Sagdalen skole

irenek på 26. august 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Sagdalen skole er en barneskole som har beliggenhet i Strømmen sentrum. Skolen har over 700 elever, og har 2 avdelinger. SFO ved Sagdalen har i underkant av 300 barn.

Sagdalen skole er organisert med et eget fagteam og sosialpedagogisk team som til sammen utgjør 6 stillinger for å gi god oppfølging til enkeltelever, klasser, foreldre og lærere. Skolen søker hele tiden å utvikle best mulig fagmiljøer for å gi elevene best mulig læringsmiljø. Sagdalen skole er praksisskole for OsloMet og INN. Skolen har de siste årene også deltatt i prosjekter i regi av Erasmus+ slik at ny kunnskap kan innhentes fra ulike læringskulturer. 

Vår skole har mange flerspråklige elever. Vi ønsker å se nærmere på opplæringen spesielt rettet mot 1.- 3. klasse, begynneropplæring/ språkopplæring gjennom uteskoleaktiviteter.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) med aksjoner som knyttes opp mot denne problemstillingen.

Forslag til tema/problemstillinger

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

Vi har ikke formulert problemstilling, da vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

Foreliggende data

Studentene må innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

To masterstudenter – en til to masteroppgaver.

Aktuelle fag

Alle fag.

Søknadsfrist

Fristen er 29. september.

Kontaktpersoner

Raymond Nesheim, undervisningsinspektør, Sagdalen skole. Epost: raymond.nesheim@lillestrom.kommune.no

Kontaktperson universitetsskole, OsloMet: Annbjørg Håøy, epost annh@oslomet.no og Aase Marit Sørum Ramton, epost aamsra@oslomet.no.

Inkluderende opplæring – Rustad skole

irenek på 22. august 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet 

På Rustad skole ønsker vi å i større grad drive inkluderende opplæring for elever som har behov for tilpasninger eller spesialpedagogisk undervisning. Vi ser i dag at skolen utfører mye spesialundervisning og særskilt norskopplæring på tradisjonelt vis der elever hentes ut av klasserommet enkeltvis eller i gruppe. Ny forsking viser til at elever ofte har størst utbytte av opplæring i de sosiale rammene i et klasserom. Dette gir også elevene sosial tilhørighet. Vi ønsker aksjonsforskning. 

Forslag til tema/problemstillinger 

Hvordan legge til rette for inkluderende opplæring for barn med språk- og/eller lærevansker. 

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

En til to grupper.

Aktuelle fag 

Alle teorifag. 

Søknadsfrist 

Fristen er 29. september. 

Kontaktperson 

Heidi Kase, tlf: 46664407 

Myndiggjøring av ungdom gjennom deltakelse i lokaldemokratiet – samarbeid mellom skole og elevenes nærmiljø

irenek på 28. juni 2022

En viktig side av fellesskapet handler om å bevare og fornye demokratiet. Interessen for å delta i politiske prosesser har gått ned blant de unge de siste tiårene. I dagens læreplan er demokrati og medborgerskap et overordnet tverrfaglig tema som står helt sentralt i den norske skolen. En viktig side ved danningsoppdraget er å myndiggjøre elevene ved å gjøre dem politisk engasjerte i samfunnet.

For å få til dette tror vi det er viktig at skolene i større grad relaterer undervisningen og faginnhold til lokalsamfunnet og visa versa. En vanlig utfordring i dag er at skolene blir stående alene i sitt arbeid med å styrke elevene sitt politiske engasjement. Utfordringen med mange typer prosjektarbeid i dag er for eksempel at de i liten grad er reelle og autentiske.

I dette prosjektet ønsker vi at skolene i større grad skal fungere som en mer integrert del av de lokaldemokratiske institusjoner i sine omgivelser. Vi ønsker at elever skal delta i prosjekter der de har reell innflytelse på sine omgivelser og det samfunnet de lever i.

I Islands hovedstad Reykjavik er dette allerede en realitet. Prosjektet My Neighborhood/Betri Reykjavik er forankret i deltakende budsjettering. Hvert andre år blir det satt av en stor sum med penger til hver bydel der innbyggerne selv får bestemme hva pengene skal bli brukt til. Unge kan delta allerede fra de er 15 år og om du er yngre kan du få foreldre til å melde inn dine ideer.

I den første fasen foreslår innbyggerne selv konkrete ideer om hvordan nabolaget kan forbedres. Etter dette blir ideene kostnadsestimert og så går man til en avstemningsfase der man stemmer over hvilke ideer som skal bli realisert. En del skoler i byen bruker tid på å la elevene lage ideer og utvikle ideene slik at andre vil stemme på dem. Videre oppfordrer også en del skoler alle over 15 år til å stemme. Vi ønsker nå å støtte kommune i Norge til å prøve ut lignende type lokaldemokratimodeller som kan involvere ungdom. Vi er i dialog med Drammen kommune (Strømsøsatsningen) om hvilke muligheter de har. Vi tror slike permanente demokratiprosjekter kan være med å engasjere hele lokalsamfunn, og der skolene kan hjelpe til.

Forslag til tema/problemstillinger

Det er flere perspektiv her som kan undersøkes nærmere.

  1. Det er mulig å skrive en eksplorerende oppgave om hvordan skolene i bedre grad kan bruke lokalsamfunnet for å fremme demokrati og medborgerskap. Studenter kan også sette seg inn i My Neighborhood/Betri Reykjavik og undersøke hva som skal til for å kunne overføre dette til norske lokalsamfunn.
  2. Det er mulig å undersøke hvordan skoler på Island eller i Drammen legger opp undervisning i samsvar med demokratiprosjektet. Videre kan studenter undersøke om demokratiprosjektet er med på å øke elevene sitt politiske engasjement og om det er samlende for lokalsamfunnet og de ulike generasjonene.
  3. Det er mulig å gjøre en drøftende oppgave på hvorfor skolene ikke kan stå alene i arbeidet med å gi elevene demokratisk medborgerskap.
  4. Vi ser på dette som en innovativ måte å forbedre den demokratiske praksisen på og ønsker å få dette formidlet. Vi vil derfor åpne for artikkelbasert master og bruk av kronikk og leserbrev.

Foreliggende data

Vi (Knut Ove Æsøy og Rolf K. Baltzersen) planlegger intervju både med lærere og elever i Reykjavik. Disse intervjuene vil bli gjennomført på engelsk på zoom. Studentene vil kunne få tilgang til å analysere dette datamateriale. En annen mulighet er å analysere undervisningsmateriale som er brukt ved ulike skoler på Island. Det finnes en god del statistiske data på prosjektet My Neighborhood allerede og det er mulig å intervjue prosjektlederen eller andre som er involvert i prosjektet. Det kan også være aktuelt å gjennomføre enkle spørreundersøkelser med elever.

I tillegg vil det kunne være mulig å følge opp kontakt med ungdom og skoler i Drammen kommune gjennom et praksisbasert forskningsprosjekt.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver masteroppgaven sammen i gruppe på to eller tre. Det er mulig å skrive oppgaver ut fra ulike perspektiv og det vil bli lagt opp til en del gruppeveiledning. I alle typer oppgaver vil dere være en del av et større læringsfellesskap og få tett oppfølging av prosjektveilederne. Det er heller ikke noe krav om at en av prosjektlederne er din veileder for å kunne delta i dette prosjektet.

Om det blir en gruppe med studenter vil vi forsøke å søke midler for å kunne reise til Island. Den neste idemyldringsfasen er desember/januar 2022/2023.

Aktuelle fag

Vi er selv fra pedagogikk, men demokrati og medborgerskap er et tverrfaglig tema som kan knyttes til alle fag. Vi ser på samfunnsfag som det mest relevante faget ved siden av pedagogikk, men også kroppsøving og interessen for forbedring av lokalsamfunnet er relevant.

Søknadsfrist

Fristen er 29. september.

Kontaktpersoner

Ønsker du å være med å styrke demokratiet i skolen og verden gjennom ditt masteroppgavearbeid?  Har du noen spørsmål, ta kontakt med:

Knut Ove Æsøy koas@oslomet.no

Eller

Rolf K. Baltzersen robalt@oslomet.no

Vedlagt lenke til “My Neighborhood”-prosjektet på Island:

My Neighbourhood

https://betrireykjavik.is/community/607

Vedlagt lenke til Strømsøsatsningen i Drammen kommune:

https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/prosjekter/omradesatsing/stromso-2030/

Kjelsås skole

irenek på 12. april 2022

Kjelsås skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 750 elever og nærmere 140 ansatte inkludert AKS.

Ledelsen består av rektor, assisterende rektor og fire avdelingsledere. Skolens rektor har ansvar for Maridalen skole hvor det er en assisterende rektor. Denne personen er knyttet til ledergruppen på Kjelsås.

Å utvikle skolens praksis og elevens læring er et kontinuerlig arbeid. På Kjelsås skole jobber vi systematisk for å sikre den best mulige undervisningen og vurderingen i undervisningslokalene. Vi samarbeider om innholdet i undervisningen og jobber for å bevisstgjøre elevene på progresjon og mestring i eget læringsarbeid.

Vi jobber sammen med engasjerte foreldre om alle elevenes trivsel og læring. Gjennom tett samarbeid mellom lærerne og klasser på hvert trinn, skal alle elevene ha mange trygge voksne og barn de kan støtte seg på i skolehverdagen.

Gjennom helhetlig trening i sosial kompetanse skal vi ruste elevene til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Kjelsås skole er universitetsskole og vi har et tett samarbeid med OsloMet.

Vi bruker marka og nærområdet aktivt som læringsarenaer for å styrke nysgjerrighet og lærelyst.

Visjon: «Vi spår ikke om elevenes framtid – vi jobber for den!»

Skolens satsingsområder skoleåret 2021-2022 og 2022-2023: 

  • Pedagogisk bruk av IKT – herunder utvikle den ansattes kompetanse innenfor området
  • Elevers sosiale læringsmiljø. Kjelsås skoles standard. TimenLivet.
  • Leseopplæringen – etablere og iverksette leseplan for skolen
  • Implementering av intern nærværsplan

Skolen har jobbet over flere år med implementering av LK20.

Vi har de tre siste årene hatt fire store temaperioder hvor lærerne har jobbet tverrfaglig. Perioden har ligget fast på alle trinn.

Samarbeid på trinnet har gjennomsyret skolens praksis.

Skolen har utarbeidet maler for ukeinfo og lekser, slik at formen på informasjon skal være gjenkjennelig for skolens elever og foresatte.

Det siste året har vi hatt fokus på lekser. Dette har vært et påbegynnende tema over flere år, men aldri blitt diskutert eller satt på en felles agenda.

Dette skoleåret har flere fellestider blitt benyttet til faglige diskusjoner om lekser.

Vi må begynne å tenke nytt om lekser!

Vi har:

  • Diskutert på trinn og på tvers av trinn
  • Samlet inn og vurdert lekser som har vært gitt dette skoleåret
  • Snakket med elever.
  • Sett på lekser i forhold il LK20
  • Lest forskningsrapporter og artikler om verdien av lekser
  • Hatt Questback med spørsmål om lekser-leksefri- til lærere

Hva har vi bestemt oss for?

Vi starter med et forsøk med leksebevisst skole i begynnelsen av mai 2022 og gjennomfører det skoleåret 2022-2023.

Hva tror vi at vi oppnår?

  • Økt motivasjon og glede
  • Mestring
  • Bedre tilpasset lekser etter nivå og ferdigheter som elevene kan mestre på egenhånd
  • Elever klarer lekser uten hjelp fra foresatte/søsken
  • Flere elever gjør leksene
  • Unngår at elever gjør vranglære/feil uten at det oppdages
  • Varierte lekser
  • Kvalitet over kvantitet
  • Sikre god oppfølging av leksene med god sammenheng mellom lekser og undervisning
  • Mer helhetlig plan for lekser i form og innhold på Kjelsås
  • Fokus på lesing
  • Elevene får mer fritid

Aktuelt tema for masteroppgave

Kjelsås skole ønsker å være en skole i utvikling ved å se på praksis med et kritisk blikk. Lekser er omdiskutert. Nyere forskning viser også at lekser kan ha negativ effekt på elevers læringsutbytte og motivasjon.

Skolen har et ønske om at noen skal komme inn å forske på oss i forbindelse med overgang til en mer leksebevisst skole.

  • Hvordan samsvarer en leksebevisst skole med LK20?
  • Hva skjer med elevene? Motivasjon, lærelyst, faglig utvikling
  • Læreren? Andre rutiner? Bevissthet?

Vi tenker at dette området er avgrenset og er realistisk å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

Mulige og nødvendige kilder/data:

  • LK- 20
  • Udir
  • Forskningsrapporter på lekser
  • Elev – og trivselsundersøkelsen
  • Intervju med lærere
  • Quest back resultater fra intern spørreundersøkelse
  • Intervju med foresatte
  • Intervju med skolens ledelse
  • Innhenting av data etter kartleggingsprøver

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjelsås skole? 

2–3 studentoppgaver

Søknad og frist 

Fristen er 29. september 2022

Kontaktperson 

Henriette Randsborg: henriette.randsborg@osloskolen.no 

Masteroppgåve i humanistisk pedagogikk

irenek på 8. april 2022

Feltet pedagogikk inneheld mellom anna disiplinane historie og filosofi. Eg kan rettleie studentar som ønskjer å skrive innanfor desse to fagfelta og som ønsker å skrive ein meir teoretisk master.

Dette er krevjande fagfelt der det blir forventa at du leser mykje og at du ser at historisk og teoretisk kunnskap er viktig for skulen. Tema må gjerne vere kopla til bestemte fag eller innhald i skulen og må gjerne innehalde erfaringar frå skulen.

Viktige tema er etikk, pedagogisk grunnsyn, menneskesyn, idéhistorie, skulehistorie og politisk innhald i skulen

Døme på innhald

  • Det kan handle om å klargjere eit skulefagleg tema eller et abstrakt fenomen både i en historisk- og/eller samtidskontekst (Eks: Kva er ein elev? Korleis har ideen «det å tenke selv» forandra seg frå 1968 til i dag? Korleis har klasserommets arkitektur forandre seg gjennom historia?)
  • Det kan handle om å få fram kunnskap eller sanningar som er verdt å ta vare på innanfor skulen (Eks: Kva har mot å seie for det å vere lærar? Har barn ein eksistensiell affinitet?)
  • Det kan handle om å trekke ut essensar av bestemte tema eller fenomen som kan knytast til skulen (kva er eit moralsk menneske? Kva er munnleg ferdighet?)
  • Det kan handle om å samanlikne eller å kritisere ulike teoretiske posisjon eller abstrakte fenomen (Eks: Kva er samanhengen mellom behaviorisme og vurdering for læring? Kva er samanhengen mellom den sokratiske jordmorkunsten og Piaget sin teori om læring? Kva er forskjellen på Rousseau sitt menneskesyn og Vygotsky sitt?)
  • Det kan handle om å vekke til live en teoretisk posisjon eller et abstrakt fenomen (Kva er grunnelementa i Carl Rogers elevsentrerte pedagogikk? Kva er det Gert Biesta meiner er alternativet til learnification?)
  • Det kan handle om politisk eller sosial maktdrøfting i et framtidsperspektiv? (Eks: Kva er det som gjer at ideen om toleranse i verste fall kan føre til eit meir totalitært samfunn? Kva er eit godt liv? Korleis kan global kulturpåverknad føre til et redusert mangfald i skolen? Kva skal vi gjere for å unngå at det moderne menneske blir eit middel for nasjonens økonomi?)

Ei slik masteroppgåve har enkelte sjangerkrav som du må vise gjennom heile arbeidet:

  • Du må vise kva for teoretisk debatt du vil delta i og kva for posisjon du tar i denne debatten.
  • Du må tørre å ta risikoen med å meine noko.
  • Du må skrive etterretteleg. Gjennom heile teksten må du vere klar og nøye med å vise kjelder og argumentere logisk og koherent for å grunngje påstandar og innhald.

Det er tekstens innhald som avgjer tekstens autoritet, ikkje kven som har ført pennen eller kva for metode som er brukt.

Aktuelle fag

Pedagogikk

Kontaktperson(er)

Interesserte studentar kan kontakte Knut Ove Æsøy (koas@oslomet.no) innan 29. september 2022.

Lesing og elevmedvirkning

irenek på 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskning viser at barn og unge leser mindre og mindre. Skoler sliter med å få til motiverende leseundervisning som stimulerer til leseengasjement. Noen av OsloMets universitetsskoler ønsker spesielt å fornye sine pedagogiske opplegg knyttet til lesing.

Utvikling pr. 30.08.22

Dette prosjektet er i stadig utvikling. Etter et nylig møte mellom forskere, ledelse og lærere på vår universitetsskole er forsknings- og utviklingsfokus spisset ytterligere. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i ett eller flere av understående tema til å søke:

  • Leselyst og motivasjon: Skolen oppfatter at det er utfordrende å barn og unge til å lese mer. Dette gjelder både begynneropplæringen og den andre leseopplæringen. De ønsker å utforske hvordan eldre elever kan veilede, motivere eller undervise yngre elever i lesing. Enkelte av lærerne har tidligere hatt undervisningsopplegg der eldre elever har inspirert yngre elever til å lese, f. eks 7.klassinger som har lest egenskrevne Halloween-fortellinger for 2.klassinger. Dette opplegget ble gjennomført på biblioteket og var en stor suksess. Det ble opplevd som motiverende for begge elevgruppene.

  • Biblioteket som en alternativ læringsarena: To lærere har ansvar for biblioteket på skolen og vil gjerne at studentene involverer seg i den pedagogiske videreutviklingen av dette læringsmiljøet.

  • Satsning på nettbrett: Alle elever på 1 til 3.trinn har fått tilgang til iPad. Skolen ønsker at studenter er med på å utvikle interessante opplegg med bruk av nettbrett. En mulighet er for eksempel å la elevene lager produkter selv, som bildebøker eller tegneserier i program som Book Creator. En annen mulighet er at elever lager lesespill for hverandre, for eksempel at eldre elever kan gjøre dette for yngre elever. Skolen ønsker å være i en dialog med oss om hvilke apper på nettbrett som er mest egnet å bruke.
     
  • Lekbasert lese- og skriveundervisning for de yngste elevene: Skolen jobber mye med stasjonsundervisning fra 1-7 og har uttrykt et ønske om å utvikle den lekbaserte pedagogikken for de aller minste. Dette kan for eksempel være at man lager opplegg der barn deltar i ulike typer rollelek (leke butikk, sykehus eller hotell).

Forslag til tema/problemstillinger

Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elever bidra til nye former for leseopplæring? Vi ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan man kan drive leseopplæring som bygger på stor grad av elevmedvirkning. Prosjektet omfatter leseopplæringen i grunnskolen med fokus på utvikling av skolebibliotek, lesefadderordning, digitale lesestrategier, lesegrupper etc.).

Forskningsstrategi og datamateriale

Ved å delta i dette prosjektet vil du bli en del av et forskningsmiljø der vi ønsker å forbedre leseopplæringen gjennom flere tiltak som vi utarbeider i samarbeid med en utvalgt skole. Masteroppgavearbeid vil bli gjennomført innenfor rammen av pedagogisk designforskning med vektlegging på sykluser av planlegging, utprøving og evaluering av undervisningsopplegg. Datamaterialet vil kunne bestå av observasjoner av undervisning og analyse av elevarbeid.

Fokus blir på å følge deler av en større utviklingsprosess på skolen som kan danne grunnlag for utvikling av en modell for lesing og elevmedvirkning. Vi legger til rette for at man kan skrive sammen i grupper på 2 og 3 dersom man ønsker det. Studenter kan også samarbeide om å samle inn observasjonsdata fra undervisningen. Vi ønsker å ha et fokus på kollektive læringsprosesser.

Dere vil få muligheten til å bli med i et miljø med andre masterstudenter, lærere og lærerutdannere. Forskningsprosjektet vil foregå i tett samarbeid med en av våre universitetsskoler. Gjennom prosjektarbeidet vil du sikre progresjon og fremdrift i ditt arbeid med masteroppgaven. Du vil også få en unik mulighet til å styrke din endringskompetanse og reflektere over nye måter å drive leseopplæring.

Aktuelle fag

Studenter som velger profesjonspedagogikk eller begynneropplæring kan delta i prosjektet. Studenter ved andre fag kan ved henvendelse også bli vurdert. Prosjektansvarlige Thomas Eri og Rolf K. Baltzersen fungerer som prosjektansvarlig og veiledere i masteroppgaven. Du må regne med at veiledning blir organisert både individuelt og i gruppe.

Søknadsfrist 15. September 2022

Vi ønsker at interesserte studenter skriver en kortfattet søknad til kontaktpersonene (maks 300 ord) innen 15. september 2022 med informasjon om hvilket fag du skal skrive innenfor, og der du/dere presenterer noen tanker rundt følgende spørsmål:

•  Motivasjon for å delta i prosjektet?
•  Hva ser du/dere for dere at dere vil undersøke, mulige problemstillinger?
•  Hvilke data ser dere for dere å samle inn?

Dere som planlegger å skrive masteroppgave sammen trenger bare å sende inn én samlet søknad. Vi oppfordrer dere til å skrive oppgave sammen 2-3 stykker.

En forutsetning for å være med i prosjektet er at du kan delta på et samarbeidsmøte med lærere på universitetsskolen vi samarbeider med. Dette møtet avholdes fysisk på vår universitetsskole 20. september kl. 14.15-16.00. Skolen ønsker at alle de som deltar i prosjektet holder et kort fremlegg om hva de kunne tenke seg å gjøre. Ut fra dette vil studentene så samtale med lærerne ved skolen i mindre grupper om hvordan man kan realisere de ulike idéene. Lærerne som deltar i prosjektet på skolen er både fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi planlegger at dere prøver ut undervisning og samler inn data ute på skolen i perioden desember til februar-mars.

Kontaktpersoner

Rolf Baltzersen (Rolf.Baltzersen@oslomet.no)

Thomas Eri (Thomas.Eri@oslomet.no)

Kristin Torjesen Marti (kritoma@oslomet.no)

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

irenek på 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialer, men vil også oppfordres til å delta i innsamling og bearbeiding av data. Selv om det foreligger data, vil vi oppfordre studentene til å delta på alle deler av en forskningsprosess. Aktuelle metoder for datainnsamling er videoopptak i klasserom, intervjuer og videre bearbeiding av videomateriale og transkribering. 

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.22.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/  

Forskningsgruppen Digitale læringsarenaer 

irenek på 8. april 2022

Forskergruppen fokuserer på forskning om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivåer og i alle fag. 

Digitale læringsarenaer anlegger et bredt perspektiv på bruk og forståelse av digitalisering i utdanning. Det omfatter bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, strategier for digitalisering og digitale utfordringer internasjonalt. Konkretisert omfatter dette alt fra bruk av datamaskiner i klasserommet til digitale verktøy i fritid og hverdagsliv.

I forskningsgruppen Digitale Læringsarenaer er vi mange deltakere med ulik spennende bakgrunn innenfor forskningsfeltet. Se nettsiden vår for en presentasjon av oss: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer 

Forslag til tema/problemstillinger 

Her er forslag til noen temaer som kan være aktuelle for masteroppgaver: 

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse   
    • PfDK i lærerutdanninga
    • Lærerstudentenes bruk av digitale verktøy i praksisperioder 
    • Lærerutdanneres PfDK 
    • Praksislæreres PfDK 
    • Rektorers forventninger om PfDK hos nyutdanna lærere 
  • Programmering i skolen og fagfornyelsen 
    • Hvordan integreres programmering i fag i skolen?
    • Læreres forståelse av hvorfor og hvordan programmering kommer inn i skolen med fagfornyelsen. 
    • Hvordan samfunnsfaglærere opplever deres fag nå når de får hovedansvaret for digitale ferdigheter 
    • Hvordan skoler jobber med fagfornyelsen, med spesielt fokus på det digitale 
    • Blokkbasert programmering vs skjermbasert programmering i skolen
    • Læreres opplevelse av å bruke programmering i undervisningen
    • Elevperspektiv: Hvordan oppleves det å delta på undervisningsopplegg med bruk av programmering og skaperverksted?
  • DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling av lærere)  
    • Skoleutvikling/pedagogisk utviklingsarbeid ved innføring/bruk av digitale verktøy 
    • implementering av digitale verktøy i skole og barnehage 
  • Noen andre aktuelle temaer: 
    • Digitalisering i høyere utdanning 
    • Samarbeidslæring 
    • Nettbasert læring  
    • Digitale læringsressurser  
    • Mobile teknologier i læring  
    • Augmented reality   
    • Sosiale medier  
    • IKT i barnehagen  
    • ICT for development  
    • Kjønn og teknologi i skolen  
    • Nettmobbing 
    • Plattformisering – hvilken påvirkning har digitale plattformer og digitale læremiddelpakker på skolen? 
    • Bruk av Minecraft i undervisningen 
    • Programmering i skolen 

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Etter nærmere avtale

Søknadsfrist 

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Digitale Læringsarenaer skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktperson

Renate Andersen (renatea@oslomet.no).

Nettsiden til forskningsgruppen “Digitale Læringsarenaer”:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer  

ILUKS – Innovative lærerstudenter: Undervisningsdesign for kunnskapsbasert studentaktivitet

irenek på 8. april 2022

ILUKS – er et forsknings- og utviklingsprosjekt om teknologistøttet studentaktiv læring i lærerutdanningen. Prosjektet er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) – Program for studentaktiv læring. ILUKS skal bidra til en bedre praksisopplæring for lærerstudenter ved å utvikle koblinger mellom teori og praksis gjennom studentaktive arbeidsmåter. Lærerstudentene skal, både i praksisperiodene og som ferdig utdannede lærere, praktisere yrket i en skole der LK20 forventer elevaktiv læring. Det er derfor viktig at lærerutdanningen forbereder lærerstudenter på å kunne legge til rette for elevaktivitet i klasserommet.

I prosjektet skal det utvikles og prøves ut en digital kunnskapsbase og en digital kommunikasjonsplattform som skal støtte lærerstudenters profesjonsutvikling og arbeid i praksis. Prosjektet er tverrfaglig og sentralt i prosjektet står teknologistøttet student aktiv læring og lærerstudenters profesjonsutvikling.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Profesjonsutvikling og læring i arbeidslivet – Hvordan bruker lærere i skolen digital teknologi i veiledning?
  • Elevaktiv læring i skolen – Hvordan legge til rette for elevaktivitet i klasserommet?
  • Teknologistøttet studentaktiv læring – Hvordan integreres digitale verktøy i studentaktive undervisningsdesign?

Foreliggende data

I ILUKS planlegges innsamling av data høst 2022 og høst 2023. Vi gjennomfører intervju, observasjoner, dokumentinnsamling og planlegger videoopptak av utvalgte aktiviteter.  I tillegg har vi gjennomført systematiske litteratursøk hvor aktuell litteratur om elevaktiv læring er identifisert.  Etter avtale kan deler av datamaterialet gjøres tilgjengelig for masterstudenter.

Masterstudenter kan også samle inn data selv i form av f.eks. digitale intervju.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til 1–2 oppgaver og studentene kan skrive alene, eller sammen i gruppe på to eller tre. ILUKS kan veilede 1–2 studentoppgaver.

Aktuelle fag

Prosjektet et tverrfaglig og kan kobles til flere fagområder.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet oss skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder for mer informasjon:

Kristin Børte, Seniorforsker, SLATE – Centre for the Science of Learning and Technology, Universitetet i Bergen og Førsteamanuensis II, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

e-post:  kristin.borte@uib.no

Mer informasjon om ILUKS-prosjektet finnes på egen nettside:

https://slate.uib.no/projects/iluks

FUSK – Forskningsbasert Undervisning og Samarbeidslæring i Kroppsøving

irenek på 8. april 2022

FUSK-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forskere og lærerutdannere fra OsloMet og USN.

Mål for prosjektet

  • tilrettelegge for at elever, lærere, lærerstudenter og lærerutdannere lærer om kroppsøvingsfaget av hverandre og utvikler det videre i fellesskap
  • undersøke og utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan elever og lærere oppfatter og erfarer kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen
  • åpne muligheter, der praksisfeltet ønsker det, for at både masterstudenter og forskerne i prosjektet kan utføre videre undersøkelser med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsene
  • finne felles samarbeidsformer, utviklingsmuligheter og problemstillinger som springer ut fra behovet hos elevene og lærerne ved de involverte skolene
  • møte både interne og overordnede nasjonale mål om en helhetlig, integrert og forskningsbasert lærerutdanning

Forslag til tema

Sentrale temaer kan være:

  • Fagets retning som «mindre idrettsrettet fag».
  • Begrepet «idrettsaktivteter» i kroppsøvingsfaget
  • Ulike problemstillinger knyttet til innholdet i faget og samsvaret mellom lærere og elevers preferanser for innhold i faget.
  • Vurdering i kroppsøving.

Foreliggende data

FUSK-prosjektet har gjennomført en pilotundersøkelse høsten 2021, der 625 elever og 26 lærere deltok. Her ble erfaringer fra kroppsøvingsfaget kartlagt og erfaringer ble innhentet for å forbedre undersøkelsen. Våren 2022, 2023 og 2024 vil det gjennomføres spørreundersøkelser i en større skala. Her vil alle landets kroppsøvingslærere og -elever bli invitert inn til å besvare spørreundersøkelsen som har en firedelt struktur. Det er spørsmål om:

  • hvordan begrepet «et mindre idrettsrettet» fag blir forstått
  • innholdet i undervisningen
  • hvordan faget tilrettelegger for sentrale målsetninger
  • hvordan retningslinjer for vurdering og karaktersetting blir forstått og praktisert

Masterprosjekter kan ta utgangspunkt i interessante tendenser og indikasjoner som fremtrer i datamaterialet som hentes inn høsten 2022. Det legges også opp til nært samarbeid med praksisfeltet, så problemstillinger som ulike skoler ønsker undersøkt med utgangspunkt i den kvantitative undersøkelsen kan også være aktuelle for masterstudenter å følge opp. I utgangspunktet ser vi det som mest aktuelt å følge opp kvantitative funn fra spørreundersøkelsen med kvalitative metoder som intervju og observasjon.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Mange. Det er vanskelig/ikke nødvendig å sette en øvre grense på dette.

Aktuelle fag

Kroppsøving

Søknadsfrist

Fristen er 29. september 2022.

Kontaktpersoner

Vegard Aaring, vegfaa@oslomet.no – kontaktperson for OsloMet og Oslo-skoler i prosjektet
Rein Jensen, reijen@oslomet.no – forsker i FUSK-prosjektet og seksjonsleder kroppsøving

Mer informasjon om prosjektet finner du her: www.usn.no/fusk