Utvikling av keramiske fliser i casestudie Aurora Verksted
Hege Gimle
Utvikling av keramiske fliser i casestudie Aurora Verksted
Masteroppgavens skriftlige del presenterer en casestudie av Aurora Verksted og undersøker hvordan en sosial entreprenørskapsbedrift som har sitt virksomhetsområde innen sosial verdiskapning gjennom arbeid med kunst, design, produksjon og salg av håndverksprodukter, kan gi kunnskap som et bidrag til designkompetanse for en bærekraftig utvikling. Den praktisk estetiske delen av masteroppgaven er en kommentar til den skriftlige masteroppgaven og tar for seg et prosjekt med videreutvikling av keramiske fliser i Case Aurora Verksted.
I masteroppgavens skriftlige del undersøkes problemstillingen: Hvordan kan sosialt entreprenørskap i Case Aurora Verksted bidra til designkompetanse for en bærekraftig utvikling gjennom tre dimensjoner av bærekraft: økonomi, miljø og sosiale forhold. De tre dimensjonen har jeg knyttet til tre av FNs bærekraftsmål, 4. God utdanning, 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst, 12. Ansvarlig forbruk og produksjon. Dette danner tre temaer som designkompetanse for bærekraftig utvikling blir belyst og drøftet i.
Det praktisk estetiske arbeidet omhandler også disse tre temaene, men med vekt på utdanning, ansvarlig forbruk og produksjon og er særlig knyttet til teori fra Eva Lutnæs (2019) sin artikkel Framing the concept design literacy for a general public og Liv Merete Nielsen og Karen Brænne (2013) sin artikkel Design literacy for longer lasting products.
Lutnæs (2019) undersøker i artikkelen designkompetanse som støtter kritisk innovasjon gjennom en litteraturgjennomgang av tre nøkkeltekster som fremmer og danner konsept for designkompetanse som en del av generell utdanning der en av de tre nøkkeltekstene er Design literacy for longer lasting products (Nielsen & Brænne, 2013). Lutnæs (2019) sammenfatter i sin artikkel teorier om hvordan utdannelse i designkompetanse, design literacy, kan være en forutsetning for overgangen mote et mer bærekraftig samfunn (Lutnæs, 2019, s. 1295). Lutnæs (2019) identifiserer fire sentrale narrative: a) ‘Awareness through making’, b) ‘Empower for change and citizen participation’, c) ‘Address complexity of real-world problems’, and d) ‘Participate in design processes’ (Lutnæs, 2019, s. 1295).
Narrativet Awareness through making og Participate in design processes som handler om førstehåndsopplevelser med materialer som en del av å utdanne en designkompetent allmennhet og viktigheten av personlige erfaringer med designprosesser (Lutnæs, 2019, s. 1298-1301).
De ferdig produserte flisene
Det er mulig å klikke på bildene for å se de i større format.
3D visning av keramiske fliser
Klikk på play og trekk og dra i modellen i bildet for å zoome inn og ut og se flisene og overflaten fra ulike vinkler.
Skulle visningen ikke virke så følg denne lenken: https://sketchfab.com/3d-models/tiles-e88db2750a6e4306bf6e2d7598d58d8b
Deltagelse og dialog
Med bakgrunn i teorien Awareness through og Participate in design processes Jeg har derfor valgt å utforme det praktisk estetiske arbeide som en designprosess der jeg samarbeider med arbeidstakere på Aurora Verksted om å videreutvikle produksjon og utformingen av keramiske fliser og på denne måten vil designprosessen kunne gi arbeidstakere førstehåndsopplevelser med materialet og designprosessen.
Det praktisk estetiske arbeidet gjennomføres på keramikkverkstedet til Aurora Verksted og jeg har valgt å ikke lage et nytt produkt, men benytte bedriftens resurser å videreutvikle en produksjon som er i startfasen på keramikk verkstedet. Bedriften har ganske nylig startet med å lage keramiske fliser er og er i en fase der mye av de materialtekniske utprøvinger er gjort, men fortsatt jobber med å utvikle kvaliteten i produksjonen og hva man kan lage av estetiske utrykk i overflaten på flisene, bruk av glasurer, tekstur, mønster osv.
Med bakgrunn i teori har jeg som målsetting at det praktiske arbeidet skal føre til egne erfaringer med materialet og de ulike prosessene i å utvikle et produkt og gi muligheter for refleksjoner rundt hva det vil si å jobbe ansvarlig og kritisk med keramiske materialer og produktutvikling.
De ulike designprosessene og samarbeidet i arbeidet med å utvikle flisene skaper en ramme for deltagelse og dialog om utvikling av produkter, produksjon, formål, bruk og hvilke valg man tar i bruk av materialer. Hva slags kvaliteter produktet får og hva slags innvirkning dette får på om produkt er bærekraftig eller ikke. På denne måten er det blant annet mulig å knytte designkompetanse til materialitet i sammenheng med produkter med lengre varighet (Nielsen & Brænne, 2013). Gjennom å delta i designprosessen og arbeide i fysiske materialer skapes en bevissthet og personlige erfaringer, Awareness through making og Participate in design processes (Lutnæs, 2019). Ved å reflektere over handlinger mens man jobber fysisk i materialet gjør det mulig å forankre kunnskap om bærekraft via hender, kropp og sinn (Nielsen & Brænne, 2013).
Lutnæs, Eva. (2019). Framing the concept design literacy for a general public. Conference Proceedings of the Academy for Design Innovation Management, 2(1), 1295-1305. https://hdl.handle.net/10642/8399
Nielsen, L. M. & Brænne, K. (2013). Design literacy for longer lasting products. Studies in Material Thinking. Vol.9. 1–9. . http://hdl.handle.net/10642/1871
Noen prosesser i utviklingen av flisene
Siden man på Aurora Verksted sitt keramikkverksted har jobbet med materialtekniske utprøvinger og utvikling av produksjon så finnes det et lager av rå og råbrente fliser som er sorter ut på grunn av større eller mindre feil. Med bakgrunn i ansvarlig forbruk og produksjon ønsker vi i størst mulig grad å kunne bruke dette lageret med fliser så første steg er å gå igjennom bunkene med fliser og sortere ut de som kan pusses og justeres på for å kunne brukes videre.
Arbeidet med å pusse og rette opp flisene erfares som en tidkrevende prosess, men gir også en anledning til å erfare og reflekter over hvor viktig det er å jobbe nøye og med materialtekniske kunnskaper i første steg av produksjonen for å oppnå ønsket utforming og kvalitet. Arbeidet gir også en anledning til å diskutere prinsipper i ansvarlig produktutvikling som materialuttak av leire og hvordan den ikke kan tilbakeføres i sin opprinnelige tilstand etter at vi har brent den, men da havner som fyllingsmasse når vi kaster et keramisk produkt. Vi diskuterer det å være kritisk til hva man velger å brenne siden det bare er rå leire som kan resirkuleres og bevare opprinnelig kvalitet. Noen nye fliser må lages i plastisk leire og da jobber vi med hvordan man kan utnytte så mye som mulig av leireplatene når man deler opp. Restene som er igjen tas vare på og skal tørkes og bløtes opp igjen til ny plastisk leire.
Målet med prosjektet er å videreutvikle flisene til et ferdig kvalitetsprodukt i to kategorier, fliser som kan standardiseres til en mindre serieproduksjon og fliser som viser hva Aurora Verksted kan lage av mer særegent utrykk og som vil bli produsert på etterspørsel fra kunder. Flisene skal monteres som et display i hele fronten på disken som er i bedriftens egen butikk, Respekt/ aurora.
Før vi starter på arbeidet med farge og dekor så går vi igjennom designprofilen som bedriften har for butikken. Ser på hvilke fargekoder som er bestemt og den generelle produktprofilen. Flisene skal passe inn i produkt og designprofilen, men skal samtidig også vise et utvalg av hva bedriften kan lage og hva kundene kan bestille.
Moodboard som viser eksempler på profil for Aurora verksted sin butikk Respekt/ aurora.
Moodboard.
Disk i Respekt/ aurora som skal kles med et display av fliser i front.
Tre ulike teknikker testes ut i arbeidet med å finne mønster og teksturer til flisene som skal vise hva Aurora Verksted kan lage av mer særegent utrykk på flisene. Dretter arbeider vi med å test ut ulike glasurer og farger til flisene.
Kritisk innovasjon i designprosessen
Siste del av designprosessen er å ta en rekke valg og beslutninger for å kunne igangsette produksjon og ferdigstilling av flisene.
I siste del av prosessen har jeg valgt å trekke fram og vektlegge mer teori om kritisk innovasjon (Lutnæs, 2019) og forbrukerfokus (Nielsen & Brønne, 2013).
I prosessen med å velge hvilke fliser som skal produseres har vi undersøkt og diskutert materialene vi velger å bruke, leiren, glasurene, fliselim og fugemasse. Vi har undersøkt hva materialene inneholder av råstoffer og kjemikalier, hvor materialene kommer i fra og hvilken innvirkning dette har på miljøet både under produksjon i bruk og når produktet skal kastes. Vi har sett på produktet ut fra en forbrukers perspektiv og tatt valg om materialtekniske kvaliteter som at flisene skal lages i en leire som kan brennes på en høy temperatur for å bli et sterkt og varig produkt. Flisene skal ha en utforming og overfalte om er tett og sterk slik at produktet har en lang levetid. Vi har testet de ulike glasurene for hva de tåler av for eksempel å bli ripet i av skarpe gjenstander. Keramiske fliser har lang levetid, ca. 50 år og ofte er det kvaliteten på fugene som avgjør holdbarheten. Mindre sterke fuger vil til gjengjeld gjøre det lettere å ombruke flisene dersom man kan demontere flisene uten at de blir ødelagt er de godt egnet for ombruk.
Å vektlegge et mer kritisk blikk på hva vi utvikler av produkter først i slutten av designprosessen er valgt fordi vi har i de foregående prosessene skapt et grunnlag gjennom praktisk materialforståelse og egne erfaringer som danner en kontekst for å kunne knytte et mer kritisk tankesett til hva vi velger å produsere og forbruke.