Kjelsås skole

Kjelsås skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 750 elever og nærmere 140 ansatte inkludert AKS.

Ledelsen består av rektor, assisterende rektor og fire avdelingsledere. Skolens rektor har ansvar for Maridalen skole hvor det er en assisterende rektor. Denne personen er knyttet til ledergruppen på Kjelsås.

Å utvikle skolens praksis og elevens læring er et kontinuerlig arbeid. På Kjelsås skole jobber vi systematisk for å sikre den best mulige undervisningen og vurderingen i undervisningslokalene. Vi samarbeider om innholdet i undervisningen og jobber for å bevisstgjøre elevene på progresjon og mestring i eget læringsarbeid.

Vi jobber sammen med engasjerte foreldre om alle elevenes trivsel og læring. Gjennom tett samarbeid mellom lærerne og klasser på hvert trinn, skal alle elevene ha mange trygge voksne og barn de kan støtte seg på i skolehverdagen.

Gjennom helhetlig trening i sosial kompetanse skal vi ruste elevene til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Kjelsås skole er universitetsskole og vi har et tett samarbeid med OsloMet.

Vi bruker marka og nærområdet aktivt som læringsarenaer for å styrke nysgjerrighet og lærelyst.

Visjon: «Vi spår ikke om elevenes framtid – vi jobber for den!»

Skolens satsingsområder skoleåret 2021-2022 og 2022-2023: 

  • Pedagogisk bruk av IKT – herunder utvikle den ansattes kompetanse innenfor området
  • Elevers sosiale læringsmiljø. Kjelsås skoles standard. TimenLivet.
  • Leseopplæringen – etablere og iverksette leseplan for skolen
  • Implementering av intern nærværsplan

Skolen har jobbet over flere år med implementering av LK20.

Vi har de tre siste årene hatt fire store temaperioder hvor lærerne har jobbet tverrfaglig. Perioden har ligget fast på alle trinn.

Samarbeid på trinnet har gjennomsyret skolens praksis.

Skolen har utarbeidet maler for ukeinfo og lekser, slik at formen på informasjon skal være gjenkjennelig for skolens elever og foresatte.

Det siste året har vi hatt fokus på lekser. Dette har vært et påbegynnende tema over flere år, men aldri blitt diskutert eller satt på en felles agenda.

Dette skoleåret har flere fellestider blitt benyttet til faglige diskusjoner om lekser.

Vi må begynne å tenke nytt om lekser!

Vi har:

  • Diskutert på trinn og på tvers av trinn
  • Samlet inn og vurdert lekser som har vært gitt dette skoleåret
  • Snakket med elever.
  • Sett på lekser i forhold il LK20
  • Lest forskningsrapporter og artikler om verdien av lekser
  • Hatt Questback med spørsmål om lekser-leksefri- til lærere

Hva har vi bestemt oss for?

Vi starter med et forsøk med leksebevisst skole i begynnelsen av mai 2022 og gjennomfører det skoleåret 2022-2023.

Hva tror vi at vi oppnår?

  • Økt motivasjon og glede
  • Mestring
  • Bedre tilpasset lekser etter nivå og ferdigheter som elevene kan mestre på egenhånd
  • Elever klarer lekser uten hjelp fra foresatte/søsken
  • Flere elever gjør leksene
  • Unngår at elever gjør vranglære/feil uten at det oppdages
  • Varierte lekser
  • Kvalitet over kvantitet
  • Sikre god oppfølging av leksene med god sammenheng mellom lekser og undervisning
  • Mer helhetlig plan for lekser i form og innhold på Kjelsås
  • Fokus på lesing
  • Elevene får mer fritid

Aktuelt tema for masteroppgave

Kjelsås skole ønsker å være en skole i utvikling ved å se på praksis med et kritisk blikk. Lekser er omdiskutert. Nyere forskning viser også at lekser kan ha negativ effekt på elevers læringsutbytte og motivasjon.

Skolen har et ønske om at noen skal komme inn å forske på oss i forbindelse med overgang til en mer leksebevisst skole.

  • Hvordan samsvarer en leksebevisst skole med LK20?
  • Hva skjer med elevene? Motivasjon, lærelyst, faglig utvikling
  • Læreren? Andre rutiner? Bevissthet?

Vi tenker at dette området er avgrenset og er realistisk å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

Mulige og nødvendige kilder/data:

  • LK- 20
  • Udir
  • Forskningsrapporter på lekser
  • Elev – og trivselsundersøkelsen
  • Intervju med lærere
  • Quest back resultater fra intern spørreundersøkelse
  • Intervju med foresatte
  • Intervju med skolens ledelse
  • Innhenting av data etter kartleggingsprøver

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjelsås skole? 

2–3 studentoppgaver

Søknad og frist 

Fristen er 29. september 2022

Kontaktperson 

Henriette Randsborg: henriette.randsborg@oslsoskolen.no 

Forskningsgruppen Digitale læringsarenaer 

Forskergruppen fokuserer på forskning om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivåer og i alle fag. 

Digitale læringsarenaer anlegger et bredt perspektiv på bruk og forståelse av digitalisering i utdanning. Det omfatter bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, strategier for digitalisering og digitale utfordringer internasjonalt. Konkretisert omfatter dette alt fra bruk av datamaskiner i klasserommet til digitale verktøy i fritid og hverdagsliv.

I forskningsgruppen Digitale Læringsarenaer er vi mange deltakere med ulik spennende bakgrunn innenfor forskningsfeltet. Se nettsiden vår for en presentasjon av oss: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer 

Forslag til tema/problemstillinger 

Her er forslag til noen temaer som kan være aktuelle for masteroppgaver: 

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse   
    • PfDK i lærerutdanninga
    • Lærerstudentenes bruk av digitale verktøy i praksisperioder 
    • Lærerutdanneres PfDK 
    • Praksislæreres PfDK 
    • Rektorers forventninger om PfDK hos nyutdanna lærere 
  • Programmering i skolen og fagfornyelsen 
    • Hvordan integreres programmering i fag i skolen?
    • Læreres forståelse av hvorfor og hvordan programmering kommer inn i skolen med fagfornyelsen. 
    • Hvordan samfunnsfaglærere opplever deres fag nå når de får hovedansvaret for digitale ferdigheter 
    • Hvordan skoler jobber med fagfornyelsen, med spesielt fokus på det digitale 
    • Blokkbasert programmering vs skjermbasert programmering i skolen
    • Læreres opplevelse av å bruke programmering i undervisningen
    • Elevperspektiv: Hvordan oppleves det å delta på undervisningsopplegg med bruk av programmering og skaperverksted?
  • DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling av lærere)  
    • Skoleutvikling/pedagogisk utviklingsarbeid ved innføring/bruk av digitale verktøy 
    • implementering av digitale verktøy i skole og barnehage 
  • Noen andre aktuelle temaer
    • Digitalisering i høyere utdanning 
    • Samarbeidslæring 
    • Nettbasert læring  
    • Digitale læringsressurser  
    • Mobile teknologier i læring  
    • Augmented reality   
    • Sosiale medier  
    • IKT i barnehagen  
    • ICT for development  
    • Kjønn og teknologi i skolen  
    • Nettmobbing 
    • Plattformisering – hvilken påvirkning har digitale plattformer og digitale læremiddelpakker på skolen? 
    • Bruk av Minecraft i undervisningen 
    • Programmering i skolen 

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Etter nærmere avtale

Søknadsfrist 

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Digitale Læringsarenaer skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktperson

Renate Andersen (renatea@oslomet.no).

Nettsiden til forskningsgruppen “Digitale Læringsarenaer”:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer  

ILUKS – Innovative lærerstudenter: Undervisningsdesign for kunnskapsbasert studentaktivitet

ILUKS – er et forsknings- og utviklingsprosjekt om teknologistøttet studentaktiv læring i lærerutdanningen. Prosjektet er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) – Program for studentaktiv læring. ILUKS skal bidra til en bedre praksisopplæring for lærerstudenter ved å utvikle koblinger mellom teori og praksis gjennom studentaktive arbeidsmåter. Lærerstudentene skal, både i praksisperiodene og som ferdig utdannede lærere, praktisere yrket i en skole der LK20 forventer elevaktiv læring. Det er derfor viktig at lærerutdanningen forbereder lærerstudenter på å kunne legge til rette for elevaktivitet i klasserommet.

I prosjektet skal det utvikles og prøves ut en digital kunnskapsbase og en digital kommunikasjonsplattform som skal støtte lærerstudenters profesjonsutvikling og arbeid i praksis. Prosjektet er tverrfaglig og sentralt i prosjektet står teknologistøttet student aktiv læring og lærerstudenters profesjonsutvikling.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Profesjonsutvikling og læring i arbeidslivet – Hvordan bruker lærere i skolen digital teknologi i veiledning?
  • Elevaktiv læring i skolen – Hvordan legge til rette for elevaktivitet i klasserommet?
  • Teknologistøttet studentaktiv læring – Hvordan integreres digitale verktøy i studentaktive undervisningsdesign?

Foreliggende data

I ILUKS planlegges innsamling av data høst 2022 og høst 2023. Vi gjennomfører intervju, observasjoner, dokumentinnsamling og planlegger videoopptak av utvalgte aktiviteter.  I tillegg har vi gjennomført systematiske litteratursøk hvor aktuell litteratur om elevaktiv læring er identifisert.  Etter avtale kan deler av datamaterialet gjøres tilgjengelig for masterstudenter.

Masterstudenter kan også samle inn data selv i form av f.eks. digitale intervju.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til 1–2 oppgaver og studentene kan skrive alene, eller sammen i gruppe på to eller tre. ILUKS kan veilede 1–2 studentoppgaver.

Aktuelle fag

Prosjektet et tverrfaglig og kan kobles til flere fagområder.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet oss skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder for mer informasjon:

Kristin Børte, Seniorforsker, SLATE – Centre for the Science of Learning and Technology, Universitetet i Bergen og Førsteamanuensis II, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

e-post:  kristin.borte@uib.no

Mer informasjon om ILUKS-prosjektet finnes på egen nettside:

https://slate.uib.no/projects/iluks

Prosjektarbeid på Kjenn skole

Hvordan går lærere fra å jobbe tradisjonelt til å jobbe prosjektbasert?

Kjenn skole i Lørenskog har vært gjennom store endringer de siste tre årene. Skolen begynte med iPad og Teams allerede i 2017. Året etter la skolen om tidsplanen for å legge til rette for tverrfaglige prosjekter. Siden den gangen har elevene hatt tre prosjekter i året. Hvert prosjekt varer i tolv uker, og elevene har fem timer i uka på skolen til å jobbe med dette.

Kjenn har ikke innført en oppskrift på prosjektarbeid utenfra. I stedet har lærerne prøvd å utvikle en egen metode. Her har lærerne latt seg inspirere av ulike tverrfaglige metoder, som problembasert læring, storyline og klassisk prosjektarbeid. Skolen er opptatt av at elevene skal beherske flest mulig uttrykksformer, og at de skal være aktive og bidra til innholdet i prosjektene. I tillegg er det søkelys på å lage tverrfaglige koblinger utenfor prosjektene.

Kjenn er en stor ungdomsskole med omlag 480 elever. Lærerne er organisert i smålag på tre lærere, som er kontaktlærere for to klasser. Smålaga møtes i trinn, som har trinnledere som igjen møter ledelsen i «Pedagogisk Utvalg». PU er kjernen i utviklingsarbeidet og samtalen om elevprosjektene.

Overgangen fra å jobbe tradisjonelt til å jobbe prosjektbasert har vært tidkrevende og utfordrende. Ikke alle lærere ønsker å jobbe med prosjekt. Samtidig har innføringene av de nye læreplanene vært en viktig begrunnelse for utviklingen på Kjenn. Lærerne ønsker å finne en modell for prosjekt, og arbeider med en pedagogisk plattform. Prosjektmetoden er fortsatt i støpeskjea.

Forslag til tema/problemstillinger

Omleggingen på Kjenn favner om flere ulike problemstillinger innen profesjonspedagogikk, fagdidaktikk og generell didaktikk. Masterstudenter kan studere Kjenn fra flere vinkler:

  • Læreplanteori og translasjonsteori: hvordan er sentrale styringssignaler og forskrifter tolket og forstått og tatt i bruk på Kjenn? Hvilke aktører har tolket disse, og hvordan er de videreformidlet?
  • Hvordan inngår ulike fag i de tverrfaglige prosjektene? Hvordan tolkes fag- og timefordelingen i de tverrfaglige sammensetningene, og hva skal til for at elevene får faglig utbytte i prosjektene?
  • Hvilke trender innen skoleutvikling og politikk har inspirert utviklingsarbeidet på Kjenn? Hva er sammenhengen mellom progressivisme, dybdelæring og digitalisering?
  • Hvordan utvikles lærernes praksisteori? Hvordan endrer profesjonsfellesskapets begrunnelse for bruk av prosjektarbeidsmetoder enkeltlæreres didaktiske begrunnelser i klasserommet?
  • Hvilke didaktiske tradisjoner kommer til uttrykk i utviklingsarbeidet på Kjenn? Hvordan påvirkes tradisjonene av en kompetansebasert læreplan og prosjektarbeid?
  • Hvilken rolle har digitaliseringen spilt i omleggingen fra en tradisjonell skole til en prosjektskole?

Foreliggende data

Siden 2017 har trinnmøter og PU- møter blitt dokumentert i referater i OneNote. Vi har også gjennomført undersøkelser om prosjektmetoden blant elever og lærere i Forms, i tillegg til 5- faktor og elevundersøkelsen. Masterstudenter vil få tilgang til dette materialet. Skriftlig data kan suppleres ved å observere praksis, samt intervjue lærere, elever og foreldre.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjenn skole?

Etter avtale. Studenter kan skrive oppgaver i grupper eller individuelt.

Aktuelle fag

Alle fag og fagdidaktiske problemstillinger er aktuelle, spesielt fag som er mye representert i de tverrfaglige prosjektene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet Kjenn skole, sender en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktperson

Øystein Imsen, inspektør

oysims@lorenskog.kommune.no

Folkehelse og livsmestring i skolen – Trygg av natur

Med det fornyede læreplanverket som trådte i kraft i norsk skole høsten 2020 (LK20) kom også det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring». Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  

Trygg av natur er et faglig og ideelt foretak som har utviklet en metodikk som møter den overordnede delen av læreplanen godt. Metodikken er utviklet gjennom forskning, prøving og feiling over mer enn 20 år, og siden 2016 har metodikken vært utgangspunkt for Naturskolen her på Østlandet. Naturskolen har gitt flere ulike tilbud, men særlig tilbudet over 12 uker for ungdomsskoleelever som ønsker endring i hverdagen er godt dokumentert med gode resultater. Gjennomgående viser resultatene at deltakerne blir mer selvstendige og i stand til å se muligheter der de før deltakelse mest så hindringer. 

Siden 2019 har Trygg av natur tilbudt utdanning i Trygg av naturveiledning for ansatte i oppvekstsektoren. Veilederutdanningen retter seg primært mot de som deler Trygg av natur sitt menneske- og læringssyn uttrykt i visjonen om at flest mulig barn og unge skal ha en mest mulig lystbetont og selvstyrt oppvekst i natur og kultur. Metodikken støtter seg blant annet på CATS – kognitiv aktiveringsteori om stress – der opplevelsen av tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet er viktige determinanter for et bærekraftig liv. Skoler kan velge å bruke Trygg av natur sin mestringsmetodikk som veiviser for å oppfylle overordnet mål om folkehelse og livsmestring satt i LK20.

Trygg av natur har utdannet lærere og oppvekstpersonell i mange deler av landet og har en nylig startet en avdeling i Rogaland.

For å sikre at Trygg av natur er på riktig vei i møte med den nye delen av læreplanen er det vesentlig at de som deltar på aktiviteter og utdanning i regi av Trygg av natur kommer med konstruktive innspill om sine opplevelser. Det være seg som deltager på et av tilbudene i Naturskolen eller som deltager på utdannelsen. Det er også viktig å få sett nærmere på hvordan det fungerer med nye avdelinger andre steder i landet. Vi ønsker derfor velkommen forskning både på master og phd-nivå.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvilken opplevelse har deltagerne på Naturskolen av tilbudet. Her kan studentene komme med mer konkrete forslag, som f.eks opplevelse av medbestemmelse, tillit, handlingsrom og tilhørighet. Hypotese: «de som deltar på Naturskolen opplever en finere hverdag etter å ha deltatt på Naturskolen»
  • Hvilken opplevelse har deltagerne på veilederutdanningen av tilbudet? Her kan studentene komme med enda mer konkrete forslag. Hypotese: «de som deltar på modul 1 har nok kunnskap om metodikken til å starte opp i egen virksomhet»

Foreliggende data

Det foreligger noe data som kan bruker som støtte til en masteroppgave. Særlig notatet til forsker i Folkehelsevitenskap, Victoria Telle Hjellset, Trygg av natur – virker det sett i et folkehelsevitenskapelig perspektiv?
Det er også 2 masteroppgaver som har studert ulike sider ved metodikk og tilbud fra Institutt for spesialpedagogikk ved Uio, og Miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet. Trygg av natur inngår i to ulike phd-prosjekter som ser på ulike sider av samarbeid mellom det offentlige og sosiale entreprenører. Øvrig data er det forventet at studenten innhenter selv.

Det foreligger et rikt og tverrfaglig kildegrunnlag for veiledningsmetodikken. Sentrale faglige ståsteder er teorien om sosial kompetanse, Konsekvenspedagogikk, friluftslivsdidaktikk (Learning by doing og veiledning som metode), Nevrolingvistisk programmering (NLP) og Kognitiv aktiveringsteori om stress (CATS).

Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?

Det finnes noe data studentene kan bruke i en evt oppgave, men det meste av datainnsamling må studentene finne selv. Vi ser for oss at det er mest aktuelt med følgende former for datainnsamling:

  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på Naturskolen i regi av Trygg av natur.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer i skoler/institusjoner som bruker Trygg av naturveiledning som mestringsmetodikk.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på utdannelsen i Trygg av naturveiledning.
  • En eller annen form for forskning på oppstart i bruk av metoden i nye kommuner og regioner (feks i Rogaland eller Hordaland).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Trygg av natur?

Vi har anledning til å ha studenter knyttet til hvert område vi ønsker skal belyses.

Aktuelle fag

Oppgaven kan kobles til alle fag i skolen da livsmestring skal gå igjen i alle fagene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Trygg av natur skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og metode. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

Kontaktperson

Jørgen Moland

Ansvarlig utdanning, forskning og utvikling.

91785793/ jmo@tryggavnatur.no

www.tryggavnatur.no

Tenk. – faktisk.no

Hei masterstudent!  

Kildebevissthet og kritisk mediebruk 

I dagens informasjonslandskap kan det å finne finne solide kilder være vanskelig. I dag henter ungdom informasjon og nyheter via etablerte nettbaserte kilder, men også via plattformer som Snapchat, Instagram, YouTube og TikTok. Spørsmålet om hvilken informasjons som stemmer og ikke, er stadig vanskeligere å svare på når hvem som helst kan publisere informasjon og avsenderens identitet kan være skjult. Hvordan kan man avgjøre om noe er til å stole på?

Kildebevissthet og kritisk mediebruk er sentral kompetanse for å navigere og forstå verden.

Analyse av norsk skole viser at ungdom kan mye, men mangler strategier for å lese tekster kritisk og vurdere troverdigheten og påliteligheten til ulike kilder. Å ha verktøy for å vurdere ulike kilder til kunnskap er nødvendig, både for den enkelte persons livsmestring og for at unge mennesker kan være aktive deltakere i demokratiet, både i dag og i fremtiden.

Skolen spiller en avgjørende rolle i å hjelpe elevene å forholde seg kritisk til informasjonslandskapet de må manøvrere i hver dag. I hele skoleløpet jobber elever med å finne kilder til kunnskap, enten det er til en skriftlig oppgave, et foredrag eller kunnskap om noe de vil finne ut av. Skolens ansvar kommer tydelig frem i læreplanen Kunnskapsløftet 2020, både gjennom overordnet del, de tverrfaglige teamene og i de enkelte fagenes kompetansemål.

Om Tenk

Tenk. er skoleavdelingen til faktasjekkertjenesten Faktisk.no. Vår ambisjon er å bidra til at ungdom er kritiske til informasjonslandskapet de er en del av og vi utarbeider verktøy som kan bidra i dette arbeidet. Målsetningen til Tenk er å samle oppdatert kunnskap på feltet kildebevissthet og kritisk mediebruk, og gjøre det tilgjengelig og tilpasset klasserommet i Norge.

I Tenk jobber det erfarne lærere med undervisningserfaring fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole.Vi utarbeider undervisningsopplegg knyttet til kritisk mediebruk og kildebevissthet, og publiserer disse åpent og fritt tilgjengelig på tenk.faktisk.no. Vi er holder også workshops, foredrag og kurs om temaet for lærere, bibliotekarer og elever.

De ulike undervisningsoppleggene benytter forskjellig undervisningsmetoder og omfatter en bredde innen kritisk mediebruk, kildebevissthet og kritisk lesing. Alle våre undervisningsopplegg er forankret i konkrete kompetansemål i LK2020 og er utarbeidet ut fra et elevaktivt læringssyn og et ønske om å senke terskelen mellom det elevene møter i skolen og det de møter på fritiden. Vi baserer undervisningsoppleggene på flere undersøkelser og forskningsresultater, blant annet fra undersøkelsene til Medietilsynet, PISA-rapporter og forskning gjort ved Stanford History education group.

Vi jobber tett med redaksjonen i Faktisk.no og får dermed daglig påfyll av aktuelle saker og følger tett hva som skjer på feltet kildebevissthet og kritisk mediebruk i Norge og internasjonalt.

Aktuell tematikk for masteroppgaven

1. Teste undervisningsopplegg  

Vi har i dag i underkant av 100 undervisningsopplegg publisert på våre nettsider, og målgruppen vår er lærere i ungdomsskole og videregående skole over hele landet. Vi ønsker bedre kjennskap til skolenes behov og hvordan den enkelte lærer og elev opplever bruken av undervisningsoppleggene. Det hadde også vært spennende å forske på effekten av undervisningsopplegget.

2. Hvordan elever forholder seg til informasjon i sosiale medier

Vi vet en god del om unges mediebruk og informasjonsinnhenting. Samtidig er dette et felt med rask utvikling, og vi ser et behov for ny forskning på hvordan elever forholder seg til informasjon de møter i ulike sammenhenger.

3. Reklame og innholdsmarkedsføring

Flere studier, blant annet PISA, viser at det er utfordrende for ungdom å skille informasjon og reklame fra hverandre. Tenk har flere undervisningsopplegg på denne tematikken, og det vil være interessant å undersøke ulike tilnærminger til undervisning om temaet, og hvordan vi mest effektivt kan møte dette i klasserommet.

4. Undersøkelse av kildekritiske verktøy og teknikker

Tradisjonelt har skolen et lite utvalg konkrete teknikker knyttet til dette, men for eksempel har teknikken TONE vært brukt en del i norsk skole. Tenk har oversatt teknikken “tverrlesing” (oversatt fra engelsk: Lateral reading, utviklet av Standford history education group). Dette er en teknikk brukt av faktasjekkere for å ta stilling til avsenderen av informasjon. Å undersøke hvordan denne teknikken kan implementeres og brukes i klasserommet er høyst aktuelt. Kanskje kan man bruke andre teknikker fra faktasjekkersjangeren på samme måte

5. Det lokale informasjonslandskapet

Hvor henter vi informasjon om nærområdet fra? Hvilken rolle spiller lokalavisa? Hvordan brukes lokalavisen av ungdom? Sosiale medier legger til rette for at alle aktører har talerør, hvordan kan dette påvirke lokalmiljøet og lokaldemokratiet? Dette er eksempler på problemstillinger som kan være interessante å se på i forbindelse med kildekritikk og for eksempel det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

6. Faktasjekk for ungdom

Vi vet at det å selv være en aktiv del av egen læring bygger kompetanse. Vi lærer mye av å undervise andre, og faktasjekk er en sjanger innen journalistikken som bygger på en pedagogisk tilnærming. I faktasjekken skal metoder og vurderinger belyses, og mottakeren skal kunne følge de samme resonnementene og komme frem til det samme svaret. Hvordan kan denne metoden brukes i klasserommet for å styrke kritisk mediebruk og kildebevissthet hos ungdom i dag? Det vil også være interessant å undersøke mulighetene for å engasjere ungdom som ambassadører for faktasjekk, slik at det blir flere faktasjekker tilgjengelig for ungdom på de temaene ungdom er opptatt av.

7. Observasjon av foredrag, webinar eller større lokalt samarbeid

Vi holder ofte foredrag og workshop for lærere, bibliotekarer og elever. Vi ønsker også å bidra til å skape relevans i skolen ved å knytte ulike aktører i samfunnet sammen med skolen. Dette gjelder for eksempel lokale mediehus, litteraturhus og bibliotek. Skoleåret 2022/2023 skal vi blant annet på en Faktasjekkturnè der vi samarbeider med videregående skoler og lokale aktører i seks ulike byer på Østlandet. Det hadde vært av interesse å undersøke denne formidlingen, og sett på eventuelle tiltak som fungerer eller ikke.

Datamateriell vi kan bistå med

  • Tallmateriale fra ulike undersøkelser
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Faktasjekk som metode
  • Forskningslitteratur
  • Observasjon av foredrag eller workshop

Vi kan tilby 

  • Forslag og faglig drøfting om problemstillinger eller temaer for oppgaven.
  • Faglige møtepunkter underveis.
  • Oppdatert kunnskap på fagfeltet, inkludert litteratur.
  • Mulighet for kontakt med fagfeltet nasjonalt og internasjonalt.
  • Mulighet for å formidle forskningen sin i ulike fora.
  • Mulighet for å utvikle og teste ut undervisningsopplegg som kan publiseres hos oss.
  • Metodefrihet; Kvalitativ, kvantitativ eller litteratur.

Hvor mange studenter er det aktuelt for Tenk å legge til rette for? 

Litt avhengig av type oppgave studentene velger, og hva slags type oppfølging som kreves ser vi for oss at vi kan legge til rette for mellom 5 og 15 masterstudenter. Hvis du ønsker å forske på noe som skal testes ut i skolen, er det supert om du selv avtaler med aktuell skole for slik gjennomføring.  

Hvordan melde interesse?

Ta gjerne kontakt på mail ved interesse eller spørsmål, gjerne så fort som mulig. Vi hører også gjerne fra dere på  mastertorget i uke 35.

Vi ser frem til å møte deg!

Kontaktperson i Tenk

Marte Foldvik-Høgås, lektor med tilleggsutdanning

marte@faktisk.no

Vigernes skole

Vigernes skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 550 elever. Vigernes ligger i utkanten av Lillestrøm med store uteområder i et etablert boligstrøk. 

Skolens satsingsområder har over tid vært: 

  • Læringsmiljø 
  • Lese- og skriveopplæringen 
  • Vurdering for læring 
  • Pedagogisk bruk av IKT 

Implementeringen av LK20 er svært aktuell om dagen, og vi har i forbindelse med at vi er universitetsskole jobbet med de tverrfaglige temaene. Vi har skrevet intensjonsavtaler med OsloMet angående prosjekter i algoritmisk tenkning og kroppslig læring i praktisk-estetiske fag. 

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Dette er temaer vi ønsker samarbeid om, og ser det som viktig at vi sammen avgrenser de enkelte temaene slik at de blir realistiske å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

1. Bruk av læringsbrett i tidlig lese- og skriveopplæring 

  • Vi har nylig begynt å benytte iPad med elevene på 1. trinn. I den forbindelse ønsker vi å finne ut hvordan vi best kan kombinere iPad, blyant og fysisk bok for å implementere best undervisningspraksis når det gjelder tidlig lese- og skriveopplæring. 

2. Implementering av LK20 

  • I forbindelse med implementeringen av LK20 har vi jobbet med overordnet del. Vi har hatt sterkt fokus på verdigrunnlaget. Vi ønsker å se hvordan dette gjenspeiles i skolens undervisningspraksis. 

3. Bruk av data i analysearbeid 

  • I arbeidet med læringsmiljø og faglige resultater jobber vi med å se på måter å benytte tilgjengelig datamateriale for å forbedre undervisningen på skolen. Vi ønsker å se hvordan skolens oppfølging av elevundersøkelsen og nasjonale prøver blir påvirker praksis på individnivå, klassenivå og skolenivå. 

4. Vurdering for læring 

  • Vi ønsker å se på skolens vurderingspraksis med tanke på at underveisvurderingen i henhold til LK20 skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Hvordan vurderes kompetanse? Hva slags tilbakemelding gis til elevene?

Metodikk 

Det kan være aktuelt å se på gjennomføring av felles utviklingsarbeid, det profesjonelle læringsfellesskapet på team og undervisningspraksis på ulike trinn. Det betyr at det vil foreligge noe materiale, men det vil også være mulig å samle noe materiale i noen av prosjektene.  

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Vigernes skole? 

Etter avtale.

Søknad og frist 

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet Vigernes skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.  

Kontaktperson 

Eivind Stranden – eist01@lillestrom.kommune.no 

RomForsk: Utforskende læring med virtuelle rom i Religion og etikk

Prosjektet RomForsk: Utforsking av læring med virtuelle rom i religions- og etikkundervisningen er ledet av førsteamanuensis Knut Aukland ved OsloMet – Storbyuniversitet i Oslo. Prosjektet undersøker og evaluere den pedagogiske verdien ved bruk av VR-teknologi (Virtual reality), nærmere bestemt 360-graders bilder og videoer i KRLE og Religion og etikk. Prosjektet er nært knyttet til undervisningspraksis og to av masterprosjektene forsker på undervisningsopplegg de har designet og prøver ut i klasserom. Disse intervensjonsstudiene bygger på aksjonsforskning, og særlig pedagogisk designforskning. Prosjektets hjemmeside finner du her: https://uni.oslomet.no/knutaukland/romforsk-utforskende-laering-i-virtuelle-rom-i-religions-og-etikkundervisning/ 

360video og bilder er nye læringsressurser som kan anvendes både med og uten VR-briller uten større kostnader. Eksempler på slike ressurser kan være NDLA (buddhisttempel[1]), AlJazeera (Klippemoskeen)[2], eller opptak tilgjengelig på YouTube (hinduritual[3]). Prosjektets hovedmål er å undersøke hvordan og i hvilken grad slike ressursen kan styrke religions- og etikkundervisningen, hvilke former for kunnskap og danning de er egnet til å støtte opp under, samt hvordan lærere og elever forstår og evaluerer læringspotensialet i slike ressurser.

Prosjektet består av ulike delprosjekter og involvere lærerutdannere, lærere og masterstudenter som møtes jevnlig. Høsten 2022 vil prosjektet få en doktorgradsstudent. Så langt har prosjektet tre masterstudenter på temaer som ritualer (KRLE, mellomtrinnet), mobbing og etikk (KRLE, mellomtrinnet), ekskursjoner og 360ressurser (Religion og etikk, VGS).

Foreliggende data

Alle som deltar i prosjektet deler innhentet data, og alle har derfor tilgang på å bruke allerede innsamlet data. I de ulike delprosjektene så langt er data hentet inn på følgende måter: Observasjoner fra undervisningsopplegg; skriftlige, og anonymiserte elevoppgaver vil samles inn i forbindelse med undervisningsopplegget; elever vil inviteres til intervju med lydopptaker; lever vil inviteres til å fylle ut spørreskjema; lærere vil inviteres til intervju med lydopptaker; loggføring av undervisningsdesign.

Det er forventet at studentene selv bidrar til å samle inn data. Tilgjengelige data vil deles med alle deltakere i prosjektet. En ny metode vi nå ønsker å prøve ut og som kan være aktuelt for masterprosjekt er skjermopptak. Altså at man gjør opptak av hva elever gjør på laptop eller nettbrett og analyserer denne aktiviteten.

Antall studentoppgaver

Prosjektet kan ta imot to studentoppgaver – studentene kan skrive alene, i par eller i gruppe på tre.

Frist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet RomForsk, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Knut Aukland (knutau@oslomet.no) for mer informasjon.

[1] https://ndla.no/subjects/subject:44/topic:1:198120/topic:1:198002/resource:1:197304

[2] https://interactive.aljazeera.com/aje/2016/al-aqsa-mosque-jerusalem-360-degrees-tour-4k-video/index.html

[3] https://www.youtube.com/watch?v=A5YdinFdV54&t=36s

Hallagerbakken skole

Hallagerbakken skole er en barneskole (1.–7.) med omtrent 365 elever som ligger på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Hallagerbakken skole er en Tenkeskole der vi utdanner elever for fremtiden. Elevene samarbeider, tenker kreativt og kritisk, og øver på å ta en ansvarlig risiko – å ta en ansvarlig risiko betyr å tørre å prøve. Det å lære sammen, samt det å prøve og feile, er en del av læringen. Lærerne sørger for at elevene opplever at skoledagen er meningsfull og lærerik. Skolen er en ressursskole for Tenkeskolen og har kompetanse til å lære opp andre skoler i metodikken.

Skolens satsningsområder neste år

For neste år er det særlig disse områdene vi ønsker å jobbe mer med:

  • Videreutvikle Tenkeskolemetodikken
  • Videreutvikle et trygt og godt læringsmiljø
  • Implementere LK20
  • Heve nivået på analysearbeidet.

Hallagerbakken skole er en universitetsskole. Gjennom universitetsskolepiloten er det to elementer vi ønsker å fremheve; erfaringene vi har med integrert praksis, samt deltakelse i forskningsprosjektet Kritisk tenking i barneskolen, som er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for kritisk tenking i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter.

Integrert praksis betyr at lærere/forelesere fra OsloMet reiser ut til skolen sammen med studentgrupper, for å gjennomføre undervisning med skolens elever. Studentene følges da opp med veiledning før, under og etter undervisningen.

Skolen har også en byomfattende spesialgruppe for elever med autismespekterforstyrrelser kalt Indigo. https://hallagerbakken.osloskolen.no/

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Implementeringen av LK20

  • Hvordan samsvarer LK20 med Tenkeskolemetodikken?
  • Er den nye læreplanen synlig i klasserommet og/eller skolens utviklingsarbeid?

Analysearbeid

Skolen ønsker å heve kompetansen til lærerne i analysearbeidet. Dette kan masterstudenter bidra med. Studentene kan velge lesing, regning, naturfag, engelsk eller IKT.

Studentene kan få tilgang til resultater flere år tilbake i tid for å bruke i oppgaven sin. Dette er datamateriell som allerede er der og skolen vil bistå med nødvendig tilrettelegging. Det kan være lurt å være to studenter sammen om en slik oppgave så de har noen å diskutere resultatene med.

Foreliggende data

  • Funn i elevundersøkelser, trivselsundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser
  • Resultater fra Nasjonale prøver eller andre kartlegginger
  • Observasjoner
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Elevprodukter som tekster

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt for skolen å legge til rette for

Antall studenter skolen kan ta imot, er avhengig av hvilke emner som skal undersøkes.

Kontaktperson

Wenche Flateng, assisterende rektor. Epost: wenche.flateng@osloskolen.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Hallagerbakken skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.