Folkehelse og livsmestring i skolen – Trygg av natur

irenek på 26. januar 2021

Med det fornyede læreplanverket som trådte i kraft i norsk skole høsten 2020 (LK20) kom også det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring». Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  

Trygg av natur er et faglig og ideelt foretak som har utviklet en metodikk som møter den overordnede delen av læreplanen godt. Metodikken er utviklet gjennom forskning, prøving og feiling over mer enn 20 år, og siden 2016 har metodikken vært utgangspunkt for Naturskolen her på Østlandet. Naturskolen har gitt flere ulike tilbud, men særlig tilbudet over 12 uker for ungdomsskoleelever som ønsker endring i hverdagen er godt dokumentert med gode resultater. Gjennomgående viser resultatene at deltakerne blir mer selvstendige og i stand til å se muligheter der de før deltakelse mest så hindringer. 

Siden 2019 har Trygg av natur tilbudt utdanning i Trygg av naturveiledning for ansatte i oppvekstsektoren. Veilederutdanningen retter seg primært mot de som deler Trygg av natur sitt menneske- og læringssyn uttrykt i visjonen om at flest mulig barn og unge skal ha en mest mulig lystbetont og selvstyrt oppvekst i natur og kultur. Metodikken støtter seg blant annet på CATS – kognitiv aktiveringsteori om stress – der opplevelsen av tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet er viktige determinanter for et bærekraftig liv. Skoler kan velge å bruke Trygg av natur sin mestringsmetodikk som veiviser for å oppfylle overordnet mål om folkehelse og livsmestring satt i LK20.

Trygg av natur har utdannet lærere og oppvekstpersonell i mange deler av landet og har en nylig startet en avdeling i Rogaland.

For å sikre at Trygg av natur er på riktig vei i møte med den nye delen av læreplanen er det vesentlig at de som deltar på aktiviteter og utdanning i regi av Trygg av natur kommer med konstruktive innspill om sine opplevelser. Det være seg som deltager på et av tilbudene i Naturskolen eller som deltager på utdannelsen. Det er også viktig å få sett nærmere på hvordan det fungerer med nye avdelinger andre steder i landet. Vi ønsker derfor velkommen forskning både på master og phd-nivå.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvilken opplevelse har deltagerne på Naturskolen av tilbudet? Her kan studentene komme med mer konkrete forslag, som f.eks opplevelse av medbestemmelse, tillit, handlingsrom og tilhørighet. Hypotese: «de som deltar på Naturskolen opplever en finere hverdag etter å ha deltatt på Naturskolen»
  • Hvilken opplevelse har deltagerne på veilederutdanningen av tilbudet? Her kan studentene komme med enda mer konkrete forslag. Hypotese: «de som deltar på modul 1 har nok kunnskap om metodikken til å starte opp i egen virksomhet»

Foreliggende data

Det foreligger noe data som kan bruker som støtte til en masteroppgave. Særlig notatet til forsker i Folkehelsevitenskap, Victoria Telle Hjellset, Trygg av natur – virker det sett i et folkehelsevitenskapelig perspektiv?
Det er også 2 masteroppgaver som har studert ulike sider ved metodikk og tilbud fra Institutt for spesialpedagogikk ved Uio, og Miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet. Trygg av natur inngår i to ulike phd-prosjekter som ser på ulike sider av samarbeid mellom det offentlige og sosiale entreprenører. Øvrig data er det forventet at studenten innhenter selv.

Det foreligger et rikt og tverrfaglig kildegrunnlag for veiledningsmetodikken. Sentrale faglige ståsteder er teorien om sosial kompetanse, Konsekvenspedagogikk, friluftslivsdidaktikk (Learning by doing og veiledning som metode), Nevrolingvistisk programmering (NLP) og Kognitiv aktiveringsteori om stress (CATS).

Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?

Det finnes noe data studentene kan bruke i en evt oppgave, men det meste av datainnsamling må studentene finne selv. Vi ser for oss at det er mest aktuelt med følgende former for datainnsamling:

  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på Naturskolen i regi av Trygg av natur.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer i skoler/institusjoner som bruker Trygg av naturveiledning som mestringsmetodikk.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på utdannelsen i Trygg av naturveiledning.
  • En eller annen form for forskning på oppstart i bruk av metoden i nye kommuner og regioner (feks i Rogaland eller Hordaland).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Trygg av natur?

Vi har anledning til å ha studenter knyttet til hvert område vi ønsker skal belyses.

Aktuelle fag

Oppgaven kan kobles til alle fag i skolen da livsmestring skal gå igjen i alle fagene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Trygg av natur skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og metode. Frist for innsendelse av søknad er uke 35, 2023.

Kontaktperson

Jørgen Moland

Ansvarlig utdanning, forskning og utvikling.

91785793/ jmo@tryggavnatur.no

www.tryggavnatur.no

Tenk. – faktisk.no

irenek på 22. januar 2021

Hei masterstudent!  

Kildebevissthet og kritisk mediebruk 

I dagens informasjonslandskap kan det å finne finne solide kilder være vanskelig. Ungdom får informasjon og nyheter via etablerte nettbaserte kilder, men også via plattformer som Snapchat, Instagram, YouTube og TikTok, og ikke minst ulike språkmodeller som ChatGPT. Spørsmålet om hvilken informasjons som stemmer og ikke, er stadig vanskeligere å svare på når hvem som helst kan publisere informasjon og avsenderens identitet kan være skjult. Hvordan avgjør man hva man kan stole på?

Kildebevissthet og kritisk mediebruk er sentral kompetanse for å navigere og forstå verden.

Analyse av norsk skole viser at ungdom mangler strategier for å lese tekster kritisk og vurdere troverdigheten og påliteligheten til ulike kilder. Å ha verktøy for å vurdere ulike kilder til kunnskap er nødvendig, både for den enkelte persons livsmestring og for at unge mennesker kan være aktive deltakere i demokratiet, både i dag og i fremtiden.

Skolen spiller en avgjørende rolle i å hjelpe elevene å forholde seg kritisk til informasjonslandskapet de må manøvrere i hver dag. I hele skoleløpet jobber elever med å finne kilder til kunnskap, enten det er til en skriftlig oppgave, et foredrag eller kunnskap om noe de vil finne ut av. Skolens ansvar kommer tydelig frem i læreplanen Kunnskapsløftet 2020, både gjennom overordnet del, de tverrfaglige teamene og i de enkelte fagenes kompetansemål.

Om Tenk

Tenk er skoleavdelingen til faktasjekkertjenesten Faktisk.no. og jobber med kildebevissthet og kritisk mediebruk på ulike måter og arenaer. Vår primæroppgave er å utvikle undervisningsressurser til bruk i grunnskolen og videregående skole. I tillegg lager vi innhold rettet mot ulike profesjoner som jobber med barn og unge, samt til foreldre og foresatte. Alle disse ressursene er tilgjengelige på våre nettsider.

Vår ambisjon er å bidra til at ungdom er kritiske til informasjonslandskapet de er en del av. Vi utarbeider ressurser som kan bidra i dette arbeidet. Vi samler og formidler oppdatert kunnskap på feltet. I Tenk jobber det erfarne lærere med undervisningserfaring fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole.

Undervisningsressursene vi utvikler knytter seg til mange ulike fag og er forankret i konkrete kompetansemål i LK2020. De er utarbeidet ut fra et elevaktivt læringssyn og et ønske om å senke terskelen mellom det elevene møter i skolen og det de møter på fritiden. Vi baserer undervisningsoppleggene på flere undersøkelser og forskningsresultater, blant annet fra undersøkelsene til Medietilsynet, PISA-rapporter og forskning gjort ved Stanford History education group.

Vi jobber i tillegg tett med redaksjonen i Faktisk.no og får dermed daglig påfyll av aktuelle saker og følger tett hva som skjer på feltet kildebevissthet og kritisk mediebruk i Norge og internasjonalt.

Eksempler på tematikk for masteroppgaven

Under har vi utarbeidet ulike forslag til tematikk det kan være aktuelt å ta utgangspunkt i. Vi er veldig åpne for andre innganger til oppgaven også.

1. Hvordan elever forholder seg til informasjon i sosiale medier  

Vi vet en god del om unges mediebruk og informasjonsinnhenting. Samtidig er dette et felt med rask utvikling, og vi ser et behov for ny forskning på hvordan elever forholder seg til informasjon de møter i ulike sammenhenger. Dette kan knyttes til ulike temaer, som for eksempel helseinformasjon, nyheter eller influenseres påvirkning.

2. Teste undervisningsopplegg

Vi har i dag i underkant av 100 undervisningsopplegg publisert på våre nettsider, og målgruppen vår er lærere i ungdomsskole og videregående skole over hele landet. Å undersøke hva lærere har behov for i møte med kritisk lesing, kritisk tenkning og kildebevissthet ville vært relevant å undersøke. Det hadde også vært spennende å forske på effekten av undervisningsopplegget.

3. Reklame og innholdsmarkedsføring

Flere studier, blant annet PISA, viser at det er utfordrende for ungdom å skille informasjon og reklame fra hverandre. Tenk har flere undervisningsopplegg på denne tematikken, og det vil være interessant å undersøke ulike tilnærminger til undervisning om temaet, og hvordan vi mest effektivt kan møte dette i klasserommet.

4. Undersøkelse av kildekritiske verktøy og teknikker

Tradisjonelt har skolen et lite utvalg konkrete teknikker knyttet til dette, men for eksempel har teknikken TONE vært brukt en del i norsk skole. Tenk har oversatt teknikken “tverrlesing” (oversatt fra engelsk: Lateral reading, utviklet av Standford history education group). Å undersøke hvordan denne teknikken kan implementeres og brukes i klasserommet er høyst aktuelt. Kanskje kan man bruke andre teknikker fra faktasjekkersjangeren på samme måte.

5. Det lokale informasjonslandskapet

Hvor henter vi informasjon om nærområdet fra? Hvilken rolle spiller lokalavisa? Hvordan brukes lokalavisen av ungdom? Sosiale medier legger til rette for at alle aktører har talerør, hvordan kan dette påvirke lokalmiljøet og lokaldemokratiet? Dette er eksempler på problemstillinger som kan være interessante å se på i forbindelse med kildekritikk og for eksempel det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

6. Faktasjekk for ungdom

Vi vet at det å selv være en aktiv del av egen læring bygger kompetanse. Vi lærer mye av å undervise andre, og faktasjekk er en sjanger innen journalistikken som bygger på en pedagogisk tilnærming. I faktasjekken skal metoder og vurderinger belyses, og mottakeren skal kunne følge de samme resonnementene og komme frem til det samme svaret. Hvordan kan denne metoden brukes i klasserommet for å styrke kritisk mediebruk og kildebevissthet hos ungdom i dag? Det vil også være interessant å undersøke mulighetene for å engasjere ungdom som ambassadører for faktasjekk, slik at det blir flere faktasjekker tilgjengelig for ungdom på de temaene ungdom er opptatt av.

7. Kunstig intelligens i klasserommet

Mot slutten av 2022 kom kunstig intelligens for alvor inn i norske klasserom Vi vet fremdeles lite om hva dette har å si for elevenes læringsutbytte og hvordan man kan og bør bruke denne teknologien i klasserommet. Å undersøke hva som skjer i klasserommet når man tar i bruk kunstig intelligens, hva elever trenger eller hva lærere ønsker, ville vært høys relevant å undersøke.

Datamateriell vi kan bistå med

  • Tallmateriale fra ulike undersøkelser
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Faktasjekk som metode
  • Forskningslitteratur
  • Observasjon av foredrag eller workshop

Vi kan tilby 

  • Forslag og faglig drøfting om problemstillinger eller temaer for oppgaven.
  • Faglige møtepunkter underveis.
  • Oppdatert kunnskap på fagfeltet, inkludert litteratur.
  • Mulighet for kontakt med fagfeltet nasjonalt og internasjonalt.
  • Mulighet for å formidle forskningen sin i ulike fora.
  • Mulighet for å utvikle og teste ut undervisningsopplegg som kan publiseres hos oss.
  • Metodefrihet; Kvalitativ, kvantitativ eller litteratur.

Hvor mange studenter er det aktuelt for Tenk å legge til rette for? 

Litt avhengig av type oppgave studentene velger, og hva slags type oppfølging som kreves ser vi for oss at vi kan legge til rette for mellom 5 og 15 masterstudenter. Hvis du ønsker å forske på noe som skal testes ut i skolen, er det supert om du selv avtaler med aktuell skole for slik gjennomføring.  

Hvordan melde interesse?

Ta gjerne kontakt på mail ved interesse eller spørsmål, gjerne så fort som mulig. Vi hører også gjerne fra dere på  mastertorget i uke 34.

Vi ser frem til å møte deg!

Kontaktperson i Tenk

Marte Foldvik-Høgås, lektor med tilleggsutdanning

marte@faktisk.no

Vigernes skole

irenek på 21. januar 2021

Vigernes skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 550 elever. Vigernes ligger i utkanten av Lillestrøm med store uteområder i et etablert boligstrøk. 

Skolens viktigste utviklingsområder er:

                • Læringsmiljø

                • Lese- og skriveopplæring

                • Analyse av elevdata

                • Implementering av LK-20

Vi er opptatt av at de områdene vi jobber med over tid skal påvirke undervisningspraksis.

Aktuelle problemstillinger

  1. Bruk av læringsbrett i begynneropplæringen: Elevene på 1. – 4. trinn benytter iPad som læringsverktøy. Vi ønsker samarbeid for å undersøke hvordan vi kan benytte iPad, i kombinasjon med analog teknologi, for å implementere best undervisningspraksis i tidlig lese-, skrive- og regneopplæring. Aktuelle problemstillinger kan være: Hvordan bidrar bruk av iPad i undervisningen til å forbedre elevenes læringsutbytte?
  1. Bruk av data i analysearbeid: Vi jobber med å benytte alt datamateriale vi har om elevenes trivsel og læring for å utvikle undervisningen på skolen. Aktuelle problemstillinger kan være: Hvordan påvirker skolens oppfølging av brukerundersøkelser og faglige resultater lærernes undervisningspraksis?
  2. Vurdering for læring: Vi samarbeider med OsloMet med tanke på å forbedre vurderingspraksis, for å bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget i henhold til intensjonen i LK-20. Aktuelle problemstillinger kan være: Hvordan vurderes kompetanse? Hva slags feed-back får elevene?

Forslag til metodikk:

  • Utvikle pedagogisk læringsressurs
  • Gjennomføring undervisning
  • Observere undervisning
  • Observere pedagogisk utviklingsarbeid
  • Intervju med skolens ledelse

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Vigernes skole? 

Etter avtale.

Søknad og frist 

Uke 35, 2023.

Kontaktperson 

Eivind Stranden – eist01@lillestrom.kommune.no 

RomForsk: Utforskende læring med virtuelle rom i Religion og etikk

irenek på 20. januar 2021

Prosjektet RomForsk: Utforsking av læring med virtuelle rom i religions- og etikkundervisningen er ledet av førsteamanuensis Knut Aukland ved OsloMet – Storbyuniversitet i Oslo. Prosjektet undersøker og evaluere den pedagogiske verdien ved bruk av VR-teknologi (Virtual reality), nærmere bestemt 360-graders bilder og videoer i KRLE og Religion og etikk. Prosjektet er nært knyttet til undervisningspraksis og to av masterprosjektene forsker på undervisningsopplegg de har designet og prøver ut i klasserom. Disse intervensjonsstudiene bygger på aksjonsforskning, og særlig pedagogisk designforskning. Prosjektets hjemmeside finner du her.

360video og bilder er nye læringsressurser som kan anvendes både med og uten VR-briller uten større kostnader. Eksempler på slike ressurser kan være NDLA (buddhisttempel[1]), AlJazeera (Klippemoskeen)[2], eller opptak tilgjengelig på YouTube (hinduritual[3]). Prosjektets hovedmål er å undersøke hvordan og i hvilken grad slike ressursen kan styrke religions- og etikkundervisningen, hvilke former for kunnskap og danning de er egnet til å støtte opp under, samt hvordan lærere og elever forstår og evaluerer læringspotensialet i slike ressurser.

Prosjektet består av ulike delprosjekter og involvere lærerutdannere, lærere og masterstudenter som møtes jevnlig. Høsten 2022 vil prosjektet få en doktorgradsstudent. Så langt har prosjektet tre masterstudenter på temaer som ritualer (KRLE, mellomtrinnet), mobbing og etikk (KRLE, mellomtrinnet), ekskursjoner og 360ressurser (Religion og etikk, VGS).

Foreliggende data

Alle som deltar i prosjektet deler innhentet data, og alle har derfor tilgang på å bruke allerede innsamlet data. I de ulike delprosjektene så langt er data hentet inn på følgende måter: Observasjoner fra undervisningsopplegg; skriftlige, og anonymiserte elevoppgaver vil samles inn i forbindelse med undervisningsopplegget; elever vil inviteres til intervju med lydopptaker; lever vil inviteres til å fylle ut spørreskjema; lærere vil inviteres til intervju med lydopptaker; loggføring av undervisningsdesign.

Det er forventet at studentene selv bidrar til å samle inn data. Tilgjengelige data vil deles med alle deltakere i prosjektet. En ny metode vi nå ønsker å prøve ut og som kan være aktuelt for masterprosjekt er skjermopptak. Altså at man gjør opptak av hva elever gjør på laptop eller nettbrett og analyserer denne aktiviteten.

Antall studentoppgaver

Prosjektet kan ta imot to studentoppgaver – studentene kan skrive alene, i par eller i gruppe på tre.

Frist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet RomForsk, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35, 2023.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Knut Aukland (knutau@oslomet.no) for mer informasjon.

[1] https://ndla.no/subjects/subject:44/topic:1:198120/topic:1:198002/resource:1:197304. 

[2] https://interactive.aljazeera.com/aje/2016/al-aqsa-mosque-jerusalem-360-degrees-tour-4k-video/index.html

[3] https://www.youtube.com/watch?v=A5YdinFdV54&t=36s

Kritisk tenkning i samfunnsfag

irenek på 20. januar 2021

Kritisk tenkning står sentralt i LK20 og er nært knyttet til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap. Den nye læreplanen løfter fram kritisk tenkning, demokrati og medborgerskap fordi vi lever i en verden der disse verdiene er truet.  

Masteroppgaver om kritisk tenkning i samfunnsfag vil bidra til å utvikle lærere som er i stand til å håndtere profesjonens utfordringer i det 21. århundre. FoU-oppgavene høsten 2020 viste at det er stor interesse for kritisk tenkning blant studentene. Kritisk tenkning har også vært et tema for mange masteroppgaver i samfunnsfag. Høsten 2021 arrangerte Seksjon for samfunnsfag en nasjonal konferanse om kritisk tenkning i lærerutdanningene. Ambisjonen vår er å bli et nasjonalt ledende miljø på fagområdet. Vi vil invitere masterstudenter inn i seksjonens FoU-arbeid for å nå dette målet. 

Forslag til tema  

  • «Falske nyheter»/ «Alternative fakta».  
  • Bruk av historien (jfr. debatten om statuer og minnesmerker etter Black lives matter 2020). 
  • Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning 
  • Sosiale medier og kritisk tenkning 
  • Ytringsfrihet og kritisk tenkning 
  • Ekstremisme og kritisk tenkning 
  • Historiebevissthet og kritisk tenkning 
  • Utdanning for Bærekraftig utvikling og kritisk tenkning 
  • Kritisk tenkning i «det mangfoldige klasserommet» 
  • Kritisk tenkning – fagkunnskap og/eller ferdighet? 
  • Hva er kunnskap? 
  • Fortidens spøkelser – historieundervisning om nasjonale traumer 

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten 

Etter nærmere avtale 

Aktuelle fag 

Samfunnsfag og RLE 

Kontaktpersoner

Kim Helsvig (kimguhe@oslomet.no) 

Per Anders Aas (peraas@oslomet.no) 

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Kritisk tenking i Samfunnsfag skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er uke 35, 2023.

Hallagerbakken skole

irenek på 20. januar 2021

Hallagerbakken skole er en barneskole (1.–7.) med omtrent 365 elever som ligger på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Hallagerbakken skole er en Tenkeskole der vi utdanner elever for fremtiden. Elevene samarbeider, tenker kreativt og kritisk, og øver på å ta en ansvarlig risiko – å ta en ansvarlig risiko betyr å tørre å prøve. Det å lære sammen, samt det å prøve og feile, er en del av læringen. Lærerne sørger for at elevene opplever at skoledagen er meningsfull og lærerik. Skolen er en ressursskole for Tenkeskolen og har kompetanse til å lære opp andre skoler i metodikken.

Skolens satsningsområder neste år

For neste år er det særlig disse områdene vi ønsker å jobbe mer med:

  • Videreutvikle Tenkeskolemetodikken
  • Videreutvikle et trygt og godt læringsmiljø
  • Implementere LK20
  • Heve nivået på analysearbeidet.

Hallagerbakken skole er en universitetsskole. Gjennom universitetsskolepiloten er det to elementer vi ønsker å fremheve; erfaringene vi har med integrert praksis, samt deltakelse i forskningsprosjektet Kritisk tenking i barneskolen, som er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for kritisk tenking i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter.

Integrert praksis betyr at lærere/forelesere fra OsloMet reiser ut til skolen sammen med studentgrupper, for å gjennomføre undervisning med skolens elever. Studentene følges da opp med veiledning før, under og etter undervisningen.

Skolen har også en byomfattende spesialgruppe for elever med autismespekterforstyrrelser kalt Indigo. https://hallagerbakken.osloskolen.no/

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Implementeringen av LK20

  • Hvordan samsvarer LK20 med Tenkeskolemetodikken?
  • Er den nye læreplanen synlig i klasserommet og/eller skolens utviklingsarbeid?

Analysearbeid

Skolen ønsker å heve kompetansen til lærerne i analysearbeidet. Dette kan masterstudenter bidra med. Studentene kan velge lesing, regning, naturfag, engelsk eller IKT.

Studentene kan få tilgang til resultater flere år tilbake i tid for å bruke i oppgaven sin. Dette er datamateriell som allerede er der og skolen vil bistå med nødvendig tilrettelegging. Det kan være lurt å være to studenter sammen om en slik oppgave så de har noen å diskutere resultatene med.

Foreliggende data

  • Funn i elevundersøkelser, trivselsundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser
  • Resultater fra Nasjonale prøver eller andre kartlegginger
  • Observasjoner
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Elevprodukter som tekster

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt for skolen å legge til rette for

Antall studenter skolen kan ta imot, er avhengig av hvilke emner som skal undersøkes.

Kontaktperson

Wenche Flateng, assisterende rektor. Epost: wenche.flateng@osloskolen.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Hallagerbakken skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35.

Prosjekt TRELIS: masteroppgaver innen utforskende arbeid eller programmering/modellering i naturfag                                 

irenek på 20. januar 2021

Bildet viser logen til forskningsprosjektet TRELIS

Forskningsprosjektet TRELIS har som mål å utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene. Prosjektet er delt i ulike temaområder eller «arbeidspakker». To av arbeidspakkene handler om områder som er viktige i den nye læreplanen for naturfag i skolen, nemlig utforskende arbeidsmåter og modellering og programmering. Med utgangspunkt i egen og andres forskning i naturfagdidaktikk skal TRELIS utvikle og prøve ut læringsaktiviteter innen disse to områdene. TRELIS er et samarbeid mellom naturfaglærerutdanningsmiljøene ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet og blant andre Lillestrøm kommune (gjennom Lillestrøm realfagssenter) og VilVite vitensenter i Bergen.

Forskningsmetode og datainnsamling

Masteroppgaver knyttet til TRELIS kan lage, prøve ut eller videreutvikle læringsaktiviteter innen utforskende arbeid eller programmering/modellering til bruk med elever i skolen. Resultater fra utprøving med elever vil i sin tur brukes i grunn- og etterutdanning av naturfaglærere i regi av TRELIS. Det er også aktuelt å følge lærere som deltar i lærende nettverk i Lillestrøm kommune og observere hvordan lærere gjennomfører utforskende aktiviteter eller programmering i klasserommet.

Det er aktuelt å samle data i noen få klasser og studere læreres undervisning og/eller elevenes læringsprosesser, motivasjon, utfordringer og tidsbruk. Dataene kan bestå av observasjon, elevprodukter som for eksempel oppgavesvar eller dataprogrammer, intervjuer med mer. Det er også mulig å knytte mer teoretiske masteroppgaver til TRELIS, f.eks. analyser som ser på hvordan lærebøker og andre læringsressurser i naturfag som er gitt ut etter fagfornyelsen presenterer programmering/modellering eller utforskende arbeid.

Foreslåtte tema for masteroppgaver

Eksempler på temaer for TRELIS-masteroppgaver (det kan defineres mange flere; temaet tilpasses masterstudentens interesser):

  • Blokkbasert programmering i naturfag på mellomtrinnet: Elevers læring og motivasjon.
  • Programmering i naturfag på ungdomstrinnet: Elevers motivasjon, læring og utfordringer.
  • Regning som grunnleggende ferdighet i naturfag: Elevers arbeid med en matematisk modelleringsaktivitet i naturfag på ungdomstrinnet.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag på mellomtrinnet: Hva karakteriserer elevenes dialog når de diskuterer under utforskende arbeid?
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag på ungdomstrinnet: Hva kjennetegner klasseromssamtaler knyttet til utforskende arbeid?
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag utenfor klasserommet på småskole/mellomtrinnet.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag. En analyse av elevtegninger/sammensatte tekster før og etter utforskingen av en naturfaglig prosess.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag: Hva kjennetegner elevenes argumentasjon i spesifikke undervisningsopplegg designet i TRELIS-prosjektet (Bruk av flytskjemaer i geofag, «FOF og massebevaring», «Hva er det i bøtta?») 
  • Hvordan presenteres naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i lærebøker i naturfag for mellomtrinnet? En analyse med spesiell vekt på modellering og programmering i naturfag.
  • Utforskende aktiviteter i naturfag på småskoletrinnet. En analyse av aktiviteter og forsøk som presenteres i naturfaglærebøker.

Hvilke fag er aktuelle

Oppgavene skrives i naturfag, og det er mulig å skrive alene, i par eller tre sammen. TRELIS kan veilede ca. 5 oppgaver.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet TRELIS skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35 (2023), men meld gjerne interesse før sommeren.  

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Kirsti Marie Jegstad (kimaje@oslomet.no) eller Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no) for mer informasjon.

Mer informasjon om TRELIS: https://uni.oslomet.no/trelis/om-trelis/