Betydningen av relasjon i veiledning

Relasjon i veiledning handler om kontakten mellom student og veileder, om kommunikasjon og tillitt, om verbale og non-verbale utsagn, evne til å lytte, forstå og skape kontakt (Hilli mfl., 2013, hentet fra Bjerknes & Christiansen, 2015, s. 56).

Jeg tror det er viktig å etablere en god relasjon mellom veileder og veisøker tidlig i veiledningsforløpet. Praksisstudenter som kommer fra skolen har ofte lite eller ingen erfaring med det å være i praksis. Dette kan være overveldende for mange studenter. Det er derfor viktig å sette av god tid i starten av praksisperioden hvor man jobber for å skape en god relasjon og dermed et bedre læringsmiljø.

Bjerknes & Christiansen (2015, s. 50), skriver at det kan det kan ta tid og være krevende å bygge opp en relasjon mellom veileder og veisøker. Samtidig vet man at verdier som åpenhet, respekt og det å ville den andre vel har stor betydning for veiledningsforholdet. I en arbeidssituasjon kan dagene være hektiske og det kan være lite tid til veiledning, men gjennom egenerfaring som student og som erfaring fra å være veileder, vet jeg at det er viktig å sette av tid, slik at man kan etablere en god relasjon tidlig. Praksisstudenten må kunne føle seg trygg og ha tillitt til veileder for at veiledningen og læring skal være fruktbar.

Jeg mener at ved å ha en god oppstartsamtale og forventningssamtale kan man få frem veisøkers tanker, forventninger og ønsker for praksisperioden. Her kan veisøker også komme med ønsker om læringsbehov, ønsker om tilbakemelding og forslag til hvordan veiledningen skal foregå. Åpenhet om hvordan samarbeidet mellom student og veileder kan være, er relasjonsbyggende. Alle studenter er forskjellige når det kommer til tidligere erfaringer og hvilke forkunnskaper de har, men forskning fra Holmsen (2010) og Hilli mfl. (2013), hentet fra Bjerknes & Christiansen, s. 55, har vist at det er viktig å ha en god kjemi med sin veileder for at de skal oppleve trygge læringsforhold. Denne fasen i praksisperioden blir kalt som «bli-kjent-fasen». Det kan være en periode på to-tre uker, hvor studenten får tid til å bli kjent og trygg med veileder og praksissted. Dette er en fase som innebærer faglig og personlig utviklingsprosess (ibid). Jeg tror måten studenten blir møtt den første samtale og de første dagene og ukene vil ha mye å si for studentens videre utvikling.

Som oppsummering tenker jeg at veileder tidlig skal skape en atmosfære der veisøker tør å komme med sine ønsker, forventninger og læringsbehov. Trygghet, tillitt, anerkjennelse og kommunikasjon er stikkord.

Antall ord: 416

Litteratur

Bjerknes, M. S. & Christiansen B. (2015). Praksisveiledning med sykepleierstudenter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Hillie, Y., Salmu, M. og Jonsén, E. (2013). Perspectives on good preceptorship: A matter of ethics. Nursing Ethics, 21(5): 565-575

Holmsen T.L. (2010). Hva påvirker sykepleierstudentenes trygghet og læring i klinisk praksis? Vård i Norden, 30(1): 24-28

• Category: Ukategorisert