Andre utgave av Barnevern for barnehagefolk, Innføring om arbeid i barnevern i barnehagen, er utgitt.
Bokens målgruppe
Barnevern for barnehagefolker skrevet for studenter, barnehagelærere og andre yrkesgrupper i norske barnehager som trenger barnevernfaglig påfyll. Dere har en unik mulighet til å se og høre, dere ønsker å se, men vet ikke alltid hva dere skal se etter eller hvordan dere skal gå fram. Barndommen kommer ikke i reprise.
Barnevern for barnehagefolk (2. utg.).
Barn vokser det ikke av seg
Barn vokser ikke av seg skader forårsaket av ugunstige omsorgsbetingelser, men setter varige spor. Å se og høre betyr å lytte til barnets signaliserer og ta innover seg barnets smerte og styrke. For å hjelpe disse barna kreves kunnskap og handlingskompetanse.
Revisjon
Den reviderte boken inneholder oppdatert forskning, statistikk og lovverk. Det er også viet plass til Barnevernsreformen og dens mål om å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats, med betydning for hele oppvekstsektoren. Barnehagen er en viktig del av laget rundt barnet.
Se den digitale historiefortellingen Forvandlingen (2:25).
Copyright: Kristin Holte Haug/Universitetsforlaget. Illustrasjon: Jon Haug.
Fra mønsterbord til leirestasjon er tittelen på en fagartikkel skrevet fram i et spennende samarbeid mellom Myrertoppen barnehage og OsloMet som en del av barnehagens deltakelse i Regional ordning*.
Artikkelen handler om hvordan barnehagepersonalet og barna samarbeidet om å endre det fysiske miljøet og tilgjengelighet til kreativt materiale, med anerkjennende holdning til at barn vil og får til. Artikkelen gir også et innblikk i barnehagens dokumentasjonsarbeid og veiledning fra universitetets lærere/prosessveiledere.
Foto: Celine Hauge Nilsen
Å endre og videreutvikle barnehagens fysiske miljø har vært et delmål i barnehagens deltakelse i Regional ordning. Prosjektet med å gjøre endringer i barnehagens fysiske miljø viser at barn vil og får til når de gis tillit og personalet tilrettelegger. Barnehagens bekymring for at dette ville bli «sølete, kaotisk og arbeidskrevende» slo ikke til.
*Regional ordning startet 2019 og skal bidra til at barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak slik at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Barnehagebasert kompetanseutvikling er ment å gi innsikt hos den enkelte medarbeider, og med det bidra til å styrke kompetansen i hele personalgruppen. Vi snakker om barnehagen som […] en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller» (Rammeplan for barnehagen/Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 15).
Et eksempel på en padlet som kan brukes i Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen
Les teksten og test gjerne ut padleten OsloVikenBarnehager | Padlet-eksempel. Jeg er interessert i alle kommentarer, ris & ros, som kan bidra til å videreutvikle dette verktøyet i barnehagers arbeid med kvalitet og fagutvikling.
Nettstedet OsloVikenBarnehager er en del av Regional ordning, barnehagebasert kompetanseutvikling. På dette nettstedet finner du mange ulike fagressurser til nytte og inspirasjon i din barnehages arbeid med kompetanseutvikling. Kanskje er det du som neste gang vil bidra med en fortelling fra barnehagen din? Her skriver vi bl.a. om hvordan barnehagepersonalet og vi fra OsloMet tok i bruk digitale verktøy i dokumentasjonsarbeidet.
Regional ordning startet 2019 og skal bidra til at barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak slik at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet (Utdanningsdirektoratet, 2018). Utviklingsarbeidet skal være forankret i kompetansestrategien (Kunnskapsdepartementet, 2017). Barnehagen vurderer sitt behov for kompetanseutvikling, f.eks. gjennom ståstedsanalyse, og søker om prosjektdeltakelse gjennom en behovsmelding som skal bidra til at barnehagene får inn ønsket og nødvendig kompetanse. Lærere fra Universiteter og høgskoler (UH) deltar som prosessveiledere, og bidrar med forskningsbasert og praksisrettet innhold. I samarbeidet mellom barnehage og UH ligger det også at universiteter og høgskoler får mer praksisnær kompetanse.
Kompetanseutvikling og samarbeid
Jeg har vært så heldig å få være en del av dette arbeidet gjennom 3 år, både som deltaker i prosjektgruppen for OsloVikenBarnehager.no og som prosessveileder i flere barnehager som er en del av regional ordning. Jeg lærer hele tiden noe nytt om barnehagehverdagen, utviklingsarbeid, og de utfordringer man kan møte.
Skjermdump Første steg (20.9.21).
Fagartikkel
Spesielt interessant var kanskje de erfaringene vi gjorde i Corona-året, bl.a. under nedstengningen i 2020. Noen av disse erfaringene kan du lese om i fagartikkelen Kompetanseutvikling krever godt samarbeid, publisert i tidsskriftet Første Steg (5. februar 2021).
Det har nå gått over to måneder siden 23 vitenskapelig ansatte skrev innlegget Oppfordrer ledelsen til å tre ut av omstridt avtale på #Khrono, Her uttrykte vi vår bekymring og uro knyttet til at en samarbeidsavtale med et konsern som NHC Group svekker vår uavhengig og troverdighet som universitet og som profesjonsutdannere. Etter at debattinnlegget ble publisert har det vært øredøvende stille. Kan noen svare på hvor dette arbeidet står?
«I tillegg til at avtalen svekker vår troverdighet som profesjonsuniversitet, mener vi avtalen er problematisk ut fra det forskningsetiske prinsippet om frihet og uavhengighet»
Debattinnlegg i Khrono 4.11.2020 https://khrono.no/oppfordrer-ledelsen-til-a-tre-ut-av-omstridt-avtale/529122
Ved årsskiftet sluttet jeg som redaktør av Nordisk barnehageforskning (NBF), men jeg er fortsatt engasjert i tidsskriftets framtid, og har derfor medvirket til denne kronikken på Khrono 16.mai 2020.
Dekanvedtak ved Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet kveler vitenskapelige publiseringskanaler, mener innleggsforfatterne.
NUVs høstkonferanse 2016 gikk av stabelen i Tromsø 28.-29.september. Det rikholdige programmet inneholdt foruten sesjoner for søknadskriving og rapportering, interessante bidrag og erfaringsdeling fra de som har mottatt prosjektmidler fra NUV.
Norgesuniversitetets høstkonferanse 2016 i Tromsø [foto: khh]
Digital møteplass
Jeg opplevde konferansen som en nyttig og interessant møteplass for oss som er opptatt av pedagogisk digitalisering i høyere utdanning. Programmet besto av både plenum-innlegg og gruppevise sesjoner, med fokus på læring i de ulike prosjektene. Fra programmets parallellsesjoner nevner jeg: Digitalisering og pedagogisk utviklingsarbeid og Studentaktive læringsformer.
For dem som planlegger å søke på høstens utlysning, tenker jeg deltakelse på denne konferansen er et must.
Interaktivitet med deltakerne
Arrangøren benyttet systemet Sli.do for å få til interaktivitet med deltakerne. På nettsidene promoteres Sli.dos som «Audience Interaction Made Easy». Rent praktisk fungerte det slik at arrangøren hadde satt opp en unik nettside («event»), de informerte om en hash-tagget event-kode, og ba så konferansedeltakerne delta i event-en ved å stille skriftlige spørsmål til foredragsholderne. Et utvalg av spørsmålene ble kommentert/besvart mot slutten av arrangementet. En fiffig løsning for å skape interaktivitet i salen!
Se også NUVs video-oppsummeringer av konferansen her.
Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.
1 av 3 styrere bekymret
En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.
Løsning?
Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19 [skjermdump/khh, Utdanningsdirektoratet].
Store fylkesvise forskjeller
Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015
Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.
Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.
Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.
1 av 3 styrere bekymret
En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.
Løsning?
Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19 [skjermdump/khh, Utdanningsdirektoratet].
Store fylkesvise forskjeller
Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015
Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.
Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.
I dag var for første gang representanter fra alle de tre delprosjektene; Banehage, samt prosjektlederne Grete, Irene og Kristin, samlet til WeVideo-opplæring med Magnus.
Vi startet med å lage en demo på egen telefon og gikk igjennom trinnene:
Rekkefølge (dra og slipp)
Trimming (gå igjennom hvert enkelt element for å vurdere om det skal endres (f.eks. kortes ned, zoomes, mv.)
Supring (gjøre endringen). NB! Husk tryllestaven for å legge til theme – ikke operativt på HiOA ennå, eller Branded lower third.
Voice over (opptak/legge til fortellingen)
Er videoen klar? Ja, da kan den publiseres (Publish). Hvis det nå kun er et grovutkast, kun sync.
Tips & triks for bruk av mobilkamera
Husk retningen på mobiltelefonen. Alltid: landscape mode (liggende format)
headset – kople dette på, f.eks. intervju flytte mikrofondelen av ledningen mellom intervjuer og intervjupersonen
mygg for iPhone, røde er fabrikatet
hvor er lyskilden? Ikke (sterkt) motlys!
B-roll (innklippbilder – klipp inn bilder for å gjøre et intervju, f.eks. interessant)
Så går vi over på web
Her åpenbarer det seg et vell av muligheter for videre bearbeidelse av røff cut-en sync-et fra mobiltelefonen. Deltakerne får prøvd ut de ulike funksjonene.
God kursledelse og dedikerte medarbeidere
Med Magnus som kursleder og med dedikerte kursdeltakere med gode forkunnskaper om digital historiefortelling ble dette en lekende og lett økt!
