Dramaundervisning hvor ordene ikke spiller hovedrollen
Eva Kristin Nancke Øvreness
«Vi har vært i en boks, hvor aktivitet kommer ut av boksen og siger ut i rommet. Her var det ingen fasit, her var det liksom plass til å være fri, for at jeg kunne ´være´, liksom» (Dramaelev, 2020)
Denne oppgaven handler om hvordan likestilling av dramaturgiske virkemidler kan fungere som dramadidaktisk strategi, dramagrupper i vgs. For meg har dette gått ut på å likestille ordene med andre dramaturgiske virkemidler i undervisningen. Dramaturgiske virkemidler som musikk, lys og andre ikke-verbale virkemidler sees i denne oppgaven som handlingsbærende enheter og uttrykk, som kan benyttes i kommunikasjon. Lærerkroppen sees også som dramaturgisk virkemiddel. Dataen som legger grunnlaget for oppgaven, er samlet inn gjennom undervisning med to dramagrupper i vgs. Den praktiske undersøkelsen ble gjort i samarbeid med medstudent Anna Amalie Kjelstad. Vi har hatt hvert vårt fokus i arbeidet, mitt har vært likestilt dramaturgi. Denne oppgaven er basert på empirien derifra, i diskusjon med teori. Prosessen er sett gjennom et dramapedagogisk blikk.
I den klassisk-filosofiske tradisjonen var det den handlingsbærende dialogen som ble oppfattet som primær i teateret, men dette ikke lenger er tilfellet (2019, s. 40). Moderne teatervitenskap har definert teater som en selvstendig kunstform der den handlingsbærende dialogen ikke sitter øverst på tronen, men hvor estetiske virkemidler er likestilt (Larsen, 2019, s. 41). Derav begrepet likestilt dramaturgi. Det er likevel et spørsmål om dramaundervisning, som jo henger tett sammen med teater, gir andre dramaturgiske virkemidler like stor plass som ordene. Dataen fra vår undersøkelse viser at informanter opplevde det som nytt og nyskapende å ha dramaundervisning hvor ordene ikke spiller hovedrollen (Dramaelever, 2020a, 2020b; Øvreness & Kjelstad, 2020a). I tillegg viser dataen at likestilt dramaturgi i didaktisk kontekst, ga deltakerne en følelse av å være ‘fri til å skape’ og ‘fri til å være meg’. Det har gjort meg nysgjerrig på hvilke ubrukte potensialer som ligger i dramaundervisning med likestilt dramaturgi, i dramagrupper videregående skole. Derfor undersøker oppgaven også hvilke muligheter og begrensninger som ligger i bruk av likestilt dramaturgi som dramadidaktisk strategi.
En anerkjennelse av at flere estetiske virkemidler enn bare ordene er verdifulle, ser vi også i dagens skole. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), krever blant annet at skolen skal stimulere til utvikling gjennom et mangfold av metoder preget av sansing, tenkning, estetiske former å uttrykke seg på og praktisk aktivitet (Kunnskapsdepartementet, 2020). I tillegg understreker LK20 viktigheten av variert undervisning, ettersom elever er ulike og lærer på ulike måter (Kunnskapsdepartementet, 2020).
De teoretiske kildene som har hatt størst innvirkning på denne oppgaven er Wenche Larsens artikkel Likestilt dramaturgi (2019), og boken Dramaturgi i didaktisk kontekst, av Anna-Lena Østern, Tone Pernille Østern og Robert Øfsti (2014). Mot slutten av sistnevnte kilde, oppfordrer forfatterne bokens lesere til å fortsette å utforske hvilke muligheter som følger med bruk av dramaturgi i didaktisk kontekst (2014). Den oppfordringen tar jeg.
Kilder:
Dramaelever. (2020a). Spørreskjema fra 1. og 2. undervisnsnigsøkt.
Dramaelever. (2020b, 10.12.). Spørreskjema fra digital undervisning. I.
Kunnskapsdepartementet. (2020). Overordnet del– verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
Larsen, W. (2019). Likestilt dramaturgi. Teatervitenskapelige Studier, 3, 39-54. Hentet fra https://doi.org/10.15845/tvs.v3i0.2927