Litteraturstudie innen begynneropplæring

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Ønsker du å gå i gang med et masterprosjekt hvor du ikke samler inn dine egne empiriske data, men vil oppsummere allerede tilgjengelig forskning rundt et spesifikt tema innen begynneropplæring? Da er litteraturstudie en riktig metodisk tilnærming for deg.

Forslag til tema/problemstillinger

Tematisk har du mange muligheter. Hva er det du brenner for og vil få en systematisk oversikt over? Her er kun noen av mulighetene innen begynneropplæring overordnet sett:

  • Lekende tilnærminger til begynnende lese- / skriveopplæring
  • Digital læring i begynneropplæring
  • Uteskole
  • Inkludering og mangfoldige klasserom i begynneropplæring

Foreliggende data

Velger du litteraturstudie som metode, betyr det at «dataene dine» foreligger allerede i form av andres forskning. Med utgangspunkt i problemstillingen din, vil du måtte søke systematisk etter relevante studier i forskningsdatabaser, og eventuelt også gjennomføre så-kalte håndsøk, blant annet, i bestemte, tematisk relevante tidsskrifter eller andre, allerede gjennomførte og tematisk relaterte litteraturgjennomganger og meta-studier.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Det er en fordel å være minst 2.

Aktuelle fag

Begynneropplæring

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Jarmila Bubikova-Moan (jarbumo@oslomet.no) – som har god erfaring med gjennomføring av systematiske kunnskapsoppsummeringer, så-kalte «systematic reviews», og andre litteraturstudier med en systematisk tilnærming.

Bærekraftig utvikling – dramaforløp på 3. trinn

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

  • Dramaforløpet har som overordnet mål å skape en fiksjonskontekst der elevene med utgangspunkt i konkrete oppgaver og utfordringer får utforske hva begrepene “bærekraftige løsninger” og “bærekraftig utvikling” kan bety. Gjennom forløpet blir elevene utfordret til å tenke sammen og foreslå egne til løsninger for nåtida og for framtida. Oppgavene er tilpasset aldersgruppa.

Forløpet skal gjennomføres som aksjonsforskning av to lærerutdannere ved OsloMet, Konstantinos Amoiropoulos, førsteamanuensis i drama ved barnehagelærerutdanninga, og Toril Hægeland, universitetslektor i norsk ved grunnskolelærerutdanninga. Aksjonsforskninga skal i første omgang gjennomføres på 3. trinn, men planene er å lage tilpassede, lignende opplegg for mellomtrinn og ungdomstrinn. Gjennomføringa skal skje i samarbeid med lærere på trinnet på de enkelte skoler vi samarbeider med. Mål for aksjonsforskninga er todelt:

1) å prøve ut og modellere dramaforløp som arbeidsform på ulike skoler for om mulig å kunne inspirere lærere til å ta i bruk drama som læringsform

2) å høste erfaringer med elever på ulike trinn og undersøke på hvilke måter dramaforløp som arbeidsform kan bidra til dybdelæring

Konkrete mål for elever på 3. og 4. trinn

  • Å legge til rette for kreativ lek og kritisk tenkning gjennom drama og fantasi
  • Å skape bevissthet omkring hva mennesker trenger for å leve gode liv: Hvilke ting og andre forhold og ressurser er nødvendige for å ha det bra?
  • Å utforske hva hjelpere kan gjøre

Forslag til tema/problemstillinger

  • Dramaforløp som utforskende, multimodal arbeidsmåte
  • Hvordan stimulerer dramaforløp språklig og kroppslig samhandling og aktørskap?
  • Hvordan stimulerer dramaforløpet literacyferdigheter – muntlig, skriftlig og kroppslig?

Foreliggende data

  • Det foreligger ingen data, men vi har gjennomført et forprosjekt høst 2022 – dramaforløp i én 3. klasse, og vi planlegger å gjennomføre to dramaforløp med samme fiksjonsramme ila våren eller tidlig høst 2023.
  • Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?
  • Vi vil søke om videofilming av to planlagte dramaforløp. Eventuelt kan vi søke om at én eller to masterstudenter er med som observatører under gjennomføringa.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

  • To studenter. De to kan gjerne skrive sammen i par.

Aktuelle fag

  • Begynneropplæring, norsk, samfunnsfag

Søknadsfrist

  • Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Uteskole på småskoletrinnet

Uteskole er i følge Jordet (2010, s. 34) en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljø og lokalsamfunn som ressurs i opplæringen – for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen. Uteskole innebærer regelmessig og målrettet aktivitet utenfror klasserommet.»  Flere av våre universitetsskoler har uteskole på 1. og 2. trinn og har muligheter for masterprosjekter for studenter fra OsloMet.

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

For å bedre forberede deg på din profesjonelle praksisutøvelse i skolen, kan du arbeide med uteskole. Flere av våre universitetsskoler driver med fast, ukentlig uteskole med elevene i begynneropplæringen. Det er et tett og nært samarbeid mellom OsloMet og hver universitetsskole, og vi vet at studenter er velkomne til å gjøre egne aksjoner i praksisfeltet som de kan skrive master om.

Forslag til tema/problemstillinger

Hvordan planlegge og gjennomføre et uteskoleopplegg (som gjentas) hvor naturfag inngår. Undervisningsopplegget kan eksempelvis tilrettelegge for utforskning, lek og bevegelse eller utvikling av begrepsforståelse.

Foreliggende data

  • Det forventes at studentene selv gjennomfører og observerer hverandre og resultater av opplegget.
  • Innsamling av data: Plandokumenter, observasjonsdata (deltakende observasjon).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i grupper på to.

Aktuelle fag

Pedagogikk, naturfag.

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Kontakt Annbjørg Håøy, epost: annh@oslomet.no.

Jobber du med barn og ungdom ved siden av masteren? Skriv master fra jobben din!

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Vi er en gjeng matematikkdidaktikere som ønsker at masteroppgavene skal hjelpe dere med å bli bedre lærere. Det tror vi skjer aller best hvis dere får forske på deres egen praksis i jobber der dere møter barn og ungdom. Mange av dere jobber ved siden av studiene, som ringevikar, som fast vikar, på AKS, i barnehage, på leksehjelp, i ungdomsklubb. Vi ønsker at du skal prøve å skrive master fra jobben.

Vi ønsker også å forske på om en master fra jobben føles mer relevant, og hva du tenker du lærer som du kan bruke i læreryrket. Det kan altså hende at du blir spurt om å bli intervjuet i slutten av masteren, men du kan selvsagt avslå å bli intervjuet. 🙂

Forslag til tema/problemstillinger

Bare kreativiteten setter grenser. Vi gir noen eksempler her. Du kommer sikkert opp med enda bedre eksempler selv!

Skap relasjonell forståelse for volum på 6. trinn: Jeg underviser en klasse på 6. trinn og de skal ha om volum for første gang i mars. Jeg ønsker å lese litteratur om hvordan man bør undervise volum og lage et opplegg for de tre ukene jeg skal ha om volum. Jeg vet ennå ikke hva slags data jeg skal samle inn eller hva forskningsspørsmålene er, men jeg ønsker å teste ut et bra opplegg om volum.

Jeg skal undervise om et tema på våren i mastergraden. Kan jeg forske på det? Jaaa! Se eksempelet over. Samme hva du skal undervise om kan du gjøre noe tilsvarende det over. Dette kommer til å minne om «Oppdragene» dere har gjort tidligere i studiet. Dette er et glimrende utgangspunkt til en god master!

Skape entusiasme rundt hoderegningsspillet MULTI på AKS: Mange elever mangler mengdetrening i multiplikasjon. Jeg ønsker å lære elever på AKS multiplikasjonsspillet MULTI (https://www.joyfulmathematics.com/multi) og prøve å piske opp stemning for dette spillet. Jeg vil prøve forskjellige måter å motivere elevene, for eksempel å lage en turnering. Dataene jeg samler inn er observasjoner jeg gjør underveis, mine skriftlige logger, i tillegg til intervju med noen elever. Forskningsspørsmålene dreier seg om hvilke elever som deltar, om spillet hjelper med å se sammenhenger i gangetabellen eller å automatisere gangetabellen, og hva som er motiverende.

Gutta på ungdomsklubben og deres forhold til matematikk: Jeg jobber på ungdomsklubb og det er helt slående hvordan mange er sjokkerte når de hører at jeg skal bli matematikklærer. De sier matematikk er dritt. Når jeg snakker med dem viser det seg at det ikke alltid har vært sånn. Jeg ønsker å intervjue «gutta» om deres forhold til matematikk gjennom oppveksten, på skolen og hjemme, og hvordan de ser for seg sitt forhold til matematikk fremover.

Foreliggende data

Vi har ikke data. Du samler inn fra jobben!

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi vil ha så mange som mulig. 🙂

Aktuelle fag

I hvert fall matematikk, men i alle andre fagområder er det også fint å skrive master fra jobben. Vi tror rektorer kommer til å digge at du har skrevet en superrelevant master.

Søknadsfrist

Ingen

Kontaktperson

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no, https://www.oslomet.no/om/ansatt/robast/

Innovasjonsprosjekter i begynneropplæring

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Hvis du og en medstudent har lyst å prøve ut et undervisningsopplegg og videreutvikle egen praksis i begynneropplæringen så kan vi veilede på ulike former for innovasjoner. Det kan være Pedagogisk design forskning, Aksjonsforskning, Aksjonslæring.

Forslag til tema/problemstillinger

Utforskende problemstillinger som peker mot en utvikling og forbedring av praksis i begynneropplæringen. Det kan for eksempel handle om: Hvordan kan man bruke lekende tilnærminger for å stimulere til lesing, skriving og regning i begynneropplæringen. Eller hvordan kan man jobbe med utforsking av språk for å styrke språklig bevissthet.

Foreliggende data

Det foreligger ingen data, men vi oppfordrer studentene til å kontakte skoler der de kan gå inn og overta undervisningen slik at de kan teste ut sitt opplegg eller hvis studentene er i arbeid i skolen ved siden av studiene til å bruke egen arbeidsplass.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre. Slik at de for eksempel kan observere hverandre i undervisning.

Aktuelle fag

Begynneropplæring

Format

Akademisk eller Entreprenøriell  

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Emilia Andersson-Bakken  emanb@oslomet.no

Tuva Bjørkvold tuvabj@oslomet.no

Læremiddelanalyse

Bakgrunn og hensikten med masteroppgaveidéen

Det klages ofte på at undervisningen blir dårlig hvis man «følger læreboka». Men er det bruken av lærebøker som sådan som gjør læring vanskelig, eller handler det om hvordan lærebøkene brukes? Hvilken rolle spiller innholdet og hvordan dette er strukturert i lærebøkene? For denne masteroppgaveidéen er hensikten å undersøke hva som kan gjøre lesing av og læring fra lærebøker og andre læremidler vanskelig. I dette prosjektet er tanken å undersøke dette ved tekstanalyse av læremidler.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hva er det som kan gjøre lesing av og læring fra lærebøker vanskelig for elevene?
  • Hva er det som kan gjøre lesing av og læring fra digitale læremidler vanskelig for elevene?
  • Forholdet mellom læreboktekst og oppgaver
  • Sammenliknende analyser av eldre og nyere læreverk, gjerne knyttet til eldre og nyere læreplan.

Foreliggende data

Studenten må selv finne læremidler som skal analyseres. Læremiddelanalyse bør omfatte både elevversjon og lærerveiledning av én eller flere enheter, avhengig av hva slags analyse som skal gjøres.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til masteroppgaveidéen

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre, men det er også mulig å skrive alene. Det er plass til maksimum tre studentoppgaver (en fra matematikk, to fra begynneropplæring med fokus på matematikk).

Aktuelle fag

Matematikk

Søknadsfrist

Uke 35.

Kontaktperson(er)

Eyvind Martol Briseid, førsteamanuensis i matematikk, embri@oslomet.no

Masteroppgåve i humanistisk pedagogikk

Feltet pedagogikk inneheld mellom anna disiplinane historie og filosofi. Eg kan rettleie studentar som ønskjer å skrive innanfor desse to fagfelta og som ønsker å skrive ein meir teoretisk master.

Dette er krevjande fagfelt der det blir forventa at du leser mykje og at du ser at historisk og teoretisk kunnskap er viktig for skulen. Tema må gjerne vere kopla til bestemte fag eller innhald i skulen og må gjerne innehalde erfaringar frå skulen.

Viktige tema er etikk, pedagogisk grunnsyn, menneskesyn, idéhistorie, skulehistorie og politisk innhald i skulen

Døme på innhald

  • Det kan handle om å klargjere eit skulefagleg tema eller et abstrakt fenomen både i en historisk- og/eller samtidskontekst (Eks: Kva er ein elev? Korleis har ideen «det å tenke selv» forandra seg frå 1968 til i dag? Korleis har klasserommets arkitektur forandre seg gjennom historia?)
  • Det kan handle om å få fram kunnskap eller sanningar som er verdt å ta vare på innanfor skulen (Eks: Kva har mot å seie for det å vere lærar? Har barn ein eksistensiell affinitet?)
  • Det kan handle om å trekke ut essensar av bestemte tema eller fenomen som kan knytast til skulen (kva er eit moralsk menneske? Kva er munnleg ferdighet?)
  • Det kan handle om å samanlikne eller å kritisere ulike teoretiske posisjon eller abstrakte fenomen (Eks: Kva er samanhengen mellom behaviorisme og vurdering for læring? Kva er samanhengen mellom den sokratiske jordmorkunsten og Piaget sin teori om læring? Kva er forskjellen på Rousseau sitt menneskesyn og Vygotsky sitt?)
  • Det kan handle om å vekke til live en teoretisk posisjon eller et abstrakt fenomen (Kva er grunnelementa i Carl Rogers elevsentrerte pedagogikk? Kva er det Gert Biesta meiner er alternativet til learnification?)
  • Det kan handle om politisk eller sosial maktdrøfting i et framtidsperspektiv? (Eks: Kva er det som gjer at ideen om toleranse i verste fall kan føre til eit meir totalitært samfunn? Kva er eit godt liv? Korleis kan global kulturpåverknad føre til et redusert mangfald i skolen? Kva skal vi gjere for å unngå at det moderne menneske blir eit middel for nasjonens økonomi?)

Ei slik masteroppgåve har enkelte sjangerkrav som du må vise gjennom heile arbeidet:

  • Du må vise kva for teoretisk debatt du vil delta i og kva for posisjon du tar i denne debatten.
  • Du må tørre å ta risikoen med å meine noko.
  • Du må skrive etterretteleg. Gjennom heile teksten må du vere klar og nøye med å vise kjelder og argumentere logisk og koherent for å grunngje påstandar og innhald.

Det er tekstens innhald som avgjer tekstens autoritet, ikkje kven som har ført pennen eller kva for metode som er brukt.

Aktuelle fag

Pedagogikk

Kontaktperson(er)

Interesserte studentar kan kontakte Knut Ove Æsøy (koas@oslomet.no) innan uke 35.

Forskningsgruppen Digitale læringsarenaer 

Forskergruppen fokuserer på forskning om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivåer og i alle fag. 

Digitale læringsarenaer anlegger et bredt perspektiv på bruk og forståelse av digitalisering i utdanning. Det omfatter bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, strategier for digitalisering og digitale utfordringer internasjonalt. Konkretisert omfatter dette alt fra bruk av datamaskiner i klasserommet til digitale verktøy i fritid og hverdagsliv.

I forskningsgruppen Digitale Læringsarenaer er vi mange deltakere med ulik spennende bakgrunn innenfor forskningsfeltet. Se nettsiden vår for en presentasjon av oss: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer 

Forslag til tema/problemstillinger 

Her er forslag til noen temaer som kan være aktuelle for masteroppgaver: 

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse
    • PfDK i lærerutdanninga
    • Lærerstudentenes bruk av digitale verktøy i praksisperioder 
    • Lærerutdanneres PfDK 
    • Praksislæreres PfDK 
    • Rektorers forventninger om PfDK hos nyutdanna lærere 
  • Programmering i skolen og fagfornyelsen
    • Hvordan integreres programmering i fag i skolen?
    • Læreres forståelse av hvorfor og hvordan programmering kommer inn i skolen med fagfornyelsen. 
    • Hvordan samfunnsfaglærere opplever deres fag nå når de får hovedansvaret for digitale ferdigheter 
    • Hvordan skoler jobber med fagfornyelsen, med spesielt fokus på det digitale 
    • Blokkbasert programmering vs skjermbasert programmering i skolen
    • Læreres opplevelse av å bruke programmering i undervisningen
    • Elevperspektiv: Hvordan oppleves det å delta på undervisningsopplegg med bruk av programmering og skaperverksted?
  • DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling av lærere)
    • Skoleutvikling/pedagogisk utviklingsarbeid ved innføring/bruk av digitale verktøy 
    • implementering av digitale verktøy i skole og barnehage 
  • Noen andre aktuelle temaer:
    • Digitalisering i høyere utdanning 
    • Samarbeidslæring 
    • Nettbasert læring  
    • Digitale læringsressurser  
    • Mobile teknologier i læring  
    • Augmented reality   
    • Sosiale medier  
    • IKT i barnehagen  
    • ICT for development  
    • Kjønn og teknologi i skolen  
    • Nettmobbing 
    • Plattformisering – hvilken påvirkning har digitale plattformer og digitale læremiddelpakker på skolen? 
    • Bruk av spill i undervisningen 
    • Programmering i skolen 
    • Kunstig intelligens i undervisning og læring

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Etter nærmere avtale.

Søknadsfrist 

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Digitale Læringsarenaer skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35, 2023.

Kontaktperson

Rolf Steier, epost: rolste@oslomet.no.

Nettsiden til forskningsgruppen “Digitale Læringsarenaer”:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer  

Kritisk tenkning i samfunnsfag

Kritisk tenkning står sentralt i LK20 og er nært knyttet til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap. Den nye læreplanen løfter fram kritisk tenkning, demokrati og medborgerskap fordi vi lever i en verden der disse verdiene er truet.  

Masteroppgaver om kritisk tenkning i samfunnsfag vil bidra til å utvikle lærere som er i stand til å håndtere profesjonens utfordringer i det 21. århundre. FoU-oppgavene høsten 2020 viste at det er stor interesse for kritisk tenkning blant studentene. Kritisk tenkning har også vært et tema for mange masteroppgaver i samfunnsfag. Høsten 2021 arrangerte Seksjon for samfunnsfag en nasjonal konferanse om kritisk tenkning i lærerutdanningene. Ambisjonen vår er å bli et nasjonalt ledende miljø på fagområdet. Vi vil invitere masterstudenter inn i seksjonens FoU-arbeid for å nå dette målet. 

Forslag til tema  

  • «Falske nyheter»/ «Alternative fakta».  
  • Bruk av historien (jfr. debatten om statuer og minnesmerker etter Black lives matter 2020). 
  • Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning 
  • Sosiale medier og kritisk tenkning 
  • Ytringsfrihet og kritisk tenkning 
  • Ekstremisme og kritisk tenkning 
  • Historiebevissthet og kritisk tenkning 
  • Utdanning for Bærekraftig utvikling og kritisk tenkning 
  • Kritisk tenkning i «det mangfoldige klasserommet» 
  • Kritisk tenkning – fagkunnskap og/eller ferdighet? 
  • Hva er kunnskap? 
  • Fortidens spøkelser – historieundervisning om nasjonale traumer 

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten 

Etter nærmere avtale 

Aktuelle fag 

Samfunnsfag og RLE 

Kontaktpersoner

Kim Helsvig (kimguhe@oslomet.no

Per Anders Aas (peraas@oslomet.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Kritisk tenking i Samfunnsfag skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er uke 35, 2023.