Bærekraftig utvikling – dramaforløp på 3. trinn

irenek på 25. april 2023

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

  • Dramaforløpet har som overordnet mål å skape en fiksjonskontekst der elevene med utgangspunkt i konkrete oppgaver og utfordringer får utforske hva begrepene “bærekraftige løsninger” og “bærekraftig utvikling” kan bety. Gjennom forløpet blir elevene utfordret til å tenke sammen og foreslå egne til løsninger for nåtida og for framtida. Oppgavene er tilpasset aldersgruppa.

Forløpet skal gjennomføres som aksjonsforskning av to lærerutdannere ved OsloMet, Konstantinos Amoiropoulos, førsteamanuensis i drama ved barnehagelærerutdanninga, og Toril Hægeland, universitetslektor i norsk ved grunnskolelærerutdanninga. Aksjonsforskninga skal i første omgang gjennomføres på 3. trinn, men planene er å lage tilpassede, lignende opplegg for mellomtrinn og ungdomstrinn. Gjennomføringa skal skje i samarbeid med lærere på trinnet på de enkelte skoler vi samarbeider med. Mål for aksjonsforskninga er todelt:

1) å prøve ut og modellere dramaforløp som arbeidsform på ulike skoler for om mulig å kunne inspirere lærere til å ta i bruk drama som læringsform

2) å høste erfaringer med elever på ulike trinn og undersøke på hvilke måter dramaforløp som arbeidsform kan bidra til dybdelæring

Konkrete mål for elever på 3. og 4. trinn

  • Å legge til rette for kreativ lek og kritisk tenkning gjennom drama og fantasi
  • Å skape bevissthet omkring hva mennesker trenger for å leve gode liv: Hvilke ting og andre forhold og ressurser er nødvendige for å ha det bra?
  • Å utforske hva hjelpere kan gjøre

Forslag til tema/problemstillinger

  • Dramaforløp som utforskende, multimodal arbeidsmåte
  • Hvordan stimulerer dramaforløp språklig og kroppslig samhandling og aktørskap?
  • Hvordan stimulerer dramaforløpet literacyferdigheter – muntlig, skriftlig og kroppslig?

Foreliggende data

  • Det foreligger ingen data, men vi har gjennomført et forprosjekt høst 2022 – dramaforløp i én 3. klasse, og vi planlegger å gjennomføre to dramaforløp med samme fiksjonsramme ila våren eller tidlig høst 2023.
  • Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?
  • Vi vil søke om videofilming av to planlagte dramaforløp. Eventuelt kan vi søke om at én eller to masterstudenter er med som observatører under gjennomføringa.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

  • To studenter. De to kan gjerne skrive sammen i par.

Aktuelle fag

  • Begynneropplæring, norsk, samfunnsfag

Søknadsfrist

  • Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Jobber du med barn og ungdom ved siden av masteren? Skriv master fra jobben din!

irenek på 24. april 2023

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Vi er en gjeng matematikkdidaktikere som ønsker at masteroppgavene skal hjelpe dere med å bli bedre lærere. Det tror vi skjer aller best hvis dere får forske på deres egen praksis i jobber der dere møter barn og ungdom. Mange av dere jobber ved siden av studiene, som ringevikar, som fast vikar, på AKS, i barnehage, på leksehjelp, i ungdomsklubb. Vi ønsker at du skal prøve å skrive master fra jobben.

Vi ønsker også å forske på om en master fra jobben føles mer relevant, og hva du tenker du lærer som du kan bruke i læreryrket. Det kan altså hende at du blir spurt om å bli intervjuet i slutten av masteren, men du kan selvsagt avslå å bli intervjuet. 🙂

Forslag til tema/problemstillinger

Bare kreativiteten setter grenser. Vi gir noen eksempler her. Du kommer sikkert opp med enda bedre eksempler selv!

Skap relasjonell forståelse for volum på 6. trinn: Jeg underviser en klasse på 6. trinn og de skal ha om volum for første gang i mars. Jeg ønsker å lese litteratur om hvordan man bør undervise volum og lage et opplegg for de tre ukene jeg skal ha om volum. Jeg vet ennå ikke hva slags data jeg skal samle inn eller hva forskningsspørsmålene er, men jeg ønsker å teste ut et bra opplegg om volum.

Jeg skal undervise om et tema på våren i mastergraden. Kan jeg forske på det? Jaaa! Se eksempelet over. Samme hva du skal undervise om kan du gjøre noe tilsvarende det over. Dette kommer til å minne om «Oppdragene» dere har gjort tidligere i studiet. Dette er et glimrende utgangspunkt til en god master!

Skape entusiasme rundt hoderegningsspillet MULTI på AKS: Mange elever mangler mengdetrening i multiplikasjon. Jeg ønsker å lære elever på AKS multiplikasjonsspillet MULTI (https://www.joyfulmathematics.com/multi) og prøve å piske opp stemning for dette spillet. Jeg vil prøve forskjellige måter å motivere elevene, for eksempel å lage en turnering. Dataene jeg samler inn er observasjoner jeg gjør underveis, mine skriftlige logger, i tillegg til intervju med noen elever. Forskningsspørsmålene dreier seg om hvilke elever som deltar, om spillet hjelper med å se sammenhenger i gangetabellen eller å automatisere gangetabellen, og hva som er motiverende.

Gutta på ungdomsklubben og deres forhold til matematikk: Jeg jobber på ungdomsklubb og det er helt slående hvordan mange er sjokkerte når de hører at jeg skal bli matematikklærer. De sier matematikk er dritt. Når jeg snakker med dem viser det seg at det ikke alltid har vært sånn. Jeg ønsker å intervjue «gutta» om deres forhold til matematikk gjennom oppveksten, på skolen og hjemme, og hvordan de ser for seg sitt forhold til matematikk fremover.

Foreliggende data

Vi har ikke data. Du samler inn fra jobben!

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi vil ha så mange som mulig. 🙂

Aktuelle fag

I hvert fall matematikk, men i alle andre fagområder er det også fint å skrive master fra jobben. Vi tror rektorer kommer til å digge at du har skrevet en superrelevant master.

Søknadsfrist

Ingen

Kontaktperson

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no, https://www.oslomet.no/om/ansatt/robast/

Innovasjonsprosjekter i begynneropplæring

irenek på 24. april 2023

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Hvis du og en medstudent har lyst å prøve ut et undervisningsopplegg og videreutvikle egen praksis i begynneropplæringen så kan vi veilede på ulike former for innovasjoner. Det kan være Pedagogisk design forskning, Aksjonsforskning, Aksjonslæring.

Forslag til tema/problemstillinger

Utforskende problemstillinger som peker mot en utvikling og forbedring av praksis i begynneropplæringen. Det kan for eksempel handle om: Hvordan kan man bruke lekende tilnærminger for å stimulere til lesing, skriving og regning i begynneropplæringen. Eller hvordan kan man jobbe med utforsking av språk for å styrke språklig bevissthet.

Foreliggende data

Det foreligger ingen data, men vi oppfordrer studentene til å kontakte skoler der de kan gå inn og overta undervisningen slik at de kan teste ut sitt opplegg eller hvis studentene er i arbeid i skolen ved siden av studiene til å bruke egen arbeidsplass.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre. Slik at de for eksempel kan observere hverandre i undervisning.

Aktuelle fag

Begynneropplæring

Format

Akademisk eller Entreprenøriell  

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Emilia Andersson-Bakken  emanb@oslomet.no

Tuva Bjørkvold tuvabj@oslomet.no

Bærekraftsbiblioteket – les for framtida

irenek på 17. april 2023

Bildet viser logen til Bærekrafstbiblioteket.

Bakgrunn for prosjektet

Bærekraftsbiblioteket er et litteraturopplegg, som er ment å skape gode litteraturmøter for og med barn, der varierte leseopplevelser, leselyst og FNs bærekraftsmål står sentralt. Opplegget er tydelig skoleforankret og treffer især de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, og Bærekraftig utvikling.

Bærekraftsbiblioteket er satt sammen av boklister og aktivitetsmateriale knyttet opp mot FNs 17 bærekraftsmål. Opplegget er rettet mot lærere, litteraturformidlere, bibliotekarer og andre voksne for leseløft og samtaler om litteratur. Bærekraftsbiblioteket fungerer slik også som en demokratisk samtaleplattform i skolen, der barn møtes for å diskutere og dele ytringer basert på egne leseopplevelser.

Forslag til tema

  • Skolen som litteraturarena og demokratisk samtaleplattform
    • Hva skal til for å skape litterære og estetiske leseopplevelser i klasserommet?
  • Lesekultur, læring og dannelse
    • Hvordan utvikle/forme litteraturundervisning som fremmer leselyst hos barn og unge?
  • FNs bærekraftsmål i litterær drakt
    • Hvordan få barn og unge i tale om framtida gjennom god litteratur?
  • Litteraturdidaktisk tilnærming og andre formidlingsmetoder
    • Hvordan bruke(s) barne- og ungdomslitteratur i arbeidet med de tverrfaglige temaene i læreplanen?

Prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket i Norsk barnebokinstitutt, Ayse Koca, åpner for å sparre på studentenes egne problemstillinger. Disse overordnede spørsmålene kan danne grunnlag for studentenes egne problemstillinger.

Foreliggende data

Et utvalg med relevant data som kan brukes som støtte til masteroppgave:

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Antatt antall studentoppgaver: 5.

I dette prosjektet er det mulig å benytte både kvalitative og kvantitative metoder som for eksempel observasjon, intervju og utprøving av undervisningsopplegg/formidlingsopplegg for å undersøke de overordnede temaene beskrevet ovenfor.

Aktuelle fag

Norsk og andre fag.

Tverrfaglige temaer.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024

Kontaktperson(er)

Prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket Ayse Koca (ayse.koca@barnebokinstituttet.no)

Sagdalen skole

irenek på 26. august 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Sagdalen skole er en barneskole som har beliggenhet i Strømmen sentrum. Skolen har over 700 elever, og har 2 avdelinger. SFO ved Sagdalen har i underkant av 300 barn.

Sagdalen skole er organisert med et eget fagteam og sosialpedagogisk team som til sammen utgjør 6 stillinger for å gi god oppfølging til enkeltelever, klasser, foreldre og lærere. Skolen søker hele tiden å utvikle best mulig fagmiljøer for å gi elevene best mulig læringsmiljø. Sagdalen skole er praksisskole for OsloMet og INN. Skolen har de siste årene også deltatt i prosjekter i regi av Erasmus+ slik at ny kunnskap kan innhentes fra ulike læringskulturer. 

Vår skole har mange flerspråklige elever. Vi ønsker å se nærmere på opplæringen spesielt rettet mot 1.- 3. klasse, begynneropplæring/ språkopplæring gjennom uteskoleaktiviteter.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) med aksjoner som knyttes opp mot denne problemstillingen.

Forslag til tema

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

  • Uteskole med vekt på begynneropplæring  
  • Språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole

Vi har ikke formulert problemstilling, da vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

Foreliggende data

Studentene må innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

To masterstudenter – en til to masteroppgaver.

Aktuelle fag

Alle fag.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Raymond Nesheim, undervisningsinspektør, Sagdalen skole.

Epost: raymond.nesheim@lillestrom.kommune.no

Joakim Berglund, undervisningsinspektør, Sagdalen skole

Epost: joakim.berglund@lillestrom.kommune.no

Kontaktperson universitetsskole, OsloMet:

Annbjørg Håøy, epost annh@oslomet.no 

Aase Marit Sørum Ramton, epost aamsra@oslomet.no.

Kjelsås skole

irenek på 12. april 2022

Kjelsås skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 750 elever og nærmere 130 ansatte inkludert AKS.

Ledelsen består av rektor, assisterende rektor og fire avdelingsledere. Skolens rektor har ansvar for Maridalen skole hvor det er en assisterende rektor. Denne personen er knyttet til ledergruppen på Kjelsås.

Å utvikle skolens praksis og elevens læring er et kontinuerlig arbeid. På Kjelsås skole jobber vi systematisk for å sikre den best mulige undervisningen og vurderingen i undervisningslokalene. Vi samarbeider om innholdet i undervisningen og jobber for å bevisstgjøre elevene på progresjon og mestring i eget læringsarbeid.

Vi jobber sammen med engasjerte foreldre om alle elevenes trivsel og læring. Gjennom tett samarbeid mellom lærerne og klasser på hvert trinn, skal alle elevene ha mange trygge voksne og barn de kan støtte seg på i skolehverdagen.

Gjennom helhetlig trening i sosial kompetanse skal vi ruste elevene til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Kjelsås skole er universitetsskole og vi har et tett samarbeid med OsloMet.

Vi bruker marka og nærområdet aktivt som læringsarenaer for å styrke nysgjerrighet og lærelyst.

Visjon: «Vi spår ikke om elevenes framtid – vi jobber for den!»

Skolens satsingsområder skoleåret 2022-2023 og 2023-2024: 

  • Pedagogisk bruk av IKT – herunder utvikle den ansattes kompetanse innenfor området.
  • Ved oppstart høsten 2023 skal alle elever ha hvert sitt læringsbrett.
  • Elevers sosiale læringsmiljø. Kjelsås skoles standard. Felles regler
  • Leseopplæringen – etablere og iverksette leseplan for 1.-4. trinn
  • Implementering av intern nærværsplan. Opprettelse av nærværsteam.
  • Fellesskapene undervisning
  • Opprette faggrupper på tvers av trinn

Skolen har jobbet over flere år med implementering av LK20.

Vi har de tre siste årene hatt fire store temaperioder hvor lærerne har jobbet tverrfaglig. Perioden har ligget fast på alle trinn.

Samarbeid på trinnet har gjennomsyret skolens praksis.

Skolen har utarbeidet maler for ukeinfo og lekser, slik at formen på informasjon skal være gjenkjennelig for skolens elever og foresatte.

Det siste året har vi hatt fokus på lekser. Dette har vært et påbegynnende tema over flere år, men aldri blitt diskutert eller satt på en felles agenda.

Dette skoleåret har flere fellestider blitt benyttet til faglige diskusjoner om lekser.

Vi må begynne å tenke nytt om lekser!

Vi har:

  • Diskutert på trinn og på tvers av trinn
  • Samlet inn og vurdert lekser som har vært gitt dette skoleåret
  • Snakket med elever.
  • Sett på lekser i forhold til LK20
  • Lest forskningsrapporter og artikler om verdien av lekser
  • Hatt Questback med spørsmål om lekser-leksefri- til lærere

Hva har vi bestemt oss for?

Satsing: Vi starter med et forsøk med leksebevisst skole i begynnelsen av mai 2022 og gjennomfører det skoleåret 2022-2023. Vi har hatt fellestider hvor vi har diskutert lekser. Hva er gode lekser? Hva er gode leselekser.

Hva tror vi at vi oppnår?

  • Økt motivasjon og glede
  • Mestring
  • Bedre tilpasset lekser etter nivå og ferdigheter som elevene kan mestre på egenhånd
  • Elever klarer lekser uten hjelp fra foresatte/søsken
  • Flere elever gjør leksene
  • Unngår at elever gjør vranglære/feil uten at det oppdages
  • Varierte lekser
  • Kvalitet over kvantitet
  • Sikre god oppfølging av leksene med god sammenheng mellom lekser og undervisning
  • Mer helhetlig plan for lekser i form og innhold på Kjelsås
  • Fokus på lesing
  • Elevene får mer fritid

Satsing: Skolen har en prosjektgruppe med ansatte fra ledelsen og en lærer fra hvert trinn. Prosjektgruppen har hyppige møter, er ute på andre skoler og observerer bruk av læringsbrett, deltar på møter med Oslo Create, tilrettelegger for undervisning med læringsbrett på egen skole, har fellestider med opplæring av ansatte, har erfaringsdeling med ansatte. Aløle ansatte skal sertifiseres som Apple Teachers. Elevere og foresatte får alle ukeplaner og ukeinfo gjennom Showbie. I tillegg har det skoleåret 2022-2023 vært en gruppe foresatte som har kommet med innspill og råd i forhold til foresattes rolle inn mot vår satsing på digitale verktøy.

Hva tror vi at vi oppnår?

De aller fleste vil nå målene i LK-20 i forhold til digital kompetanse

Høyere bevissthet rundt bruk av digitale verktøy

Undervisning som fanger elever og motiverer for ytterlig læring

Økt kompetanse

Fellesskapene undervisning

Bedre tilpasning for den enkelte elev.

Aktuelle temaer for masteroppgaver

1.

Kjelsås skole ønsker å være en skole i utvikling ved å se på praksis med et kritisk blikk. Lekser er omdiskutert. Nyere forskning viser også at lekser kan ha negativ effekt på elevers læringsutbytte og motivasjon.

Skolen har et ønske om at noen skal komme inn å forske på oss i forbindelse med overgang til en mer leksebevisst skole.

  • Hvordan samsvarer en leksebevisst skole med LK20?
  • Hva skjer med elevene? Motivasjon, lærelyst, faglig utvikling
  • Læreren? Andre rutiner? Bevissthet?

Vi tenker at dette området er avgrenset og er realistisk å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

2.

Digitalisering er en del av dagens samfunn og skolen skal gjennom mål i LK -20 arbeide for økt kompetanse på området.

Vi har strategiske mål og jobber intens med opplæring og videreutvikling innenfor digitalisering- men har et ønske om at noen kan komme og utforske vår praksis og sjekke om vi oppnår det vi tro, håper og ønsker.

  • Hvordan ser undervisning med bruk av læringsbrett ut på Kjelsås?
  • Hva fører økt bruk av læringsbrett til? Faglig utbytte?  Motivasjon?
  • Tilpasset undervisning?
  • Kildekritikk og opphavsrett?
  • Nettvett?
  • Samarbeidslæring- fellesskapende didaktikk
  • Hva med involvering av foresatte?

Det hadde vært interessant med studenter som ønsker en praksisbasert masteroppgave, f.eks. ved å utvikle et pedagogisk spill eller en digital læringsressurs. Skolen deltar på et prosjekt i samarbeid med OsloMet: Ipar- et partnerskap for styrket profesjonskompetanse og praksisrelevant lærerutdanning – og dette kan være med på å styrke arbeidet med prosjektet.

Området er stort, men man kan avgrense oppgaven ved å velge ut en problemstilling med utgangspunkt i et eller flere av områdene vi mener at vi blir bedre på.

Mulige og nødvendige kilder/data:

  • LK- 20
  • Udir
  • Forskningsrapporter på lekser
  • Forskningsrapporter på bruk av læringsbrett i undervisning
  • Elev – og trivselsundersøkelsen
  • Intervju med lærere
  • Quest back resultater fra intern spørreundersøkelse
  • Intervju med foresatte
  • Intervju med skolens ledelse
  • Innhenting av data etter kartleggingsprøver
  • Observasjon av undervisning
  • Deltakelse i undervisning- undervise sel
  • Følge en klasse/trinn over tid
  • Utvikle et pedagogisk spill/digital læringsressurs
  • Samtaler med elever

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjelsås skole? 

2-3 studentoppgaver

Søknad og frist 

Uke 35 2023.

Kontaktperson 

Henriette Randsborg: henriette.randsborg@oslsoskolen.no 

Lesing og elevmedvirkning

irenek på 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskning viser at barn og unge leser mindre og mindre. Skoler sliter med å få til motiverende leseundervisning som stimulerer til leseengasjement. Noen av OsloMets universitetsskoler ønsker spesielt å fornye sine pedagogiske opplegg knyttet til lesing.

Utvikling pr. 24.04.2023

Dette prosjektet er i stadig utvikling. Etter et nylig møte mellom forskere, ledelse og lærere på vår universitetsskole er forsknings- og utviklingsfokus spisset ytterligere. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i ett eller flere av understående tema til å søke:

  • Leselyst og motivasjon: Skolen oppfatter at det er utfordrende å barn og unge til å lese mer. Dette gjelder både begynneropplæringen og den andre leseopplæringen. De ønsker å utforske hvordan eldre elever kan veilede, motivere eller undervise yngre elever i lesing. Enkelte av lærerne har tidligere hatt undervisningsopplegg der eldre elever har inspirert yngre elever til å lese, f. eks 7.klassinger som har lest egenskrevne Halloween-fortellinger for 2.klassinger. Dette opplegget ble gjennomført på biblioteket og var en stor suksess. Det ble opplevd som motiverende for begge elevgruppene.

  • Biblioteket som en alternativ læringsarena: To lærere har ansvar for biblioteket på skolen og vil gjerne at studentene involverer seg i den pedagogiske videreutviklingen av dette læringsmiljøet.

  • Satsning på nettbrett: Alle elever på 1 til 3.trinn har fått tilgang til iPad. Skolen ønsker at studenter er med på å utvikle interessante opplegg med bruk av nettbrett. En mulighet er for eksempel å la elevene lager produkter selv, som bildebøker eller tegneserier i program som Book Creator. En annen mulighet er at elever lager lesespill for hverandre, for eksempel at eldre elever kan gjøre dette for yngre elever. Skolen ønsker å være i en dialog med oss om hvilke apper på nettbrett som er mest egnet å bruke.
     
  • Lekbasert lese- og skriveundervisning for de yngste elevene: Skolen jobber mye med stasjonsundervisning fra 1-7 og har uttrykt et ønske om å utvikle den lekbaserte pedagogikken for de aller minste. Dette kan for eksempel være at man lager opplegg der barn deltar i ulike typer rollelek (leke butikk, sykehus eller hotell).

Forslag til tema/problemstillinger

Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elever bidra til nye former for leseopplæring? Vi ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan man kan drive leseopplæring som bygger på stor grad av elevmedvirkning. Prosjektet omfatter leseopplæringen i grunnskolen med fokus på utvikling av skolebibliotek, lesefadderordning, digitale lesestrategier, lesegrupper etc.).

Forskningsstrategi og datamateriale

Ved å delta i dette prosjektet vil du bli en del av et forskningsmiljø der vi ønsker å forbedre leseopplæringen gjennom flere tiltak som vi utarbeider i samarbeid med en utvalgt skole. Masteroppgavearbeid vil bli gjennomført innenfor rammen av pedagogisk designforskning med vektlegging på sykluser av planlegging, utprøving og evaluering av undervisningsopplegg. Datamaterialet vil kunne bestå av observasjoner av undervisning og analyse av elevarbeid.

Fokus blir på å følge deler av en større utviklingsprosess på skolen som kan danne grunnlag for utvikling av en modell for lesing og elevmedvirkning. Vi legger til rette for at man kan skrive sammen i grupper på 2 og 3 dersom man ønsker det. Studenter kan også samarbeide om å samle inn observasjonsdata fra undervisningen. Vi ønsker å ha et fokus på kollektive læringsprosesser.

Dere vil få muligheten til å bli med i et miljø med andre masterstudenter, lærere og lærerutdannere. Forskningsprosjektet vil foregå i tett samarbeid med en av våre universitetsskoler. Gjennom prosjektarbeidet vil du sikre progresjon og fremdrift i ditt arbeid med masteroppgaven. Du vil også få en unik mulighet til å styrke din endringskompetanse og reflektere over nye måter å drive leseopplæring.

Aktuelle fag

Studenter som velger profesjonspedagogikk eller begynneropplæring kan delta i prosjektet. Studenter ved andre fag kan ved henvendelse også bli vurdert. Prosjektansvarlige Thomas Eri og Rolf K. Baltzersen fungerer som prosjektansvarlig og veiledere i masteroppgaven. Du må regne med at veiledning blir organisert både individuelt og i gruppe.

Søknadsfrist

Vi ønsker at interesserte studenter skriver en kortfattet søknad til kontaktpersonene (maks 300 ord) innen utgangen av uke 35 med informasjon om hvilket fag du skal skrive innenfor, og der du/dere presenterer noen tanker rundt følgende spørsmål:

•  Motivasjon for å delta i prosjektet?
•  Hva ser du/dere for dere at dere vil undersøke, mulige problemstillinger?
•  Hvilke data ser dere for dere å samle inn?

Dere som planlegger å skrive masteroppgave sammen trenger bare å sende inn én samlet søknad. Vi oppfordrer dere til å skrive oppgave sammen 2-3 stykker.

Skolen ønsker at alle de som deltar i prosjektet holder et kort fremlegg om hva de kunne tenke seg å gjøre. Ut fra dette vil studentene så samtale med lærerne ved skolen i mindre grupper om hvordan man kan realisere de ulike idéene. Lærerne som deltar i prosjektet på skolen er både fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi planlegger at dere prøver ut undervisning og samler inn data ute på skolen i perioden desember til februar-mars.

Kontaktpersoner

Rolf Baltzersen (Rolf.Baltzersen@oslomet.no)

Thomas Eri (Thomas.Eri@oslomet.no)

Lea Reitel Høyer (leareit@oslomet.no)

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

irenek på 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk
  • Studenter på naturfag har også mulighet til å skrive en entreprenøriell master

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialet. Datamaterialet består av videoopptak, skjermopptak og intervju. Studenter vil også ha mulighet til å samle egne data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er ila uke 35, 2024.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/  

Forskningsgruppen Digitale læringsarenaer 

irenek på 8. april 2022

Forskergruppen fokuserer på forskning om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivåer og i alle fag. 

Digitale læringsarenaer anlegger et bredt perspektiv på bruk og forståelse av digitalisering i utdanning. Det omfatter bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, strategier for digitalisering og digitale utfordringer internasjonalt. Konkretisert omfatter dette alt fra bruk av datamaskiner i klasserommet til digitale verktøy i fritid og hverdagsliv.

I forskningsgruppen Digitale Læringsarenaer er vi mange deltakere med ulik spennende bakgrunn innenfor forskningsfeltet. Se nettsiden vår for en presentasjon av oss: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer 

Forslag til tema/problemstillinger 

Her er forslag til noen temaer som kan være aktuelle for masteroppgaver: 

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse
    • PfDK i lærerutdanninga
    • Lærerstudentenes bruk av digitale verktøy i praksisperioder 
    • Lærerutdanneres PfDK 
    • Praksislæreres PfDK 
    • Rektorers forventninger om PfDK hos nyutdanna lærere 
  • Programmering i skolen og fagfornyelsen
    • Hvordan integreres programmering i fag i skolen?
    • Læreres forståelse av hvorfor og hvordan programmering kommer inn i skolen med fagfornyelsen. 
    • Hvordan samfunnsfaglærere opplever deres fag nå når de får hovedansvaret for digitale ferdigheter 
    • Hvordan skoler jobber med fagfornyelsen, med spesielt fokus på det digitale 
    • Blokkbasert programmering vs skjermbasert programmering i skolen
    • Læreres opplevelse av å bruke programmering i undervisningen
    • Elevperspektiv: Hvordan oppleves det å delta på undervisningsopplegg med bruk av programmering og skaperverksted?
  • DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling av lærere)
    • Skoleutvikling/pedagogisk utviklingsarbeid ved innføring/bruk av digitale verktøy 
    • implementering av digitale verktøy i skole og barnehage 
  • Noen andre aktuelle temaer:
    • Digitalisering i høyere utdanning 
    • Samarbeidslæring 
    • Nettbasert læring  
    • Digitale læringsressurser  
    • Mobile teknologier i læring  
    • Augmented reality   
    • Sosiale medier  
    • IKT i barnehagen  
    • ICT for development  
    • Kjønn og teknologi i skolen  
    • Nettmobbing 
    • Plattformisering – hvilken påvirkning har digitale plattformer og digitale læremiddelpakker på skolen? 
    • Bruk av spill i undervisningen 
    • Programmering i skolen 
    • Kunstig intelligens i undervisning og læring

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Etter nærmere avtale.

Søknadsfrist 

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Digitale Læringsarenaer skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35, 2023.

Kontaktperson

Rolf Steier, epost: rolste@oslomet.no.

Nettsiden til forskningsgruppen “Digitale Læringsarenaer”:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer  

FUSK – Forskningsbasert Undervisning og Samarbeidslæring i Kroppsøving

irenek på 8. april 2022

FUSK-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forskere og lærerutdannere fra OsloMet og USN.

Mål for prosjektet

  • tilrettelegge for at elever, lærere, lærerstudenter og lærerutdannere lærer om kroppsøvingsfaget av hverandre og utvikler det videre i fellesskap
  • undersøke og utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan elever og lærere oppfatter og erfarer kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen
  • åpne muligheter, der praksisfeltet ønsker det, for at både masterstudenter og forskerne i prosjektet kan utføre videre undersøkelser med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsene
  • finne felles samarbeidsformer, utviklingsmuligheter og problemstillinger som springer ut fra behovet hos elevene og lærerne ved de involverte skolene
  • møte både interne og overordnede nasjonale mål om en helhetlig, integrert og forskningsbasert lærerutdanning

Forslag til tema

Sentrale temaer kan være:

  • Hvordan samsvarer lærere og elever sine opplevelser av et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag?
  • Hvilke verdier opplever lærere og elever at blir fremmet gjennom kroppsøvingsundervisningen?
  • Hvordan forstår lærere og elever ferdighetsbegrepet – og hvilken påvirkning har dette på hhv forventninger til karaktersetting og selve karaktersettingspraksisen i faget?
  • Hva mener lærere og elever kjennetegner den dyktige kroppsøvingseleven
  • Læreplanforståelse og den dyktige eleven
  • Operasjonalisering av læreplanen og vurdering
  • Vekting av ferdigheter og egenskaper hos eleven ved karaktersetting.

Foreliggende data

FUSK-prosjektet har gjennomført en pilotundersøkelse høsten 2021, der 625 elever og 26 lærere deltok. Her ble erfaringer fra kroppsøvingsfaget kartlagt og erfaringer ble innhentet for å forbedre undersøkelsen. Våren 2022 gjennomførte 56 kroppsøvingslærere og 1910 elever fra ungdomstrinnet samt vg1 og vg2 spørreundersøkelsen, og man finner rapporten «Et forståelig kroppsøvingsfag?» her: https://www.usn.no/getfile.php/13757556-1676988014/usn.no/aktuelt/FUSK_RAPPORT_1-23.pdf . Våren 2023 og 2024 vil det gjennomføres spørreundersøkelser i enda større skala. Her vil alle landets kroppsøvingslærere og -elever bli invitert inn til å besvare spørreundersøkelsen som har en firedelt struktur. Det er spørsmål om:

  • Hvor viktig er kompetanse innen de ulike kjerneelementene ved vurdering
  • Vekting av kompetansemål i læreres vurderingspraksis
  • Hvor viktig er ulike ferdigheter og egenskaper til de ulike kompetansemålene
  • Hva er viktige egenskaper ved karaktersetting

Masterprosjekter kan ta utgangspunkt i interessante tendenser og indikasjoner som fremtrer i datamaterialet som hentes inn våren 2023. Det legges også opp til nært samarbeid med praksisfeltet, så problemstillinger som ulike skoler ønsker undersøkt med utgangspunkt i den kvantitative undersøkelsen kan også være aktuelle for masterstudenter å følge opp. I utgangspunktet ser vi det som mest aktuelt å følge opp kvantitative funn fra spørreundersøkelsen med kvalitative metoder som intervju og observasjon.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Mange. Det er vanskelig/ikke nødvendig å sette en øvre grense på dette.

Aktuelle fag

Kroppsøving

Søknadsfrist

Fristen er uke 35, 2023.

Kontaktpersoner

Vegard Aaring, vegfaa@oslomet.no – kontaktperson for OsloMet og Oslo-skoler i prosjektet
Rein Jensen, reijen@oslomet.no – forsker i FUSK-prosjektet og seksjonsleder kroppsøving

Mer informasjon om prosjektet finner du her: www.usn.no/fusk