Samarbeidslæring, inkluderende læringsmiljø og motivasjon

– Hauketo skole –

Ønsker du å skrive en masteroppgave som er relevant og utviklende for deg som lærer? Da kan Hauketo skole være noe for deg.

Vi ønsker å jobbe tett sammen med studentene i utvikling av deres masterprosjekter, og legger til rette for at studentene samarbeider med team og fagteam på skolen vår. Sammen med fagpersoner ved Oslomet kan vi også bistå studenter i en innledende fase med veiledning på tema, problemstillinger, forskningsdesign og innsamling av datamateriale. Gjennom prosessen med innsamling av data vil du få støtte og veiledning fra en dedikert lærer på skolen vår i samarbeid med hovedveileder på Oslomet.

Hauketo skole satser spesielt på undervisning som har som hovedmål å styrke:

  • et inkluderende læringsmiljø
  • elevaktive arbeidsformer og samarbeidslæring
  • elevenes motivasjon
  • elevenes leseferdigheter og språkutvikling

For å få til dette, jobber vi kontinuerlig med å utvikle kollegaveiledning og vurderingspraksis som motiverer til læring. På Hauketo skole har vi spesialisert oss på kollegaveiledning for profesjonsutvikling, og vi har et godt program for veiledning av nyutdannede og nytilsatte. Dette kan også være aktuelle tema for en masteroppgave.

Å skrive en masteroppgave med utgangspunkt i et forsknings- og utviklingsarbeid hos oss, innebærer at du skriver en oppgave med høy grad av relevans for ungdomsskolen. Du får dermed et forsprang i din profesjonelle utvikling som lærer og i søknader til jobber.

Ses vi på det digitale mastertorget 24. april og/eller det fysiske mastertorget 29. august for en prat?

Om skolen

Hauketo skole er en mangfoldig ungdomsskole som ligger inn mot skoggrensa i bydel Søndre-Nordstrand. Skolen sto ferdig i 1968, og ble bygget om i perioden 2008-2010. Vi har rundt 350 elever og fire klasser på hvert trinn, og elevene kommer primært fra barneskolene Prinsdal og Toppåsen. Besøk Hauketo skole på facebook. Se film om Hauketo skole og Strategisk plan 2023-2026.

På Hauketo skal elevene oppleve et trygt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og som er fritt for mobbing, vold og overgrep. Undervisningen skal være inkluderende, tilpasset og likeverdig, og skolen skal bidra til elevenes sosiale og faglige utvikling, læring og danning. Skolen skal bidra til utjevning av sosiale forskjeller og forberede elevene på fremtiden.

Visjon

Vår visjon er:

Sammen skal vi utvikle en gjennomgripende samarbeidskultur hvor både lærere, ledelse og elever undersøker, diskuterer og reflekterer omkring undervisning, hvor alle gir hverandre råd og konstruktive tilbakemeldinger slik at undervisningen stadig forbedres og elevenes læring økes.

Mål

Vi ønsker å skape en kultur for å lære sammen, og en kultur for å hjelpe, støtte, veilede og motivere hverandre, både blant elever i læringsfellesskapet i

klasserommet og blant lærere og ledelse i det profesjonelle læringsfellesskapet.

Tema/problemstillinger

Temaene for studentenes masterprosjekter bør ligge innenfor en eller flere av skolens satsningsområder, hovedsakelig inkluderende læringsmiljø, elevaktive arbeidsformer, samarbeidslæring, språkutviklende undervisning, vurderingspraksis for læring, motivasjon, kollegaveiledning for profesjonsutvikling, veiledning av nyutdannede. Vi tenker at studentene utarbeider forslag til tema og problemstillinger i samråd med sine veiledere først, og så vil vi gjerne bidra til endelig utforming av masterprosjektet.

Metode og innsamling av data

Det er mulig å skrive en akademisk eller entreprenøriell masteroppgave hos oss. Du/Dere kan samle data og skrive sammen to og to, eller alene. Vi er åpne for at studentene samler inn ulike former for datamateriale. Det kan eksempelvis være intervjuer med lærere, fokusintervjuer, elevlogger og spørreundersøkelser, deltagende eller strukturert observasjon av undervisning, audio/video-opptak av teammøter. Hvilke metoder som egner seg best, kommer an på hvilke problemstillinger studentene har.

Aktuelle fag

Alle fag kan være aktuelle

Søknadsfrist

12. september 2025

Kontaktpersoner


Joachim Hirsch
Rektor, Hauketo skole
joachim.hirsch@osloskolen.no

Thomas Eri
Førsteamanuensis pedagogikk, Oslomet
thoer@oslomet.no

Skolehage og uteskole som bidrag til elevers utvikling og læring

Vil du være med å bidra til utvikling av forståelser rundt skolehage og uteskole?

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Vi har samarbeid med en skole som ønsker studenter som er nysgjerrige på hvordan få til dette for eksempel gjennom å utforske praktiske opplegg. Her får du mulighet til å utforske for eksempel elevaktive arbeidsmåter gjennom å integrere arbeid i rom ute med arbeid i klasserommet inne.

Forslag til tema/problemstillinger

Forslag til tema/problemstillinger studentene kan jobbe med kan være:

  • Hvordan kan bruk av skolehage og uteskole bidra til elevers sosiale og faglige utvikling og læring?
  • Hvordan kan skolefagene brukes aktivt i arbeidet med skolehage og uteskole?

Foreliggende data

Her har du mulighet til å utforske opplegg og få data på en skole som er opptatt elevaktive arbeidsformer og skolehage og uteskole. Data kan samles inn gjennom ulike metoder. Metoder og utprøving av eventuelle praktiske opplegg kan også utvikles i fellesskap.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen alene, i gruppe på to eller tre. Her kan det også være to grupper av to eller tre studenter.

Aktuelle fag

Her kan det være aktuelt både med begynneropplæring, profped, eller spesped.

Format

Ulike former for akademiske eller entreprenørielle oppgaver.

Søknadsfrist

12. september 2025.

Kontaktpersoner

Lene Ramberg lenera@oslomet.no

Lise Lynum lisemer@oslomet.no

Janne Svenningsen, rektor Slemmestad skole: janne.andrea.svenningsen@asker.kommune.no

Lenke til skolen: Slemmestad barneskole | Asker kommune

Skriv master på Hallagerbakken Barneskole

På Hallagerbakken skole er vi interesserte i å samarbeide med masterstudenter. Kom og snakk med oss på mastertorget!

Vi er spesielt interessert i forskning relatert til satsningen vår om å være en tenkende skole, der elevene er bevisste egne læringsprosesser og utvikler selvstendighet, kritisk tenkning og kreativitet. «Tenkeskolen» er også et rammeverk rundt profesjonsfellesskapet, altså hvordan lærerne jobber sammen.

Hva vi ønsker fra deg?

At du forsker på oss under masteroppgaven din.

Hva gir vi deg?

Vi møtes i starten av september og avklarer hva vi kan bidra med, for eksempel hvor mange elever og klasser som kan være med.

Aktuelle fag

Alle fag er aktuelle, inkludert spesialpedagogikk og begynneropplæring

Aktuelle metoder

Alle metoder er aktuelle.

Tidslinje

29. august Mastertorg
1. septemberFrist for å melde interesse
5. september Møte med Hallagerbakken Skole. (Forventningsavklaringer, mulighet til å stille spørsmål og alt mulig annet)
12. september  Frist for å avtale samarbeid

Kontaktpersoner

Roar Bakken Stovner, OsloMet, robast@oslomet.no

Rektor John Christian Myrlund, john.myrlund@osloskolen.no (men kontakt Roar først!)

«Læring, lek og glede – Rosenholm er stedet»

Vi ønsker oss masterstudenter som
er interessert i å utvikle, teste ut, forbedre og forske på undervisning som har som hovedmål å styrke:

  • elevenes grunnleggende ferdigheter spesielt knyttet opp mot lesing, skriving og regning
  • språkutviklende undervisning

I tillegg ønsker vi oss studenter som er interessert i å forske på og utvikle våre tre satsningsområder:

  • praktisk læring
  • inkluderende læringsmiljø
  • kollegaveiledning

Vi ønsker å jobbe tett sammen med studentene i utvikling og utprøving av didaktiske og pedagogiske opplegg, og legger til rette for tett samarbeid med team på skolen vår.

Satsningsområder

Praktisk læring

På Rosenholm skole er vi opptatt av å skape flere innganger til elevenes læring. Vi forsøker derfor å legge til rette for en mer praktisk, utforskende og variert undervisning, slik at vi sammen kan utvikle elevens engasjement, motivasjon og utforskertrang. Skolen ligger i et landlig og rolig nærmiljø på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand med nærhet både til søndre Ås gård, skogen og stranda på Hvervenbukta, så vi bruker i stor grad nærområdet og naturen som læringsarenaer.

Mange av våre elever lærer bedre og opplever mer mestring når læringen skjer med praktisk tilnærming, vi har derfor minst en temadag på alle trinn hvor vi har ekstra fokus på praktisk læring.  Praktisk læring på Rosenholm skole handler også om å gjøre opplæringen i fag som matematikk, norsk og naturfag mer praktisk, relevant og utforskende.

Inkluderende læringsmiljø

Et inkluderende læringsmiljø innebærer å skape et miljø for læring hvor alle elever opplever å bli ivaretatt sosialt, kulturelt og faglig. 

Å oppleve fellesskap og føle seg inkludert er et grunnleggende behov, og viktig for elevenes utvikling, læring og trivsel. Skolen skal være et sted der alle elever opplever å tilhøre fellesskapet, og alle vi som jobber på skolen har en viktig rolle i å legge til rette for denne opplevelsen.

Ved å gjøre læring i faget til et meningsfullt felles prosjekt som elevene ønsker å delta i, skal vi hjelpe elevene med å etablere inkluderende fellesskap. God faglig tilrettelegging og varierte arbeidsmåter er en forutsetning for å gi alle en reell mulighet til å delta i fellesskapet. Åpne oppgaver og varierte arbeidsmåter kan forsterke positiv samhandling og tilhørighet i fellesskapet med utgangspunkt i elevgruppen vår.

Tema/problemstillinger

Temaene for studentenes masterprosjekter bør ligge innenfor skolens satsningsområder som er elevenes faglige og sosiale utvikling og utvikling av skolens profesjonsfellesskap. Vi tenker at studentene utarbeider problemstillinger i samråd med sine veiledere først, og så vil vi gjerne bidra til endelig utforming av problemstillinger.

Metode og innsamling av data

Vi er åpne for at studentene samler inn ulike former for datamateriale. Det kan eksempelvis være intervjuer med lærere, fokusintervjuer, elevlogger og spørreundersøkelser, deltagende eller strukturert observasjon, audio/video-opptak av teammøter. Hvilke metoder som egner seg best, kommer an på problemstilling. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i praksisbaserte forskningsmetoder til å søke. Vi snakker da om masteroppgaver som eksempelvis tar sikte på å prøve ut og forske på undervisning knyttet opp mot inkluderende undervisning, språkutviklende undervisning og/eller praktisk læring, samt kollegaveiledning. Disse temaene åpner opp for spennende muligheter både for studenter som skriver empiriske masteroppgaver, men også de som skriver entrepenørielle.

Vi oppfordrer studenter til å skrive masteroppgave i par og sende inn én felles søknad. Det å forske sammen med noen er både mer praktisk, lærerikt, trygt og gøy, og i tråd med våre satsningsområder på praktisk læring, og kollegaveiledning. Det å jobbe sammen i par og sammen med et lærerteam kan skape bedre muligheter for å observere undervisning og å analysere og reflektere over et datamateriale i fellesskap. 

Om skolen

Rosenholm skole er en barneskole i bydel Søndre Nordstrand med 285 flotte og aktive elever.  Skolen har to klasser på hvert trinn og to byomfattende spesialgrupper. Skolen ligger i et landlig og rolig nærmiljø på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand med nærhet både til søndre Ås gård, skogen og stranda på Hvervenbukta, så vi bruker i stor grad nærområdet og naturen som læringsarenaer.

På Rosenholm skole er vårt overordnede mål at alle elever skal lære, mestre og trives, og de skal få mulighet til å utvikle kunnskap, evner og holdninger for å kunne mestre livene sine. Sammen skal vi skape et inkluderende læringsmiljø hvor alle elever opplever å bli ivaretatt sosialt, kulturelt og faglig.

Rosenholm skole har identifisert følgende fokusområder for skoleåret 2025:

1) Elevenes læring og utvikling – gjennom inkluderende praksis skal alle oppleve faglig og sosial mestring

2) Utvikling av skolens profesjonsfellesskap – alle som jobber på skolen skal reflektere over felles verdier, og vurdere og videreutvikle egen praksis knyttet opp mot inkluderende praksis

Aktuelle fag

Flere fag kan være aktuelle.

Søknadsfrist

Interesserte studenter kan ta kontakt innen 12. september 2025.

Kontaktpersoner

Linda Osmundnes, rektor på Rosenholm skole

linda.osmundnes@osloskolen.no

Tlf. 456 66 872

Siri Mohammed-Roe, universitetslektor på OsloMet

sirmoh@oslomet.no

Tlf. 952 18 048

Hvor mye undervisningstid og læringsaktivitet blir tildelt kjerneelement «naturferdsel og uteaktiviteter» i kroppsøving?

Forskningsrapporten «Hva kjennetegner den dyktige kroppsøvingseleven» viser at lærere i kroppsøving vektlegger de tre kjerneelementenes viktighet for vurdering i faget ulikt. Dette prosjektet ønsker å dykke dypere i denne problemstillingen og undersøke hvilke prioriteringer lærere gjør når de planlegger sin undervisning i faget. Hvordan lærere jobber for å nå læringsmålene som er tilknyttet kjerneelementet «naturferdsel og uteaktiviteter» og/eller hvordan de prioriterer å bruke tid og ressurser på dette, vil være mulige vinklinger av denne oppgaven.

Forslag til tema/problemstillinger

Læreres oppfatninger om viktigheten av kjerneelementet «naturferdsel og uteaktiviteter», og deres valg og prioriteringer for å oppnå læringsmål knyttet til dette.

Foreliggende data

Studenten(e) må innhente data selv. Metodeforslag er dokumentanalyse av årsplaner med etterfølgende intervju.

Aktuelle fag og masteroppgaveformat

Kroppsøving er det aktuelle faget. Hvilket format oppgaven skal ha er åpent.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet?

Vi tenker i utgangspunktet 1 studentoppgave – enten en som skriver alene, eller en gruppe (to eller tre).

Søknadsfrist

Interesserte studenter må ta kontakt med kontaktpersonene innen 12. september 2025.

Kontaktperson

Ta kontakt med Martin Sandell, epost marsa@oslomet.no

Forskningsprosjektet som er tilknyttet denne problemstillingen er FUSK. Les mer om prosjektet her: https://www.usn.no/fusk/

Kartlegging av «uteskole» i lærerutdanningers læringsutbyttebeskrivelser

Vi søker etter en engasjert masterstudent som kunne tenke seg å skrive masteroppgave i tilknytning til forskningsprosjektet NArENA – Naturen som læringsarena. I NArENA undersøker forskere ved flere norske høyere utdanningsinstitusjoner, deriblant OsloMet og Høgskulen på Vestlandet, ulike problemstillinger knyttet til bruk av uteskole.

I dette masterprosjektet ønsker vi at en (eller flere) student(er) skal kartlegge uteskole på et utvalg norske lærerutdanninger gjennom en studie av læringsutbyttebeskrivelser i ulike emneplaner. Det er behov for mer forskning på uteskole i den norske lærerutdanningen, og gjennom dette masterprosjektet vil studenten derfor få mulighet til å bidra til å belyse et aktuelt og viktig tema.

Studenten vil få frihet til å utforme masterprosjektet innenfor den overordnede rammen som er skissert over, og han eller hun vil få veiledning av forskere knyttet til NaRENA.

Forslag til tema/problemstillinger

Endelig problemstilling i prosjektet kan utarbeides av studenten selv

Foreliggende data

Metoden i prosjektet er dokumentanalyse av læringsutbyttebeskrivelser i emneplaner.

Utfordringen vil være å finne frem til emneplanene og å laste dem ned i et format som gjør at de kan analyseres (f.eks. ved hjelp av Nvivo eller lignende).

Studenten(e) må gjøre nødvendige begrensninger i datamaterialet sett opp imot valgt problemstilling og kapasitet.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet?

Vi tenker i utgangspunktet 1 studentoppgave – enten en som skriver alene, eller en gruppe (to eller tre).

Aktuelle fag og masteroppgaveformat

Kroppsøving er aktuelt uansett på grunn av veileders tilknytning til denne seksjonen. Men arbeider kan gjøres av studenter med hvilken som helst tilknytning. Egner seg kanskje særlig bra for studenter som skriver master i ped.

Oppgavens format vil være tradisjonell, men om det kan vekke inspirasjon for å drive fram en vinkling for en entreprenøriell oppgave, så er det bare et pluss. Les mer her: https://uni.oslomet.no/luimastertorg/masteroppgaveformatet-entreprenorielt-utviklingsarbeid/

Søknadsfrist

Interesserte studenter må ta kontakt med kontaktpersonene innen 12. september 2025.

Kontaktperson

Martin Blaauw Sandell, epost marsa@oslomet.no

Les mer om forskningsprosjektet og forskergruppa på disse lenkene:
https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=2732887

https://naturensomlaeringsarena.no/naturen-som-laeringsarena

https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18413925/satser-stort-pa-forskning-om-uteskole?publisherId=17847884&lang=no

FUSK-studien: Lærerens vurderingspraksis i friluftsliv i kroppsøving

Tidligere undersøkelser har vist at lærere synes det er utfordrende både med underveisvurdering og sluttvurdering i friluftslivsundervisningen. Selv lærere med kompetanse i friluftsliv og god forståelse av læreplanen innlemmer ikke automatisk vurdering som en del av friluftslivsundervisningen. Sosial kompetanse og samarbeid blir ofte vektlagt som viktig for å skape gode naturopplevelser. Når det gjelder vurdering, opplever lærerne usikkerhet både i metode og omfang. Det er behov for nye tilnærminger til vurdering og friluftsliv i skolen, som kan skape meningsfulle opplevelser i kroppsøvingskonteksten.

Forslag til tema/problemstillinger

Hvilke ulike former for vurdering anvender lærere, og hvilke kriterier bruker lærerne når de setter karakter?

Foreliggende data/ev. mulighet for innsamling av egne data

Intervju og observasjon av lærere eller aksjonsforskning i samarbeid med lærere.  

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet?

Vi tenker i utgangspunktet en studentoppgave – enten en som skriver alene, eller en gruppe (to til tre).

Aktuelle fag og masteroppgaveformat

Kroppsøving. Tradisjonell oppgave, eventuelt aksjonsforskning.

Søknadsfrist

Interesserte studenter må ta kontakt med kontaktpersonene innen 12. september 2025.

Kontaktperson

Rein Jensen (reijen@oslomet.no)  

FUSK – Forskningsbasert Undervisning og Samarbeidslæring i Kroppsøving – Mastertorg – GFUFUSK – Universitetet i Sørøst-Norge

Elevers oppfatninger og erfaringer med friluftlivsundervisning i kroppsøving

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

FUSK-rapporten «Et forståelig kroppsøvingsfag?» finner at det er ulik oppfatning av hvor mye friluftslivsundervisning det er i kroppsøvingsfaget mellom lærere og elever. Elevene i rapporten rapporterer også at de ønsker mindre av denne type undervisning, samtidig som de rapporterer at de har veldig lite av det.

Forslag til tema/problemstillinger

Oppgaven skal undersøke elevers oppfatninger og erfaringer med friluftsliv i undervisningen. Et viktig spørsmål for oppgaven er å undersøke mulige årsaker til elevenes ønske om å ikke ha friluftsliv som læringsmål og innhold i undervisningen i kroppsøving.

Foreliggende data

Studenten(e) må innhente data selv. Valg av metode er åpent.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet?

Etter avtale. Studentene velger selv om de vil skrive alene eller sammen med andre.

Aktuelle fag og masteroppgaveformat.

Kroppsøving er det aktuelle faget. Hvilket format oppgaven skal ha er åpent.

Søknadsfrist

Interesserte studenter må ta kontakt med kontaktpersonene innen 12. september 2025.

Kontaktpersoner

Ta kontakt med,

Martin Sandell: marsa@oslomet.no

Forskningsprosjektet som er tilknyttet denne problemstillingen er FUSK. Les mer om prosjektet her: https://www.usn.no/fusk/

Analyser av chatdata fra hjelpetjenester for barn og unge

Bakgrunn

Nettjenester er i økende grad blitt en viktig arena for barn og unge for å snakke med, søke hjelp og råd fra voksne. snakkommobbing.no og snakkompsyken.no er to landsdekkende chat-tjenester for barn og unge som driftes av Blå Kors, med støtte over statsbudsjettet og ulike typer program- og prosjektfinansiering. Chat-tjenestene er bemannet av chat-verter som får opplæring, med støtte og veiledning fra relevante fagmiljøer. Det er også knyttet et Fagråd og et Ungdomsråd til tjenestene.

Tjenestene holder åpent fem kvelder i uka. SnakkOmMobbing.no har hovedbrukergruppe 12-15 år og SnakkOmPsyken.no har hovedbrukergruppe 16-19 år. Tjenestene har et stort antall henvendelser. En stor andel er unge som ikke har fortalt om sin situasjon til voksne før, eller som opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp.

Det er tidligere gjennomført noe forskning på data fra chat-tjenestene, men datamaterialet er svært omfattende og underanalysert. Blå Kors og Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har inngått et samarbeid om forskning på data fra chat-tjenestene. Formålet med samarbeidet er å tilrettelegge for forskning på disse dataene, for å bidra til økt kunnskap og bedre forståelse av barn og unges erfaringer – og mer treffsikker hjelp og forebygging.

Gjennom samarbeidsavtalen vil AFI gjøre chatdataene tilgjengelige for masteroppgaver ved OsloMet.

Mer informasjon om tjenestene og hvilke tema barn og ungdom tar opp kan du finne her:

https://www.snakkompsyken.no/wp-content/uploads/2023/05/A%CC%8Arsrapport-2022-SOM-SOP-web.pdf

https://snakkommobbing.no/wp-content/uploads/2022/04/A%CC%8Arsrapport-2021-SOM-web.pdf

https://www.snakkompsyken.no/wp-content/uploads/2022/04/A%CC%8Arsrapport-2021-SOP-web.pdf

Forslag til tema/problemstillinger

Bruk av dataene er ikke tilknyttet et konkret forskningsprosjekt ved AFI, og masterstudentene står fritt til å velge tema og problemstilling. Det er mange ulike tema som berøres i chatsamtalene, og dermed mange muligheter for oppgaver knyttet til barn og unges livsverden, både i skolen og utenfor. Her er noen eksempler:

–          Mobbing, utenforskap og ensomhet

–          Trivsel og mistrivsel på skolen

–          Skolefravær

–          Positive og negative skoleerfaringer

–          Sosiale relasjoner og dynamikker i elevmiljøet

–          Vennskap i og utenfor skolen

–          Møter med og relasjoner til lærere og andre skoleansatte voksne hjelpere i og utenfor skolen

–          Erfaringer med hjelpetjenester og voksne hjelpere i og rundt skolen (helsesykepleier, barnevern, psykologer, BUP og andre tjenester i «laget rundt eleven»)

–          Utfordringer og relasjoner i familien

–          Muligheter og utfordringer i chatbaserte hjelpsamtaler med unge

–          Ulike samtalestrategier i chatbaserte hjelpetjenester

Foreliggende data

Det er mulig å lage egne søkekategorier for å hente ut chat-er som inneholder aktuelle søkeord og kombinasjoner av søkeord, og trekke ut et begrenset antall chatsamtaler til kvalitative analyser. Det er også mulighet for å bruke data som case for utvikling av maskinlæring for analyse av store mengder kvalitative data. Det er pr nå over 10 000 chat-er fra snakkommobbing.no fra 2017–2022, og ca 14 000 chat-er fra snakkompsyken.no fra 2019–2022. Databasen vil årlig suppleres med nye chat-er fra foregående år.

Dataene er anonymiserte og inneholder ikke personidentifiserende opplysninger.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

I utgangspunktet tre studentoppgaver/grupper, men vi kan vurdere å utvide dersom pågangen er stor.

Aktuelle fag

Pedagogikk, profesjonsrettet pedagogikk og digitalt støttet pedagogikk

Søknadsfrist

Løpende

Kontaktperson(er)

Kjersti Stabell Wiggen

Prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Telefon: 95 20 42 28 (kl. 08-16)

https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjwiggen

Kjersti Stabell Wiggen er sosiolog og har jobbet mye med kvalitativ og kvantitativ metode, samt tilrettelegging og analyse av både survey- og registerdata. Hun har ansvar for tilrettelegging av chat-dataene, og utvikling av analysemetoder og bruk av dataene.

Selma Therese Lyng

Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Selma Therese Lyng er prosjektleder og fagansvarlig for prosjektet. Hun har PhD i sosiologi og har blant annet forsket på skolemiljø, mobbing, tverrprofesjonelt samarbeid om barn og unge, lærer-elev-relasjoner og gruppedynamikker og identitetsprosjekter blant elever. Mer informasjon finner du her https://www.oslomet.no/om/ansatt/lyse/

Vil du utforske digital læring i skolen? Samarbeid med Frogner skole

Frogner skole er en barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn) med ca. 980 elever fordelt på 43 klasser. Vi er en universitetsskole med fokus på digitalisering og praktisk læring. Blant annet har vi det populære valgfaget E-sport, og eget podkastrom. Vi har skolehage ute og inne og vi liker å leke oss med 3d-printere og plakatskriver. Skoleåret 2024–2025 har vi et særlig fokus på vurdering for læring, og ønsker å kombinere dette med digital vurdering. For skoleåret 25/26  og 27/28 har vi også etablert et samarbeid med Universitet i Innlandet der fokuset er vurderingsarbeid og KI. Vi er organisert i etablerte faggrupper som gir oss erfaring og bredde i mange av våre fag.

Aktuelle fag

Vi er åpne for prosjekter innen de fleste fagområder, og vil løfte fram språkfag, spesialpedagogikk, tverrfaglige studier (e-sport inkluderer elementer fra en rekke deler av LK20, blant annet kroppsøving, samarbeid og sosial kompetanse, språkutvikling, m.m.) og matematikk som spesielt aktuelle.

Foreliggende data

Studentene må selv sanke inn data til sin undersøkelse. Vi har god erfaring med masterstudenter som gjennomfører ulike intervensjoner som intervju, observasjon, undersøkelser og undervisningsopplegg. Våren 2024 har for eksempel masterstudenter gjennomført undersøkelser knyttet til temaer som 3D-modellering og Kunstig intelligens i naturfag. Kunstig intelligens som tema er også berørt i skolens utviklingstid i personalet. Enkelte lærere har mange praktiske erfaringer med KI i undervisnings- og vurderingssammenheng.

Tema og problemstillinger

Vi ønsker masterstudenter som vil forske på den digitale skolehverdagen velkommen. Vi har ingen prosjekter gående, men har interesserte lærere fra flere fag. Vurderer du entreprenøriell masteroppgave er vi særlig interessert i å komme i kontakt med deg.  Aktuelle tema kan for eksempel knytte seg til e-sport, digital kultur og identitet, kunstig intelligens, bruk av podkast og digitale hjelpemidler i individuell tilrettelagt praksis som for eksempel dysleksi og digitalisering.

Forslag til temaer som kan danne grunnlag for problemstillinger og forskningsspørsmål:

  1. Hvordan kan e-sport styrke tverrfaglige metoder og prosesser?
  2. Hvordan kan e-sport bidra til elevaktiv læring i fag som engelsk/norsk/annet?
  3. Hvordan kan podkast brukes til språklæring på lavere trinn?
  4. Hvordan påvirker den digitale skolehverdagen elever som trenger spesialpedagogisk tilrettelegging?
  5. Hvordan kan bruk av digitale verktøy bidra til økt motivasjon og læring i begynneropplæringen?
  6. Hvordan påvirker den digitale (skole-)hverdagen lærerens og elevens identitet i engelskfaget?
  7. Er det forskjeller mellom elevens digitale og ikke-digitale identitet?
  8. Hvordan kan man kombinere digital kultur og identitet med klasseromskultur i de ulike fagene?

Kontaktpersoner