Denne masteroppgaven omhandler strikkedesigneren i møte med ny teknologi og hvilke begrensninger og muligheter som oppstår i en design- og produktutviklingsprosess. Oppgaven tar opp spørsmål som kunnskapstilegnelse, kunnskapsutvikling og deling av kunnskap relatert til en mote- og klesindustri i forandring. Konteksten for oppgaven er norsk strikkeindustri som står i en digitaliseringsprosess med tanke på hvordan klær blir designet og produsert.  I dette skiftet er jeg er opptatt av å beholde min identitet som kreativ strikkedesigner, men allikevel forstå og bruke nye digitale verktøy.

I masteroppgaven undersøker jeg hvordan innarbeidelse av ny kunnskap også utvikler ny kunnskap gjennom min praktiske prosess. Videre, hvordan mine ferdigheter blir påvirket i møte med et nytt digitalt verktøy, SDS-ONE Apex 4 fraShima Seiki.  Sentralt for hvordan jeg tilnærmer meg prosjektet og programvaren har vært «digitaliseringen» av hånden, men også strikkedesignernes behov for kontroll over håndverksprosessen.

Det praktiske arbeidet

Det praktiske arbeidet som vises i denne utstillingen er gjort på et tidsrom over tre uker. Utarbeidelse av en kolleksjon der farger, tekstur, mønster og plagg skal utvikles føler jeg selv at jeg fortsatt er under utvikling i denne prosessen. Gode finisher på plaggene krever flere utprøvinger, det samme med utviklingen av de første prøvelappene som som ble strikket. Som designer ser man stadig forbedringspotensialet i arbeidet man driver med.

Denne kolleksjonen bygger på tradisjonelle mønstre kombinert med det organiske uttrykket som kommer til syne når man ser profilen av en krystall eller sten.

Jeg utforsket hva som skjer når det tradisjonelle forstyrres og møter det organiske.

Dypere handler kolleksjonen om hvordan vi mennesker bryter ned det vi har rundt oss, men likevel har et ønske om å bygge det opp igjen og reparere.

Prosess: fra det digitale til det fysiske

I prosessbøkene under vises et utdrag av arbeidet som er gjort i den praktiske delen av masterenarbeidet. Prosessbøker fra opplæringen tas ikke med her. Prosessboken til venstre tar for seg arbeid gjort i Designprogrammet mens prosessboken til høyre viser forarbeidet som er gjort i KnitPaint, programeringsprogrammet, for å gjøre meg klar til å strikke ut på strikkemaskinen.

Strikking: fysiske prøvelapper

I det fysiske arbeidet har jeg fått utforske opplevelsen av materialet jeg har jobbet med digitalt. Ved å jobbe med forskjellig type garn har jeg fått føle på hvor sårbart møte mellom forskjellige garnkvaliteter og den kraftig strikkemaskin kan være. Erfaringer som er gjort i denne prosessen er også utfordringene ved å arbeide med et avanser verktøy dersom noe ikke funger. Å få møte tekstilene som jeg har jobbet med digitalt i fysisk form har gitt en ny og viktig dimensjon til utviklingen av kolleksjonen.

Kolleksjonen

Videre viser jeg de tre antrekkene som er sluttresultatet av prosessene jeg har vært gjennom. Jeg vil under hver bolk si litt om produktene og utfordringer med noen av dem.

Klikk på bildene for å se dem i større format.

Buksene og pologenseren er Wholegarment-produkter, det vil si at de under produksjon skal 3D-strikkes. Begge er ribbstrikket med en ujevn ribb. Den fysiske strikkeprøven av ribben viser hvor anerledes uttrykk strikkeprøven kan få strikket med forskjellige garn. Sammenligner man denne grønne ribben med strikkeprøven som er gjort i blått garn under ser man hvor stor påvirkning garnkvaliteten har på teksturen som oppstår. Den grønne ribben over er strikket med et spenstig ullgarn, mens den blå ribben under er strikket med et tammere bomullsgarn.

Jakken er en jaquard som gir et tykkere materiale. På den virtuelle modellen er plagget strikket med et mohairgarn, mens den fysiske strikkeprøven er strikket med et tynt merinogarn da jeg ikke har fått tak i mohairgarn.

Den blå pologenseren har raglansfelling og kan strikkes som et Wholegarment-produkt, eller monteres dersom produktet flatstrikkes.

Shortsen er en tofarget jaquard.

I dette antrekket har det oppstått flere utfordringer. Jeg skal starte med kjolen. Kjolen er strikket som en firefarget jaguard med et organisk mønster. Noen steder strikkes det ikke på strikkens forside og baksiden kommer til syne. I designprogrammet er det lagt inn felling øverst på kjolen, noe som programmet ikke klarer å håndtere. Ser man nærmere på kolen vil man se de løse maskene som henger i løse lufta. For å få felle jaquarmønsteret har jeg programert designet i KnitPaint, jeg har da klart å simulere fellingen som jeg viser under. Dette er et av produktene jeg gjerne skulle hatt bedre tid til p ferdigstille. Her kan man enten felle, da ville jeg lagt inn en ensfarget kant på jaquarden eller kantet plagget på en annen måte. Under viser jeg produktet med felling.

Den lilla toppen er også et wholegarment-produkt. Plagget har en ribb i nederkant og omeråder med mesh der man ser mønster. Plagget sitter noe løst på modellen og burde vært redusert i størrelsen for å sitte stramt nok.

Avslutningsrefleksjon

Dette har vært en utrolig reise. Jeg har fått et unikt innblikk i hvilke muligheter som ligger i bruken av ny teknologi, og jeg blir stadig mer engasjert når jeg ser hvordan disse kan tas i bruk med tanke på utfordringene dagens klesindustri står ovenfor.

Jeg vil til slutt gi en stort takk til Lars-Einar Riksheim i Amatec som har gitt meg tilgang på programvaren SDS-ONE Apex4 og Dagfinn Skoglund som har gitt meg opplæring og hjulpet meg med strikkemaskinen på Kunsthøgskolen i Oslo. Takk til Lucy Whitehouse som har gitt meg opplæring fra Shima Seikis hovedkontorer i England og alltid svart når jeg har trengt hjelp i bruken av programvaren. Ikke minst mine veiledere, Camilla Bruerberg og Siv So Hee Steinaa, og masterkoordinator Lillegerd Hansen som alle har hjulpet meg gjennom masterprosjektet på hver sin måte.