Erfaringer med å skrive veiledningsgrunnlag samt gjennomføre førveiledning

ninabjer på 25. september 2017

 I mellomperioden etter 1. samling fikk vi i oppgave å utarbeide et veiledningsgrunnlag, gjennomføre førveiledning samt observasjon.

Veiledningsgrunnlag er i følge Lauvaås og Handal (2014) et notat som veisøker skriver og gir til veileder i forkant av førveiledning. Vi valgte å dele notatet innad i gruppen noen dager i forkant av førveiledning. Det er anbefalt at dette notatet gis i god tid i forkant av veiledning slik at veilederen har mulighet til å lese det og forberede seg til veiledningen (Lauvås & Handal, 2014). Grunnet knapp tid samt vansker med møtetidspunkt som passet alle, måtte vi dele gruppen i to. Dette medførte dessverre at vi ikke fikk muligheten til å ha en observatør under samtalen.

Jeg valgte å lage et veiledningsgrunnlag av en konkret utfordring jeg har med en turnuskandidat på arbeidsplassen. Veiledningsgrunnlaget omhandlet også hva jeg har tenkt å å gjøre, hvordan jeg vil gjøre det og hvorfor jeg vil gjøre det slik.

Jeg merket hvordan denne forberedelsen skapte refleksjon hos meg allerede før samtalen fant sted. Når jeg så problemstillingen min svart- på hvitt var det lettere å sortere tankene mine samt tenke løsninger.

Veiledningssamtalen foregikk over Skype. Begge to fikk anledning til å være i veileder- og veisøkerrollen. Vi gikk først gjennom notatet og sikret oss at det var en felles forståelse av problemstillingen.

Som veileder var det utfordrende å stille de gode spørsmålene da veisøker arbeider i en annen profesjon enn meg selv. Allikevel opplevde jeg at ved åpne spørsmål og parafrasering kom jeg inn i kjernen av problemstillingen til veisøker. Via åpne spørsmål opplevde jeg at veisøker reflekterte rundt hvordan ting kan gjøres på en annen måte. Jeg syntes det var vanskelig å selv gi råd. Etter å ha lyttet til veisøker la jeg merke til at arbeidsplassen hennes ikke la forholdene til rette for tilstrekkelig tid til veiledning. I forbindelse med dette merket jeg at jeg gikk mer over til ledende spørsmål samt med forslag til hvordan veiledning alternativt kan implementeres i en travel arbeidsdag basert på egne erfaringer.

Som veisøker opplevde jeg at veileder viste empati og forståelse. Hun stilte åpne spørsmål og var aktivt lyttende ovenfor det jeg reflekterte rundt. Selv om veiledningssamtalen ikke førte til løsning på problemstillingen, førte den med seg tanker og refleksjon utover hva jeg hadde tenkt på i forkant av veiledningen i hvordan jeg skal løse problemet i ettertid.

En erfaring jeg fikk med veiledning over skype er at man mister den non- verbale kommunikasjonen. Jeg vil i fremtiden tilstrebe at veiledning skjer med veisøker og veileder i samme rom.

Jeg ser i ettertid at det hadde vært hensiktsmessig å ha en observatør i tillegg for en mer utfyllende tilbakemelding på hvordan veileder- veisøkerseansen ble utført.

Prosessen med å lage veiledningsgrunnlag samt gjennomføre førveiledningssamtale var svært bevisstgjørende. Jeg opplevde at veiledningsgrunnlaget skapte en ramme for veiledning og var konkretiserende både i rollen som veisøker og veileder. Dette er absolutt noe jeg kommer til å implementere i min hverdag som veileder.

 

Lauvås, Per, & Handal, Gunnar. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. Utg). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Veiledningsgrunnlag og gjennomføring av førveiledning

ninabjer på 23. september 2017

Skriving av veiledningsgrunnlag

I utgangspunktet syns jeg det var vanskelig å komme i gang med å skrive veiledningsgrunnlaget, det var vanskelig å skulle sette seg inn i veisøkerrollen igjen. Med tanke på fremtidige veiledningssituasjoner, er det likevel nyttig å ha jobbet med et veiledningsgrunnlag selv. Lauvås og Handal (2014) sier at det å skrive et veiledningsgrunnlag, også kalt et problemnotat, kan oppleves både omstendelig og byråkratisk. Dette kan jeg være enig i, men med litt erfaring i å skrive og å bruke veiledningsgrunnlag som hjelpemiddel i veiledningen, er det ingen tvil om at det er et nyttig verktøy. Veiledningsgrunnlaget bidrar til at begge parter blir nødt til å forberede seg i forkant av veiledningen, det være seg både skriftlig og med egne tankerefleksjoner.

Gjennomføring av førveiledning

Gjennomføring av førveiledningen var en god erfaring. Det var nyttig å få prøvd seg i alle rollene, både som veileder, veisøker og observatør.

Som observatør merket jeg meg at veileder stilte gode åpne spørsmål som oppfordret til egen videre tenking for veisøker. Veileder var flink med øyekontakt, og benyttet seg både av verbal og nonverbal kommunikasjon. Et eksempel på nonverbal kommunikasjon er kroppsspråket vårt. Kroppsspråk er noe de fleste bruker ubevisst, likevel kan kroppsspråk ofte vise seg å bety mer enn ord (Mathisen & Høigaard, 2004). Dette kan det være greit å tenke over som veileder i veiledningssamtaler.

Det er viktig å stille gode spørsmål underveis i veiledningen sånn at veisøker får hjelp til å finne svar selv, dette bør man ha som et overordnet mål. Fordelen ved å sitte som veileder er at man kan komme med de ”dumme” spørsmålene som setter i gang veisøker sine tankeprosesser. Det å stille disse gode og riktige spørsmålene som setter veisøker på rett spor, syns jeg kan være vanskelig, og dette er tydelig noe jeg trenger å jobbe mer med. Det er nyttig å evaluere seg selv og den jobben man gjør som veileder, dette bidrar til bedre kompetanse og sikrer kvaliteten på veiledningen, både for sin egen del og for veisøkers del (Mathisen og Høigaard, 2004).

Som veisøker ble jeg veiledet på en case hvor jeg skulle meddele en kollega at vedkommende ikke fungerte i en tiltenkt rolle. Vedkommende har gjennomgående vanskeligheter med å forstå tilbakemeldinger som ikke er utelukkende positive. Dette gjør at det for meg var utfordrende å skulle ta opp dette med tanke på blant annet fremtidig forhold med vedkommende. Veiledningen ga meg gode svar jeg tar med meg videre.

Til slutt snakket vi også litt om at mange syns det kan være vanskelig å skille mellom rollen som venn og profesjonell veileder, da disse har lett for å flyte litt inn i hverandre. Kanskje blir veiledningen best dersom de faktisk gjør det?

Kilder

  • Mathisen, P. & Høigaard, R. (2004). Veiledningsmetodikk: en håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Høyskoleforlaget
  • Tveiten, S.( 2008). Veiledning – mer enn ord… Bergen, Fagbokforlaget
  • Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademiske

Erfaring rundt veiledningsgrunnlag til webinar

ninabjer på 21. september 2017

Det er å skrive et veilednings grunnlag var vanskelig. Det å prøve å beskrive situasjonen slik at andre lettere kan veilede deg riktig og ikke minst evaluere seg selv og komme med forslag til hva man selv tenker at man trenger veiledning med.

I starten av veiledningen sendte vi veiledningsgrunnlaget til hverandre per epost slik at vi skulle få litt til å sette oss inn i de forskjellige grunnlagene til hverandre.
Vi avtale en dag vi skulle møtes på Skype for så et klokkeslett.
Vi snakket løst med hverandre over skype, slik at vi skulle bli kjent med programmet og ikke minst hverandre igjen. Jeg tror det var riktig måte å gå frem på for oss slik at vi skulle føle oss mer kjent med hverandre slik vi ville gjort i en reell situasjon med en veisøker. Deretter ble oppgavene fordelt mellom oss.

Kommunikasjonsverktøy som ble brukt under veiledningssamtalen var:

  • Aktiv lytting
  • Oppsummering
  • Bruk av åpne spørsmål
  • Det ble også i varierende grad brukt «støtte» ovenfor veisøker. For eksempel at vi forstå og syntes noen av tiltakene som veisøker kom med var bra.

Under veiledningssamtalen synes jeg begge samtalene fungerte bra. Det virket som at det var en positiv og hyggelig tone mellom veisøker og veifører. Det var fine åpne spørsmål som ble stilt begge veier og ledet til en fin åpen samtale mellom dem.

 

Det er vanskelig å komme med konstruktiv kritikk da jeg synes at veiledningen gikk bra, tross for at man ikke har så mye innsikt i fagområdene som trenger veiledning. Men vi klarte å skape en god tone og en fin åpen diskusjon begge gangene slik at veisøker fikk reflektert godt over veiledningsgrunnlaget sitt. Dette førte også til at veisøker i en viss grad fikk noe veiledning.
Man skulle kanskje satt seg noe mer inn i fagområdet?

Informasjon til webinaret

ninabjer på 20. september 2017

Vi skal ha webinar 26.september med tema “Observasjon og vurdering i veiledningssamtalen”. I denne sammenheng vil også gi og motta tilbakemelding være et tema (se for øvrig informasjon om webinaret og testing i tidligere innlegg).

Webinaret er fra kl 0900-1100 (med en pause i løpet av denne tiden). Se for øvrig innlegget om deling av erfaringene som vi ber dere skrive på bloggen innen mandag formiddag. Det dere skriver her, kan dere også bygge videre på i senere innlegg, evt kommentarer og i refleksjonsnotatet som skal inn i den individuelle mappen.

Erfaringene fra skriving av veiledningsgrunnlag og gjennomføring av førveiledning, vil derfor være viktig bidrag fra gruppene inn i tematikken i webinaret. Se for øvrig fanen “Arbeidsppgaver” og om veiledningsgrunnlag og førveiledning, samt dokument om de ulike rollen i veiledning. Les mer om førveiledning i boken til Handal og Lauvås «Veiledning og praktisk yrkesteori»(2014) og  i innføringsdelen på studiet. Nedenfor kan dere se et eksempel på en førveiledningssamtale og analyse av samtalen:

Nedenfor kan dere også lese mer om noen av tematikkene vi snakket om på 1.samling – veilednings/samarbeidskontrakt. Videre kan dere lese om ulike skriftlige refleksjonsredskaper og her spesielt veiledningsgrunnlag, for bruk i veiledning: https://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-4-skriftlige-refleksjonsredskap-i-praksisveiledningen/

I lenken vises det til veiledning av lærerstudenter i deres praksisstudier, men det flere sammenfallende momenter uavhengig av profesjons- utdanning.

Se for øvrig informasjon om webinaret i eget innlegg.

Forberdelse til webinaret – faglig og teknisk

ninabjer på 15. september 2017

Faglige forberedelser

I den 1. mellomperioden har dere fått i oppgave at alle skriver et veiledningsgrunnlag og gjennomfører 1-2 førveiledninger. Oppgavene nedenfor ber vi dere reflekter over og dele på bloggen innen mandag 25.september.

Erfaringene med å veilede og/eller observere – spesielt i forhold til struktur/faser og kommunikasjonsverktøy:

– hva ble gjort i starten av veiledningen?
– hvilke kommunikasjonsverktøy ble benyttet i veiledningssamtalen?
– hva opplevde du fungerte i veiledningssamtalen?
– hva kunne vært gjort annerledes?

Tekniske forberedelser

I forkant av webinaret kan du teste om du kommer deg inn i programmet vi bruker (Adobe Connect). Dette kan du gjøre torsdag 21/9 kl 10-11 eller kl 14-15 eller kl 21-22.

Det er viktig å være teknisk godt rustet til webinaret. Test om du har installert Flash Player og Adobe Connect Add-in, samt om du har god nok nett-tilgang. Dette gjør du ved å følge lenken her: (testen kan ta noen minutter)

http://admin.adobeconnect.com/common/help/en/support/meeting_test.htm

Videoen under forteller og viser hvordan det er å være student i Adobe Connect. Denne må du ha sett på før du skal teste om du kommer deg inn i møterommet:

https://support.ecampus.no/wp-content/uploads/2014/08/ac_som_gjest_1.mp4?_=2

Vi kommer ikke til å bruke kamera-funksjonen på dere studenter, men dere må ha headset (eller øreplugger).

Om du bruker mobile enheter, må du benytte appen Adobe Connect Mobile.

Testrom torsdag 21/9 (klikk på lenken og logg deg inn som gjest):

https://connect.uninett.no/r514uv7tu3h/

OBS! Det blir lagt ut ny lenke til det rommet vi skal bruke på selve webinaret (26/9).

Ring Camilla hvis problemer med det tekniske (mob. 97627035)