«Vi lærer sammen» – Hauketo skole

Vi ønsker oss masterstudenter som
er interessert i å utvikle, teste ut, forbedre og forske på undervisning som har som hovedmål å styrke:

  • elevenes samarbeidsferdigheter i fag
  • elevenes motivasjon, leselyst og grunnleggende ferdigheter i lesing
  • lærernes vurderingspraksis

I tillegg ønsker vi oss studenter som er interessert i å forske på og utvikle våre to satsningsområder:

  • samarbeidslæring
  • kollegaveiledning

Vi ønsker å jobbe tett sammen med studentene i utvikling og utprøving av didaktiske og pedagogiske opplegg, og legger til rette for tett samarbeid med team og fagteam på skolen vår. Førsteamanuensis i pedagogikk, Thomas Eri ved Oslomet har lang erfaring med praksisbasert forsknings- og utviklingsarbeid, og vil kunne bistå studenter med veiledning på tema, problemstillinger, forskningsdesign og innsamling av datamateriale.

Satsningsområder

Samarbeidslæring

I læringsfellesskapet i klasserommet er samarbeidslæring en arbeidsmåte som kan bidra til at elevenes faglige utvikling og det sosiale samholdet i klassen øker – samtidig.  Samarbeidslæring kan bidra til å løse skolens doble oppdrag, og hjelpe elevene til å utvikle både sosiale og kognitive ferdigheter. Overordnet del av LK 20 viser at faglig og sosial læring må sees i sammenheng, og at faglig læring ikke kan isoleres fra sosial læring. Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Gjennom samarbeidslæring kan læreren legge til rette for blant annet problemløsningsoppgaver, høy elevaktivitet, elevmedvirkning, refleksjon individuelt, i par og i gruppe, variasjon i arbeidsmetoder og hjelp, støtte og veiledning fra medelever, og de sosiale ferdighetene læres slik gjennom undervisning, diskusjon, observasjon, modellæring, rollespill, øvelse, tilbakemelding og bekreftelse.

Kollegaveiledning

På tilsvarende vis, kan kollegaveiledning være en arbeidsmåte som bidrar til både faglig utvikling og et bedre læringsmiljø hos lærerne i det profesjonelle læringsfellesskapet. Gjennom samarbeid, erfaringsdeling og refleksjon og gjennom hjelp og støtte til å løse utfordringer, vil mange lærere føle seg mindre alene om undervisningen og mer som en del av et kollegialt undervisningsfellesskap. Kollegaveiledning kan bidra til å få frem den enkelte lærers potensiale, og det kan øke den enkeltes selvtillit i rollen som lærer. Lærere som først planlegger, gjennomfører og observerer undervisning sammen, og som deretter reflekterer over de valgene som ble tatt og veileder hverandre, vil utvikle en større bevissthet rundt egen praksis. Kollegaveiledning kan slik bidra til å styrke profesjonaliteten og til å forbedre undervisningskvaliteten i klasserommene.

Tema/problemstillinger

Temaene for studentenes masterprosjekter bør ligge innenfor skolens satsningsområder som samarbeidslæring, kollegaveiledning, leselyst, motivasjon, og/eller vurderingspraksis. Vi tenker at studentene utarbeider problemstillinger i samråd med sine veiledere først, og så vil vi gjerne bidra til endelig utforming av problemstillinger.

Metode og innsamling av data

Vi er åpne for at studentene samler inn ulike former for datamateriale. Det kan eksempelvis være intervjuer med lærere, fokusintervjuer, elevlogger og spørreundersøkelser, deltagende eller strukturert observasjon, audio/video-opptak av teammøter. Hvilke metoder som egner seg best, kommer an på hvilke problemstillinger studentene har.

Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i praksisbaserte forskningsmetoder til å søke. Vi snakker da om masteroppgaver som eksempelvis tar sikte på å prøve ut og forske på ulike former for undervisning og/eller kollegaveiledning. Metoder som egner seg for praksisbasert forskning betegnes gjerne som pedagogisk designforskning, aksjonslæring, lesson study, eller entreprenørielle masteroppgaver.

Vi oppfordrer studenter til å skrive masteroppgave i par og sende inn én felles søknad. Det å forske sammen med noen er både mer praktisk, lærerikt, trygt og gøy, og i tråd med våre satsningsområder på samarbeidslæring og kollegaveiledning. Det å jobbe sammen i par og sammen med et lærerteam skaper bedre muligheter for å observere undervisning og å analysere og reflektere over et datamateriale i fellesskap.  Vi er imidlertid åpne for individuelle masterprosjekter, men at studenten da jobber tett sammen med noen av våre lærere.

Om skolen

Hauketo skole er en ungdomsskole som ligger inn mot skoggrensa i bydel Søndre-Nordstrand. Skolen sto ferdig i 1968, og ble bygget om i perioden 2008-2010. Vi har rundt 350 elever og fire klasser på hvert trinn, og elevene kommer primært fra barneskolene Prinsdal og Toppåsen. Besøk Hauketo skole på facebook. Se film om Hauketo skole og Strategisk plan 2023-2026.

På Hauketo skal elevene oppleve et trygt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og som er fritt for mobbing, vold og overgrep. Undervisningen skal være inkluderende, tilpasset og likeverdig, og skolen skal bidra til elevenes sosiale og faglige utvikling, læring og danning. Skolen skal bidra til utjevning av sosiale forskjeller og forberede elevene på fremtiden.

Visjon

Vår visjon er: «Sammen skal vi utvikle en gjennomgripende samarbeidskultur hvor både lærere, ledelse og elever undersøker, diskuterer og reflekterer omkring undervisning, hvor alle gir hverandre råd og konstruktive tilbakemeldinger slik at undervisningen stadig forbedres og elevenes læring økes.»

Mål

For å skape motivasjon for læring og ivareta skolens doble oppdrag med fokus på både faglig og sosial læring, og på bakgrunn av skolens resultater på eksamen, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og andre faglige vurderinger fra perioden 2016-2023, har Hauketo skole identifisert følgende mål og satsningsområder for perioden 2024-2027:

  • Utvikle elevenes samarbeidsferdigheter og øke elevaktiviteten
  • Utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing
  • Utvikle en vurderingspraksis som motiverer til læring

Vi ønsker å skape en kultur for å lære sammen, og en kultur for å hjelpe, støtte, veilede og motivere hverandre, både blant elever i læringsfellesskapet i

klasserommet og blant lærere og ledelse i det profesjonelle læringsfellesskapet.

Aktuelle fag

Flere fag kan være aktuelle

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner:

Joachim Hirsch
Rektor, Hauketo skole
joachim.hirsch@osloskolen.no

Thomas Eri
Førsteamanuensis pedagogikk, Oslomet
thoer@oslomet.no

Frogner skole

Frogner skole er en barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn) med ca. 960 elever fordelt på 43 klasser. Vi er en universitetsskole med fokus på digitalisering. Blant annet har vi det populære valgfaget E-sport, og eget podkastrom. Skoleåret 2023–2024 har vi et særlig fokus på vurdering for læring, og ønsker å kombinere dette med digital vurdering. Etablerte faggrupper gir oss erfaring og bredde i mange av våre fag.

Aktuelle fag

Vi er åpne for prosjekter innen de fleste fagområder, og vil løfte fram språkfag, spesialpedagogikk, tverrfaglige studier (e-sport inkluderer elementer fra en rekke deler av LK20, blant annet kroppsøving, samarbeid og sosial kompetanse, språkutvikling, m.m.) og matematikk som spesielt aktuelle.

Foreliggende data

Studentene må selv sanke inn data til sin undersøkelse. Vi har god erfaring med masterstudenter som gjennomfører ulike intervensjoner som intervju, observasjon, undersøkelser og undervisningsopplegg. Våren 2024 har for eksempel masterstudenter gjennomført undersøkelser knyttet til temaer som 3D-modellering og Kunstig intelligens i naturfag. Kunstig intelligens som tema er også berørt i skolens utviklingstid i personalet. Enkelte lærere har mange praktiske erfaringer med KI i undervisnings- og vurderingssammenheng.

Tema og problemstillinger

Vi ønsker masterstudenter som vil forske på den digitale skolehverdagen velkommen. Vi har ingen prosjekter gående, men har interesserte lærere fra flere fag. Aktuelle tema kan for eksempel knytte seg til e-sport, digital kultur og identitet, kunstig intelligens, bruk av podkast og digitale hjelpemidler i spesialpedagogisk praksis. For eksempel dysleksi og digitalisering.

Forslag til temaer som kan danne grunnlag for problemstillinger og forskningsspørsmål:

  1. Hvordan kan e-sport styrke tverrfaglige metoder og prosesser?
  2. Hvordan kan e-sport bidra til elevaktiv læring i fag som engelsk/norsk/annet?
  3. Hvordan kan podkast brukes til språklæring på lavere trinn?
  4. Hvordan påvirker den digitale skolehverdagen elever som trenger spesialpedagogisk tilrettelegging?
  5. Hvordan kan bruk av digitale verktøy bidra til økt motivasjon og læring i begynneropplæringen?
  6. Hvordan påvirker den digitale (skole-)hverdagen lærerens og elevens identitet i engelskfaget?
  7. Er det forskjeller mellom elevens digitale og ikke-digitale identitet?
  8. Hvordan kan man kombinere digital kultur og identitet med klasseromskultur i de ulike fagene?

Kontaktpersoner

Språkutviklende undervisning i alle fag i et mangfoldsperspektiv

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Rosenholm skole er en 1-7 skole med 290 flotte og aktive elever og ca. 75 ansatte.  Skolen har to klasser på hvert trinn og to byomfattende spesialgrupper. Skolen ligger i et landlig og rolig nærmiljø på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand med nærhet både til søndre Ås gård og Hvervenbukta. Elevgruppen ved Rosenholm skole er representert av i overkant 60 nasjoner og vi har et stort kulturelt mangfold som vi er veldig stolt av.

På Rosenholm skole ønsker vi å forske på og utvikle språkutviklende undervisning i alle fag på alle trinn, vi har derfor i halvannet år jobbet tett med Oslo Met rundt språkutviklende undervisning. Vårt overordnede mål er at alle elever skal kunne lese, skrive og regne slik at de får mulighet til å utvikle kunnskap, evner og holdninger for å kunne mestre livene sine.

Vi ønsker oss studenter som er interessert i å forske på og utvikle språkopplæringen på alle trinn, gjerne knyttet opp mot språkutviklende undervisning.

Forslag til tema/problemstillinger

Tema er språkutviklende undervisning i alle fag i et mangfoldsperspektiv.

Vi har ikke formulert problemstilling, fordi vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

I tillegg ønsker vi oss studenter som er interessert i å forske på og utvikle våre temadager (praktisk og tverrfaglig skole) som alle trinn på skolen har en gang i uken.

Foreliggende data

Kartleggingsprøver, overgangsprøver, nasjonale prøver. I tillegg kan studentene innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

En til to grupper.

Aktuelle fag

Alle fag

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Lene Slettestøl Døhlen, ass. Rektor Rosenholm skole

E-post: lene.dohlen@osloskolen.no

Siri Mohammed Roe, Oslo Met

E-post: sirmoh@oslomet.no

Mortensrud Barneskole trenger masterstudenter

På Mortensrud Barneskole har vi mange satsninger for å bedre undervisningen for elever som har utfordringer med selvregulering, norsk eller tallforståelse. Vi ønsker oss masterstudenter som er interesserte i problemstillinger knyttet til dette.

Satsninger vi ønsker å forske på

1. Traumesensitiv undervisning innebærer at vi ikke forsøker å endre elever som har vanskelige bakgrunner, men at vi endrer omgivelsene slik at elevene føler seg trygge. Hele personalet har fått opplæring i dette, og vi ønsker å evaluere tiltaket på ulike måter. For eksempel:

  • Hvordan opplever lærerne at elevsynet på skolen har endret seg etter opplæring i traumesensitiv undervisning?
  • Hvordan fungerer grepene i skolens mal for «Den gode time»?
Mal for «Den gode time» på Mortensrud
OppstartHoveddelAvslutning
– Oppstilling – Hils på alle elevene – Starteraktivitet – Visuell dagsplan/plan for timen– Visuell støtte – Aktivering av forkunnskaper – Høy elevaktivitet – Differensiering og variasjon – Pauser/brain breaks– Tydelig avslutning/oppsummering/exit-oppgaver – Forberede til neste økt Forberede til friminutt
  • Hvordan opplever lærerne at grepene fungerer? Fører de til mer tid til læring?
    • Hvordan er elevenes adferd i slike timer? (For eksempel før og etter «brain breaks»?) Hva er gode og lærerrike «brain breaks»?

2. Lekbasert læring på Aktivitetsskolen. På Mortensrud har vi klart å få en høy andel av elevene inn på AKS og dette ønsker vi å benytte til lekbasert læring. Vi ønsker å få aktiviteter, lek og spill som kan bli en varig del av AKS-tilbudet vårt.

  • Hvordan kan vi utvikle og teste lekbaserte aktiviteter som styrker språk- eller regneferdigheter på AKS?

Her vil det være aktuelt å ansette masterstudenten på AKS samtidig med masterprosjektet.

3. Språklæring og matematikk. Vi har jobbet med «Word generation», som er en type systematisk ord- og begrepsopplæring, for å styrke flerspråklige elevers matematikkferdigheter. Opplever lærere (eller elever) at fremgangsmåten fungerer? Hvordan da?

Aktuelle fag

Alle fag er aktuelle for å forske på traumesensitiv undervisning.

For forskning på AKS eller språklæring i matematikk bør man ha et norsk- eller matematikkfaglig fokus, gjerne på begynneropplæringen.

Aktuelle metoder

For satsning 1 og 3 vil intervju være den mest nærliggende metoden, men man kan også observere undervisning. For satsning 2 vil det være naturlig å prøve ut opplegg på AKS, altså en form for deltagende forskning.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no

Rektor Trond Herbert Johansen, Mortensrud Barneskole (Kontakt Roar først)

Jobber du med barn og ungdom ved siden av masteren? Skriv master fra jobben din!

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Vi er en gjeng matematikkdidaktikere som ønsker at masteroppgavene skal hjelpe dere med å bli bedre lærere. Det tror vi skjer aller best hvis dere får forske på deres egen praksis i jobber der dere møter barn og ungdom. Mange av dere jobber ved siden av studiene, som ringevikar, som fast vikar, på AKS, i barnehage, på leksehjelp, i ungdomsklubb. Vi ønsker at du skal prøve å skrive master fra jobben.

Vi ønsker også å forske på om en master fra jobben føles mer relevant, og hva du tenker du lærer som du kan bruke i læreryrket. Det kan altså hende at du blir spurt om å bli intervjuet i slutten av masteren, men du kan selvsagt avslå å bli intervjuet. 🙂

Forslag til tema/problemstillinger

Bare kreativiteten setter grenser. Vi gir noen eksempler her. Du kommer sikkert opp med enda bedre eksempler selv!

Skap relasjonell forståelse for volum på 6. trinn: Jeg underviser en klasse på 6. trinn og de skal ha om volum for første gang i mars. Jeg ønsker å lese litteratur om hvordan man bør undervise volum og lage et opplegg for de tre ukene jeg skal ha om volum. Jeg vet ennå ikke hva slags data jeg skal samle inn eller hva forskningsspørsmålene er, men jeg ønsker å teste ut et bra opplegg om volum.

Jeg skal undervise om et tema på våren i mastergraden. Kan jeg forske på det? Jaaa! Se eksempelet over. Samme hva du skal undervise om kan du gjøre noe tilsvarende det over. Dette kommer til å minne om «Oppdragene» dere har gjort tidligere i studiet. Dette er et glimrende utgangspunkt til en god master!

Skape entusiasme rundt hoderegningsspillet MULTI på AKS: Mange elever mangler mengdetrening i multiplikasjon. Jeg ønsker å lære elever på AKS multiplikasjonsspillet MULTI (https://www.joyfulmathematics.com/multi) og prøve å piske opp stemning for dette spillet. Jeg vil prøve forskjellige måter å motivere elevene, for eksempel å lage en turnering. Dataene jeg samler inn er observasjoner jeg gjør underveis, mine skriftlige logger, i tillegg til intervju med noen elever. Forskningsspørsmålene dreier seg om hvilke elever som deltar, om spillet hjelper med å se sammenhenger i gangetabellen eller å automatisere gangetabellen, og hva som er motiverende.

Gutta på ungdomsklubben og deres forhold til matematikk: Jeg jobber på ungdomsklubb og det er helt slående hvordan mange er sjokkerte når de hører at jeg skal bli matematikklærer. De sier matematikk er dritt. Når jeg snakker med dem viser det seg at det ikke alltid har vært sånn. Jeg ønsker å intervjue «gutta» om deres forhold til matematikk gjennom oppveksten, på skolen og hjemme, og hvordan de ser for seg sitt forhold til matematikk fremover.

Foreliggende data

Vi har ikke data. Du samler inn fra jobben!

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi vil ha så mange som mulig. 🙂

Aktuelle fag

I hvert fall matematikk, men i alle andre fagområder er det også fint å skrive master fra jobben. Vi tror rektorer kommer til å digge at du har skrevet en superrelevant master.

Søknadsfrist

Ingen

Kontaktperson

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no, https://www.oslomet.no/om/ansatt/robast/

Bærekraftsbiblioteket – les for framtida

Bildet viser logen til Bærekrafstbiblioteket.

Bakgrunn for prosjektet

Bærekraftsbiblioteket er et litteraturopplegg, som er ment å skape gode litteraturmøter for og med barn, der varierte leseopplevelser, leselyst og FNs bærekraftsmål står sentralt. Opplegget er tydelig skoleforankret og treffer især de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, og Bærekraftig utvikling.

Bærekraftsbiblioteket er satt sammen av boklister og aktivitetsmateriale knyttet opp mot FNs 17 bærekraftsmål. Opplegget er rettet mot lærere, litteraturformidlere, bibliotekarer og andre voksne for leseløft og samtaler om litteratur. Bærekraftsbiblioteket fungerer slik også som en demokratisk samtaleplattform i skolen, der barn møtes for å diskutere og dele ytringer basert på egne leseopplevelser.

Forslag til tema

  • Skolen som litteraturarena og demokratisk samtaleplattform
    • Hva skal til for å skape litterære og estetiske leseopplevelser i klasserommet?
  • Lesekultur, læring og dannelse
    • Hvordan utvikle/forme litteraturundervisning som fremmer leselyst hos barn og unge?
  • FNs bærekraftsmål i litterær drakt
    • Hvordan få barn og unge i tale om framtida gjennom god litteratur?
  • Litteraturdidaktisk tilnærming og andre formidlingsmetoder
    • Hvordan bruke(s) barne- og ungdomslitteratur i arbeidet med de tverrfaglige temaene i læreplanen?

Prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket i Norsk barnebokinstitutt, Ayse Koca, åpner for å sparre på studentenes egne problemstillinger. Disse overordnede spørsmålene kan danne grunnlag for studentenes egne problemstillinger.

Foreliggende data

Et utvalg med relevant data som kan brukes som støtte til masteroppgave:

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Antatt antall studentoppgaver: 5.

I dette prosjektet er det mulig å benytte både kvalitative og kvantitative metoder som for eksempel observasjon, intervju og utprøving av undervisningsopplegg/formidlingsopplegg for å undersøke de overordnede temaene beskrevet ovenfor.

Aktuelle fag

Norsk og andre fag.

Tverrfaglige temaer.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024

Kontaktperson(er)

Prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket Ayse Koca (ayse.koca@barnebokinstituttet.no)

Sagdalen skole

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Sagdalen skole er en barneskole som har beliggenhet i Strømmen sentrum. Skolen har over 700 elever, og har 2 avdelinger. SFO ved Sagdalen har i underkant av 300 barn.

Sagdalen skole er organisert med et eget fagteam og sosialpedagogisk team som til sammen utgjør 6 stillinger for å gi god oppfølging til enkeltelever, klasser, foreldre og lærere. Skolen søker hele tiden å utvikle best mulig fagmiljøer for å gi elevene best mulig læringsmiljø. Sagdalen skole er praksisskole for OsloMet og INN. Skolen har de siste årene også deltatt i prosjekter i regi av Erasmus+ slik at ny kunnskap kan innhentes fra ulike læringskulturer. 

Vår skole har mange flerspråklige elever. Vi ønsker å se nærmere på opplæringen spesielt rettet mot 1.- 3. klasse, begynneropplæring/ språkopplæring gjennom uteskoleaktiviteter.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) med aksjoner som knyttes opp mot denne problemstillingen.

Forslag til tema

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

  • Uteskole med vekt på begynneropplæring  
  • Språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole

Vi har ikke formulert problemstilling, da vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

Foreliggende data

Studentene må innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

To masterstudenter – en til to masteroppgaver.

Aktuelle fag

Alle fag.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Raymond Nesheim, undervisningsinspektør, Sagdalen skole.

Epost: raymond.nesheim@lillestrom.kommune.no

Joakim Berglund, undervisningsinspektør, Sagdalen skole

Epost: joakim.berglund@lillestrom.kommune.no

Kontaktperson universitetsskole, OsloMet:

Annbjørg Håøy, epost annh@oslomet.no 

Aase Marit Sørum Ramton, epost aamsra@oslomet.no.

Masterprosjekt på Kjelsås universitetsskole 

Kjelsås skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 730 elever og nærmere 110 ansatte inkludert AKS. Vi samarbeider med OsloMet gjennom universitetsskoleprosjektet, og ønsker i den forbindelse å knytte til oss 2-3 masterstudenter som kan gjennomføre sine prosjekter ved skolen.  

Forslag til tema/problemstillinger

1.) Leksebevisst skole

Kjelsås skole ønsker å være en skole i utvikling, og vi er derfor oppptatt av å se på praksis med et kritisk blikk. Vi ser at lekser er et omdiskutert tema, og nyere forskning viser også at lekser kan ha negativ effekt på elevers læringsutbytte og motivasjon. 

Vi ønsker derfor masterstudenter som tar utgangspunkt i temaet lekser, i forbindelse med vår overgang til en mer leksebevisst skole. Eksempel på problemstillinger som vi er opptatt av kan være: 

  • Hvordan opplever elevene dette med lekser? Temaer som kan være interessante å undersøke nærmere er motivasjon, lærelyst og faglig utvikling.  
  • Hvordan opplever læreren dette med lekser? 
  • Hvordan opplever foreldrene overgangen til en leksefri skole?   

2.) Digital dømmekraft/medborgerskap

Digitalisering er en del av dagens samfunn og skolen skal gjennom mål i LK -20 arbeide for økt kompetanse på området. Vi har strategiske mål og jobber intens med opplæring og videreutvikling innenfor digitalisering, og vi har i den forbindelse to konkrete problemstillinger som vi håper noen masterstudenter finner interessante:  

  • Hvordan jobbe med digital dømmekraft på en systematisk måte i fagene? 
  • Hvordan utvikle et undervisningsopplegg eller et spill med tema digitalt medborgerskap? 

Den siste problemstillingen er kanskje mest aktuell for en entreprenøriell masteroppgave.  

Foreliggende data 

Angående leksebevisst skole:  

Vi har diskutert på trinn og på tvers av trinn i kollegiet, og følgende arbeid har blitt gjort: 

  • Samlet inn og vurdert lekser som har vært gitt dette skoleåret 
  • Snakket med elever 
  • Sett på lekser i forhold til LK20 
  • Lest forskningsrapporter og artikler om verdien av lekser 
  • Hatt Questback med spørsmål om lekser-leksefri- til lærere 

En del av dette datamaterialet kan tilgjengeliggjøres for et eventuelt masterprosjekt. Masterstudenten bestemmer selv hvordan hen vil innhente eventuelt ytterligere datamateriale, men det mest hensiktsmessige vil kanskje være intervju/spørreundersøkelse til elever, lærere eller foreldre.  

Angående digital dømmekraft/medborgerskap:

Digital dømmekraft har vært tema på fellesmøter med alle lærerne, så temaet er på dagsorden. Lærerne har fulgt opp med å ta tak i temaet i sin egen undervisning, og det foreligger undervisningsopplegg som studenten eventuelt kan få tilgang til og bruke som datamateriale. I tillegg må studenten selv vurdere hvordan hen vil innhente ytterligere datamateriale.  

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Vi kan ta imot 2-3 prosjekter. Vi kan også legge opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre. 

Aktuelle fag 

Alle fag og fordypninger i pedagogikk 

Søknadsfrist 

Uke 35, 2024 

Kontaktperson

Henriette Randsborg: henriette.randsborg@osloskolen.no 

Lesing og elevmedvirkning

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskning viser at barn og unge leser mindre og mindre. Skoler sliter med å få til motiverende leseundervisning som stimulerer til leseengasjement. Noen av OsloMets universitetsskoler ønsker spesielt å fornye sine pedagogiske opplegg knyttet til lesing.

Utvikling pr. 24.04.2023

Dette prosjektet er i stadig utvikling. Etter et nylig møte mellom forskere, ledelse og lærere på vår universitetsskole er forsknings- og utviklingsfokus spisset ytterligere. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i ett eller flere av understående tema til å søke:

  • Leselyst og motivasjon: Skolen oppfatter at det er utfordrende å barn og unge til å lese mer. Dette gjelder både begynneropplæringen og den andre leseopplæringen. De ønsker å utforske hvordan eldre elever kan veilede, motivere eller undervise yngre elever i lesing. Enkelte av lærerne har tidligere hatt undervisningsopplegg der eldre elever har inspirert yngre elever til å lese, f. eks 7.klassinger som har lest egenskrevne Halloween-fortellinger for 2.klassinger. Dette opplegget ble gjennomført på biblioteket og var en stor suksess. Det ble opplevd som motiverende for begge elevgruppene.

  • Biblioteket som en alternativ læringsarena: To lærere har ansvar for biblioteket på skolen og vil gjerne at studentene involverer seg i den pedagogiske videreutviklingen av dette læringsmiljøet.

  • Satsning på nettbrett: Alle elever på 1 til 3.trinn har fått tilgang til iPad. Skolen ønsker at studenter er med på å utvikle interessante opplegg med bruk av nettbrett. En mulighet er for eksempel å la elevene lager produkter selv, som bildebøker eller tegneserier i program som Book Creator. En annen mulighet er at elever lager lesespill for hverandre, for eksempel at eldre elever kan gjøre dette for yngre elever. Skolen ønsker å være i en dialog med oss om hvilke apper på nettbrett som er mest egnet å bruke.
     
  • Lekbasert lese- og skriveundervisning for de yngste elevene: Skolen jobber mye med stasjonsundervisning fra 1-7 og har uttrykt et ønske om å utvikle den lekbaserte pedagogikken for de aller minste. Dette kan for eksempel være at man lager opplegg der barn deltar i ulike typer rollelek (leke butikk, sykehus eller hotell).

Forslag til tema/problemstillinger

Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elever bidra til nye former for leseopplæring? Vi ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan man kan drive leseopplæring som bygger på stor grad av elevmedvirkning. Prosjektet omfatter leseopplæringen i grunnskolen med fokus på utvikling av skolebibliotek, lesefadderordning, digitale lesestrategier, lesegrupper etc.).

Forskningsstrategi og datamateriale

Ved å delta i dette prosjektet vil du bli en del av et forskningsmiljø der vi ønsker å forbedre leseopplæringen gjennom flere tiltak som vi utarbeider i samarbeid med en utvalgt skole. Masteroppgavearbeid vil bli gjennomført innenfor rammen av pedagogisk designforskning med vektlegging på sykluser av planlegging, utprøving og evaluering av undervisningsopplegg. Datamaterialet vil kunne bestå av observasjoner av undervisning og analyse av elevarbeid.

Fokus blir på å følge deler av en større utviklingsprosess på skolen som kan danne grunnlag for utvikling av en modell for lesing og elevmedvirkning. Vi legger til rette for at man kan skrive sammen i grupper på 2 og 3 dersom man ønsker det. Studenter kan også samarbeide om å samle inn observasjonsdata fra undervisningen. Vi ønsker å ha et fokus på kollektive læringsprosesser.

Dere vil få muligheten til å bli med i et miljø med andre masterstudenter, lærere og lærerutdannere. Forskningsprosjektet vil foregå i tett samarbeid med en av våre universitetsskoler. Gjennom prosjektarbeidet vil du sikre progresjon og fremdrift i ditt arbeid med masteroppgaven. Du vil også få en unik mulighet til å styrke din endringskompetanse og reflektere over nye måter å drive leseopplæring.

Aktuelle fag

Studenter som velger profesjonspedagogikk eller begynneropplæring kan delta i prosjektet. Studenter ved andre fag kan ved henvendelse også bli vurdert. Prosjektansvarlige Thomas Eri og Rolf K. Baltzersen fungerer som prosjektansvarlig og veiledere i masteroppgaven. Du må regne med at veiledning blir organisert både individuelt og i gruppe.

Søknadsfrist

Vi ønsker at interesserte studenter skriver en kortfattet søknad til kontaktpersonene (maks 300 ord) innen utgangen av uke 35 med informasjon om hvilket fag du skal skrive innenfor, og der du/dere presenterer noen tanker rundt følgende spørsmål:

•  Motivasjon for å delta i prosjektet?
•  Hva ser du/dere for dere at dere vil undersøke, mulige problemstillinger?
•  Hvilke data ser dere for dere å samle inn?

Dere som planlegger å skrive masteroppgave sammen trenger bare å sende inn én samlet søknad. Vi oppfordrer dere til å skrive oppgave sammen 2-3 stykker.

Skolen ønsker at alle de som deltar i prosjektet holder et kort fremlegg om hva de kunne tenke seg å gjøre. Ut fra dette vil studentene så samtale med lærerne ved skolen i mindre grupper om hvordan man kan realisere de ulike idéene. Lærerne som deltar i prosjektet på skolen er både fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi planlegger at dere prøver ut undervisning og samler inn data ute på skolen i perioden desember til februar-mars.

Kontaktpersoner

Rolf Baltzersen (Rolf.Baltzersen@oslomet.no)

Thomas Eri (Thomas.Eri@oslomet.no)

Lea Reitel Høyer (leareit@oslomet.no)

Forskningsgruppen Digitale læringsarenaer 

Forskergruppen fokuserer på forskning om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivåer og i alle fag. 

Digitale læringsarenaer anlegger et bredt perspektiv på bruk og forståelse av digitalisering i utdanning. Det omfatter bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, strategier for digitalisering og digitale utfordringer internasjonalt. Konkretisert omfatter dette alt fra bruk av datamaskiner i klasserommet til digitale verktøy i fritid og hverdagsliv.

I forskningsgruppen Digitale Læringsarenaer er vi mange deltakere med ulik spennende bakgrunn innenfor forskningsfeltet. Se nettsiden vår for en presentasjon av oss: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer 

Forslag til tema/problemstillinger 

Her er forslag til noen temaer som kan være aktuelle for masteroppgaver: 

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse
    • PfDK i lærerutdanninga
    • Lærerstudentenes bruk av digitale verktøy i praksisperioder 
    • Lærerutdanneres PfDK 
    • Praksislæreres PfDK 
    • Rektorers forventninger om PfDK hos nyutdanna lærere 
  • Programmering i skolen og fagfornyelsen
    • Hvordan integreres programmering i fag i skolen?
    • Læreres forståelse av hvorfor og hvordan programmering kommer inn i skolen med fagfornyelsen. 
    • Hvordan samfunnsfaglærere opplever deres fag nå når de får hovedansvaret for digitale ferdigheter 
    • Hvordan skoler jobber med fagfornyelsen, med spesielt fokus på det digitale 
    • Blokkbasert programmering vs skjermbasert programmering i skolen
    • Læreres opplevelse av å bruke programmering i undervisningen
    • Elevperspektiv: Hvordan oppleves det å delta på undervisningsopplegg med bruk av programmering og skaperverksted?
  • DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling av lærere)
    • Skoleutvikling/pedagogisk utviklingsarbeid ved innføring/bruk av digitale verktøy 
    • implementering av digitale verktøy i skole og barnehage 
  • Noen andre aktuelle temaer:
    • Digitalisering i høyere utdanning 
    • Samarbeidslæring 
    • Nettbasert læring  
    • Digitale læringsressurser  
    • Mobile teknologier i læring  
    • Augmented reality   
    • Sosiale medier  
    • IKT i barnehagen  
    • ICT for development  
    • Kjønn og teknologi i skolen  
    • Nettmobbing 
    • Plattformisering – hvilken påvirkning har digitale plattformer og digitale læremiddelpakker på skolen? 
    • Bruk av spill i undervisningen 
    • Programmering i skolen 
    • Kunstig intelligens i undervisning og læring

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Etter nærmere avtale.

Søknadsfrist 

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Digitale Læringsarenaer skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35.

Kontaktperson

Rolf Steier, epost: rolste@oslomet.no.

Nettsiden til forskningsgruppen “Digitale Læringsarenaer”:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer