Myndiggjøring av ungdom gjennom deltakelse i lokaldemokratiet – samarbeid mellom skole og elevenes nærmiljø

En viktig side av fellesskapet handler om å bevare og fornye demokratiet. Interessen for å delta i politiske prosesser har gått ned blant de unge de siste tiårene. I dagens læreplan er demokrati og medborgerskap et overordnet tverrfaglig tema som står helt sentralt i den norske skolen. En viktig side ved danningsoppdraget er å myndiggjøre elevene ved å gjøre dem politisk engasjerte i samfunnet.

For å få til dette tror vi det er viktig at skolene i større grad relaterer undervisningen og faginnhold til lokalsamfunnet og visa versa. En vanlig utfordring i dag er at skolene blir stående alene i sitt arbeid med å styrke elevene sitt politiske engasjement. Utfordringen med mange typer prosjektarbeid i dag er for eksempel at de i liten grad er reelle og autentiske.

I dette prosjektet ønsker vi at skolene i større grad skal fungere som en mer integrert del av de lokaldemokratiske institusjoner i sine omgivelser. Vi ønsker at elever skal delta i prosjekter der de har reell innflytelse på sine omgivelser og det samfunnet de lever i.

I Islands hovedstad Reykjavik er dette allerede en realitet. Prosjektet My Neighborhood/Betri Reykjavik er forankret i deltakende budsjettering. Hvert andre år blir det satt av en stor sum med penger til hver bydel der innbyggerne selv får bestemme hva pengene skal bli brukt til. Unge kan delta allerede fra de er 15 år og om du er yngre kan du få foreldre til å melde inn dine ideer.

I den første fasen foreslår innbyggerne selv konkrete ideer om hvordan nabolaget kan forbedres. Etter dette blir ideene kostnadsestimert og så går man til en avstemningsfase der man stemmer over hvilke ideer som skal bli realisert. En del skoler i byen bruker tid på å la elevene lage ideer og utvikle ideene slik at andre vil stemme på dem. Videre oppfordrer også en del skoler alle over 15 år til å stemme. Vi ønsker nå å støtte kommune i Norge til å prøve ut lignende type lokaldemokratimodeller som kan involvere ungdom. Vi er i dialog med Drammen kommune (Strømsøsatsningen) om hvilke muligheter de har. Vi tror slike permanente demokratiprosjekter kan være med å engasjere hele lokalsamfunn, og der skolene kan hjelpe til.

Forslag til tema/problemstillinger

Det er flere perspektiv her som kan undersøkes nærmere.

  1. Det er mulig å skrive en eksplorerende oppgave om hvordan skolene i bedre grad kan bruke lokalsamfunnet for å fremme demokrati og medborgerskap. Studenter kan også sette seg inn i My Neighborhood/Betri Reykjavik og undersøke hva som skal til for å kunne overføre dette til norske lokalsamfunn.
  2. Det er mulig å undersøke hvordan skoler på Island eller i Drammen legger opp undervisning i samsvar med demokratiprosjektet. Videre kan studenter undersøke om demokratiprosjektet er med på å øke elevene sitt politiske engasjement og om det er samlende for lokalsamfunnet og de ulike generasjonene.
  3. Det er mulig å gjøre en drøftende oppgave på hvorfor skolene ikke kan stå alene i arbeidet med å gi elevene demokratisk medborgerskap.
  4. Vi ser på dette som en innovativ måte å forbedre den demokratiske praksisen på og ønsker å få dette formidlet. Vi vil derfor åpne for artikkelbasert master og bruk av kronikk og leserbrev.

Foreliggende data

Vi (Knut Ove Æsøy og Rolf K. Baltzersen) planlegger intervju både med lærere og elever i Reykjavik. Disse intervjuene vil bli gjennomført på engelsk på zoom. Studentene vil kunne få tilgang til å analysere dette datamateriale. En annen mulighet er å analysere undervisningsmateriale som er brukt ved ulike skoler på Island. Det finnes en god del statistiske data på prosjektet My Neighborhood allerede og det er mulig å intervjue prosjektlederen eller andre som er involvert i prosjektet. Det kan også være aktuelt å gjennomføre enkle spørreundersøkelser med elever.

I tillegg vil det kunne være mulig å følge opp kontakt med ungdom og skoler i Drammen kommune gjennom et praksisbasert forskningsprosjekt.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver masteroppgaven sammen i gruppe på to eller tre. Det er mulig å skrive oppgaver ut fra ulike perspektiv og det vil bli lagt opp til en del gruppeveiledning. I alle typer oppgaver vil dere være en del av et større læringsfellesskap og få tett oppfølging av prosjektveilederne. Det er heller ikke noe krav om at en av prosjektlederne er din veileder for å kunne delta i dette prosjektet.

Om det blir en gruppe med studenter vil vi forsøke å søke midler for å kunne reise til Island. Den neste idemyldringsfasen er desember/januar 2022/2023.

Aktuelle fag

Vi er selv fra pedagogikk, men demokrati og medborgerskap er et tverrfaglig tema som kan knyttes til alle fag. Vi ser på samfunnsfag som det mest relevante faget ved siden av pedagogikk, men også kroppsøving og interessen for forbedring av lokalsamfunnet er relevant.

Søknadsfrist

Fristen er 29. september.

Kontaktpersoner

Ønsker du å være med å styrke demokratiet i skolen og verden gjennom ditt masteroppgavearbeid?  Har du noen spørsmål, ta kontakt med:

Knut Ove Æsøy koas@oslomet.no

Eller

Rolf K. Baltzersen robalt@oslomet.no

Vedlagt lenke til “My Neighborhood”-prosjektet på Island:

https://betrireykjavik.is/community/607

Vedlagt lenke til Strømsøsatsningen i Drammen kommune:

https://www.drammen.kommune.no/om-kommunen/organisasjon-administrasjon/prosjekter/omradesatsing/stromso-2030/

Kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen

Prosjektideene her kommer fra Rosa kompetanse skole, som er en del av fagavdelingen Rosa kompetanse i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Rosa kompetanse skole ble stiftet i 2011, og tilbyr faglig veiledning og undervisning til lærerstudenter, lærere og andre skoleansatte i temaer knyttet til seksuell orientering, kjønnsmangfold og hvordan man kan ha en inkluderende praksis. De ansatte i Rosa kompetanse skole har skolefaglig bakgrunn og har et profesjonsfokus fremfor et politisk fokus i arbeidet sitt. Rosa kompetanse skole finansieres av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet.

Bakgrunn og hensikten med forskningsaktiviteten

Det forskningsgrunnlaget som finnes knyttet til identitetsbasert mobbing og diskriminering i skolen, tyder på at elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet (eksempelvis elever som er lhbtiq) er særskilt sårbare for å oppleve dette. Opplæringslovens §9-A3 gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø, men hva skal til for å forebygge og håndtere at noen settes utenom skolefelleskapet? På hvilke måter kan lærere og andre skoleansatte ivareta og inkludere elever som er skeive, eller elever som på andre måter bryter med samfunnets forventninger til hvordan man skal oppleve kjønn og seksualitet? Dette er en del av mangfolds- og inkluderingsarbeidet i skolen som i varierende grad tematiseres i lærerutdanningene. Mange lærere kan derfor oppleve en faglig usikkerhet både i undervisningspraksis og i annen skolepraksis. Gjennom å velge kjønns- og seksualitetsmangfold som hovedtema for din masteroppgave vil du kunne bidra til mer kunnskap på et komplekst fagområde som blir stadig mer relevant for lærere.

Forslag til tema/problemstillinger

Det vil være aktuelt å skrive oppgaver knyttet til:

  • Undersøke språket i eksisterende forskningslitteratur
  • Opplæringsloven og nulltoleranse mot mobbing
  • Normkritisk pedagogikk
  • Interseksjonelle perspektiver på skole og skeivhet
  • Inkluderende undervisning
  • Identitetsbasert mobbing og krenkelser
  • Familiemangfold
  • Elev-lærerrelasjon
  • Skole-hjem samarbeid
  • Kompetansehevende tiltak som Rosa kompetanse og Restart
  • Skolens fysiske utforming som ekskluderingsarena
  • Undersøke mangfold og hvordan de presenteres i litteratur som benyttes i skolen (f.eks. i norskfaget eller andre språkfag)

Foreliggende data

Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratets har gjort et stort arbeid med å samle den forskningen vi har i Norge knyttet til skole og skeivhet.

Antall oppgaver

Vi ønsker ikke å sette et eksakt antall på dette. FRIs Rosa kompetanse skole tilbyr faglig veiledning og undervisning til lærerstudenter og skoleansatte i Norge. Vi bidrar gjerne med faglig veiledning til studenter som velger dette fagområdet, men dersom kapasitetshensyn krever det vil vi kunne vise til andre ressurser eller fagpersoner på feltet.

Aktuelle fag

Pedagogikk, samfunnsfag, naturfag, RLE, norsk.

Frist for å melde interesse

29. september 2022.

Kontaktpersoner

Omar Akthar, FRIs Rosa kompetanse skole

omar@foreningenfri.no

Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)

Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT) er et NFR-finansiert samarbeidsprosjekt mellom Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) og Seksjon for Ungdomsforskning ved forskningsinstituttet NOVA. Andre samarbeidspartnere er Redd Barna Norge og Det Norske Wergelandsenteret.

Bakgrunn og hensikten med forskningsprosjektet


Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et «civic empowerment gap» i det norske demokratiet. ICCS 2016-undersøkelsen (udir.no) viser oss at ungdommers tro på egen framtidig deltagelse i demokratiet i stor grad er påvirket av kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn. I de nye læreplanene for grunnskolen (udir.no) er demokrati og medborgerskap et av tre fagovergripende tema. Det er derfor behov for økt kunnskap og nytenkning om demokratiopplæring i alle skolens fag, ikke minst i samfunnsfag, som har et særskilt ansvar for demokratiopplæringen i skolen.
Formålet med DEMOCIT er å utvikle nye tilnærminger til demokratiundervisningen i skolen, slik at elevenes handlingskompetanse stimuleres uavhengig av elevenes bakgrunn. En viktig del av studien er å inkludere elevenes hverdagsopplevelser av innflytelse og medbestemmelse i deres utvikling av demokratisk mestringstro og handlingskompetanse.

Foreliggende data

Det foreligger allerede betydelige data i prosjektet og interesserte studenter kan benytte seg av disse. I tillegg tar prosjektet utgangspunkt i eksisterende og svært omfattende undersøkelser: ICCS 2016 og Ungdom i endring.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsprosjektet

Etter nærmere avtale.

Aktuelle fag

Samfunnsfag

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet DEMOCIT bes skrive en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstilling, metode og utvalg. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktpersoner

Evy Jøsok (evjo@oslomet.no)

Anders G. Kjøstvedt (angrkj@oslomet.no)

Mer informasjon finner du på prosjektets nettside:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/demokrati-lering-mobilisering-unge-medborgere


«Folkehelse og livsmestring» i skolen

Med det fornyede læreplanverket som trådte i kraft i norsk skole høsten 2020 (LK20) kom også det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring». Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  

Forskningsprosjektet «Literacies for health and life skills» (HLS) er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for å undervise folkehelse og livsmestring i skolen.  

Som en del av HLS prosjektet skal vi undersøke hvordan lærerstudenter opplever å undervise folkehelse og livsmestring i skolen. Høsten 2021 skal vi følge studentene ut i praksis på ulike skoler i Oslo og omegn. For å sikre studentene god undervisningskompetanse i folkehelse og livsmestring har de våren 2021 fått en innføring i å rekonstruere undervisningen gjennom «activist approach» (Oliver & Kirk, 2015): en ny student(elev)sentrert didaktisk tilnærming. I sin praksisperiode i 10 klasse høsten 2021 vil studentene veiledes av praksislærere som selv har fått spesial opplæring i «folkehelse og livsmestring» gjennom forskningsprosjektet HLS. 

Forskningsmetode og foreliggende data  

Et aksjons forskningsdesign ligger til grunn for forskningsprosjektet. I sin praksisperiode er det ønskelig at lærerstudentene prøver activist approach ut i praksis og gjennomfører kartlegging og bygger et fundament. Datainnsamlingen ble gjort høsten 2021.

Studenter som er interessert i å skrive masteroppgave tilknyttet HLS kan ta utgangspunkt i det innsamlede datamaterialet. Disse består av observasjoner av lærerstudentenes praksisundervisning, gruppe intervju og logg bøker.  

Det er også muligheter for å gjøre egne observasjoner av praksislærere og ev. elevenes opplevelser.  

Forslag til tema og problemstillinger 

Det vil være aktuelt å skrive oppgave knyttet til:

  • Bruk av activist approach som didaktisk metode 
  • Folkehelse og livsmestring  
  • Folkehelse og livsmestring i skolen 
  • Visuelle metoder   
  • Praksisundervisning  
  • Diskusjoner rundt hvordan tematikken kan jobbes med praktisk i skolehverdagen. Hva skal det jobbes med i de enkelte fagene, og hvordan skal tverrfagligheten sikre helhetlig undervisning?  

Aktuelle fag

Oppgavene kan kobles til kroppsøving, norsk og samfunnsfag.

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre.  

Kontaktperson 

Ta gjerne kontakt med Tonje Fjogstad Langnes(tofla@oslomet.no) for mer informasjon.  

Mer informasjon om prosjektet finner du her, og kan lese om hele HLS prosjekter https://uni.oslomet.no/hls/ 

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet oss skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger, metode og utvalg. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

Kritisk tenkning i samfunnsfag

Kritisk tenkning står sentralt i LK20 og er nært knyttet til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap. Den nye læreplanen løfter fram kritisk tenkning, demokrati og medborgerskap fordi vi lever i en verden der disse verdiene er truet.  

Masteroppgaver om kritisk tenkning i samfunnsfag vil bidra til å utvikle lærere som er i stand til å håndtere profesjonens utfordringer i det 21. århundre. FoU-oppgavene høsten 2020 viste at det er stor interesse for kritisk tenkning blant studentene. Kritisk tenkning har også vært et tema for mange masteroppgaver i samfunnsfag. Høsten 2021 arrangerer Seksjon for samfunnsfag en nasjonal konferanse om kritisk tenkning i lærerutdanningene. Ambisjonen vår er å bli et nasjonalt ledende miljø på fagområdet. Vi vil invitere masterstudenter inn i seksjonens FoU-arbeid for å nå dette målet. 

Forslag til tema  

  • «Falske nyheter»/ «Alternative fakta».  
  • Bruk av historien (jfr. debatten om statuer og minnesmerker etter Black lives matter 2020). 
  • Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning 
  • Sosiale medier og kritisk tenkning 
  • Ytringsfrihet og kritisk tenkning 
  • Ekstremisme og kritisk tenkning 
  • Historiebevissthet og kritisk tenkning 
  • Utdanning for Bærekraftig utvikling og kritisk tenkning 
  • Kritisk tenkning i «det mangfoldige klasserommet» 
  • Kritisk tenkning – fagkunnskap og/eller ferdighet? 
  • Hva er kunnskap? 
  • Fortidens spøkelser – historieundervisning om nasjonale traumer 

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten 

Etter nærmere avtale 

Aktuelle fag 

Samfunnsfag og RLE 

Kontaktpersoner

Kim Helsvig (kimguhe@oslomet.no

Per Anders Aas (peraas@oslomet.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Kritisk tenking i Samfunnsfag skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.