FORPROSESS MED FOTOGRAFI OG TEGNING
Fotografi skulle kun være en fase for innsamling av visuelle referanser, men fikk raskt en større betydning for meg. Mangfoldet av form og farge jeg fant overraskende. Å lete etter nye typer tang og å bli bevisst på artsmangfoldet fikk en rolle i hvordan jeg lette etter motiv.
Den presenterte samlingen viser til variasjoner i fotografiprosessen:
Tegning fungerte som en overføringsteknikk mellom fotografiene og de andre mediene. Her fikk jeg øvet meg på ulike former, og planlagt motiver for videre bearbeiding.
Presentert utvalg representerer tegninger som ble direkte videreført til andre medier:
HOVEDPROSESS MED GRAFIKK, PASTELL OG AKVARELL
GRAFIKK
I grafikk har jeg en stor mengde forkunnskaper, knyttet til fordypningsoppgaver gjennom mitt utdanningsløp. Dette gjorde at jeg raskt så for meg hvordan jeg kunne jobbe med tang som motiv i mediet. Presentert er ulike trykk fra samme trykkplate, laget med koldnål på kobberplate.
PASTELL
I pastell hadde jeg en mindre grad av forkunnskaper, og måtte trekke meg tilbake fra fokuset på tang, og anskaffe meg mer overflatekunnskap via å øve på andre motiver. Presenterte bilder viser til to øvelsestegninger, etterfulgt av en øvelse på ulike tangformasjoner:
AKVARELL
I akvarell, har jeg i likhet med grafikken, en betydelig mengde forkunnskaper. I motsetning til grafikken, kommer disse forkunnskapene fra arbeid på privaten. Forkunnskapene mine her, gjorde at jeg kunne se for meg hele prosessen fra oppstart av hvert verk til slutt, før de var igangsatt. Jeg utfordret meg selv med å bearbeide motivet på to ulike måter, som presentert nedenfor:
VIDEREARBEID
I viderearbeidet ønsket jeg å slå sammen grafikk, akvarell og pastell på en måte jeg ikke hadde gjort tidligere i undersøkelsen. Jeg ønsket å utforske akvarell på en måte som var nærmere teknikkene jeg bruker i pastell, og motsatt. I forhold til dybdelæring, opplevde jeg denne prosessen innenfor fasene dybde og overføring, etter Frey, Fisher og Hattie (2016). Da undersøkelsesprosessen i masteroppgaven min tok for seg svært ulike arbeidsprosesser, ville jeg gjøre et poeng av å kunne knytte mediene sammen. Jeg bestemte meg for å lage en større grafikkplate som grunnlag for motivet, da det gir mulighet for å bearbeide samme motiv på utallige måter. Trykkene har også ulik grad av farge utenfor linjene, som gir ulike utgangspunkt til de ulike viderebearbeidede arbeidene.
Bildet nedenfor viser et utsnitt av et arbeid hvor man tydelig ser linjene fra grafikken, og kolorering fra både akvarell og pastell:
Bildene nedenfor viser et utvalg av trykk jeg ønsker å beholde som de er, uten videre bearbeiding:
Bildene nedenfor viser hvordan et trykk så ut før, og etter kolorering med pastell:
Bildene nedenfor viser til trykk som alle er bearbeidet med akvarell og/eller pastell:
Trykk med pastell, etterlignet hvordan jeg maler med akvarell 
Trykk med akvarell, hvordan jeg vanligvis ville malt 
Trykk med pastell, med hovedfokus på hvordan jeg har øvd på å tegne med pastell 
Trykk med pastell, hvor jeg prøver å abstrahere pastellen mer, for å utvikle mine ferdigheter i pastell videre 
Trykk med akvarell og pastell, for å utforske hvordan de kan fungere sammen 
Trykk med akvarell og pastell, hvor linjene er abstrahert i begge medier, uten å skjule trykket under. Dette for å prøve å trekke meg lengst mulig unna vaner jeg har innenfor mediene fra før
REFERANSER
Frey, N., Fisher, D., Hattie, J. (2016). Surface, Deep, and Transfer? Considering the Role of
Content Literacy Instructional Strategies. Journal of Adolescent & Adult Literacy.
Østern, T.P., Dahl, T., Strømme, A., Petersen, J. A., Østern, A-L. og Selander, S. (2019).
Dybde//Læring- en flerfaglig, relasjonell og skapende tilnærming. Universitetsforlaget.
Sammendrag masteroppgave
I min masteroppgave, har jeg har undersøkt min problemstilling gjennom en undersøkelsesprosess med vekt på eget skapende arbeid og refleksjon. Problemstillingen er utarbeidet fra et ønske om å forstå forkunnskapers rolle i en dybdelæringsprosess. Jeg har formulert problemstillingen på denne måten:
Hvordan påvirker ulik grad av forkunnskaper dybdelæring i egne skapende prosesser?
I undersøkelsesprosessen, valgte jeg å forholde meg til tre de tre mediene, grafikk, pastell og akvarell, på bakgrunn av min subjektive mengde av forkunnskaper. Jeg opplevde at refleksjon rundt egen prosess var vesentlig, i dokumentasjonen av undersøkelsen. I lys av undersøkelsen min, mener jeg at ulik grad av forkunnskaper har tydelig påvirkning på de skapende prosessene, knyttet opp mot dybdelæring. Ved å reflektere over de praktiske arbeidsprosessene opp mot Frey, Fisher og Hattie sine faser, overflate, dybde og overføring, opplever jeg forkunnskapens rolle på denne måten: Jeg ser på forholdene mellom overflate og dybde, som hensiktsmessig for å lære seg noe nytt og tilegne seg nye kunnskaper, mens forholdene mellom dybde og overføring som hensiktsmessig når man videreutvikler noe man kan godt.