Naturhistorisk museum

Naturhistorisk museum på Tøyen er landets største museum viet naturfagene, og en av Oslos mest besøkte publikumsdestinasjoner med mer enn 750 000 besøkende til Botanisk hage og innendørs utstillinger årlig. Skoleklasser og barnehagegrupper er en stor andel av våre besøkende, og våre museumspedagoger tilbyr tilpassede læringstilbud til alle alderstrinn. I 2023 vil rundt 800 skoleklasser og barnehagegrupper gjennomføre et læringstilbud med våre museumspedagoger, noe som tilsvarer omtrent 20 000 barn og unge.  

Naturhistorisk museum ble kåret til Årets museum i 2023 av Norges museumsforbund. Museet er en del av Universitetet i Oslo og består av Botanisk hage og museumsbygninger på Tøyen, i tillegg til samlingsmagasiner på Økern. Vi holder på med både forskning, forvaltning av samlinger og formidling av naturvitenskap, og har utstillinger innen botanikk, zoologi, geologi og klima. De geologiske utstillingene åpnet i 2022 med nesten 3 tusen kvadratmeter helt nye utstillinger. Vi forvalter mer en 6 millioner samlingsobjekter og har 170 ansatte, hvorav 9 er museumspedagoger med ansvar for læringstilbud til skoler og barnehager.

Å skape og utvikle pedagogiske læringstilbud for museet er et kontinuerlige arbeid. Både nye utstillinger, nye problemstillinger i samfunnet og nye læreplaner betyr at vi også må fornye oss. Samtidig er et museum en historisk institusjon, hvor vi ønsker at elever skal komme i kontakt med dyp ekspertise og oppleve den fysiske bakgrunnen for det som ofte er tørre og abstrakte opplysninger i tekster og oppgaver. Gjennom vår formidling ønsker vi å gi undring, forståelse og kunnskap om evolusjon og naturmangfold. Klimaendringer og utfordringer knyttet til biodiversitetskrisa aktualiserer dette ytterligere.

Vi arbeider med mange pedagogiske metoder, fra klassiske omvisninger til utforskende metoder, hands-on og dialogbasert undervisning. Målet vårt er at elevenes møte med museet skal være både lærerikt, relevant for dem selv og at møtet med naturvitenskapen skal være engasjerende og en hyggelig opplevelse.

Visjon: «Forstå naturens mangfold!»

Få en oversikt over våre ulike læringstilbud på denne nettsiden: Læringstilbud for skoler og barnehager – Naturhistorisk museum (uio.no)

Våre pedagogiske målsetninger

  • Gi elevene unike og minneverdige opplevelser i utstillingene våre
  • Ha en tilpasset og inkluderende undervisning som gir elevene mestringsfølelse
  • Skape en følelsesmessig tilknytning som gjør faget relevant for elevene
  • Ha aktive og utforskende undervisningsopplegg for å engasjere elevene og øke læringsutbytte

Aktuelle temaer for masteroppgaver

1. Læringseffekt av undervisningsopplegg om artstap, 1.–4.trinn

Aldri har presset mot miljøet vært større enn nå. Samtidig har vi aldri hatt så mye kunnskap om vår avhengighet av naturen. Hensikten med dette masterprosjektet, er å se på ett av våre skoleopplegg som omhandler tap av artsmangfold, på småskolebarn; i hvilken grad skaper tematikken mismodighet, og i hvilken grad handlekraft? Hva i opplegget fungerer godt/mindre godt og hvorfor?

2. Utvikle undervisningsopplegg om norske dyr

Utstillingen «Norske dyr» består av over 50 montre som viser gjenskapte typiske naturmiljøer fra Norge og eksempler på dyr som lever der – også kalt naturhistoriske dioramaer. Oppgaven i dette masterprosjektet vil være å utvikle et utforskende undervisningsopplegg om norske dyr for 1.-4.trinn, der våre eldre og verneverdige zoologiske utstillinger møter samtidens barn og progressiv pedagogikk.  

3. Evaluere effekten av en personlig tilnærming til menneskets utvikling

Historien om menneskets utvikling handler i siste instans om hvem vi er, hvorfor vi fungerer som vi gjør og vår egen opplevelse av oss selv. Samtidig er dette et stort felt med mange og uoversiktlige elementer, der tidsdyp, evolusjon, forskjellige arter, anatomiske detaljer og geografi spiller inn. Oppgaven i dette masterprosjektet går ut på å evaluere effekten av å trekke inn vår subjektive opplevelse av oss selv i møte elever på ungdoms og/eller videregående trinn. Gir seksualitet som tema elevene flere kroker å henge detaljene i dette feltet på?

4. Utvikle undervisningsopplegg knyttet til veksthusene i Botanisk hage

I Botanisk hage har vi to små veksthus fra 1800-tallet; Palmehuset og Victoriahuset, der vi tar imot skoleklasser i vinterhalvåret. I Palmehuset er det tre rom med hhv. Middelhavsplanter, ørkenplanter og et rom med fokus på plantenes evolusjon. Victoriahuset inneholder tropiske planter, bl.a. nytteplanter som bomull og kanel, og kjøttetende planter.

Oppgaven i dette masterprosjektet er å utvikle et undervisningsopplegg knyttet til veksthusene vinterstid (oktober – april). Læringsopplegget skal være på 90 minutter, passe for mellomtrinnet eller ungdomstrinnet, og inneholde undersøkende elementer. Studenten kan ta utgangspunkt i et eksisterende opplegg, eller velge noe helt nytt.  

5. Utvikle et selvgående opplegg for småtrinnet ute i Botanisk hage

Botanisk hage er en levende samling av mer enn 4500 planteslag fra hele verden. Den ligger sentralt i byen og er godt besøkt av skoleklasser. Oppgaven i dette masterprosjektet er å utvikle et selvgående opplegg ute i Botanisk hage for aktivitetsskolen og sommerskolen (1.–4. trinn). Opplegget skal fungere i månedene mai – august. Det skal gi barna en god og lærerik opplevelse, og må inneholde aktiviteter, gi mulighet for undring og være engasjerende. Det må også være håndterbart for en aktivitetsleder, og samtidig beskytte sårbare planter.

6. Undersøke skriftlig materiale på Klimahuset, ungdomsskole

Klimahuset har undervisning om klima, miljø og bærekraft for ungdomsskoler og videregående skoler. Hovedutstillingen på Klimahuset er rettet mot ungdommer og handler om både klimaendringer, konsekvenser og løsninger. Vi har flere undervisningsprosjekter med omfattende for- og etterarbeid knyttet til undervisningen på museet. Oppgaven i dette masterprosjektet vil være å vurdere det skriftlige materialet i lærerveiledninger og undervisningsmateriell som lærerne kan bruke på skolene. Her er de ulike undervisningstilbudene på Klimahuset: Skoletilbud på Klimahuset – Naturhistorisk museum (uio.no)

Når studenter utvikler undervisningsopplegg i sitt prosjekt:

Museet ønsker rettigheten til fritt å kunne benytte det utarbeidede opplegget i sin helhet, elementer av det, eller ikke å bruke det.

Foreliggende data

Det forventes at studenten selv innhenter data og velger relevante metoder.

Aktuelle fag

Naturfag, samfunnsfag, pedagogikk.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Naturhistorisk museum?

3–4 studentoppgaver.

Søknad og frist

Uke 35 2023.

Kontaktperson

Marianne Guriby (marianneguriby@nhm.uio.no)

Bærekraftig utvikling – dramaforløp på 3. trinn

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

  • Dramaforløpet har som overordnet mål å skape en fiksjonskontekst der elevene med utgangspunkt i konkrete oppgaver og utfordringer får utforske hva begrepene “bærekraftige løsninger” og “bærekraftig utvikling” kan bety. Gjennom forløpet blir elevene utfordret til å tenke sammen og foreslå egne til løsninger for nåtida og for framtida. Oppgavene er tilpasset aldersgruppa.

Forløpet skal gjennomføres som aksjonsforskning av to lærerutdannere ved OsloMet, Konstantinos Amoiropoulos, førsteamanuensis i drama ved barnehagelærerutdanninga, og Toril Hægeland, universitetslektor i norsk ved grunnskolelærerutdanninga. Aksjonsforskninga skal i første omgang gjennomføres på 3. trinn, men planene er å lage tilpassede, lignende opplegg for mellomtrinn og ungdomstrinn. Gjennomføringa skal skje i samarbeid med lærere på trinnet på de enkelte skoler vi samarbeider med. Mål for aksjonsforskninga er todelt:

1) å prøve ut og modellere dramaforløp som arbeidsform på ulike skoler for om mulig å kunne inspirere lærere til å ta i bruk drama som læringsform

2) å høste erfaringer med elever på ulike trinn og undersøke på hvilke måter dramaforløp som arbeidsform kan bidra til dybdelæring

Konkrete mål for elever på 3. og 4. trinn

  • Å legge til rette for kreativ lek og kritisk tenkning gjennom drama og fantasi
  • Å skape bevissthet omkring hva mennesker trenger for å leve gode liv: Hvilke ting og andre forhold og ressurser er nødvendige for å ha det bra?
  • Å utforske hva hjelpere kan gjøre

Forslag til tema/problemstillinger

  • Dramaforløp som utforskende, multimodal arbeidsmåte
  • Hvordan stimulerer dramaforløp språklig og kroppslig samhandling og aktørskap?
  • Hvordan stimulerer dramaforløpet literacyferdigheter – muntlig, skriftlig og kroppslig?

Foreliggende data

  • Det foreligger ingen data, men vi har gjennomført et forprosjekt høst 2022 – dramaforløp i én 3. klasse, og vi planlegger å gjennomføre to dramaforløp med samme fiksjonsramme ila våren eller tidlig høst 2023.
  • Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?
  • Vi vil søke om videofilming av to planlagte dramaforløp. Eventuelt kan vi søke om at én eller to masterstudenter er med som observatører under gjennomføringa.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

  • To studenter. De to kan gjerne skrive sammen i par.

Aktuelle fag

  • Begynneropplæring, norsk, samfunnsfag

Søknadsfrist

  • Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Kritisk tenkning i samfunnsfag

Kritisk tenkning står sentralt i LK20 og er nært knyttet til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap. Den nye læreplanen løfter fram kritisk tenkning, demokrati og medborgerskap fordi vi lever i en verden der disse verdiene er truet.  

Masteroppgaver om kritisk tenkning i samfunnsfag vil bidra til å utvikle lærere som er i stand til å håndtere profesjonens utfordringer i det 21. århundre. FoU-oppgavene høsten 2020 viste at det er stor interesse for kritisk tenkning blant studentene. Kritisk tenkning har også vært et tema for mange masteroppgaver i samfunnsfag. Høsten 2021 arrangerte Seksjon for samfunnsfag en nasjonal konferanse om kritisk tenkning i lærerutdanningene. Ambisjonen vår er å bli et nasjonalt ledende miljø på fagområdet. Vi vil invitere masterstudenter inn i seksjonens FoU-arbeid for å nå dette målet. 

Forslag til tema  

  • «Falske nyheter»/ «Alternative fakta».  
  • Bruk av historien (jfr. debatten om statuer og minnesmerker etter Black lives matter 2020). 
  • Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning 
  • Sosiale medier og kritisk tenkning 
  • Ytringsfrihet og kritisk tenkning 
  • Ekstremisme og kritisk tenkning 
  • Historiebevissthet og kritisk tenkning 
  • Utdanning for Bærekraftig utvikling og kritisk tenkning 
  • Kritisk tenkning i «det mangfoldige klasserommet» 
  • Kritisk tenkning – fagkunnskap og/eller ferdighet? 
  • Hva er kunnskap? 
  • Fortidens spøkelser – historieundervisning om nasjonale traumer 

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten 

Etter nærmere avtale 

Aktuelle fag 

Samfunnsfag og RLE 

Kontaktpersoner

Kim Helsvig (kimguhe@oslomet.no

Per Anders Aas (peraas@oslomet.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Kritisk tenking i Samfunnsfag skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er uke 35, 2023.