HiOAs nye sjef, rektor Curt Rice, inviterer i blogginnlegget Hvordan motvirke «siloiseringen»? ansatte til til å dele sine erfaringer med samarbeid på tvers av fakultets- og sentergrensene.
- Kjennskap til kollegers arbeid
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Tilfeldigheter
Kjennskap til kollegers arbeid
Å bli kjent med hverandres arbeider (og hverandre) forutsetter møteplasser (både analoge og digitale) for kunnskapsinnhenting og erfaringsutveksling. Mange deltok i sin tid på Grunnkurs i pedagogikk, Pedagogisk bruk av IT (PedIT), Førstelektorprogrammet, o.a. tilbud som HiOAs daværende Pedagogisk utviklingssenter sto ansvarlig for. Her møttes vi med egne prosjektideer og tilegnet oss unik kunnskap om hva kolleger fra andre fakultet (den gang: avdelinger) drev med. Dette var «lavterskel-tilbud», i betydningen: kom som du er, du behøver f.eks. ikke ha utviklet en fullstendig prosjektbeskrivelse. Flere prosjekter ble gjennomført og dokumentert som tverrfaglige prosjekter, f.eks. mellom to (i utgangspunktet) så ulike utdanninger som lærerutdanningen og ergoterapiutdanningen. Slike møteplasser er gull verd.
Samarbeid med yrkesfeltet – Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU)
Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv (også næringslivet) er et uttalt nasjonalt ønske. I 2008 kom boken For folk flest – fleksibel utdanning i praksis (Grepperud 2008*) som viser hvordan man ved Universitetet i Tromsø hadde knyttet sammen kunnskapsutvikling ved utdanningsinstitusjonen med læring i arbeidslivet. Ved LUI, Institutt for barnehagelærerutdanning har vi siden 2007 drevet Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning som er en deltids bachelorutdanning for ansatte i barnehager som vil utdanne seg til barnehagelærere. Læringspotensialet ved dette utdanningsprogrammet er stort. Ikke bare for den individuelle student, men også for barnehagene som lærende organisasjoner. Og ikke minst: barnehagelærerutdanningen lærer – både av å være mer i barnehagene og vi lærer om samarbeid mellom utdanning og yrke. Kunnskap som er verd å dele med kolleger på andre fakultet/institutt. Sammen med kolleger i dette arbeidsplassbaserte utdanningsløpet får jeg stadig input til å tenke «nytt» om profesjonsutdanning. En spin-off av den arbeidsplassbaserte tenkningen er redegjort for i bloggen Helhetlig kompetanseutvikling.
Tilfeldigheter
Tilfeldigheter kan vanskelig planlegges, men gode møteplasser hjelper. Prosjektet WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA er eksempel på en blanding av tilfeldigheter og personkjemi + samarbeid med næringslivet. Prosjektets har basis i HiOAs Strategiplan (2020); HiOA skal øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi. Målsetting er å vurdere om WeVideo er et egnet verktøy til å løse utfordringer forbundet med produksjon og distribusjon av digital historiefortelling som en arbeidsmåte og som produkter for økt studiekvalitet og bedre formidling. I prosjektet skal vi:
- gjennomføre en utprøving på tre relevante områder i løpet av studieåret 2015-2016 kombinert med en systematisk følgeevaluering. Hvis WeVideo fungerer som redigeringsverktøy til vårt formål og i tillegg løser utfordringer som er beskrevet vil prosjektet, skal vi:
- foreslå en framtidig organisering av en eventuell videreføring av WeVideo i en driftssituasjon, inkludert faglig, teknisk, økonomisk og driftsmessig ansvarsfordeling
Prosjektideen ble unnfanget i et samarbeidsmøte mellom representanter for Seksjon for eksamen og studieadministrative systemer, Medieseksjonen og Institutt for barnehagelærerutdanning, hvor tema: digital eksamen sto på agendaen. En tilfeldig kommentar om digital historiefortelling førte oss dit vi er i dag. Et samarbeid mellom tilsatte i administrative stillinger og faglige stillinger anser jeg som et stort pluss både for dette prosjektet, og generelt i prosjekter der tverrfaglighet tilstrebes.
Hindringer for samarbeid
Hindringer for tverrfaglig samarbeid vil jeg kople til det jeg vil kalle (mer eller mindre) «vanntette administrative skott». Disse kan handle om at:
- skillet mellom fakulteter og institutter er til hinder for utveksling av lærerkrefter og deltakelse i prosjekter på tvers av fakulteter/sentre/administrasjon. Det være seg undervisning, studentveiledning, sensoroppdrag eller prosjektdeltakelse. Når arbeidsplanen for gjeldende arbeidsår på eget institutt er fylt opp, og forespørsler om oppdrag kommer fra annet institutt, er det enkleste valget å si: nei, det nest enkleste: å be om internfakturering der oppdragsgiver må betale oppdraget som overtid. En tredje mulighet er at det gjøres endringer i egen arbeidsplan der man blir frigjort fra noen oppgaver for å kunne utføre andre oppgaver for andre institutt, delta i tverrfaglige prosjekter, mv. Slike «frikjøp» kan imidlertid være problematisk – og ikke minst arbeidskrevende for våre ledere, fordi «frikjøp» ofte innebærer at vikarbehov utløses.
—
*Grepperud, G. (2008). For folk flest – fleksibel utdanning i praksis. Oslo: Gyldendal forlag.