Myndiggjøring av ungdom gjennom deltakelse i lokaldemokratiet – samarbeid mellom skole og elevenes nærmiljø

En viktig side av fellesskapet handler om å bevare og fornye demokratiet. Interessen for å delta i politiske prosesser har gått ned blant de unge de siste tiårene. I dagens læreplan er demokrati og medborgerskap et overordnet tverrfaglig tema som står helt sentralt i den norske skolen. En viktig side ved danningsoppdraget er å myndiggjøre elevene ved å gjøre dem politisk engasjerte i samfunnet.

For å få til dette tror vi det er viktig at skolene i større grad relaterer undervisningen og faginnhold til lokalsamfunnet og visa versa. En vanlig utfordring i dag er at skolene blir stående alene i sitt arbeid med å styrke elevene sitt politiske engasjement. Utfordringen med mange typer prosjektarbeid i dag er for eksempel at de i liten grad er reelle og autentiske.

I dette prosjektet ønsker vi at skolene i større grad skal fungere som en mer integrert del av de lokaldemokratiske institusjoner i sine omgivelser. Vi ønsker at elever skal delta i prosjekter der de har reell innflytelse på sine omgivelser og det samfunnet de lever i.

I Islands hovedstad Reykjavik er dette allerede en realitet. Prosjektet My Neighborhood/Betri Reykjavik er forankret i deltakende budsjettering. Hvert andre år blir det satt av en stor sum med penger til hver bydel der innbyggerne selv får bestemme hva pengene skal bli brukt til. Unge kan delta allerede fra de er 15 år og om du er yngre kan du få foreldre til å melde inn dine ideer.

I den første fasen foreslår innbyggerne selv konkrete ideer om hvordan nabolaget kan forbedres. Etter dette blir ideene kostnadsestimert og så går man til en avstemningsfase der man stemmer over hvilke ideer som skal bli realisert. En del skoler i byen bruker tid på å la elevene lage ideer og utvikle ideene slik at andre vil stemme på dem. Videre oppfordrer også en del skoler alle over 15 år til å stemme. Vi ønsker nå å støtte kommune i Norge til å prøve ut lignende type lokaldemokratimodeller som kan involvere ungdom. Vi er i dialog med Drammen kommune (Strømsøsatsningen) om hvilke muligheter de har. Vi tror slike permanente demokratiprosjekter kan være med å engasjere hele lokalsamfunn, og der skolene kan hjelpe til.

Forslag til tema/problemstillinger

Det er flere perspektiv her som kan undersøkes nærmere.

  1. Det er mulig å skrive en eksplorerende oppgave om hvordan skolene i bedre grad kan bruke lokalsamfunnet for å fremme demokrati og medborgerskap. Studenter kan også sette seg inn i My Neighborhood/Betri Reykjavik og undersøke hva som skal til for å kunne overføre dette til norske lokalsamfunn.
  2. Det er mulig å undersøke hvordan skoler på Island eller i Drammen legger opp undervisning i samsvar med demokratiprosjektet. Videre kan studenter undersøke om demokratiprosjektet er med på å øke elevene sitt politiske engasjement og om det er samlende for lokalsamfunnet og de ulike generasjonene.
  3. Det er mulig å gjøre en drøftende oppgave på hvorfor skolene ikke kan stå alene i arbeidet med å gi elevene demokratisk medborgerskap.
  4. Vi ser på dette som en innovativ måte å forbedre den demokratiske praksisen på og ønsker å få dette formidlet. Vi vil derfor åpne for artikkelbasert master og bruk av kronikk og leserbrev.

Foreliggende data

Vi (Knut Ove Æsøy og Rolf K. Baltzersen) planlegger intervju både med lærere og elever i Reykjavik. Disse intervjuene vil bli gjennomført på engelsk på zoom. Studentene vil kunne få tilgang til å analysere dette datamateriale. En annen mulighet er å analysere undervisningsmateriale som er brukt ved ulike skoler på Island. Det finnes en god del statistiske data på prosjektet My Neighborhood allerede og det er mulig å intervjue prosjektlederen eller andre som er involvert i prosjektet. Det kan også være aktuelt å gjennomføre enkle spørreundersøkelser med elever.

I tillegg vil det kunne være mulig å følge opp kontakt med ungdom og skoler i Drammen kommune gjennom et praksisbasert forskningsprosjekt.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver masteroppgaven sammen i gruppe på to eller tre. Det er mulig å skrive oppgaver ut fra ulike perspektiv og det vil bli lagt opp til en del gruppeveiledning. I alle typer oppgaver vil dere være en del av et større læringsfellesskap og få tett oppfølging av prosjektveilederne. Det er heller ikke noe krav om at en av prosjektlederne er din veileder for å kunne delta i dette prosjektet.

Om det blir en gruppe med studenter vil vi forsøke å søke midler for å kunne reise til Island. Den neste idemyldringsfasen er desember/januar 2022/2023.

Aktuelle fag

Vi er selv fra pedagogikk, men demokrati og medborgerskap er et tverrfaglig tema som kan knyttes til alle fag. Vi ser på samfunnsfag som det mest relevante faget ved siden av pedagogikk, men også kroppsøving og interessen for forbedring av lokalsamfunnet er relevant.

Søknadsfrist

Fristen er 29. september.

Kontaktpersoner

Ønsker du å være med å styrke demokratiet i skolen og verden gjennom ditt masteroppgavearbeid?  Har du noen spørsmål, ta kontakt med:

Knut Ove Æsøy koas@oslomet.no

Eller

Rolf K. Baltzersen robalt@oslomet.no

Vedlagt lenke til “My Neighborhood”-prosjektet på Island:

https://betrireykjavik.is/community/607

Vedlagt lenke til Strømsøsatsningen i Drammen kommune:

https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/prosjekter/omradesatsing/stromso-2030/

Masteroppgåve i humanistisk pedagogikk

Feltet pedagogikk inneheld mellom anna disiplinane historie og filosofi. Eg kan rettleie studentar som ønskjer å skrive innanfor desse to fagfelta og som ønsker å skrive ein meir teoretisk master.

Dette er krevjande fagfelt der det blir forventa at du leser mykje og at du ser at historisk og teoretisk kunnskap er viktig for skulen. Tema må gjerne vere kopla til bestemte fag eller innhald i skulen og må gjerne innehalde erfaringar frå skulen.

Viktige tema er etikk, pedagogisk grunnsyn, menneskesyn, idéhistorie, skulehistorie og politisk innhald i skulen

Døme på innhald

  • Det kan handle om å klargjere eit skulefagleg tema eller et abstrakt fenomen både i en historisk- og/eller samtidskontekst (Eks: Kva er ein elev? Korleis har ideen «det å tenke selv» forandra seg frå 1968 til i dag? Korleis har klasserommets arkitektur forandre seg gjennom historia?)
  • Det kan handle om å få fram kunnskap eller sanningar som er verdt å ta vare på innanfor skulen (Eks: Kva har mot å seie for det å vere lærar? Har barn ein eksistensiell affinitet?)
  • Det kan handle om å trekke ut essensar av bestemte tema eller fenomen som kan knytast til skulen (kva er eit moralsk menneske? Kva er munnleg ferdighet?)
  • Det kan handle om å samanlikne eller å kritisere ulike teoretiske posisjon eller abstrakte fenomen (Eks: Kva er samanhengen mellom behaviorisme og vurdering for læring? Kva er samanhengen mellom den sokratiske jordmorkunsten og Piaget sin teori om læring? Kva er forskjellen på Rousseau sitt menneskesyn og Vygotsky sitt?)
  • Det kan handle om å vekke til live en teoretisk posisjon eller et abstrakt fenomen (Kva er grunnelementa i Carl Rogers elevsentrerte pedagogikk? Kva er det Gert Biesta meiner er alternativet til learnification?)
  • Det kan handle om politisk eller sosial maktdrøfting i et framtidsperspektiv? (Eks: Kva er det som gjer at ideen om toleranse i verste fall kan føre til eit meir totalitært samfunn? Kva er eit godt liv? Korleis kan global kulturpåverknad føre til et redusert mangfald i skolen? Kva skal vi gjere for å unngå at det moderne menneske blir eit middel for nasjonens økonomi?)

Ei slik masteroppgåve har enkelte sjangerkrav som du må vise gjennom heile arbeidet:

  • Du må vise kva for teoretisk debatt du vil delta i og kva for posisjon du tar i denne debatten.
  • Du må tørre å ta risikoen med å meine noko.
  • Du må skrive etterretteleg. Gjennom heile teksten må du vere klar og nøye med å vise kjelder og argumentere logisk og koherent for å grunngje påstandar og innhald.

Det er tekstens innhald som avgjer tekstens autoritet, ikkje kven som har ført pennen eller kva for metode som er brukt.

Aktuelle fag

Pedagogikk

Kontaktperson(er)

Interesserte studentar kan kontakte Knut Ove Æsøy (koas@oslomet.no) innan 29. september 2022.

Kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen

Prosjektideene her kommer fra Rosa kompetanse skole, som er en del av fagavdelingen Rosa kompetanse i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Rosa kompetanse skole ble stiftet i 2011, og tilbyr faglig veiledning og undervisning til lærerstudenter, lærere og andre skoleansatte i temaer knyttet til seksuell orientering, kjønnsmangfold og hvordan man kan ha en inkluderende praksis. De ansatte i Rosa kompetanse skole har skolefaglig bakgrunn og har et profesjonsfokus fremfor et politisk fokus i arbeidet sitt. Rosa kompetanse skole finansieres av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet.

Bakgrunn og hensikten med forskningsaktiviteten

Det forskningsgrunnlaget som finnes knyttet til identitetsbasert mobbing og diskriminering i skolen, tyder på at elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet (eksempelvis elever som er lhbtiq) er særskilt sårbare for å oppleve dette. Opplæringslovens §9-A3 gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø, men hva skal til for å forebygge og håndtere at noen settes utenom skolefelleskapet? På hvilke måter kan lærere og andre skoleansatte ivareta og inkludere elever som er skeive, eller elever som på andre måter bryter med samfunnets forventninger til hvordan man skal oppleve kjønn og seksualitet? Dette er en del av mangfolds- og inkluderingsarbeidet i skolen som i varierende grad tematiseres i lærerutdanningene. Mange lærere kan derfor oppleve en faglig usikkerhet både i undervisningspraksis og i annen skolepraksis. Gjennom å velge kjønns- og seksualitetsmangfold som hovedtema for din masteroppgave vil du kunne bidra til mer kunnskap på et komplekst fagområde som blir stadig mer relevant for lærere.

Forslag til tema/problemstillinger

Det vil være aktuelt å skrive oppgaver knyttet til:

  • Undersøke språket i eksisterende forskningslitteratur
  • Opplæringsloven og nulltoleranse mot mobbing
  • Normkritisk pedagogikk
  • Interseksjonelle perspektiver på skole og skeivhet
  • Inkluderende undervisning
  • Identitetsbasert mobbing og krenkelser
  • Familiemangfold
  • Elev-lærerrelasjon
  • Skole-hjem samarbeid
  • Kompetansehevende tiltak som Rosa kompetanse og Restart
  • Skolens fysiske utforming som ekskluderingsarena
  • Undersøke mangfold og hvordan de presenteres i litteratur som benyttes i skolen (f.eks. i norskfaget eller andre språkfag)

Foreliggende data

Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratets har gjort et stort arbeid med å samle den forskningen vi har i Norge knyttet til skole og skeivhet.

Antall oppgaver

Vi ønsker ikke å sette et eksakt antall på dette. FRIs Rosa kompetanse skole tilbyr faglig veiledning og undervisning til lærerstudenter og skoleansatte i Norge. Vi bidrar gjerne med faglig veiledning til studenter som velger dette fagområdet, men dersom kapasitetshensyn krever det vil vi kunne vise til andre ressurser eller fagpersoner på feltet.

Aktuelle fag

Pedagogikk, samfunnsfag, naturfag, RLE, norsk.

Frist for å melde interesse

29. september 2022.

Kontaktpersoner

Omar Akthar, FRIs Rosa kompetanse skole

omar@foreningenfri.no