Tenk. – faktisk.no

Hei masterstudent!  

Kildebevissthet og kritisk mediebruk 

I dagens informasjonslandskap kan det å finne finne solide kilder være vanskelig. Ungdom får informasjon og nyheter via etablerte nettbaserte kilder, men også via plattformer som Snapchat, Instagram, YouTube og TikTok, og ikke minst ulike språkmodeller som ChatGPT. Spørsmålet om hvilken informasjons som stemmer og ikke, er stadig vanskeligere å svare på når hvem som helst kan publisere informasjon og avsenderens identitet kan være skjult. Hvordan avgjør man hva man kan stole på?

Kildebevissthet og kritisk mediebruk er sentral kompetanse for å navigere og forstå verden.

Analyse av norsk skole viser at ungdom mangler strategier for å lese tekster kritisk og vurdere troverdigheten og påliteligheten til ulike kilder. Å ha verktøy for å vurdere ulike kilder til kunnskap er nødvendig, både for den enkelte persons livsmestring og for at unge mennesker kan være aktive deltakere i demokratiet, både i dag og i fremtiden.

Skolen spiller en avgjørende rolle i å hjelpe elevene å forholde seg kritisk til informasjonslandskapet de må manøvrere i hver dag. I hele skoleløpet jobber elever med å finne kilder til kunnskap, enten det er til en skriftlig oppgave, et foredrag eller kunnskap om noe de vil finne ut av. Skolens ansvar kommer tydelig frem i læreplanen Kunnskapsløftet 2020, både gjennom overordnet del, de tverrfaglige teamene og i de enkelte fagenes kompetansemål.

Om Tenk

Tenk er skoleavdelingen til faktasjekkertjenesten Faktisk.no. og jobber med kildebevissthet og kritisk mediebruk på ulike måter og arenaer. Vår primæroppgave er å utvikle undervisningsressurser til bruk i grunnskolen og videregående skole. I tillegg lager vi innhold rettet mot ulike profesjoner som jobber med barn og unge, samt til foreldre og foresatte. Alle disse ressursene er tilgjengelige på våre nettsider.

Vår ambisjon er å bidra til at ungdom er kritiske til informasjonslandskapet de er en del av. Vi utarbeider ressurser som kan bidra i dette arbeidet. Vi samler og formidler oppdatert kunnskap på feltet. I Tenk jobber det erfarne lærere med undervisningserfaring fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole.

Undervisningsressursene vi utvikler knytter seg til mange ulike fag og er forankret i konkrete kompetansemål i LK2020. De er utarbeidet ut fra et elevaktivt læringssyn og et ønske om å senke terskelen mellom det elevene møter i skolen og det de møter på fritiden. Vi baserer undervisningsoppleggene på flere undersøkelser og forskningsresultater, blant annet fra undersøkelsene til Medietilsynet, PISA-rapporter og forskning gjort ved Stanford History education group.

Vi jobber i tillegg tett med redaksjonen i Faktisk.no og får dermed daglig påfyll av aktuelle saker og følger tett hva som skjer på feltet kildebevissthet og kritisk mediebruk i Norge og internasjonalt.

Eksempler på tematikk for masteroppgaven

Under har vi utarbeidet ulike forslag til tematikk det kan være aktuelt å ta utgangspunkt i. Vi er veldig åpne for andre innganger til oppgaven også.

1. Hvordan elever forholder seg til informasjon i sosiale medier  

Vi vet en god del om unges mediebruk og informasjonsinnhenting. Samtidig er dette et felt med rask utvikling, og vi ser et behov for ny forskning på hvordan elever forholder seg til informasjon de møter i ulike sammenhenger. Dette kan knyttes til ulike temaer, som for eksempel helseinformasjon, nyheter eller influenseres påvirkning.

2. Teste undervisningsopplegg

Vi har i dag i underkant av 100 undervisningsopplegg publisert på våre nettsider, og målgruppen vår er lærere i ungdomsskole og videregående skole over hele landet. Å undersøke hva lærere har behov for i møte med kritisk lesing, kritisk tenkning og kildebevissthet ville vært relevant å undersøke. Det hadde også vært spennende å forske på effekten av undervisningsopplegget.

3. Reklame og innholdsmarkedsføring

Flere studier, blant annet PISA, viser at det er utfordrende for ungdom å skille informasjon og reklame fra hverandre. Tenk har flere undervisningsopplegg på denne tematikken, og det vil være interessant å undersøke ulike tilnærminger til undervisning om temaet, og hvordan vi mest effektivt kan møte dette i klasserommet.

4. Undersøkelse av kildekritiske verktøy og teknikker

Tradisjonelt har skolen et lite utvalg konkrete teknikker knyttet til dette, men for eksempel har teknikken TONE vært brukt en del i norsk skole. Tenk har oversatt teknikken “tverrlesing” (oversatt fra engelsk: Lateral reading, utviklet av Standford history education group). Å undersøke hvordan denne teknikken kan implementeres og brukes i klasserommet er høyst aktuelt. Kanskje kan man bruke andre teknikker fra faktasjekkersjangeren på samme måte.

5. Det lokale informasjonslandskapet

Hvor henter vi informasjon om nærområdet fra? Hvilken rolle spiller lokalavisa? Hvordan brukes lokalavisen av ungdom? Sosiale medier legger til rette for at alle aktører har talerør, hvordan kan dette påvirke lokalmiljøet og lokaldemokratiet? Dette er eksempler på problemstillinger som kan være interessante å se på i forbindelse med kildekritikk og for eksempel det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

6. Faktasjekk for ungdom

Vi vet at det å selv være en aktiv del av egen læring bygger kompetanse. Vi lærer mye av å undervise andre, og faktasjekk er en sjanger innen journalistikken som bygger på en pedagogisk tilnærming. I faktasjekken skal metoder og vurderinger belyses, og mottakeren skal kunne følge de samme resonnementene og komme frem til det samme svaret. Hvordan kan denne metoden brukes i klasserommet for å styrke kritisk mediebruk og kildebevissthet hos ungdom i dag? Det vil også være interessant å undersøke mulighetene for å engasjere ungdom som ambassadører for faktasjekk, slik at det blir flere faktasjekker tilgjengelig for ungdom på de temaene ungdom er opptatt av.

7. Kunstig intelligens i klasserommet

Mot slutten av 2022 kom kunstig intelligens for alvor inn i norske klasserom Vi vet fremdeles lite om hva dette har å si for elevenes læringsutbytte og hvordan man kan og bør bruke denne teknologien i klasserommet. Å undersøke hva som skjer i klasserommet når man tar i bruk kunstig intelligens, hva elever trenger eller hva lærere ønsker, ville vært høys relevant å undersøke.

Datamateriell vi kan bistå med

  • Tallmateriale fra ulike undersøkelser
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Faktasjekk som metode
  • Forskningslitteratur
  • Observasjon av foredrag eller workshop

Vi kan tilby 

  • Forslag og faglig drøfting om problemstillinger eller temaer for oppgaven.
  • Faglige møtepunkter underveis.
  • Oppdatert kunnskap på fagfeltet, inkludert litteratur.
  • Mulighet for kontakt med fagfeltet nasjonalt og internasjonalt.
  • Mulighet for å formidle forskningen sin i ulike fora.
  • Mulighet for å utvikle og teste ut undervisningsopplegg som kan publiseres hos oss.
  • Metodefrihet; Kvalitativ, kvantitativ eller litteratur.

Hvor mange studenter er det aktuelt for Tenk å legge til rette for? 

Litt avhengig av type oppgave studentene velger, og hva slags type oppfølging som kreves ser vi for oss at vi kan legge til rette for mellom 5 og 15 masterstudenter. Hvis du ønsker å forske på noe som skal testes ut i skolen, er det supert om du selv avtaler med aktuell skole for slik gjennomføring.  

Hvordan melde interesse?

Ta gjerne kontakt på mail ved interesse eller spørsmål, gjerne så fort som mulig. Vi hører også gjerne fra dere på  mastertorget i uke 34.

Vi ser frem til å møte deg!

Kontaktperson i Tenk

Marte Foldvik-Høgås, lektor med tilleggsutdanning

marte@faktisk.no

Vigernes skole

Vigernes skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 550 elever. Vigernes ligger i utkanten av Lillestrøm med store uteområder i et etablert boligstrøk. 

Skolens viktigste utviklingsområder er:

                • Læringsmiljø

                • Lese- og skriveopplæring

                • Analyse av elevdata

                • Implementering av LK-20

Vi er opptatt av at de områdene vi jobber med over tid skal påvirke undervisningspraksis.

Aktuelle problemstillinger

  1. Bruk av læringsbrett i begynneropplæringen: Elevene på 1. – 4. trinn benytter iPad som læringsverktøy. Vi ønsker samarbeid for å undersøke hvordan vi kan benytte iPad, i kombinasjon med analog teknologi, for å implementere best undervisningspraksis i tidlig lese-, skrive- og regneopplæring. Aktuelle problemstillinger kan være: Hvordan bidrar bruk av iPad i undervisningen til å forbedre elevenes læringsutbytte?
  1. Bruk av data i analysearbeid: Vi jobber med å benytte alt datamateriale vi har om elevenes trivsel og læring for å utvikle undervisningen på skolen. Aktuelle problemstillinger kan være: Hvordan påvirker skolens oppfølging av brukerundersøkelser og faglige resultater lærernes undervisningspraksis?
  2. Vurdering for læring: Vi samarbeider med OsloMet med tanke på å forbedre vurderingspraksis, for å bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget i henhold til intensjonen i LK-20. Aktuelle problemstillinger kan være: Hvordan vurderes kompetanse? Hva slags feed-back får elevene?

Forslag til metodikk:

  • Utvikle pedagogisk læringsressurs
  • Gjennomføring undervisning
  • Observere undervisning
  • Observere pedagogisk utviklingsarbeid
  • Intervju med skolens ledelse

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Vigernes skole? 

Etter avtale.

Søknad og frist 

Uke 35, 2023.

Kontaktperson 

Eivind Stranden – eist01@lillestrom.kommune.no 

RomForsk: Utforskende læring med virtuelle rom i Religion og etikk

Prosjektet RomForsk: Utforsking av læring med virtuelle rom i religions- og etikkundervisningen er ledet av førsteamanuensis Knut Aukland ved OsloMet – Storbyuniversitet i Oslo. Prosjektet undersøker og evaluere den pedagogiske verdien ved bruk av VR-teknologi (Virtual reality), nærmere bestemt 360-graders bilder og videoer i KRLE og Religion og etikk. Prosjektet er nært knyttet til undervisningspraksis og to av masterprosjektene forsker på undervisningsopplegg de har designet og prøver ut i klasserom. Disse intervensjonsstudiene bygger på aksjonsforskning, og særlig pedagogisk designforskning. Prosjektets hjemmeside finner du her.

360video og bilder er nye læringsressurser som kan anvendes både med og uten VR-briller uten større kostnader. Eksempler på slike ressurser kan være NDLA (buddhisttempel[1]), AlJazeera (Klippemoskeen)[2], eller opptak tilgjengelig på YouTube (hinduritual[3]). Prosjektets hovedmål er å undersøke hvordan og i hvilken grad slike ressursen kan styrke religions- og etikkundervisningen, hvilke former for kunnskap og danning de er egnet til å støtte opp under, samt hvordan lærere og elever forstår og evaluerer læringspotensialet i slike ressurser.

Prosjektet består av ulike delprosjekter og involvere lærerutdannere, lærere og masterstudenter som møtes jevnlig. Høsten 2022 vil prosjektet få en doktorgradsstudent. Så langt har prosjektet tre masterstudenter på temaer som ritualer (KRLE, mellomtrinnet), mobbing og etikk (KRLE, mellomtrinnet), ekskursjoner og 360ressurser (Religion og etikk, VGS).

Foreliggende data

Alle som deltar i prosjektet deler innhentet data, og alle har derfor tilgang på å bruke allerede innsamlet data. I de ulike delprosjektene så langt er data hentet inn på følgende måter: Observasjoner fra undervisningsopplegg; skriftlige, og anonymiserte elevoppgaver vil samles inn i forbindelse med undervisningsopplegget; elever vil inviteres til intervju med lydopptaker; lever vil inviteres til å fylle ut spørreskjema; lærere vil inviteres til intervju med lydopptaker; loggføring av undervisningsdesign.

Det er forventet at studentene selv bidrar til å samle inn data. Tilgjengelige data vil deles med alle deltakere i prosjektet. En ny metode vi nå ønsker å prøve ut og som kan være aktuelt for masterprosjekt er skjermopptak. Altså at man gjør opptak av hva elever gjør på laptop eller nettbrett og analyserer denne aktiviteten.

Antall studentoppgaver

Prosjektet kan ta imot to studentoppgaver – studentene kan skrive alene, i par eller i gruppe på tre.

Frist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet RomForsk, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35, 2023.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Knut Aukland (knutau@oslomet.no) for mer informasjon.

[1] https://ndla.no/subjects/subject:44/topic:1:198120/topic:1:198002/resource:1:197304

[2] https://interactive.aljazeera.com/aje/2016/al-aqsa-mosque-jerusalem-360-degrees-tour-4k-video/index.html

[3] https://www.youtube.com/watch?v=A5YdinFdV54&t=36s

Hallagerbakken skole

Hallagerbakken skole er en barneskole (1.–7.) med omtrent 365 elever som ligger på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Hallagerbakken skole er en Tenkeskole der vi utdanner elever for fremtiden. Elevene samarbeider, tenker kreativt og kritisk, og øver på å ta en ansvarlig risiko – å ta en ansvarlig risiko betyr å tørre å prøve. Det å lære sammen, samt det å prøve og feile, er en del av læringen. Lærerne sørger for at elevene opplever at skoledagen er meningsfull og lærerik. Skolen er en ressursskole for Tenkeskolen og har kompetanse til å lære opp andre skoler i metodikken.

Skolens satsningsområder neste år

For neste år er det særlig disse områdene vi ønsker å jobbe mer med:

  • Videreutvikle Tenkeskolemetodikken
  • Videreutvikle et trygt og godt læringsmiljø
  • Implementere LK20
  • Heve nivået på analysearbeidet.

Hallagerbakken skole er en universitetsskole. Gjennom universitetsskolepiloten er det to elementer vi ønsker å fremheve; erfaringene vi har med integrert praksis, samt deltakelse i forskningsprosjektet Kritisk tenking i barneskolen, som er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for kritisk tenking i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter.

Integrert praksis betyr at lærere/forelesere fra OsloMet reiser ut til skolen sammen med studentgrupper, for å gjennomføre undervisning med skolens elever. Studentene følges da opp med veiledning før, under og etter undervisningen.

Skolen har også en byomfattende spesialgruppe for elever med autismespekterforstyrrelser kalt Indigo. https://hallagerbakken.osloskolen.no/

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Implementeringen av LK20

  • Hvordan samsvarer LK20 med Tenkeskolemetodikken?
  • Er den nye læreplanen synlig i klasserommet og/eller skolens utviklingsarbeid?

Analysearbeid

Skolen ønsker å heve kompetansen til lærerne i analysearbeidet. Dette kan masterstudenter bidra med. Studentene kan velge lesing, regning, naturfag, engelsk eller IKT.

Studentene kan få tilgang til resultater flere år tilbake i tid for å bruke i oppgaven sin. Dette er datamateriell som allerede er der og skolen vil bistå med nødvendig tilrettelegging. Det kan være lurt å være to studenter sammen om en slik oppgave så de har noen å diskutere resultatene med.

Foreliggende data

  • Funn i elevundersøkelser, trivselsundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser
  • Resultater fra Nasjonale prøver eller andre kartlegginger
  • Observasjoner
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Elevprodukter som tekster

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt for skolen å legge til rette for

Antall studenter skolen kan ta imot, er avhengig av hvilke emner som skal undersøkes.

Kontaktperson

Wenche Flateng, assisterende rektor. Epost: wenche.flateng@osloskolen.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Hallagerbakken skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35.