FUSK-studien: Lærerens vurderingspraksis i friluftsliv i kroppsøving

irenek on 21. mars 2025

Tidligere undersøkelser har vist at lærere synes det er utfordrende både med underveisvurdering og sluttvurdering i friluftslivsundervisningen. Selv lærere med kompetanse i friluftsliv og god forståelse av læreplanen innlemmer ikke automatisk vurdering som en del av friluftslivsundervisningen. Sosial kompetanse og samarbeid blir ofte vektlagt som viktig for å skape gode naturopplevelser. Når det gjelder vurdering, opplever lærerne usikkerhet både i metode og omfang. Det er behov for nye tilnærminger til vurdering og friluftsliv i skolen, som kan skape meningsfulle opplevelser i kroppsøvingskonteksten.

Forslag til tema/problemstillinger

Hvilke ulike former for vurdering anvender lærere, og hvilke kriterier bruker lærerne når de setter karakter?

Foreliggende data/ev. mulighet for innsamling av egne data

Intervju og observasjon av lærere eller aksjonsforskning i samarbeid med lærere.  

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet?

Vi tenker i utgangspunktet en studentoppgave – enten en som skriver alene, eller en gruppe (to til tre).

Aktuelle fag og masteroppgaveformat

Kroppsøving. Tradisjonell oppgave, eventuelt aksjonsforskning.

Søknadsfrist

Interesserte studenter må ta kontakt med kontaktpersonene innen 12. september 2025.

Kontaktperson

Rein Jensen (reijen@oslomet.no)  

FUSK – Forskningsbasert Undervisning og Samarbeidslæring i Kroppsøving – Mastertorg – GFUFUSK – Universitetet i Sørøst-Norge

Elevers oppfatninger og erfaringer med friluftlivsundervisning i kroppsøving

irenek on 21. mars 2025

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

FUSK-rapporten «Et forståelig kroppsøvingsfag?» finner at det er ulik oppfatning av hvor mye friluftslivsundervisning det er i kroppsøvingsfaget mellom lærere og elever. Elevene i rapporten rapporterer også at de ønsker mindre av denne type undervisning, samtidig som de rapporterer at de har veldig lite av det.

Forslag til tema/problemstillinger

Oppgaven skal undersøke elevers oppfatninger og erfaringer med friluftsliv i undervisningen. Et viktig spørsmål for oppgaven er å undersøke mulige årsaker til elevenes ønske om å ikke ha friluftsliv som læringsmål og innhold i undervisningen i kroppsøving.

Foreliggende data

Studenten(e) må innhente data selv. Valg av metode er åpent.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet?

Etter avtale. Studentene velger selv om de vil skrive alene eller sammen med andre.

Aktuelle fag og masteroppgaveformat.

Kroppsøving er det aktuelle faget. Hvilket format oppgaven skal ha er åpent.

Søknadsfrist

Interesserte studenter må ta kontakt med kontaktpersonene innen 12. september 2025.

Kontaktpersoner

Ta kontakt med,

Martin Sandell: marsa@oslomet.no

Forskningsprosjektet som er tilknyttet denne problemstillingen er FUSK. Les mer om prosjektet her: https://www.usn.no/fusk/

Analyser av chatdata fra hjelpetjenester for barn og unge

irenek on 30. august 2024

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gir masterstudenter tilgang til å låne data i forbindelse med masteroppgaven. Dataene består av samtaler mellom chatvert og barn/unge som benytter seg av to hjelpetjenester på nett.

Nettjenester er blitt viktige arenaer hvor barn og unge kan søke hjelp og råd fra voksne. SnakkOmMobbing.no (SOM) og SnakkOmPsyken.no (SOP) er to slike landsdekkende chatbaserte hjelpetjenester. Disse driftes av Blå Kors, og er finansiert over statsbudsjettet og gjennom ulike typer program- og prosjekttilskudd.

Tjenestene holder åpent fem kvelder i uka. Her tar unge i alle aldre kontakt – fra under 9 år til over 25 år. Dette er gjerne personer som ikke har fortalt om sin situasjon til voksne før, eller som opplever ikke å få tilstrekkelig hjelp fra voksne i nærmiljøet eller fra andre instanser. Gjennom SOM og SOP får de kontakt med chat-verter som har vært gjennom opplæring, og som har støtte og veiledning fra relevante fagmiljøer. 

Dialogen mellom de unge og chat-vertene blir anonymisert, kategorisert og lagret. Chattene utgjør et unikt datamateriale, som kan bidra til økt kunnskap og bedre forståelse av barn og unges erfaringer, og mer treffsikker hjelp og forebygging. Blå Kors og AFI ved OsloMet har derfor inngått et samarbeid om å legge til rette forskning på dataen fra de to chat-tjenestene.   

Om dataene

Gjennom samarbeidsavtalen med Blå kors vil AFI gjøre chatdataene tilgjengelige for masterstudenter ved OsloMet. Chattene utgjør et stort kvalitativt datamateriale. For å hente ut relevante chat-samtaler må masterstudenten legge ned arbeid i å finne gode søkeord eller kombinasjoner av søkeord. AFI kan gi råd og veiledning i denne prosessen.

Det er per nå over 20 000 chat-samtaler fra SnakkOmMobbing.no fra 2017–2025, og nesten 30 000 chat-samtaler fra SnakkOmPsyken.no fra 2019–2025. Databasen suppleres årlig med nye chat-samtaler. Samtalene varierer i lengde, og kan inneholde så mange som 5 000 ord. Rundt en tredel av samtalene er på over 1 000 ord. Til et masterprosjekt gjør vi et uttrekk på f.eks. 50 chatsamtaler ut ifra ulike søkekriterier.

Dataene er anonyme og dermed ikke meldepliktige til Sikt.

Forslag til tema/problemstillinger

Bruk av dataene er ikke tilknyttet et konkret forskningsprosjekt ved AFI, og masterstudentene står fritt til å velge tema og problemstilling. Det er mange ulike tema som berøres i chatsamtalene, og dermed mange muligheter for oppgaver knyttet til barn og unges livsverden og skolehverdag. Det kan for eksempel være erfaringer med skolen, skolefravær, relasjoner med lærere, medelever, venner og familie, mobbing/utenforskap, kontakt/erfaringer med hjelpetjenester (barnevern, helsesykepleier, psykolog, andre tjenester), muligheter og utfordringer i chatbaserte hjelpsamtaler med unge, eller lignende.

Foreliggende data

Det er mulig å lage egne søkekategorier for å hente ut chat-er som inneholder aktuelle søkeord og kombinasjoner av søkeord, og trekke ut et begrenset antall chatsamtaler til kvalitative analyser. Det er også mulighet for å bruke data som case for utvikling av maskinlæring for analyse av store mengder kvalitative data. Det er pr nå over 10 000 chat-er fra snakkommobbing.no fra 2017–2022, og ca 14 000 chat-er fra snakkompsyken.no fra 2019–2022. Databasen vil årlig suppleres med nye chat-er fra foregående år.

Dataene er anonymiserte og inneholder ikke personidentifiserende opplysninger.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

I utgangspunktet får de som søker innen fristen tillatelse til å låne data. Vi holder informasjons-/veiledningsmøter i september 2026 med studenter som skal låne data. Studentene kan skrive alene eller sammen, avhengig av problemstilling.

Aktuelle fag

Pedagogikk, profesjonsrettet pedagogikk og digitalt støttet pedagogikk

Søknadsfrist

11. september 2026.

Kontaktpersoner

Spørsmål kan sendes til chatdata@oslomet.no

Kjersti Stabell Wiggen

Prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Telefon: 95 20 42 28 (kl. 08-16)

Kjersti Stabell Wiggen er prosjektleder for databasen med chatsamtaler fra Blå Kors. Hun jobber med utvikling av databasen, analysemetoder og bruk av dataene, og gir råd og veiledning til studenter som ønsker å bruke dataene. Hun er sosiolog og har jobbet mye med kvalitativ og kvantitativ metode, samt tilrettelegging og analyse av både survey- og registerdata.

Magne Bråthen

Forsker I ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Telefon: 932 52 602 (08-16)

Magne Bråthen er samfunnsøkonom og har en doktorgrad i sosialt arbeid og sosialpolitikk. Han har bred forskningserfaring på en rekke temaer innenfor arbeids- og velferdsfeltet og om de unges tilpasning i arbeidslivet. Magne jobber med utvikling av databasen og gir råd og veiledning til studenter som ønsker å bruke dataene.

Vil du utforske digital læring i skolen? Samarbeid med Frogner skole

irenek on 19. april 2024

Frogner skole er en barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn) med ca. 980 elever fordelt på 43 klasser. Vi er en universitetsskole med fokus på digitalisering og praktisk læring. Blant annet har vi det populære valgfaget E-sport, og eget podkastrom. Vi har skolehage ute og inne og vi liker å leke oss med 3d-printere og plakatskriver. Skoleåret 2024–2025 har vi et særlig fokus på vurdering for læring, og ønsker å kombinere dette med digital vurdering. For skoleåret 25/26  og 27/28 har vi også etablert et samarbeid med Universitet i Innlandet der fokuset er vurderingsarbeid og KI. Vi er organisert i etablerte faggrupper som gir oss erfaring og bredde i mange av våre fag.

Aktuelle fag

Vi er åpne for prosjekter innen de fleste fagområder, og vil løfte fram språkfag, spesialpedagogikk, tverrfaglige studier (e-sport inkluderer elementer fra en rekke deler av LK20, blant annet kroppsøving, samarbeid og sosial kompetanse, språkutvikling, m.m.) og matematikk som spesielt aktuelle.

Foreliggende data

Studentene må selv sanke inn data til sin undersøkelse. Vi har god erfaring med masterstudenter som gjennomfører ulike intervensjoner som intervju, observasjon, undersøkelser og undervisningsopplegg. Våren 2024 har for eksempel masterstudenter gjennomført undersøkelser knyttet til temaer som 3D-modellering og Kunstig intelligens i naturfag. Kunstig intelligens som tema er også berørt i skolens utviklingstid i personalet. Enkelte lærere har mange praktiske erfaringer med KI i undervisnings- og vurderingssammenheng.

Tema og problemstillinger

Vi ønsker masterstudenter som vil forske på den digitale skolehverdagen velkommen. Vi har ingen prosjekter gående, men har interesserte lærere fra flere fag. Vurderer du entreprenøriell masteroppgave er vi særlig interessert i å komme i kontakt med deg.  Aktuelle tema kan for eksempel knytte seg til e-sport, digital kultur og identitet, kunstig intelligens, bruk av podkast og digitale hjelpemidler i individuell tilrettelagt praksis som for eksempel dysleksi og digitalisering.

Forslag til temaer som kan danne grunnlag for problemstillinger og forskningsspørsmål:

  1. Hvordan kan e-sport styrke tverrfaglige metoder og prosesser?
  2. Hvordan kan e-sport bidra til elevaktiv læring i fag som engelsk/norsk/annet?
  3. Hvordan kan podkast brukes til språklæring på lavere trinn?
  4. Hvordan påvirker den digitale skolehverdagen elever som trenger spesialpedagogisk tilrettelegging?
  5. Hvordan kan bruk av digitale verktøy bidra til økt motivasjon og læring i begynneropplæringen?
  6. Hvordan påvirker den digitale (skole-)hverdagen lærerens og elevens identitet i engelskfaget?
  7. Er det forskjeller mellom elevens digitale og ikke-digitale identitet?
  8. Hvordan kan man kombinere digital kultur og identitet med klasseromskultur i de ulike fagene?

Kontaktpersoner

Mortensrud Barneskole trenger masterstudenter

irenek on 19. april 2024

På Mortensrud Barneskole har vi gode erfaringer med masterstudenter og vi ønsker flere. Kom og snakk med oss på mastertorget!

Hva kan du skrive om?

Alt mulig!

Vi er spesielt interessert i forskning relatert til satsningene våre:

  • språkutviklende undervisning
  • differensiert undervisning
  • traumesensitiv undervisning
  • skole-AKS-samarbeid

Hva vi ønsker fra deg?

Ingenting annet enn at du forsker på oss under masteroppgaven din.

Hva gir vi deg?

Vi møtes i starten av september og avklarer hva vi kan bidra med, for eksempel hvor mange elever og klasser som kan være med.

Aktuelle fag

Alle fag er aktuelle, inkludert spesialpedagogikk og begynneropplæring

Aktuelle metoder

Alle metoder er aktuelle.

Tidslinje

29. august                     Mastertorg

1. september                Frist for å melde interesse

8. september                Møte med Mortensrud. (Forventningsavklaringer, mulighet til å stille spørsmål og alt mulig annet.)

12. september              Frist for å avtale samarbeid

Kontaktpersoner

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no

Rektor Trond Herbert Johansen, trond.johansen@osloskolen.no (Men kontakt Roar først!)

Våre fire satsninger

1. Norskspråklige ferdigheter gjennom lesing, skriving og muntlig aktivitet i alle fag

Vi har mange elever med norskspråklige utfordringer, ofte fordi elevene ikke snakker norsk hjemme. Vi forsøker å hjelpe dem ved å:

  • ha en leseplan. Den inneholder Word Generation, sjangerpedagogikk og «Mortensrudmodellen». De ansatte deler erfaringer med hverandre minst en gang i semesteret.
  • gjøre en gjennomgang av alle elevers utvikling i lesing og regning hver 12. uke med leseutviklingsskjema og kartleggingsresultater.
  • lese minimum 15 minutter to ganger hver dag (høytlesing eller individuell lesing)
  • gi opplæringen «Ny i norsk» til nyankomne elever på 1. og 2. trinn.

2. Differensiert undervisning i tråd med læreplanen for mestring og faglig utvikling

Mange av elevene våre opplever ikke mestring i undervisningen. Vi forsøker å hjelpe dem ved å:

  • gjennomføre øktene våre ved å følge «Den gode time»:
Mal for «Den gode time» på Mortensrud
OppstartHoveddelAvslutning
– Oppstilling – Hils på alle elevene – Starteraktivitet – Visuell dagsplan/plan for timen– Visuell støtte – Aktivering av forkunnskaper – Høy elevaktivitet – Differensiering og variasjon – Pauser/brain breaks– Tydelig avslutning/oppsummering/exit-oppgaver – Forberede til neste økt Forberede til friminutt
  • ansatte observerer en annen lærer hvert semester. Fokus for observasjonen er elevenes mestring
  • ha klassens time ukentlig for å sikre at elevene kan gi innspill til undervisningen
  • bruk av samarbeidslæring

3. Robuste klasserom for å ivareta sårbare barn med barndomsbelastninger

Vi har mange elever som har vært utsatt for belastninger i barndommen. Vi forsøker å hjelpe dem ved å:

  • ha tydelige rammer gjennom «Den gode time»
  • kurse alle ansatte i traumesensitiv  undervisning og følge opp med nærmeste leder

4. Samarbeid mellom skole og AKS

På Mortensrud har vi fått til at mange elever er på AKS. Nå ønsker vi å få mest mulig ut av tilbudet ved å:

  • ha lekbasert læring på AKS, spesielt for å styrke språk- og regneferdigheter
  • ha møter mellom baseledere på AKS og lærere på skolen
  • ha møter mellom AKS-leder, baseledere, miljøterapeuter og sosiallærere

Forslag til problemstillinger

Vi er åpne for alle problemstillinger. Dette er bare forslag for å gi starthjelp:

  • Hvordan opplever lærerne at elevsynet på skolen har endret seg etter opplæring i traumesensitiv undervisning?
  • Hvordan fungerer skolens mal for «Den gode time»? Hvordan opplever lærere og elever «Den gode time»?
  • Hvordan utvikle lekbaserte aktiviteter som styrker språk- (eller regne-) ferdigheter på AKS? (Det vil være aktuelt å ansette masterstudenten på AKS samtidig med masterprosjektet.)
  • Opplever lærere og elever at Word Generation fungerer for å bedre språkferdigheter? Hvordan da?

Flere språk i norske klasserom – bli med i forskningsprosjekt

irenek on 18. april 2024

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

I prosjektet Flere språk i norske klasserom undersøker vi hvordan flere språk brukes i norske klasserom. Vi ønsker å få mer kunnskap om:

  • 1) hvilke språk elevene og lærerne kan
  • 2) om det er samsvar mellom de språklige ressursene representert i klasserommene
  • 3) hvilke erfaringer lærerne har med å aktivt ta i bruk elevenes flerspråklige ressurser i opplæringen

Prosjektet ledes av to lærere på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet. Vi ønsker å samarbeide med lærerstudenter for å samle inn datamateriale fra mange ulike klasserom. Som masterstudent kan du delta i prosjektet ved å samle inn datamateriale og delta i faglige diskusjoner med oss om analyse av dataene.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvordan bruker elevene sine flerspråklige ressurser i skolesammenheng?
  • Hvilken funksjon har bruk av flere språk i skolen?
  • Hvordan kan lærere legge til rette for bruk av flerspråklighet som ressurs i undervisningen?
  • Hvordan kommer pedagogisk transspråklig til uttrykk i norske klasserom?
  • Hvordan kan læreren legge til rette for at nyankomne elever lærer gjennom bruk av hele sitt språklige repertoar?

Foreliggende data

Vi har utviklet metodologi for datainnsamling, og prosjektet er godkjent av SIKT. I prosjektet samler vi inn dataene gjennom et spørreskjema som kartlegger flerspråklige ressurser i et klasserom, og gjennom praksisfortellinger skrevet av lærerstudenter basert på observasjoner i klasserom. En praksisfortelling er en måte å dokumentere observasjoner på ved at den som observerer skriver ned en fortelling om den observerte situasjonen.

Vi har allerede samlet inn en del data i prosjektet som vi analyserer, og vi ønsker at masterstudenter som vil knytte masteroppgaven sin til dette prosjektet, bidrar med å samle inn egne data ved å bruke de samme verktøyene som vi har utarbeidet i prosjektet.

Vi er også åpne for at du som masterstudent prøver pedagogisk designforskning og utvikler egne undervisningsopplegg der elevenes flerspråklige ressurser aktivt tas i bruk til læring. Vi kan hjelpe deg med ideer og utforming av spennende flerspråklige undervisningsopplegg.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi ønsker å rekruttere 3–4 masterstudenter til prosjektet. Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre, men det er også mulig å skrive en individuell oppgave.

Aktuelle fag

  • Norsk
  • Begynneropplæring
  • Engelsk

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet dette prosjektet, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, sin bakgrunn og motivasjon for å delta i prosjektet. Du kan også skissere forslag til problemstillinger du er interessert i å undersøke og tanker rundt forskningsdesign og datainnsamling. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av 12. september, 2025. Søknaden sendes på e-post til Elena Tkachenko (eltka@oslomet.no), bruk “søknad mastertorget 2025” i temafeltet i e-posten.

Kontaktpersoner

Elena Tkachenko: eltka@oslomet.no

Masteroppgave med mangfoldsperspektiv

irenek on 18. april 2024

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskningsgruppen Kulturelt mangfold og flerspråklighet i et globalt perspektiv inviterer masterstudenter til å knytte arbeidet med masteroppgaven til problemstillinger som vi i forskningsgruppen er opptatt av og forsker på.

Mange av mulighetene og utfordringene utdanningssektoren i Norge står ovenfor i dag er knyttet til globalisering og migrasjon, og vi i forksningsgruppen er opptatt av å være tett på praksisfeltet for å finne løsninger på utfordringer og utforske muligheter. Mangfoldsbegrepet slik vi bruker det omfatter samspill mellom ulike språklige og kulturelle erfaringer i kombinasjon med forskjellige familieformer, funksjonsvariasjoner, livssyn og religion, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Vi er mange fagpersoner i forskningsgruppen med ulike bakgrunner, som underviser både på barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen, knyttet til ulike fagområder – pedagogikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, estetiske fag, osv. Det er også flere stipendiater og masterstudenter fra barnehagelærerutdanningen som er knyttet til forskningsgruppen. Gruppemedlemmer er involvert i flere spennende forskningsprosjekt. Se nettsiden vår for mer informasjon: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/kulturelt-mangfold-flerspraklighet-globalt

Til deg som masterstudent kan vi tilby faglig støtte i arbeidet med masteroppgaven gjennom å arrangere et masterseminar der du kan drøfte dine tanker og ideer til relevante problemstillinger med høykompetente fagpersoner innenfor dette forskningsfeltet. Gjennom å komme i kontakt med fagpersoner i forskningsgruppen kan vi også dele nyttig informasjon med deg om relevante faglige aktiviteter (f.eks. gjesteforelesninger, seminarer, konferanser), som kan gi deg som masterstudent inspirasjon og faglig påfyll.

Forslag til tema/problemstillinger

Vi er åpne for å hjelpe deg å finne relevante tema og problemstillinger å undersøke i en masteroppgave. Dette gjør vi ved å arrangere et eget seminar for masterstudentene som er opptatt av mangfoldsproblematikk, der de kan legge frem sine tanker og ideer og få innspill fra kompetente fagpersoner innenfor forskningsfeltet og hjelp til å spisse formuleringene.

Foreliggende data

Studentene må selv designe sitt masterprosjekt og finne datakilder, men vi kan være behjelpelige med å komme med forslag på metodologi og datainnsamlingmetoder. Gruppen har også god kompetanse på metodiske utfordringer ved å forske i et mangfoldig terreng, og vi kan bidra i spørsmål om hvordan utforme informasjonsbrev, nå informanter med flerspråklig og flerkulturell bakgrunn, bruke alternative metoder eller samle inn flerspråklige data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi ønsker å støtte så mange studenter som mulig i deres masteroppgaver knyttet til mangfoldsproblematikk. Tilbudet om et masterseminar vil være åpen for alle studenter som ønsker å forske på mangfoldsproblematikk.

Aktuelle fag

  • Pedagogikk
  • Norsk
  • Begynneropplæring
  • Engelsk
  • Samfunnsfag
  • RLE
  • Estetiske fag
  • Naturfag
  • Matematikk

Søknadsfrist

12. september.

Vi ønsker at du fyller ut informasjon i dette nettskjemaet før fristen: https://nettskjema.no/a/512465

Etter fristen tar vi kontakt med deg for å invitere deg til masterseminaret.

Kontaktperson

Ta kontakt med forskningsgruppeleder om du har noen spørsmål:

Ingrid Miriam Rodrick Beiler (ingbei@oslomet.no)

Sjekk forskningsgruppens nettside:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/kulturelt-mangfold-flerspraklighet-globalt

Litteraturstudie innen begynneropplæring

irenek on 25. april 2023

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Ønsker du å gå i gang med et masterprosjekt hvor du ikke samler inn dine egne empiriske data, men vil oppsummere allerede tilgjengelig forskning rundt et spesifikt tema innen begynneropplæring? Da er litteraturstudie en riktig metodisk tilnærming for deg.

Forslag til tema/problemstillinger

Tematisk har du mange muligheter. Hva er det du brenner for og vil få en systematisk oversikt over? Her er kun noen av mulighetene innen begynneropplæring overordnet sett:

  • Lekende tilnærminger til begynnende lese- / skriveopplæring
  • Digital læring i begynneropplæring
  • Uteskole
  • Inkludering og mangfoldige klasserom i begynneropplæring
  • Argumentasjon, kritisk tenking og utforskende arbeidsmåter hos de yngste elevene

Foreliggende data

Velger du litteraturstudie som metode, betyr det at «dataene dine» foreligger allerede i form av andres forskning. Med utgangspunkt i problemstillingen din, vil du måtte søke systematisk etter relevante studier i forskningsdatabaser, og eventuelt også gjennomføre såkalte håndsøk, blant annet, i bestemte, tematisk relevante tidsskrifter eller andre, allerede gjennomførte og tematisk relaterte litteraturgjennomganger og meta-studier.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Det er en fordel å være minst 2.

Aktuelle fag

Begynneropplæring

Søknadsfrist

12. september 2025

Kontaktperson(er)

Jarmila Bubikova-Moan (jarbumo@oslomet.no) – som har god erfaring med gjennomføring av systematiske kunnskapsoppsummeringer, så-kalte «systematic reviews», og andre litteraturstudier med en systematisk tilnærming.

Bærekraftsbiblioteket – les for framtida

irenek on 17. april 2023

Bildet viser logen til Bærekrafstbiblioteket.

Undersøk hvordan Bærekraftsbiblioteket kan fremme leselyst og forståelse for FNs bærekraftsmål blant barn og unge.

Bakgrunn for prosjektet

Bærekraftsbiblioteket er et litteraturopplegg for å skape varierte leseopplevelser og forståelse for FNs bærekraftsmål for og med barn og unge. Opplegget er skoleforankret og treffer de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, og Bærekraftig utvikling.

Forslag til tema

  • Skolen som litteraturarena og demokratisk samtaleplattform
    • Hva skal til for å skape litterære og estetiske leseopplevelser i klasserommet?
  • Lesekultur, læring og dannelse
    • Hvordan utvikle/forme litteraturundervisning som fremmer leselyst hos barn og unge?
  • FNs bærekraftsmål i litterær drakt
    • Hvordan få barn og unge i tale om framtida gjennom god litteratur?
  • Litteraturdidaktisk tilnærming og andre formidlingsmetoder
    • Hvordan bruke(s) barne- og ungdomslitteratur i arbeidet med de tverrfaglige temaene i læreplanen?

Prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket i Norsk barnebokinstitutt, Ayse Koca, åpner for å sparre på studentenes egne problemstillinger. Disse overordnede spørsmålene kan danne grunnlag for studentenes egne problemstillinger

Foreliggende data

Et utvalg med relevant data som kan brukes som støtte til masteroppgave:

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Antatt antall studentoppgaver: 10

I dette prosjektet er det mulig å benytte både kvalitative og kvantitative metoder som for eksempel observasjon, intervju og utprøving av undervisningsopplegg/formidlingsopplegg for å undersøke de overordnede temaene beskrevet ovenfor.

Aktuelle fag

Norsk og andre fag.

Tverrfaglige temaer.

Søknadsfrist

12. september 2025

Kontaktperson(er)

Prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket Ayse Koca (ayse.koca@barnebokinstituttet.no)

Masteroppgave i naturfag ved Sagdalen skole

irenek on 26. august 2022

Interessert i naturfagsundervisning? Skriv masteroppgave knyttet til Sagdalen skole.

Om Sagdalen skole

Sagdalen skole er en barneskole som har beliggenhet i Strømmen sentrum. Skolen har over 700 elever fordelt på 2 avdelinger. SFO ved Sagdalen har i underkant av 300 barn.

Sagdalen skole er organisert med et eget fagteam og sosialpedagogisk team som til sammen utgjør 6 stillinger for å gi god oppfølging til enkeltelever, klasser, foreldre og lærere. Skolen søker hele tiden å utvikle best mulig fagmiljøer for å gi elevene best mulig læringsmiljø. Sagdalen skole er praksisskole for OsloMet og INN. Skolen har de siste årene også deltatt i prosjekter i regi av Erasmus+ slik at ny kunnskap kan innhentes fra ulike læringskulturer. Skolen har mange flerspråklige elever.

I universitetsskolesamarbeidet med OsloMet har vi videreutviklet arbeidet med uteskole med blikket rettet mot begrepslæring og utforskende arbeidsmåter, i tillegg til å videreutvikle praksisfellesskapet ved skolen.

Skolen ligger nært Sagelva, et område med rik teknologihistorie – møller, sagbruk, verksteder og fabrikker – som gir spennende muligheter for naturfaglig utforskning.

Vi ønsker nå å knytte til oss to til tre masterstudenter som ønsker å skrive masteroppgave innen naturfag.

Forslag til tema

Tema for masteroppgaver er naturfagundervisning. Eksempler på aktuelle temaer innenfor naturfag er:

  • Lesing og skriving
  • Uteskole, gjerne relatert til teknologi (skolen er lokalisert i nærheten av Sagelva)
  • Praktisk arbeid

Vi har ikke formulert forskningsspørsmål, da vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

Foreliggende data

Studentene må innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

To-tre masterstudenter.

Aktuelle fag

Naturfag

Søknadsfrist

12. september 2025

Kontaktpersoner

Er du interessert i å skrive masteroppgave hos oss? Ta gjerne kontakt for mer informasjon!

Joakim Berglund, undervisningsinspektør, Sagdalen skole

Epost: joakim.berglund@lillestrom.kommune.no

Raymond Nesheim, undervisningsinspektør, Sagdalen skole.

Epost: raymond.nesheim@lillestrom.kommune.no

Kontaktperson universitetsskole, OsloMet:

Torfinn Ørmen, epost torfi@oslomet.no  

Aase Marit T. S. Ramton, epost aamsra@oslomet.no.