Norsk leirskoleforening

irenek på 26. april 2023

Bakgrunn og hensikt med prosjektet

Norsk leirskoleforening har 50 av landets leirskoler som medlemmer. Om lag 55 000 elever besøker våre leirskoler i løpet av et år.

Elever i grunnskolen har reist på leirskole siden 60-tallet. Fra skoleåret 2019/2020 er leirskoleoppholdet sikret i opplæringsloven

§ 13-7 b Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur. Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.

Undervisningen på leirskolene følger gjeldende læreplan men foregår på et annet sted, i en annen kontekst og er praktisk tilrettelagt. Elevene samhandler døgnet rundt i en hel skoleuke.

Leirskoleundervisning er kanskje den delen av grunnskoleopplæringen det er forsket minst på.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) knyttet opp mot problemstillinger og temaer innenfor leirskoleopplæringen.

Forslag til tema

  • Klasseledelse
  • Uteområdet som læringsarena
  • Praktisk tilrettelagt undervisning
  • Tverrfaglighet

Konkrete problemstillinger formuleres av student og veileder sammen.

Vi formidler kontakt mellom studenter og aktuelle leirskoler.

Foreliggende data

På leirskolene ligger det godt til rette for bruk av både kvalitative og kvantitative metoder i forskningsarbeidet. Studentene må innhente data selv.

Hvor mange studentoppgaver er det å knytte til prosjektet

Vi vil forsøke å gi alle studenter som ønsker å skrive sin masteroppgave om temaer og problemstillinger knyttet til leirskoleundervisningen mulighet til dette.

Aktuelle fag

Alle

Søknadsfrist

Uke 35, 2023.

Kontaktpersoner

Elise Gjestvang, styremedlem Norsk leirskoleforening, epost: elise.gjestvang@sel.kommune.no

Martin Berg, styremedlem Norsk leirskoleforening, epost: martin.berg@harstad.kommune.no

Utforsk Skolens Hjerteslag: Profesjonelle Læringsfellesskap og Kollegaveiledning

irenek på 25. april 2023

Dykk ned i en fascinerende verden av samarbeid og innovasjon som former fremtidens skole! Bli en del av et spennende forskningsprosjekt knyttet til masteroppgaven din og oppdag nøkkelen til en god skole gjennom profesjonelle læringsfellesskap og kollegaveiledning.

Vi befinner oss i en kritisk tid der det norske skolesystemet ser behovet for å utvikle og styrke sine profesjonelle læringsfellesskap. Her får du sjansen til å være med på å forme og utvide vår forståelse av hvordan slike fellesskap kan blomstre i norsk skolekultur.

To spennende delprosjekter venter på deg:

1. Hverandreundervisning som et profesjonelt læringsfellesskap:

Utforsk den banebrytende tilnærmingen til kollektiv læring hvor grupper underviser hverandre, og opplev hvordan denne arbeidsformen kan revolusjonere både lærerutdanning og elevundervisning. Samarbeid tett med lærerutdannere og bruk høstet data fra 2023 for å skrive den optimale masteroppgaven. I iPAR-prosjektet forsker vi på hverandreundervisning i pedagogikkundervisningen på 9.semester (1-7) og i kroppsøvingsundervisningen. Bli en del av et inspirerende forskningsnettverk som diskuterer og utveksler ideer.

2. Kollegaveiledning i skolen:

Dykk inn i veiledningspedagogikkens kjernesfære og utforsk profesjonelle læringsfellesskap i praksis. Få unik tilgang til praksisveiledere og eksperimenter med ulike undervisnings- og veiledningsmetoder. Utforsk samundervisning og opplev vekst og utvikling gjennom samarbeid med andre studenter.

Dette prosjektet vil utvide dine horisonter og skjerpe dine ferdigheter innen veiledning, observasjon og kommunikasjon. Lær hvordan du kan forske på egen praksis og anvende denne kunnskapen i både undervisning og samarbeid med andre aktører i skolen.

La deg inspirere av relevant litteratur om profesjonelle læringsfellesskap, veiledningspedagogikk og hverandreundervisning. Oppdag hvordan skoler kan utnytte sin kollektive intelligens og bidra til å skape en mer effektiv og engasjerende læringsarena.

Hvis du er klar for å bli en del av dette spennende prosjektet og utforske skolens hjerteslag, ta kontakt med prosjektleder Rolf K. Baltzersen. Vi ser frem til å diskutere dine ideer og ambisjoner.

Grip sjansen nå og bli en del av skolens fremtid – la oss starte samtalen før sommeren!

Aktuelle fag

Alle (særlig profesjonsrettet pedagogikk, kroppsøving og digital kompetanse)

Kontaktpersoner

Prosjektleder Rolf Baltzersen (robalt@oslomet.no)

Jobber du med barn og ungdom ved siden av masteren? Skriv master fra jobben din!

irenek på 24. april 2023

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Vi er en gjeng matematikkdidaktikere som ønsker at masteroppgavene skal hjelpe dere med å bli bedre lærere. Det tror vi skjer aller best hvis dere får forske på deres egen praksis i jobber der dere møter barn og ungdom. Mange av dere jobber ved siden av studiene, som ringevikar, som fast vikar, på AKS, i barnehage, på leksehjelp, i ungdomsklubb. Vi ønsker at du skal prøve å skrive master fra jobben.

Vi ønsker også å forske på om en master fra jobben føles mer relevant, og hva du tenker du lærer som du kan bruke i læreryrket. Det kan altså hende at du blir spurt om å bli intervjuet i slutten av masteren, men du kan selvsagt avslå å bli intervjuet. 🙂

Forslag til tema/problemstillinger

Bare kreativiteten setter grenser. Vi gir noen eksempler her. Du kommer sikkert opp med enda bedre eksempler selv!

Skap relasjonell forståelse for volum på 6. trinn: Jeg underviser en klasse på 6. trinn og de skal ha om volum for første gang i mars. Jeg ønsker å lese litteratur om hvordan man bør undervise volum og lage et opplegg for de tre ukene jeg skal ha om volum. Jeg vet ennå ikke hva slags data jeg skal samle inn eller hva forskningsspørsmålene er, men jeg ønsker å teste ut et bra opplegg om volum.

Jeg skal undervise om et tema på våren i mastergraden. Kan jeg forske på det? Jaaa! Se eksempelet over. Samme hva du skal undervise om kan du gjøre noe tilsvarende det over. Dette kommer til å minne om «Oppdragene» dere har gjort tidligere i studiet. Dette er et glimrende utgangspunkt til en god master!

Skape entusiasme rundt hoderegningsspillet MULTI på AKS: Mange elever mangler mengdetrening i multiplikasjon. Jeg ønsker å lære elever på AKS multiplikasjonsspillet MULTI (https://www.joyfulmathematics.com/multi) og prøve å piske opp stemning for dette spillet. Jeg vil prøve forskjellige måter å motivere elevene, for eksempel å lage en turnering. Dataene jeg samler inn er observasjoner jeg gjør underveis, mine skriftlige logger, i tillegg til intervju med noen elever. Forskningsspørsmålene dreier seg om hvilke elever som deltar, om spillet hjelper med å se sammenhenger i gangetabellen eller å automatisere gangetabellen, og hva som er motiverende.

Gutta på ungdomsklubben og deres forhold til matematikk: Jeg jobber på ungdomsklubb og det er helt slående hvordan mange er sjokkerte når de hører at jeg skal bli matematikklærer. De sier matematikk er dritt. Når jeg snakker med dem viser det seg at det ikke alltid har vært sånn. Jeg ønsker å intervjue «gutta» om deres forhold til matematikk gjennom oppveksten, på skolen og hjemme, og hvordan de ser for seg sitt forhold til matematikk fremover.

Foreliggende data

Vi har ikke data. Du samler inn fra jobben!

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi vil ha så mange som mulig. 🙂

Aktuelle fag

I hvert fall matematikk, men i alle andre fagområder er det også fint å skrive master fra jobben. Vi tror rektorer kommer til å digge at du har skrevet en superrelevant master.

Søknadsfrist

Ingen

Kontaktperson

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no, https://www.oslomet.no/om/ansatt/robast/

Bærekraftsbiblioteket – les for framtida

irenek på 17. april 2023

Bildet viser logen til Bærekrafstbiblioteket.

Bakgrunn for prosjektet

Bærekraftsbiblioteket er et litteraturformidlingsopplegg, som er ment å gi barn og ungdom i alderen 6-15 år litteraturopplevelser og konstruktiv forståelse av FNs bærekraftsmål. Opplegget er inspirert av FNs egen SDG Book Club.

Bærekraftsbiblioteket er en videreutviklet versjon av SDG Book Club, tilpasset norske forhold, og med tydelig skoleforankring. Det treffer især de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, og Bærekraftig utvikling.

Opplegget er laget i samarbeid med flere aktører i litteraturfeltet i Norge. Biblioteket består av boklister og aktivitetsmateriale knyttet opp mot hver av de 17 bærekraftsmålene. Utvalget av variert litteratur med aktivitetsmateriale er rettet mot lærere, bibliotekarer og andre voksne for å fremme leselyst hos barn og unge. Litterære samtaler og barnas personlige tilnærminger står i fokus. Slik fungerer Bærekraftsbiblioteket også som en samtaleplattform, der barn og unge møtes for å dele ytringer og erfare demokratisk deltakelse i verdens felles arbeidsplan, i løpet av egen skolehverdag.

En sentral agenda for Bærekraftsbiblioteket er å få innarbeidet opplegget som et naturlig leselysttiltak i skolen, og både lærere og lærerstudenter er viktige, fremtidige litteraturformidlere i skolen.  

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvordan utvikle/forme litteraturundervisning som fremmer leselyst hos barn og unge? -dialogisk og litteraturdidaktisk tilnærming og andre formidlingsmetoder
  • Hvordan få barn og unge i tale om framtida gjennom god litteratur? -FNs bærekraftsmål i litterær drakt
  • Hva skal til for å skape litterære og estetiske leseopplevelser i klasserommet? – skolen som litteraturarena og demokratisk samtaleplattform
  • Hvordan brukes barne- og ungdomslitteratur i arbeidet med de tverrfaglige temaene i læreplanen? -metodikk og valg av litteratur for felles litteraturopplevelser, læring og dannelse

Norsk barnebokinstitutt med leder Ayse Koca åpner for studentenes egne problemstillinger knyttet til utforsking av litteraturbruk, især Bærekraftsbiblioteket, i skolen/praksisfeltet.

Foreliggende data

Et utvalg med relevant data som kan brukes som støtte til masteroppgave:

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Antatt antall studentoppgaver: 5.

Form: Utprøving av formidlingsopplegg. Observasjon av formidlingsopplegg. Kvalitative og kvantitative fra skoler/lærere.

Aktuelle fag

Norsk og andre fag.

Tverrfaglige temaer.

Søknadsfrist

Uke 35.

Kontaktperson(er)

Leder av Bærekraftsbiblioteket Ayse Koca (ayse.koca@barnebokinstituttet.no)

Sagdalen skole

irenek på 26. august 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Sagdalen skole er en barneskole som har beliggenhet i Strømmen sentrum. Skolen har over 700 elever, og har 2 avdelinger. SFO ved Sagdalen har i underkant av 300 barn.

Sagdalen skole er organisert med et eget fagteam og sosialpedagogisk team som til sammen utgjør 6 stillinger for å gi god oppfølging til enkeltelever, klasser, foreldre og lærere. Skolen søker hele tiden å utvikle best mulig fagmiljøer for å gi elevene best mulig læringsmiljø. Sagdalen skole er praksisskole for OsloMet og INN. Skolen har de siste årene også deltatt i prosjekter i regi av Erasmus+ slik at ny kunnskap kan innhentes fra ulike læringskulturer. 

Vår skole har mange flerspråklige elever. Vi ønsker å se nærmere på opplæringen spesielt rettet mot 1.- 3. klasse, begynneropplæring/ språkopplæring gjennom uteskoleaktiviteter.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) med aksjoner som knyttes opp mot denne problemstillingen.

Forslag til tema/problemstillinger

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

Vi har ikke formulert problemstilling, da vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

Foreliggende data

Studentene må innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

To masterstudenter – en til to masteroppgaver.

Aktuelle fag

Alle fag.

Søknadsfrist

Uke 35, 2023.

Kontaktpersoner

Raymond Nesheim, undervisningsinspektør, Sagdalen skole. Epost: raymond.nesheim@lillestrom.kommune.no

Kontaktperson universitetsskole, OsloMet: Annbjørg Håøy, epost annh@oslomet.no og Aase Marit Sørum Ramton, epost aamsra@oslomet.no.

Inkluderende opplæring – Rustad skole

irenek på 22. august 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet 

På Rustad skole ønsker vi å i større grad drive inkluderende opplæring for elever som har behov for tilpasninger eller spesialpedagogisk undervisning. Vi ser i dag at skolen utfører mye spesialundervisning og særskilt norskopplæring på tradisjonelt vis der elever hentes ut av klasserommet enkeltvis eller i gruppe. Ny forsking viser til at elever ofte har størst utbytte av opplæring i de sosiale rammene i et klasserom. Dette gir også elevene sosial tilhørighet. Vi ønsker aksjonsforskning. 

Forslag til tema/problemstillinger 

Hvordan legge til rette for inkluderende opplæring for barn med språk- og/eller lærevansker. 

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

En til to grupper.

Aktuelle fag 

Alle teorifag. 

Søknadsfrist 

Fristen er uke 35, 2023.

Kontaktperson 

Heidi Kase, tlf: 46664407 

Kjelsås skole

irenek på 12. april 2022

Kjelsås skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 750 elever og nærmere 130 ansatte inkludert AKS.

Ledelsen består av rektor, assisterende rektor og fire avdelingsledere. Skolens rektor har ansvar for Maridalen skole hvor det er en assisterende rektor. Denne personen er knyttet til ledergruppen på Kjelsås.

Å utvikle skolens praksis og elevens læring er et kontinuerlig arbeid. På Kjelsås skole jobber vi systematisk for å sikre den best mulige undervisningen og vurderingen i undervisningslokalene. Vi samarbeider om innholdet i undervisningen og jobber for å bevisstgjøre elevene på progresjon og mestring i eget læringsarbeid.

Vi jobber sammen med engasjerte foreldre om alle elevenes trivsel og læring. Gjennom tett samarbeid mellom lærerne og klasser på hvert trinn, skal alle elevene ha mange trygge voksne og barn de kan støtte seg på i skolehverdagen.

Gjennom helhetlig trening i sosial kompetanse skal vi ruste elevene til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Kjelsås skole er universitetsskole og vi har et tett samarbeid med OsloMet.

Vi bruker marka og nærområdet aktivt som læringsarenaer for å styrke nysgjerrighet og lærelyst.

Visjon: «Vi spår ikke om elevenes framtid – vi jobber for den!»

Skolens satsingsområder skoleåret 2022-2023 og 2023-2024: 

  • Pedagogisk bruk av IKT – herunder utvikle den ansattes kompetanse innenfor området.
  • Ved oppstart høsten 2023 skal alle elever ha hvert sitt læringsbrett.
  • Elevers sosiale læringsmiljø. Kjelsås skoles standard. Felles regler
  • Leseopplæringen – etablere og iverksette leseplan for 1.-4. trinn
  • Implementering av intern nærværsplan. Opprettelse av nærværsteam.
  • Fellesskapene undervisning
  • Opprette faggrupper på tvers av trinn

Skolen har jobbet over flere år med implementering av LK20.

Vi har de tre siste årene hatt fire store temaperioder hvor lærerne har jobbet tverrfaglig. Perioden har ligget fast på alle trinn.

Samarbeid på trinnet har gjennomsyret skolens praksis.

Skolen har utarbeidet maler for ukeinfo og lekser, slik at formen på informasjon skal være gjenkjennelig for skolens elever og foresatte.

Det siste året har vi hatt fokus på lekser. Dette har vært et påbegynnende tema over flere år, men aldri blitt diskutert eller satt på en felles agenda.

Dette skoleåret har flere fellestider blitt benyttet til faglige diskusjoner om lekser.

Vi må begynne å tenke nytt om lekser!

Vi har:

  • Diskutert på trinn og på tvers av trinn
  • Samlet inn og vurdert lekser som har vært gitt dette skoleåret
  • Snakket med elever.
  • Sett på lekser i forhold til LK20
  • Lest forskningsrapporter og artikler om verdien av lekser
  • Hatt Questback med spørsmål om lekser-leksefri- til lærere

Hva har vi bestemt oss for?

Satsing: Vi starter med et forsøk med leksebevisst skole i begynnelsen av mai 2022 og gjennomfører det skoleåret 2022-2023. Vi har hatt fellestider hvor vi har diskutert lekser. Hva er gode lekser? Hva er gode leselekser.

Hva tror vi at vi oppnår?

  • Økt motivasjon og glede
  • Mestring
  • Bedre tilpasset lekser etter nivå og ferdigheter som elevene kan mestre på egenhånd
  • Elever klarer lekser uten hjelp fra foresatte/søsken
  • Flere elever gjør leksene
  • Unngår at elever gjør vranglære/feil uten at det oppdages
  • Varierte lekser
  • Kvalitet over kvantitet
  • Sikre god oppfølging av leksene med god sammenheng mellom lekser og undervisning
  • Mer helhetlig plan for lekser i form og innhold på Kjelsås
  • Fokus på lesing
  • Elevene får mer fritid

Satsing: Skolen har en prosjektgruppe med ansatte fra ledelsen og en lærer fra hvert trinn. Prosjektgruppen har hyppige møter, er ute på andre skoler og observerer bruk av læringsbrett, deltar på møter med Oslo Create, tilrettelegger for undervisning med læringsbrett på egen skole, har fellestider med opplæring av ansatte, har erfaringsdeling med ansatte. Aløle ansatte skal sertifiseres som Apple Teachers. Elevere og foresatte får alle ukeplaner og ukeinfo gjennom Showbie. I tillegg har det skoleåret 2022-2023 vært en gruppe foresatte som har kommet med innspill og råd i forhold til foresattes rolle inn mot vår satsing på digitale verktøy.

Hva tror vi at vi oppnår?

De aller fleste vil nå målene i LK-20 i forhold til digital kompetanse

Høyere bevissthet rundt bruk av digitale verktøy

Undervisning som fanger elever og motiverer for ytterlig læring

Økt kompetanse

Fellesskapene undervisning

Bedre tilpasning for den enkelte elev.

Aktuelle temaer for masteroppgaver

1.

Kjelsås skole ønsker å være en skole i utvikling ved å se på praksis med et kritisk blikk. Lekser er omdiskutert. Nyere forskning viser også at lekser kan ha negativ effekt på elevers læringsutbytte og motivasjon.

Skolen har et ønske om at noen skal komme inn å forske på oss i forbindelse med overgang til en mer leksebevisst skole.

  • Hvordan samsvarer en leksebevisst skole med LK20?
  • Hva skjer med elevene? Motivasjon, lærelyst, faglig utvikling
  • Læreren? Andre rutiner? Bevissthet?

Vi tenker at dette området er avgrenset og er realistisk å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

2.

Digitalisering er en del av dagens samfunn og skolen skal gjennom mål i LK -20 arbeide for økt kompetanse på området.

Vi har strategiske mål og jobber intens med opplæring og videreutvikling innenfor digitalisering- men har et ønske om at noen kan komme og utforske vår praksis og sjekke om vi oppnår det vi tro, håper og ønsker.

  • Hvordan ser undervisning med bruk av læringsbrett ut på Kjelsås?
  • Hva fører økt bruk av læringsbrett til? Faglig utbytte?  Motivasjon?
  • Tilpasset undervisning?
  • Kildekritikk og opphavsrett?
  • Nettvett?
  • Samarbeidslæring- fellesskapende didaktikk
  • Hva med involvering av foresatte?

Det hadde vært interessant med studenter som ønsker en praksisbasert masteroppgave, f.eks. ved å utvikle et pedagogisk spill eller en digital læringsressurs. Skolen deltar på et prosjekt i samarbeid med OsloMet: Ipar- et partnerskap for styrket profesjonskompetanse og praksisrelevant lærerutdanning – og dette kan være med på å styrke arbeidet med prosjektet.

Området er stort, men man kan avgrense oppgaven ved å velge ut en problemstilling med utgangspunkt i et eller flere av områdene vi mener at vi blir bedre på.

Mulige og nødvendige kilder/data:

  • LK- 20
  • Udir
  • Forskningsrapporter på lekser
  • Forskningsrapporter på bruk av læringsbrett i undervisning
  • Elev – og trivselsundersøkelsen
  • Intervju med lærere
  • Quest back resultater fra intern spørreundersøkelse
  • Intervju med foresatte
  • Intervju med skolens ledelse
  • Innhenting av data etter kartleggingsprøver
  • Observasjon av undervisning
  • Deltakelse i undervisning- undervise sel
  • Følge en klasse/trinn over tid
  • Utvikle et pedagogisk spill/digital læringsressurs
  • Samtaler med elever

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjelsås skole? 

2-3 studentoppgaver

Søknad og frist 

Uke 35 2023.

Kontaktperson 

Henriette Randsborg: henriette.randsborg@oslsoskolen.no 

Lesing og elevmedvirkning

irenek på 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskning viser at barn og unge leser mindre og mindre. Skoler sliter med å få til motiverende leseundervisning som stimulerer til leseengasjement. Noen av OsloMets universitetsskoler ønsker spesielt å fornye sine pedagogiske opplegg knyttet til lesing.

Utvikling pr. 24.04.2023

Dette prosjektet er i stadig utvikling. Etter et nylig møte mellom forskere, ledelse og lærere på vår universitetsskole er forsknings- og utviklingsfokus spisset ytterligere. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i ett eller flere av understående tema til å søke:

  • Leselyst og motivasjon: Skolen oppfatter at det er utfordrende å barn og unge til å lese mer. Dette gjelder både begynneropplæringen og den andre leseopplæringen. De ønsker å utforske hvordan eldre elever kan veilede, motivere eller undervise yngre elever i lesing. Enkelte av lærerne har tidligere hatt undervisningsopplegg der eldre elever har inspirert yngre elever til å lese, f. eks 7.klassinger som har lest egenskrevne Halloween-fortellinger for 2.klassinger. Dette opplegget ble gjennomført på biblioteket og var en stor suksess. Det ble opplevd som motiverende for begge elevgruppene.

  • Biblioteket som en alternativ læringsarena: To lærere har ansvar for biblioteket på skolen og vil gjerne at studentene involverer seg i den pedagogiske videreutviklingen av dette læringsmiljøet.

  • Satsning på nettbrett: Alle elever på 1 til 3.trinn har fått tilgang til iPad. Skolen ønsker at studenter er med på å utvikle interessante opplegg med bruk av nettbrett. En mulighet er for eksempel å la elevene lager produkter selv, som bildebøker eller tegneserier i program som Book Creator. En annen mulighet er at elever lager lesespill for hverandre, for eksempel at eldre elever kan gjøre dette for yngre elever. Skolen ønsker å være i en dialog med oss om hvilke apper på nettbrett som er mest egnet å bruke.
     
  • Lekbasert lese- og skriveundervisning for de yngste elevene: Skolen jobber mye med stasjonsundervisning fra 1-7 og har uttrykt et ønske om å utvikle den lekbaserte pedagogikken for de aller minste. Dette kan for eksempel være at man lager opplegg der barn deltar i ulike typer rollelek (leke butikk, sykehus eller hotell).

Forslag til tema/problemstillinger

Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elever bidra til nye former for leseopplæring? Vi ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan man kan drive leseopplæring som bygger på stor grad av elevmedvirkning. Prosjektet omfatter leseopplæringen i grunnskolen med fokus på utvikling av skolebibliotek, lesefadderordning, digitale lesestrategier, lesegrupper etc.).

Forskningsstrategi og datamateriale

Ved å delta i dette prosjektet vil du bli en del av et forskningsmiljø der vi ønsker å forbedre leseopplæringen gjennom flere tiltak som vi utarbeider i samarbeid med en utvalgt skole. Masteroppgavearbeid vil bli gjennomført innenfor rammen av pedagogisk designforskning med vektlegging på sykluser av planlegging, utprøving og evaluering av undervisningsopplegg. Datamaterialet vil kunne bestå av observasjoner av undervisning og analyse av elevarbeid.

Fokus blir på å følge deler av en større utviklingsprosess på skolen som kan danne grunnlag for utvikling av en modell for lesing og elevmedvirkning. Vi legger til rette for at man kan skrive sammen i grupper på 2 og 3 dersom man ønsker det. Studenter kan også samarbeide om å samle inn observasjonsdata fra undervisningen. Vi ønsker å ha et fokus på kollektive læringsprosesser.

Dere vil få muligheten til å bli med i et miljø med andre masterstudenter, lærere og lærerutdannere. Forskningsprosjektet vil foregå i tett samarbeid med en av våre universitetsskoler. Gjennom prosjektarbeidet vil du sikre progresjon og fremdrift i ditt arbeid med masteroppgaven. Du vil også få en unik mulighet til å styrke din endringskompetanse og reflektere over nye måter å drive leseopplæring.

Aktuelle fag

Studenter som velger profesjonspedagogikk eller begynneropplæring kan delta i prosjektet. Studenter ved andre fag kan ved henvendelse også bli vurdert. Prosjektansvarlige Thomas Eri og Rolf K. Baltzersen fungerer som prosjektansvarlig og veiledere i masteroppgaven. Du må regne med at veiledning blir organisert både individuelt og i gruppe.

Søknadsfrist

Vi ønsker at interesserte studenter skriver en kortfattet søknad til kontaktpersonene (maks 300 ord) innen utgangen av uke 35 med informasjon om hvilket fag du skal skrive innenfor, og der du/dere presenterer noen tanker rundt følgende spørsmål:

•  Motivasjon for å delta i prosjektet?
•  Hva ser du/dere for dere at dere vil undersøke, mulige problemstillinger?
•  Hvilke data ser dere for dere å samle inn?

Dere som planlegger å skrive masteroppgave sammen trenger bare å sende inn én samlet søknad. Vi oppfordrer dere til å skrive oppgave sammen 2-3 stykker.

En forutsetning for å være med i prosjektet er at du kan delta på et samarbeidsmøte med lærere på universitetsskolen vi samarbeider med. Dette møtet avholdes fysisk på vår universitetsskole ila høsten 2023. Skolen ønsker at alle de som deltar i prosjektet holder et kort fremlegg om hva de kunne tenke seg å gjøre. Ut fra dette vil studentene så samtale med lærerne ved skolen i mindre grupper om hvordan man kan realisere de ulike idéene. Lærerne som deltar i prosjektet på skolen er både fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi planlegger at dere prøver ut undervisning og samler inn data ute på skolen i perioden desember til februar-mars.

Kontaktpersoner

Rolf Baltzersen (Rolf.Baltzersen@oslomet.no)

Thomas Eri (Thomas.Eri@oslomet.no)

Lea Reitel Høyer (leareit@oslomet.no)

Forskningsgruppen Digitale læringsarenaer 

irenek på 8. april 2022

Forskergruppen fokuserer på forskning om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivåer og i alle fag. 

Digitale læringsarenaer anlegger et bredt perspektiv på bruk og forståelse av digitalisering i utdanning. Det omfatter bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, strategier for digitalisering og digitale utfordringer internasjonalt. Konkretisert omfatter dette alt fra bruk av datamaskiner i klasserommet til digitale verktøy i fritid og hverdagsliv.

I forskningsgruppen Digitale Læringsarenaer er vi mange deltakere med ulik spennende bakgrunn innenfor forskningsfeltet. Se nettsiden vår for en presentasjon av oss: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer 

Forslag til tema/problemstillinger 

Her er forslag til noen temaer som kan være aktuelle for masteroppgaver: 

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse
    • PfDK i lærerutdanninga
    • Lærerstudentenes bruk av digitale verktøy i praksisperioder 
    • Lærerutdanneres PfDK 
    • Praksislæreres PfDK 
    • Rektorers forventninger om PfDK hos nyutdanna lærere 
  • Programmering i skolen og fagfornyelsen
    • Hvordan integreres programmering i fag i skolen?
    • Læreres forståelse av hvorfor og hvordan programmering kommer inn i skolen med fagfornyelsen. 
    • Hvordan samfunnsfaglærere opplever deres fag nå når de får hovedansvaret for digitale ferdigheter 
    • Hvordan skoler jobber med fagfornyelsen, med spesielt fokus på det digitale 
    • Blokkbasert programmering vs skjermbasert programmering i skolen
    • Læreres opplevelse av å bruke programmering i undervisningen
    • Elevperspektiv: Hvordan oppleves det å delta på undervisningsopplegg med bruk av programmering og skaperverksted?
  • DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling av lærere)
    • Skoleutvikling/pedagogisk utviklingsarbeid ved innføring/bruk av digitale verktøy 
    • implementering av digitale verktøy i skole og barnehage 
  • Noen andre aktuelle temaer:
    • Digitalisering i høyere utdanning 
    • Samarbeidslæring 
    • Nettbasert læring  
    • Digitale læringsressurser  
    • Mobile teknologier i læring  
    • Augmented reality   
    • Sosiale medier  
    • IKT i barnehagen  
    • ICT for development  
    • Kjønn og teknologi i skolen  
    • Nettmobbing 
    • Plattformisering – hvilken påvirkning har digitale plattformer og digitale læremiddelpakker på skolen? 
    • Bruk av spill i undervisningen 
    • Programmering i skolen 
    • Kunstig intelligens i undervisning og læring

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Etter nærmere avtale.

Søknadsfrist 

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Digitale Læringsarenaer skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35, 2023.

Kontaktperson

Rolf Steier, epost: rolste@oslomet.no.

Nettsiden til forskningsgruppen “Digitale Læringsarenaer”:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer  

Folkehelse og livsmestring i skolen – Trygg av natur

irenek på 26. januar 2021

Med det fornyede læreplanverket som trådte i kraft i norsk skole høsten 2020 (LK20) kom også det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring». Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  

Trygg av natur er et faglig og ideelt foretak som har utviklet en metodikk som møter den overordnede delen av læreplanen godt. Metodikken er utviklet gjennom forskning, prøving og feiling over mer enn 20 år, og siden 2016 har metodikken vært utgangspunkt for Naturskolen her på Østlandet. Naturskolen har gitt flere ulike tilbud, men særlig tilbudet over 12 uker for ungdomsskoleelever som ønsker endring i hverdagen er godt dokumentert med gode resultater. Gjennomgående viser resultatene at deltakerne blir mer selvstendige og i stand til å se muligheter der de før deltakelse mest så hindringer. 

Siden 2019 har Trygg av natur tilbudt utdanning i Trygg av naturveiledning for ansatte i oppvekstsektoren. Veilederutdanningen retter seg primært mot de som deler Trygg av natur sitt menneske- og læringssyn uttrykt i visjonen om at flest mulig barn og unge skal ha en mest mulig lystbetont og selvstyrt oppvekst i natur og kultur. Metodikken støtter seg blant annet på CATS – kognitiv aktiveringsteori om stress – der opplevelsen av tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet er viktige determinanter for et bærekraftig liv. Skoler kan velge å bruke Trygg av natur sin mestringsmetodikk som veiviser for å oppfylle overordnet mål om folkehelse og livsmestring satt i LK20.

Trygg av natur har utdannet lærere og oppvekstpersonell i mange deler av landet og har en nylig startet en avdeling i Rogaland.

For å sikre at Trygg av natur er på riktig vei i møte med den nye delen av læreplanen er det vesentlig at de som deltar på aktiviteter og utdanning i regi av Trygg av natur kommer med konstruktive innspill om sine opplevelser. Det være seg som deltager på et av tilbudene i Naturskolen eller som deltager på utdannelsen. Det er også viktig å få sett nærmere på hvordan det fungerer med nye avdelinger andre steder i landet. Vi ønsker derfor velkommen forskning både på master og phd-nivå.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvilken opplevelse har deltagerne på Naturskolen av tilbudet? Her kan studentene komme med mer konkrete forslag, som f.eks opplevelse av medbestemmelse, tillit, handlingsrom og tilhørighet. Hypotese: «de som deltar på Naturskolen opplever en finere hverdag etter å ha deltatt på Naturskolen»
  • Hvilken opplevelse har deltagerne på veilederutdanningen av tilbudet? Her kan studentene komme med enda mer konkrete forslag. Hypotese: «de som deltar på modul 1 har nok kunnskap om metodikken til å starte opp i egen virksomhet»

Foreliggende data

Det foreligger noe data som kan bruker som støtte til en masteroppgave. Særlig notatet til forsker i Folkehelsevitenskap, Victoria Telle Hjellset, Trygg av natur – virker det sett i et folkehelsevitenskapelig perspektiv?
Det er også 2 masteroppgaver som har studert ulike sider ved metodikk og tilbud fra Institutt for spesialpedagogikk ved Uio, og Miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet. Trygg av natur inngår i to ulike phd-prosjekter som ser på ulike sider av samarbeid mellom det offentlige og sosiale entreprenører. Øvrig data er det forventet at studenten innhenter selv.

Det foreligger et rikt og tverrfaglig kildegrunnlag for veiledningsmetodikken. Sentrale faglige ståsteder er teorien om sosial kompetanse, Konsekvenspedagogikk, friluftslivsdidaktikk (Learning by doing og veiledning som metode), Nevrolingvistisk programmering (NLP) og Kognitiv aktiveringsteori om stress (CATS).

Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?

Det finnes noe data studentene kan bruke i en evt oppgave, men det meste av datainnsamling må studentene finne selv. Vi ser for oss at det er mest aktuelt med følgende former for datainnsamling:

  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på Naturskolen i regi av Trygg av natur.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer i skoler/institusjoner som bruker Trygg av naturveiledning som mestringsmetodikk.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på utdannelsen i Trygg av naturveiledning.
  • En eller annen form for forskning på oppstart i bruk av metoden i nye kommuner og regioner (feks i Rogaland eller Hordaland).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Trygg av natur?

Vi har anledning til å ha studenter knyttet til hvert område vi ønsker skal belyses.

Aktuelle fag

Oppgaven kan kobles til alle fag i skolen da livsmestring skal gå igjen i alle fagene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Trygg av natur skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og metode. Frist for innsendelse av søknad er uke 35, 2023.

Kontaktperson

Jørgen Moland

Ansvarlig utdanning, forskning og utvikling.

91785793/ jmo@tryggavnatur.no

www.tryggavnatur.no