Erfaringer med å skrive veiledningsgrunnlag samt gjennomføre førveiledning
I mellomperioden etter 1. samling fikk vi i oppgave å utarbeide et veiledningsgrunnlag, gjennomføre førveiledning samt observasjon.
Veiledningsgrunnlag er i følge Lauvaås og Handal (2014) et notat som veisøker skriver og gir til veileder i forkant av førveiledning. Vi valgte å dele notatet innad i gruppen noen dager i forkant av førveiledning. Det er anbefalt at dette notatet gis i god tid i forkant av veiledning slik at veilederen har mulighet til å lese det og forberede seg til veiledningen (Lauvås & Handal, 2014). Grunnet knapp tid samt vansker med møtetidspunkt som passet alle, måtte vi dele gruppen i to. Dette medførte dessverre at vi ikke fikk muligheten til å ha en observatør under samtalen.
Jeg valgte å lage et veiledningsgrunnlag av en konkret utfordring jeg har med en turnuskandidat på arbeidsplassen. Veiledningsgrunnlaget omhandlet også hva jeg har tenkt å å gjøre, hvordan jeg vil gjøre det og hvorfor jeg vil gjøre det slik.
Jeg merket hvordan denne forberedelsen skapte refleksjon hos meg allerede før samtalen fant sted. Når jeg så problemstillingen min svart- på hvitt var det lettere å sortere tankene mine samt tenke løsninger.
Veiledningssamtalen foregikk over Skype. Begge to fikk anledning til å være i veileder- og veisøkerrollen. Vi gikk først gjennom notatet og sikret oss at det var en felles forståelse av problemstillingen.
Som veileder var det utfordrende å stille de gode spørsmålene da veisøker arbeider i en annen profesjon enn meg selv. Allikevel opplevde jeg at ved åpne spørsmål og parafrasering kom jeg inn i kjernen av problemstillingen til veisøker. Via åpne spørsmål opplevde jeg at veisøker reflekterte rundt hvordan ting kan gjøres på en annen måte. Jeg syntes det var vanskelig å selv gi råd. Etter å ha lyttet til veisøker la jeg merke til at arbeidsplassen hennes ikke la forholdene til rette for tilstrekkelig tid til veiledning. I forbindelse med dette merket jeg at jeg gikk mer over til ledende spørsmål samt med forslag til hvordan veiledning alternativt kan implementeres i en travel arbeidsdag basert på egne erfaringer.
Som veisøker opplevde jeg at veileder viste empati og forståelse. Hun stilte åpne spørsmål og var aktivt lyttende ovenfor det jeg reflekterte rundt. Selv om veiledningssamtalen ikke førte til løsning på problemstillingen, førte den med seg tanker og refleksjon utover hva jeg hadde tenkt på i forkant av veiledningen i hvordan jeg skal løse problemet i ettertid.
En erfaring jeg fikk med veiledning over skype er at man mister den non- verbale kommunikasjonen. Jeg vil i fremtiden tilstrebe at veiledning skjer med veisøker og veileder i samme rom.
Jeg ser i ettertid at det hadde vært hensiktsmessig å ha en observatør i tillegg for en mer utfyllende tilbakemelding på hvordan veileder- veisøkerseansen ble utført.
Prosessen med å lage veiledningsgrunnlag samt gjennomføre førveiledningssamtale var svært bevisstgjørende. Jeg opplevde at veiledningsgrunnlaget skapte en ramme for veiledning og var konkretiserende både i rollen som veisøker og veileder. Dette er absolutt noe jeg kommer til å implementere i min hverdag som veileder.
Lauvås, Per, & Handal, Gunnar. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. Utg). Oslo: Cappelen Damm akademisk.