Hvilken rolle kan kunst spille i den øko-filosofiske samtalen med ungdom
Dagmara Maria Pater
«What can art do in our time of ecological crises?»
(Aure, 2020, s. 112).
Hva kan kunsten gjøre i den økologiske krisetiden? Hvordan kan en undersøkelse av økofilosofiske kunstprosjekter belyse estetiske potensialer som grunnlag for filosofiske samtaler med ungdom. Det er spørsmålene jeg stille meg i undersøkelsen min.
«Art is a philosophical practice and philosophy an aesthetic one»
(Noë, 2016, s. 134).
Pierre Huyghe, Untilled. (detail), 2011 – 2012, dOCUMENTA (13) Pierre Huyghe: Generating Antagonism Through Appropriation of PublicCurating Contemporary (CtC)
Nasjonalmuseet har tatt i bruk filosofisk samtale i formidlingen av kunst til elever. Basert på deres erfaring stiller jeg spørsmål om hvordan den filosofiske samtalen kan utvides til å øke refleksjonen om klima og miljø ved hjelp av kunstneriske virkemidler og gjennomføring i naturen.
Filosofi med elever, Foto: Annar Bjørgli, Opphavsrett: Nasjonalmuseet. Filosofi med elever. Er det alltid galt å stjele? – DKS Oslo (osloskolen.no)
«(The) aim is to formulate a more fundamental advocacy for art practice as an ethico-aesthetic and political process that has generative potential for producing new modes of becoming and new forms of coexistence»
(Atkinson, 2017, s. 1)
Jeg har undersøkt tre økofilosofiske kunstprosjekter og et skoleprosjekt. Jeg har belyst estetiske potensialer i disse prosjektene som grunnlag for en ny tilnærming til filosofiske samtaler med ungdom. De tre øko-filosofiske kunstprosjektene er: Untilled by Pierre Huyghe, This Progress by Tino Sehgal og Hollywood Forest Story by Cathy Fitzgerald, og skoleprosjektet er Skolehager i Norge.
Untilled by Pierre Huyghe. 
This Progress. Tino Sehgal. Dette bilde skal mangle, det er en del av kunstnernes konsept.
Museum of equality and difference. Tino Sehgal: Art and Memory beyond Inanimate
Materiailty. Tino Sehgal: Art and Memory Beyond Inanimate Materiality – MOED
Hollywood Forest Story by Cathy Fitzgerald.
for the Symbiocene/ Center for Humans & Nature (humansandnature.org)
Skolehager i Norge, Økologisk Norge. Nettside for økologisk landbruk, Skolehage, Skolehage @ Agropub
«It is only after having been affected, that we can begin to think, classify and relate to (…) something else»
(Biesta, 2020, s. 108)
De estetiske potensialene har jeg samlet i fire kategorier: Sanselighet, perspektivveksel, potensialitet og mobilisering av ansvar. Jeg har belyst kategoriene ved hjelp av kunstteori, funnet aktiviteter som springer ut fra kategoriene og implementert dem i en pilotprosjekt med ungdommer i naturen.
Første turer med egne barn og venner 
Første klassetur 
Andre klassetur
Perspektivveksel, et bilde tatt av en elev på klasseturen
I filmene under ønsker jeg å formidle stillheten, plantenes struktur, livet i naturen, blant annet ved å bruke forskjellige perspektiver. Filmene er tatt uten stativ for å gi størst mulig autentisitet i møte med naturen, noe som gir filmene en egen karakter.
Min praktiske del av masteren
Min praktiske del av masteren var å formulere noen filosofiske spørsmål basert på de jeg stilte ungdommene, og formidle dem i det offentlige rom, i dette tilfelle skogen. Jeg har benyttet meg av kategorien potensialitet ved å skrive spørsmålene på tilfeldige steder litt utenfor stien. Jeg har brukt den nakne treflaten til døende trær som hadde mistet barken og skrev med naturlig oljebasert beis. Potensialiteten ligger i tilfeldigheten av at noen kan komme forbi, bli overrasket og dermed påvirket. Kunsten gjør noe med vedkommende. Hensikten med den praktiske delen har vært å utvide den filosofiske samtalen med estetiske grep også utenfor det institusjonelle.
Spørsmålene er plassert i nærområde av Grefsenkleiva, et populær turområde i øst Oslo.
Er mennesker for intelligente til å overleve? 
Hva burde menneskehetens mål være? 
Hvilket ansvar har vi ikke?
Begrunnelse for valg av spørsmål:
Kan økonomien redde naturen? Dette er et overraskende spørsmål som åpner for flere spørsmål og dermed refleksjon. Først tenker man kanskje hvorfor skulle den det? Må naturen reddes? Så spør man seg kanskje fra hva? Hva har økonomien å gjøre med naturen? Og, utgjør økonomien en fare for naturen?
Er vi for intelligente til å overleve? Dette er et ironisk spørsmål. Hvis vi er intelligente nok, kunne man tenke, skulle vi ikke hatt problemer med å holde jorden i god stand. Spørsmålet utfordrer oss til å reflektere omkring menneskets forhold til naturen. Selv om vi er intelligente, eller «smarte», gjør vi ikke alltid det rette, som å ta vare på miljøet. En smart person kan være en tyv som er flink og smidig, men en tyv kan ikke være klok, da det ikke er klokt å være en tyv. Å være intelligent er ikke det samme som å være klok.
Hva burde menneskehetens mål være? Dette er et stort og krevende spørsmål. Vi er ikke vant til å tenke på menneskeheten som et felleskap med et felles mål. Det endrer perspektivet på eget liv som del av et felles mål. Det appellerer til felles ansvar og hever selvbildet. Man innser kanskje at man er del av noe større og mektigere.
Hvilket ansvar har vi ikke? Dette er et lekent og uventet spørsmål, som først høres ganske ufarlig ut, men når man prøver å besvare det viser det seg å ikke være så lett. For hvilket ansvar har vi egentlig ikke, helt konkret? Når verden er global og vi bruker og spiser produkter uten å se hvor de kommer fra og hvordan de ble til – er det da slik at vi slipper ansvaret for den prosessen? Er det et etisk premiss? Kundene har makten over prosessene, men samtidig er prosessene skjult for oss og vi står overfor en kollektiv avmakt. Men menneskene er tenkende vesener og vi kan velge å se nøye, ta valg og støtte eller ikke støtte det vi vet noe om.
Jeg prøvde å unngå å være normativ med spørsmålene. De er åpne, korte og kan tolkes på flere måter. Det fine med et filosofisk spørsmål er at det står elegant alene på tankescenen. Det er opp til hver enkelt av oss å reflektere over svarene.
«I believe there is a new evolving relationship between personal creativity and social responsibility»
(Gablik, 1992, s. 6)
Møt et spørsmål i skogen, klikk her: https://youtu.be/QOMYRSDik9k
Sitater i teksten er hentet fra:
Atkinson, D. (2017). Art, Disobedience, and Ethics: The Adventure of Pedagogy. Springer International Publishing AG.
Aure, V. (2020). Exploring eco-social art strategies to expend onto-epistemological and metodological positions in research. Correspondence contact information: vau@oslomet.no
Biesta, G. (2020). Letting Art Teach. Art Education after Joseph Beuys, second edition, ArtEZ Press.
Gablik, S. (1992). The Reenchantment of Art, Thames Hudson Ltd.
Noë, A. (2016). Strange Tools: Art and Human Nature. Farrar, Strauss & Giroux – 3PL.