Lesing og elevmedvirkning

irenek på 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskning viser at barn og unge leser mindre og mindre. Skoler sliter med å få til motiverende leseundervisning som stimulerer til leseengasjement. Noen av OsloMets universitetsskoler ønsker spesielt å fornye sine pedagogiske opplegg knyttet til lesing.

Utvikling pr. 30.08.22

Dette prosjektet er i stadig utvikling. Etter et nylig møte mellom forskere, ledelse og lærere på vår universitetsskole er forsknings- og utviklingsfokus spisset ytterligere. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i ett eller flere av understående tema til å søke:

  • Leselyst og motivasjon: Skolen oppfatter at det er utfordrende å barn og unge til å lese mer. Dette gjelder både begynneropplæringen og den andre leseopplæringen. De ønsker å utforske hvordan eldre elever kan veilede, motivere eller undervise yngre elever i lesing. Enkelte av lærerne har tidligere hatt undervisningsopplegg der eldre elever har inspirert yngre elever til å lese, f. eks 7.klassinger som har lest egenskrevne Halloween-fortellinger for 2.klassinger. Dette opplegget ble gjennomført på biblioteket og var en stor suksess. Det ble opplevd som motiverende for begge elevgruppene.

  • Biblioteket som en alternativ læringsarena: To lærere har ansvar for biblioteket på skolen og vil gjerne at studentene involverer seg i den pedagogiske videreutviklingen av dette læringsmiljøet.

  • Satsning på nettbrett: Alle elever på 1 til 3.trinn har fått tilgang til iPad. Skolen ønsker at studenter er med på å utvikle interessante opplegg med bruk av nettbrett. En mulighet er for eksempel å la elevene lager produkter selv, som bildebøker eller tegneserier i program som Book Creator. En annen mulighet er at elever lager lesespill for hverandre, for eksempel at eldre elever kan gjøre dette for yngre elever. Skolen ønsker å være i en dialog med oss om hvilke apper på nettbrett som er mest egnet å bruke.
     
  • Lekbasert lese- og skriveundervisning for de yngste elevene: Skolen jobber mye med stasjonsundervisning fra 1-7 og har uttrykt et ønske om å utvikle den lekbaserte pedagogikken for de aller minste. Dette kan for eksempel være at man lager opplegg der barn deltar i ulike typer rollelek (leke butikk, sykehus eller hotell).

Forslag til tema/problemstillinger

Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elever bidra til nye former for leseopplæring? Vi ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan man kan drive leseopplæring som bygger på stor grad av elevmedvirkning. Prosjektet omfatter leseopplæringen i grunnskolen med fokus på utvikling av skolebibliotek, lesefadderordning, digitale lesestrategier, lesegrupper etc.).

Forskningsstrategi og datamateriale

Ved å delta i dette prosjektet vil du bli en del av et forskningsmiljø der vi ønsker å forbedre leseopplæringen gjennom flere tiltak som vi utarbeider i samarbeid med en utvalgt skole. Masteroppgavearbeid vil bli gjennomført innenfor rammen av pedagogisk designforskning med vektlegging på sykluser av planlegging, utprøving og evaluering av undervisningsopplegg. Datamaterialet vil kunne bestå av observasjoner av undervisning og analyse av elevarbeid.

Fokus blir på å følge deler av en større utviklingsprosess på skolen som kan danne grunnlag for utvikling av en modell for lesing og elevmedvirkning. Vi legger til rette for at man kan skrive sammen i grupper på 2 og 3 dersom man ønsker det. Studenter kan også samarbeide om å samle inn observasjonsdata fra undervisningen. Vi ønsker å ha et fokus på kollektive læringsprosesser.

Dere vil få muligheten til å bli med i et miljø med andre masterstudenter, lærere og lærerutdannere. Forskningsprosjektet vil foregå i tett samarbeid med en av våre universitetsskoler. Gjennom prosjektarbeidet vil du sikre progresjon og fremdrift i ditt arbeid med masteroppgaven. Du vil også få en unik mulighet til å styrke din endringskompetanse og reflektere over nye måter å drive leseopplæring.

Aktuelle fag

Studenter som velger profesjonspedagogikk eller begynneropplæring kan delta i prosjektet. Studenter ved andre fag kan ved henvendelse også bli vurdert. Prosjektansvarlige Thomas Eri og Rolf K. Baltzersen fungerer som prosjektansvarlig og veiledere i masteroppgaven. Du må regne med at veiledning blir organisert både individuelt og i gruppe.

Søknadsfrist 15. September 2022

Vi ønsker at interesserte studenter skriver en kortfattet søknad til kontaktpersonene (maks 300 ord) innen 15. september 2022 med informasjon om hvilket fag du skal skrive innenfor, og der du/dere presenterer noen tanker rundt følgende spørsmål:

•  Motivasjon for å delta i prosjektet?
•  Hva ser du/dere for dere at dere vil undersøke, mulige problemstillinger?
•  Hvilke data ser dere for dere å samle inn?

Dere som planlegger å skrive masteroppgave sammen trenger bare å sende inn én samlet søknad. Vi oppfordrer dere til å skrive oppgave sammen 2-3 stykker.

En forutsetning for å være med i prosjektet er at du kan delta på et samarbeidsmøte med lærere på universitetsskolen vi samarbeider med. Dette møtet avholdes fysisk på vår universitetsskole 20. september kl. 14.15-16.00. Skolen ønsker at alle de som deltar i prosjektet holder et kort fremlegg om hva de kunne tenke seg å gjøre. Ut fra dette vil studentene så samtale med lærerne ved skolen i mindre grupper om hvordan man kan realisere de ulike idéene. Lærerne som deltar i prosjektet på skolen er både fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi planlegger at dere prøver ut undervisning og samler inn data ute på skolen i perioden desember til februar-mars.

Kontaktpersoner

Rolf Baltzersen (Rolf.Baltzersen@oslomet.no)

Thomas Eri (Thomas.Eri@oslomet.no)

Kristin Torjesen Marti (kritoma@oslomet.no)

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

irenek på 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialer, men vil også oppfordres til å delta i innsamling og bearbeiding av data. Selv om det foreligger data, vil vi oppfordre studentene til å delta på alle deler av en forskningsprosess. Aktuelle metoder for datainnsamling er videoopptak i klasserom, intervjuer og videre bearbeiding av videomateriale og transkribering. 

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.22.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/  

ILUKS – Innovative lærerstudenter: Undervisningsdesign for kunnskapsbasert studentaktivitet

irenek på 8. april 2022

ILUKS – er et forsknings- og utviklingsprosjekt om teknologistøttet studentaktiv læring i lærerutdanningen. Prosjektet er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) – Program for studentaktiv læring. ILUKS skal bidra til en bedre praksisopplæring for lærerstudenter ved å utvikle koblinger mellom teori og praksis gjennom studentaktive arbeidsmåter. Lærerstudentene skal, både i praksisperiodene og som ferdig utdannede lærere, praktisere yrket i en skole der LK20 forventer elevaktiv læring. Det er derfor viktig at lærerutdanningen forbereder lærerstudenter på å kunne legge til rette for elevaktivitet i klasserommet.

I prosjektet skal det utvikles og prøves ut en digital kunnskapsbase og en digital kommunikasjonsplattform som skal støtte lærerstudenters profesjonsutvikling og arbeid i praksis. Prosjektet er tverrfaglig og sentralt i prosjektet står teknologistøttet student aktiv læring og lærerstudenters profesjonsutvikling.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Profesjonsutvikling og læring i arbeidslivet – Hvordan bruker lærere i skolen digital teknologi i veiledning?
  • Elevaktiv læring i skolen – Hvordan legge til rette for elevaktivitet i klasserommet?
  • Teknologistøttet studentaktiv læring – Hvordan integreres digitale verktøy i studentaktive undervisningsdesign?

Foreliggende data

I ILUKS planlegges innsamling av data høst 2022 og høst 2023. Vi gjennomfører intervju, observasjoner, dokumentinnsamling og planlegger videoopptak av utvalgte aktiviteter.  I tillegg har vi gjennomført systematiske litteratursøk hvor aktuell litteratur om elevaktiv læring er identifisert.  Etter avtale kan deler av datamaterialet gjøres tilgjengelig for masterstudenter.

Masterstudenter kan også samle inn data selv i form av f.eks. digitale intervju.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til 1–2 oppgaver og studentene kan skrive alene, eller sammen i gruppe på to eller tre. ILUKS kan veilede 1–2 studentoppgaver.

Aktuelle fag

Prosjektet et tverrfaglig og kan kobles til flere fagområder.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet oss skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder for mer informasjon:

Kristin Børte, Seniorforsker, SLATE – Centre for the Science of Learning and Technology, Universitetet i Bergen og Førsteamanuensis II, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

e-post:  kristin.borte@uib.no

Mer informasjon om ILUKS-prosjektet finnes på egen nettside:

https://slate.uib.no/projects/iluks

FUSK – Forskningsbasert Undervisning og Samarbeidslæring i Kroppsøving

irenek på 8. april 2022

FUSK-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forskere og lærerutdannere fra OsloMet og USN.

Mål for prosjektet

  • tilrettelegge for at elever, lærere, lærerstudenter og lærerutdannere lærer om kroppsøvingsfaget av hverandre og utvikler det videre i fellesskap
  • undersøke og utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan elever og lærere oppfatter og erfarer kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen
  • åpne muligheter, der praksisfeltet ønsker det, for at både masterstudenter og forskerne i prosjektet kan utføre videre undersøkelser med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsene
  • finne felles samarbeidsformer, utviklingsmuligheter og problemstillinger som springer ut fra behovet hos elevene og lærerne ved de involverte skolene
  • møte både interne og overordnede nasjonale mål om en helhetlig, integrert og forskningsbasert lærerutdanning

Forslag til tema

Sentrale temaer kan være:

  • Fagets retning som «mindre idrettsrettet fag».
  • Begrepet «idrettsaktivteter» i kroppsøvingsfaget
  • Ulike problemstillinger knyttet til innholdet i faget og samsvaret mellom lærere og elevers preferanser for innhold i faget.
  • Vurdering i kroppsøving.

Foreliggende data

FUSK-prosjektet har gjennomført en pilotundersøkelse høsten 2021, der 625 elever og 26 lærere deltok. Her ble erfaringer fra kroppsøvingsfaget kartlagt og erfaringer ble innhentet for å forbedre undersøkelsen. Våren 2022, 2023 og 2024 vil det gjennomføres spørreundersøkelser i en større skala. Her vil alle landets kroppsøvingslærere og -elever bli invitert inn til å besvare spørreundersøkelsen som har en firedelt struktur. Det er spørsmål om:

  • hvordan begrepet «et mindre idrettsrettet» fag blir forstått
  • innholdet i undervisningen
  • hvordan faget tilrettelegger for sentrale målsetninger
  • hvordan retningslinjer for vurdering og karaktersetting blir forstått og praktisert

Masterprosjekter kan ta utgangspunkt i interessante tendenser og indikasjoner som fremtrer i datamaterialet som hentes inn høsten 2022. Det legges også opp til nært samarbeid med praksisfeltet, så problemstillinger som ulike skoler ønsker undersøkt med utgangspunkt i den kvantitative undersøkelsen kan også være aktuelle for masterstudenter å følge opp. I utgangspunktet ser vi det som mest aktuelt å følge opp kvantitative funn fra spørreundersøkelsen med kvalitative metoder som intervju og observasjon.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Mange. Det er vanskelig/ikke nødvendig å sette en øvre grense på dette.

Aktuelle fag

Kroppsøving

Søknadsfrist

Fristen er 29. september 2022.

Kontaktpersoner

Vegard Aaring, vegfaa@oslomet.no – kontaktperson for OsloMet og Oslo-skoler i prosjektet
Rein Jensen, reijen@oslomet.no – forsker i FUSK-prosjektet og seksjonsleder kroppsøving

Mer informasjon om prosjektet finner du her: www.usn.no/fusk

Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)

irenek på 21. januar 2021

Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT) er et NFR-finansiert samarbeidsprosjekt mellom Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) og Seksjon for Ungdomsforskning ved forskningsinstituttet NOVA. Andre samarbeidspartnere er Redd Barna Norge og Det Norske Wergelandsenteret.

Bakgrunn og hensikten med forskningsprosjektet


Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et «civic empowerment gap» i det norske demokratiet. ICCS 2016-undersøkelsen (udir.no) viser oss at ungdommers tro på egen framtidig deltagelse i demokratiet i stor grad er påvirket av kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn. I de nye læreplanene for grunnskolen (udir.no) er demokrati og medborgerskap et av tre fagovergripende tema. Det er derfor behov for økt kunnskap og nytenkning om demokratiopplæring i alle skolens fag, ikke minst i samfunnsfag, som har et særskilt ansvar for demokratiopplæringen i skolen.
Formålet med DEMOCIT er å utvikle nye tilnærminger til demokratiundervisningen i skolen, slik at elevenes handlingskompetanse stimuleres uavhengig av elevenes bakgrunn. En viktig del av studien er å inkludere elevenes hverdagsopplevelser av innflytelse og medbestemmelse i deres utvikling av demokratisk mestringstro og handlingskompetanse.

Foreliggende data

Det foreligger allerede betydelige data i prosjektet og interesserte studenter kan benytte seg av disse. I tillegg tar prosjektet utgangspunkt i eksisterende og svært omfattende undersøkelser: ICCS 2016 og Ungdom i endring.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsprosjektet

Etter nærmere avtale.

Aktuelle fag

Samfunnsfag

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet DEMOCIT bes skrive en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstilling, metode og utvalg. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktpersoner

Evy Jøsok (evjo@oslomet.no)

Anders G. Kjøstvedt (angrkj@oslomet.no)

Mer informasjon finner du på prosjektets nettside:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/demokrati-lering-mobilisering-unge-medborgere

«Folkehelse og livsmestring» i skolen

irenek på 21. januar 2021

Med det fornyede læreplanverket som trådte i kraft i norsk skole høsten 2020 (LK20) kom også det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring». Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  

Forskningsprosjektet «Literacies for health and life skills» (HLS) er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for å undervise folkehelse og livsmestring i skolen.  

Som en del av HLS prosjektet skal vi undersøke hvordan lærerstudenter opplever å undervise folkehelse og livsmestring i skolen. Høsten 2021 skal vi følge studentene ut i praksis på ulike skoler i Oslo og omegn. For å sikre studentene god undervisningskompetanse i folkehelse og livsmestring har de våren 2021 fått en innføring i å rekonstruere undervisningen gjennom «activist approach» (Oliver & Kirk, 2015): en ny student(elev)sentrert didaktisk tilnærming. I sin praksisperiode i 10 klasse høsten 2021 vil studentene veiledes av praksislærere som selv har fått spesial opplæring i «folkehelse og livsmestring» gjennom forskningsprosjektet HLS. 

Forskningsmetode og foreliggende data  

Et aksjons forskningsdesign ligger til grunn for forskningsprosjektet. I sin praksisperiode er det ønskelig at lærerstudentene prøver activist approach ut i praksis og gjennomfører kartlegging og bygger et fundament. Datainnsamlingen ble gjort høsten 2021.

Studenter som er interessert i å skrive masteroppgave tilknyttet HLS kan ta utgangspunkt i det innsamlede datamaterialet. Disse består av observasjoner av lærerstudentenes praksisundervisning, gruppe intervju og logg bøker.  

Det er også muligheter for å gjøre egne observasjoner av praksislærere og ev. elevenes opplevelser.  

Forslag til tema og problemstillinger 

Det vil være aktuelt å skrive oppgave knyttet til:

  • Bruk av activist approach som didaktisk metode 
  • Folkehelse og livsmestring  
  • Folkehelse og livsmestring i skolen 
  • Visuelle metoder   
  • Praksisundervisning  
  • Diskusjoner rundt hvordan tematikken kan jobbes med praktisk i skolehverdagen. Hva skal det jobbes med i de enkelte fagene, og hvordan skal tverrfagligheten sikre helhetlig undervisning?  

Aktuelle fag

Oppgavene kan kobles til kroppsøving, norsk og samfunnsfag.

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre.  

Kontaktperson 

Ta gjerne kontakt med Tonje Fjogstad Langnes(tofla@oslomet.no) for mer informasjon.  

Mer informasjon om prosjektet finner du her, og kan lese om hele HLS prosjekter https://uni.oslomet.no/hls/ 

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet oss skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger, metode og utvalg. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

RomForsk: Utforskende læring med virtuelle rom i Religion og etikk

irenek på 20. januar 2021

Prosjektet RomForsk: Utforsking av læring med virtuelle rom i religions- og etikkundervisningen er ledet av førsteamanuensis Knut Aukland ved OsloMet – Storbyuniversitet i Oslo. Prosjektet undersøker og evaluere den pedagogiske verdien ved bruk av VR-teknologi (Virtual reality), nærmere bestemt 360-graders bilder og videoer i KRLE og Religion og etikk. Prosjektet er nært knyttet til undervisningspraksis og to av masterprosjektene forsker på undervisningsopplegg de har designet og prøver ut i klasserom. Disse intervensjonsstudiene bygger på aksjonsforskning, og særlig pedagogisk designforskning. Prosjektets hjemmeside finner du her: https://uni.oslomet.no/knutaukland/romforsk-utforskende-laering-i-virtuelle-rom-i-religions-og-etikkundervisning/ 

360video og bilder er nye læringsressurser som kan anvendes både med og uten VR-briller uten større kostnader. Eksempler på slike ressurser kan være NDLA (buddhisttempel[1]), AlJazeera (Klippemoskeen)[2], eller opptak tilgjengelig på YouTube (hinduritual[3]). Prosjektets hovedmål er å undersøke hvordan og i hvilken grad slike ressursen kan styrke religions- og etikkundervisningen, hvilke former for kunnskap og danning de er egnet til å støtte opp under, samt hvordan lærere og elever forstår og evaluerer læringspotensialet i slike ressurser.

Prosjektet består av ulike delprosjekter og involvere lærerutdannere, lærere og masterstudenter som møtes jevnlig. Høsten 2022 vil prosjektet få en doktorgradsstudent. Så langt har prosjektet tre masterstudenter på temaer som ritualer (KRLE, mellomtrinnet), mobbing og etikk (KRLE, mellomtrinnet), ekskursjoner og 360ressurser (Religion og etikk, VGS).

Foreliggende data

Alle som deltar i prosjektet deler innhentet data, og alle har derfor tilgang på å bruke allerede innsamlet data. I de ulike delprosjektene så langt er data hentet inn på følgende måter: Observasjoner fra undervisningsopplegg; skriftlige, og anonymiserte elevoppgaver vil samles inn i forbindelse med undervisningsopplegget; elever vil inviteres til intervju med lydopptaker; lever vil inviteres til å fylle ut spørreskjema; lærere vil inviteres til intervju med lydopptaker; loggføring av undervisningsdesign.

Det er forventet at studentene selv bidrar til å samle inn data. Tilgjengelige data vil deles med alle deltakere i prosjektet. En ny metode vi nå ønsker å prøve ut og som kan være aktuelt for masterprosjekt er skjermopptak. Altså at man gjør opptak av hva elever gjør på laptop eller nettbrett og analyserer denne aktiviteten.

Antall studentoppgaver

Prosjektet kan ta imot to studentoppgaver – studentene kan skrive alene, i par eller i gruppe på tre.

Frist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet RomForsk, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Knut Aukland (knutau@oslomet.no) for mer informasjon.

[1] https://ndla.no/subjects/subject:44/topic:1:198120/topic:1:198002/resource:1:197304. 

[2] https://interactive.aljazeera.com/aje/2016/al-aqsa-mosque-jerusalem-360-degrees-tour-4k-video/index.html

[3] https://www.youtube.com/watch?v=A5YdinFdV54&t=36s

Prosjekt TRELIS: masteroppgaver innen utforskende arbeid eller programmering/modellering i naturfag                                 

irenek på 20. januar 2021

Bildet viser logen til forskningsprosjektet TRELIS

Forskningsprosjektet TRELIS har som mål å utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene. Prosjektet er delt i ulike temaområder eller «arbeidspakker». To av arbeidspakkene handler om områder som er viktige i den nye læreplanen for naturfag i skolen, nemlig utforskende arbeidsmåter og modellering og programmering. Med utgangspunkt i egen og andres forskning i naturfagdidaktikk skal TRELIS utvikle og prøve ut læringsaktiviteter innen disse to områdene. TRELIS er et samarbeid mellom naturfaglærerutdanningsmiljøene ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet og blant andre Lillestrøm kommune (gjennom Lillestrøm realfagssenter) og VilVite vitensenter i Bergen.

Forskningsmetode og datainnsamling

Masteroppgaver knyttet til TRELIS kan lage, prøve ut eller videreutvikle læringsaktiviteter innen utforskende arbeid eller programmering/modellering til bruk med elever i skolen. Resultater fra utprøving med elever vil i sin tur brukes i grunn- og etterutdanning av naturfaglærere i regi av TRELIS. Det er også aktuelt å følge lærere som deltar i lærende nettverk i Lillestrøm kommune og observere hvordan lærere gjennomfører utforskende aktiviteter eller programmering i klasserommet.

Det er aktuelt å samle data i noen få klasser og studere læreres undervisning og/eller elevenes læringsprosesser, motivasjon, utfordringer og tidsbruk. Dataene kan bestå av observasjon, elevprodukter som for eksempel oppgavesvar eller dataprogrammer, intervjuer med mer. Det er også mulig å knytte mer teoretiske masteroppgaver til TRELIS, f.eks. analyser som ser på hvordan lærebøker og andre læringsressurser i naturfag som er gitt ut etter fagfornyelsen presenterer programmering/modellering eller utforskende arbeid.

Foreslåtte tema for masteroppgaver

Eksempler på temaer for TRELIS-masteroppgaver (det kan defineres mange flere; temaet tilpasses masterstudentens interesser):

  • Blokkbasert programmering i naturfag på mellomtrinnet: Elevers læring og motivasjon.
  • Programmering i naturfag på ungdomstrinnet: Elevers motivasjon, læring og utfordringer.
  • Regning som grunnleggende ferdighet i naturfag: Elevers arbeid med en matematisk modelleringsaktivitet i naturfag på ungdomstrinnet.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag på mellomtrinnet: Hva karakteriserer elevenes dialog når de diskuterer under utforskende arbeid?
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag på ungdomstrinnet: Hva kjennetegner klasseromssamtaler knyttet til utforskende arbeid?
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag utenfor klasserommet på småskole/mellomtrinnet.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag. En analyse av elevtegninger/sammensatte tekster før og etter utforskingen av en naturfaglig prosess.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag: Hva kjennetegner elevenes argumentasjon i spesifikke undervisningsopplegg designet i TRELIS-prosjektet (Bruk av flytskjemaer i geofag, «FOF og massebevaring», «Hva er det i bøtta?») 
  • Hvordan presenteres naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i lærebøker i naturfag for mellomtrinnet? En analyse med spesiell vekt på modellering og programmering i naturfag.
  • Utforskende aktiviteter i naturfag på småskoletrinnet. En analyse av aktiviteter og forsøk som presenteres i naturfaglærebøker.

Hvilke fag er aktuelle

Oppgavene skrives i naturfag, og det er mulig å skrive alene, i par eller tre sammen. TRELIS kan veilede ca. 5 oppgaver.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet TRELIS skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september, men meld gjerne interesse før sommeren.  

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Kirsti Marie Jegstad (kimaje@oslomet.no) eller Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no) for mer informasjon.

Mer informasjon om TRELIS: https://uni.oslomet.no/trelis/om-trelis/