Kristina Sideridis
Avhandlingen undersøker likheter og forskjeller mellom skjematiske tegneprosesser i forestillingstegning sammenlignet med observasjonstegning. Fem voksne informanter gjennomførte tre tegneoppgaver, først uten referanse, og deretter med fotoreferanse. Skjematiske tegneprosesser står sentralt utviklingen av tegneferdigheter, og er derfor et aktuelt fagområde for lærere som ønsker å berike elevers evne til å kommunisere og utrykke seg gjennom tegning. Avhandlingen kan ligge til grunn for fagdidaktiske refleksjoner, spesifikt rundt bruk av visuell referanse i tegneundervisning.
Fremgangsmåten ved forestillingstegning, begynte ofte med enkle grunnformer, og gikk gradvis over til et finere detaljnivå. Det ble flere ganger tegnet to versjoner, og tegneprosessene var preget av større justeringer. Under observasjonstegning, derimot, var fremgangsmåten mindre forutsigbar, informantene har beveget seg fra det ene området av tegningen til det neste, med et likt detaljnivå gjennom tegneprosessen. Likevel kan det tydes fellestrekk mellom rekkefølgen informantene har brukt ved forestillingstegning og observasjonstegning.
Informantene tegnet i gjennomsnitt mellom dobbelt og trippelt så stort ved observasjonstegning enn ved forestillingstegning, og brukte omtrent 30% prosent lengre tid. Observasjonstegningene er mer detaljerte og realistiske enn forestillingstegningene. Jo mer avansert en informant tegnet et organisk objekt uten referanse, jo mer korrekt ble observasjonstegningen av det samme objektet. Den samme tendensen ble ikke observert ved geometriske avbildningsobjekt.
Praktiskestetisk arbeid
Ved å selv tegne portretter av tolv personer, har jeg undersøkt hvordan ulike tegneskjema påvirker mine prestasjoner i observasjonstegning. Prosjektet har fungert som et forberedende arbeid for utviklingen av avhandlingens forskningsmetode. Jeg har fulgt ulike instruksjoner for portrettegning, hentet fra fem instruerende tegnebøker. Mine prestasjoner, og min opplevelse av vanskelighetsgraden, varierer i stor grad fra den ene tegneoppskriften til den andre. Jo mer komplisert en tegneoppskrift er, jo enklere opplever jeg tegneprosessen, og jo bedre blir resultatene.
Parallelt med undersøkelsen av de fem informantene, har jeg vekslet mellom forestillingstegning og observasjonstegning av hender. Hensikten er å reflektere over mine egne tegneprosesser, og styrke min evne til å leve meg inn i informantenes beskrivelser av sine. I utgangspunktet var hensikten å kun gjennomføre forestillingstegninger av hender, for å utfylle undersøkelsen av observasjonstegning gjennom portrett. Under prosessen, innså jeg at å veksle mellom forestillingstegning og observasjonstegning av hender, oppleves som den mest naturlige og gunstige måten å utvikle mine ferdigheter i begge områder.
