Frogner skole

irenek on 19. april 2024

Frogner skole er en barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn) med ca. 960 elever fordelt på 43 klasser. Vi er en universitetsskole med fokus på digitalisering. Blant annet har vi det populære valgfaget E-sport, og eget podkastrom. Skoleåret 2023–2024 har vi et særlig fokus på vurdering for læring, og ønsker å kombinere dette med digital vurdering. Etablerte faggrupper gir oss erfaring og bredde i mange av våre fag.

Aktuelle fag

Vi er åpne for prosjekter innen de fleste fagområder, og vil løfte fram språkfag, spesialpedagogikk, tverrfaglige studier (e-sport inkluderer elementer fra en rekke deler av LK20, blant annet kroppsøving, samarbeid og sosial kompetanse, språkutvikling, m.m.) og matematikk som spesielt aktuelle.

Foreliggende data

Studentene må selv sanke inn data til sin undersøkelse. Vi har god erfaring med masterstudenter som gjennomfører ulike intervensjoner som intervju, observasjon, undersøkelser og undervisningsopplegg. Våren 2024 har for eksempel masterstudenter gjennomført undersøkelser knyttet til temaer som 3D-modellering og Kunstig intelligens i naturfag. Kunstig intelligens som tema er også berørt i skolens utviklingstid i personalet. Enkelte lærere har mange praktiske erfaringer med KI i undervisnings- og vurderingssammenheng.

Tema og problemstillinger

Vi ønsker masterstudenter som vil forske på den digitale skolehverdagen velkommen. Vi har ingen prosjekter gående, men har interesserte lærere fra flere fag. Aktuelle tema kan for eksempel knytte seg til e-sport, digital kultur og identitet, kunstig intelligens, bruk av podkast og digitale hjelpemidler i spesialpedagogisk praksis. For eksempel dysleksi og digitalisering.

Forslag til temaer som kan danne grunnlag for problemstillinger og forskningsspørsmål:

  1. Hvordan kan e-sport styrke tverrfaglige metoder og prosesser?
  2. Hvordan kan e-sport bidra til elevaktiv læring i fag som engelsk/norsk/annet?
  3. Hvordan kan podkast brukes til språklæring på lavere trinn?
  4. Hvordan påvirker den digitale skolehverdagen elever som trenger spesialpedagogisk tilrettelegging?
  5. Hvordan kan bruk av digitale verktøy bidra til økt motivasjon og læring i begynneropplæringen?
  6. Hvordan påvirker den digitale (skole-)hverdagen lærerens og elevens identitet i engelskfaget?
  7. Er det forskjeller mellom elevens digitale og ikke-digitale identitet?
  8. Hvordan kan man kombinere digital kultur og identitet med klasseromskultur i de ulike fagene?

Kontaktpersoner

Norsk leirskoleforening

irenek on 26. april 2023

Bakgrunn og hensikt med prosjektet

Norsk leirskoleforening har 50 av landets leirskoler som medlemmer. Om lag 55 000 elever besøker våre leirskoler i løpet av et år.

Elever i grunnskolen har reist på leirskole siden 60-tallet. Fra skoleåret 2019/2020 er leirskoleoppholdet sikret i opplæringsloven

§ 13-7 b Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur. Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.

Undervisningen på leirskolene følger gjeldende læreplan men foregår på et annet sted, i en annen kontekst og er praktisk tilrettelagt. Elevene samhandler døgnet rundt i en hel skoleuke.

Leirskoleundervisning er kanskje den delen av grunnskoleopplæringen det er forsket minst på.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) knyttet opp mot problemstillinger og temaer innenfor leirskoleopplæringen.

Forslag til tema

  • Klasseledelse
  • Uteområdet som læringsarena
  • Praktisk tilrettelagt undervisning
  • Tverrfaglighet

Konkrete problemstillinger formuleres av student og veileder sammen.

Vi formidler kontakt mellom studenter og aktuelle leirskoler.

Foreliggende data

På leirskolene ligger det godt til rette for bruk av både kvalitative og kvantitative metoder i forskningsarbeidet. Studentene må innhente data selv.

Hvor mange studentoppgaver er det å knytte til prosjektet

Vi vil forsøke å gi alle studenter som ønsker å skrive sin masteroppgave om temaer og problemstillinger knyttet til leirskoleundervisningen mulighet til dette.

Aktuelle fag

Alle

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Elise Gjestvang, styremedlem Norsk leirskoleforening, epost: elise.gjestvang@sel.kommune.no

Martin Berg, styremedlem Norsk leirskoleforening, epost: martin.berg@harstad.kommune.no

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

irenek on 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk
  • Studenter på naturfag har også mulighet til å skrive en entreprenøriell master

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialet. Datamaterialet består av videoopptak, skjermopptak og intervju. Studenter vil også ha mulighet til å samle egne data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er ila uke 35, 2024.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/