HiOAs nye videreutdanning Læringsmiljø og pedagogisk ledels (LPL) (30 studiepoeng) startet i dag. Videreutdanningen er et deltidsstudium på masternivå for pedagogiske ledere og barnehagelærere. Tilbudet skal bidra til å styrke og avklare den pedagogiske lederens rolle og samfunnsmandat. Pedagogisk ledelse som fenomen utforskes gjennom litteraturstudier, praktisk utforsking på egen arbeidsplass og diskusjoner og refleksjoner over temaet med medstudenter og lærere. Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og barnehagelærere. 31 studenter deltar studieåret 2016-17. I løpet av studietiden skal studentene gjennomføre et utviklingsarbeid på eget arbeidssted.
Pål Tanggard, LENT (foto: khh)
Appreciative inquiry (AI)
Som et forslag til verktøy i dette utviklingsarbeidet ble studentene i dag presentert for metoden appreciative inquiry ved Pål Tanggard, LENT. LENT er Norges største fagmiljø innen prosessledelse og styrkebasert utviklingsarbeid. «Vi trives best i spenningsfeltet mellom nyeste teori og siste praksis, og kombinerer disse i møte med kunders behov og ønske» (ref. LENTs nettsider).
AI kan kort beskrives som en metode for å kunne fokusere på det positive i en organisasjon, f.eks. barnehagen. Vi har mange historier om organisasjonen vi jobber i. Hva ønsker vi å fokusere på. Og, – når fungerer vi som mest optimalt?
Med tittelen Barnehagelærerutdanningens digitale tilstand – eller stillstand? spør jeg om barnehagelærere utdannes med den nødvendige digitale profesjonskompetanse for å jobbe i dagens og framtidens barnehage? Mitt svar er nei.
Mye er ved det samme
Artikkelen som er publisert i tidsskriftet Første Stegs mainummer (2/2016), innleder jeg slik:
15 år har gått siden jeg skrev min første fagartikkel om bruk av moderne teknologi i barnehagelærerutdanningen. Med den (for noen) provoserende tittelen «Førskolelærerutdanningens vei mot cyberspace» (Haug 2000) argumenterte jeg for at informasjonsteknologi (IKT) burde få en tydelig plass i profesjonsutdanningen. Denne og andre tekster utover 2000-tallet viser stor optimisme hva gjelder teknologiens pedagogiske muligheter i utdanning og barnehage.
Faksimile Første Steg 2/16 [khh].I dagens artikkelen bruker jeg flere av de samme argumentene som da jeg skrev om samme tema og etterspurte digital kompetanse i utdanning og barnehage – altså for 15 år siden! Det kan synes som barnehagesektoren har stått ganske stille i disse årene.
Det er store variasjoner rundt om i norske barnehager hva gjelder bruk av teknologi og de ansattes kompetanse – to elementer som henger tett sammen. I et tidligere blogg-innlegg, Barnehagemonitor 2015 – barnehagenorges digitale tilstand, løfter jeg fram den siste barnehagemonitoren som bl.a. sier at det har vært en satsing på utstyr og Internett i barnehagene, sammenliknet med monitoren i 2013. Men det kan virke som om tilbudet om kompetanseheving i pedagogisk bruk av digitale verktøy ikke står i forhold til denne oppgraderingen. Fortsatt ønsker de fleste å lære mer om hvordan de skal bruke de digitale verktøyene i barnehagens pedagogiske arbeid. Andelen som trenger et digitalt kompetanseløft er den samme som 2 år tidligere.
Faksimile Første steg 2/2016 [khh].
Digital profesjonskompetanse
I artikkelen skriver jeg med henvisning til Barnehagemonitoren 2013 (2015-utgaven var ikke publisert da mitt manus ble ferdigstilt):
En profesjonsutøver som skal kunne håndtere morgendagens barnehage må være digitalt kompetent. […]. Manglende kompetanse blant personalet å være den faktoren som begrenser bruken av digitale verktøy i barnehagens pedagogiske arbeidet mest (Jacobsen, mfl. 2013)*.
Digital kompetanse er mer enn verktøy-kunnskap ispedd entusiasme for bruk av digitale medier og verktøy. I stadig flere sammenhenger, bl.a. i Marianne Undheims master-oppgave som jeg blogger om her, brukes denne modellen til å forklare og argumentere for at digital kompetanse inngår i en helhet. Den som skal bruke teknologi i en gitt kontekst må også inneha pedagogisk kompetanse og innsikt i det faget eller kunnskapsområdet som inngår i den aktuelle konteksten.
TPACK-modellen (Koehler,mf. 2014**; Mishra og Koehler 2006, 2008) kobler sammen personalets teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse [skjermdump/khh fra Undheim 2015:18].
Barnehagelærerutdanningenes rolle
Den digitale kompetansebyggingen må starte i utdanningen. Det er et soleklart ansvar som barnehagelærerutdanningene må ta – primært i grunnutdanningen. I tillegg må det satser på videreutdanninger som kan styrke den digitale kompetansen til de som allerede jobber i barnehagen. I artikkelen peker jeg på ulike årsaker til at den digitale tilstanden er som den er i utdanningen og hvilke grep som må tas.
Klar til bruk!
Jeg avslutter artikkelen slik:
Det er som kjent vanskelig å spå framtiden. Imidlertid kan vi med rimelig sikkerhet fastslå at framtidens barnehagelærerutdanning og barnehage vil være i endring – også hva gjelder det digitale felt. Teknologien er der, klar til å tas i bruk.
Skjermdump fra Facebook (khh)
—
*Jacobsen, H., Loftsgarden, M. & Lundh, S. (2013). Barnehagemonitor 2013. Barnehagens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanning.
** Koehler, M. J., Mishra, P., Kereluik, K., Shin, T. S., & Graham, C. R. (2014). The technological pedagogical content knowledge framework. In J.M. Specter, M.D. Merrill, J. Elen, & M.J. Bishop (Eds.), Handbook of research on educational communications and technology (pp. 101-111). Springer New York. DOI: DOI 10.1007/978-1-4614-3185-5_9
Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.
1 av 3 styrere bekymret
En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.
Løsning?
Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19 [skjermdump/khh, Utdanningsdirektoratet].
Store fylkesvise forskjeller
Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015
Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.
Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.
Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.
1 av 3 styrere bekymret
En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.
Løsning?
Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19 [skjermdump/khh, Utdanningsdirektoratet].
Store fylkesvise forskjeller
Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015
Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.
Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.
I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]
Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen
Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.
Digital profesjonskompetanse
Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!
Teknologiske nyvinninger
De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.
I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]
Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen
Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.
Digital profesjonskompetanse
Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!
Teknologiske nyvinninger
De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.
Overgrep mot barn må stoppes! Det handler om omsorgssvikt, seksuelle overgrep og annen vold mot forsvarsløse barn. Media minner oss stadig på denne problematikken. Nå sist med en antatt overgrepssak mot hele 11 barn begått av en mannlig barnehageansatt i en Tromsø-barnehage.
Du ser det ikke før du tror det Jeg har tidligere skrevet om Christoffer-saken, vi har Alvdal-saken, babyovergreps-saken, og nå altså en sak med antatte overgrep mot flere barnehagebarn begått av ansatt. Kan slike overgrep avverges? Det viktigste hinderet for å oppdage vold mot barn sitter i hodene våre. Det du ikke tror kan skje, vil du heller ikke legge merke til. Vi må tro at det uhyrlige kan skje. Først da kan vi se det – og stoppe det. 27.mai hadde jeg et debattinnlegg om dette på trykk i Dagbladet under tittelen «Vi må tro det før vi kan se det». Min inspirasjon var tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsens boktittel «Du ser det ikke før du tror det«, som jeg her har spunnet videre på.
Kjenner studenter seg igjen i min beskrivelse av utdanningstilbudet ved HiOA?
Med utgangspunkt i dette oppslaget spør man andre steder på nettet om studenter/barnehageansatte kjenner seg igjen i det jeg skriver om det obligatoriske, forebyggende barnevernkurset HiOA /BLU tilbyr. Dessverre kjenner ikke mange seg igjen i dette, og refererer til en time eller to med forebyggende barnevern i grunnutdanningen. Dette holde ikke! Profesjonelle som tilbringer opptil 40 timer sammen med barna i uken må ha kompetanse på dette. De strengere retningslinjene som Kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen tar til orde for i VG 24.5.15 må blant flere tiltak, innebære at denne delen styrkes i grunnutdanningene i barnehagelærerutdanningen.
• Digitale medier og digitale verktøy skal ha en selvfølgelig plass i fremtidens barnehage. St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen (2008-2009) ser på bruk av IKT som et ledd i barnehagens kvalitets- og innovasjonsarbeid. For å realisere dette må rammeplanens formulering «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap» bli mer forpliktende. En god start er å bytte ut «bør» med «skal». I tillegg må forpliktende planer for personalets kompetanseheving utarbeides. I følge rapporten om kompetansebehov i barnehagen (Gotvassli, Haugset, Johansen, Nossum og Sivertsen, 2012) kommer området IKT i arbeidet i barnehagen nest øverst på ønskelista over barnehagepersonalets foretrukne faglige tema for kompetanseutvikling (42 %). Senter for IKT i utdanningen viser i sin rapport om småbarns tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden (2012) at 0–6-åringer i dag har ikke bare ett, men flere digitale univers. Barnehagen må ta på alvor at digitale medier er en del av barnekulturen og at barnehagens samfunnsmandat også inkluderer barnehagebarns digitale danning. Det er vanskelig å finne argumenter for at fremtidens barnehager skal være «IKT-frie soner».
• Barnehagens innsats for utsatte barn skal styrkes. Statistikk viser at barnehager står for et lavt antall meldinger til barneverntjenesten, også etter at det er korrigert for at barnehager kun forholder seg til aldersgruppen 0-6, mens barnevernsstatistikken som kjent omfatter 0-18 (23) år. I min kronikk «Den offentlige omsorgssvikten» (Dagsavisen, 26.april 2012) etterlyser jeg våkne og modige ansatte i skole og barnehage som ser og forstår og som tør melde ifra når barn ikke har det bra. Jeg mener at den som er nærmest barnet (kontaktlærer / pedagogisk leder) skal ha et personlig ansvar for å melde ifra ved bekymring, og bli gjort tilsvarende personlig ansvarlig for å unnlate å handle. Å gå tjenestevei er ingen farbar vei dersom lederen ikke gjør det hun eller han skal. Terje Ogden påpekte i KDs seminar i Kunnskapsbanken (august 2012) at rammeplanen mangler retningslinjer for tidlig innsats og at den sier lite om hva barnehagens personal selv kan gjøre i forhold til utsatte barn. Barnehageansatte trenger mer kunnskap om omsorgssvikt og dens konsekvenser. Barnehager trenger gode rutiner for håndtering av problematikken. Tydeliggjøring i lov og forskrift av det ansvar som påhviler barnehagen, er en vei å gå.
• Ledelse i barnehagen skal styrkes. Barnehagen trenger gode ledere. Ledere med kunnskap om organisasjon, personalledelse, administrasjon, økonomi og – ikke minst – pedagogisk ledelse. Betydningen av ledelse har stått på dagsordenen i mange år i bachelorutdanningene og er grundig redegjort for av forfattere og forskere (f.eks. Furu, Granholt, Haug og Spurkland 2011; Lundestad 2012; Skogen, Haugen, Lundestad og Slåtten 2005). Nå er tiden moden for å gi ledelse større tyngde i førskolelærer-/barnehagelærerutdanningene. Prosjektet «Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager» som startet høsten 2011 er en god start, og bør videreutvikles og inngå som en permanent lederutdanning på masternivå. Høgskoler og universiteter som i dag tilbyr bachelor førskolelærer-/barnehagelærerutdanning har den kompetanse og gjennomføringsevne som skal til for å lage en toårig master i barnehageledelse.
Forutsetninger for å få dette til er:
• Økt barnehagerelevant forskning
• Økt fokus på barnehagens samfunnsmandat blant politikere, barnehageeiere (både offentlige og private) og blant barnehageansatte
• Økt antall ansatte i barnehagen med pedagogisk utdanning
• Økt utdanningskapasitet gjennom bl.a. arbeidsplassbaserte utdanningsprogram (ABF) som viser at førskolelærere blir værende i barnehagen (Rambøl Management 2012). I tillegg: fast veiledningstilbud til (ny)utdannede og barnehagepersonalet for øvrig; tilbud om etter- og videreutdanning; utvikling av aktuelle masterutdanninger.
