Naturhistorisk museum

Naturhistorisk museum på Tøyen er landets største museum viet naturfagene, og en av Oslos mest besøkte publikumsdestinasjoner med mer enn 750 000 besøkende til Botanisk hage og innendørs utstillinger årlig. Skoleklasser og barnehagegrupper er en stor andel av våre besøkende, og våre museumspedagoger tilbyr tilpassede læringstilbud til alle alderstrinn. I 2023 vil rundt 800 skoleklasser og barnehagegrupper gjennomføre et læringstilbud med våre museumspedagoger, noe som tilsvarer omtrent 20 000 barn og unge.  

Naturhistorisk museum ble kåret til Årets museum i 2023 av Norges museumsforbund. Museet er en del av Universitetet i Oslo og består av Botanisk hage og museumsbygninger på Tøyen, i tillegg til samlingsmagasiner på Økern. Vi holder på med både forskning, forvaltning av samlinger og formidling av naturvitenskap, og har utstillinger innen botanikk, zoologi, geologi og klima. De geologiske utstillingene åpnet i 2022 med nesten 3 tusen kvadratmeter helt nye utstillinger. Vi forvalter mer en 6 millioner samlingsobjekter og har 170 ansatte, hvorav 9 er museumspedagoger med ansvar for læringstilbud til skoler og barnehager.

Å skape og utvikle pedagogiske læringstilbud for museet er et kontinuerlige arbeid. Både nye utstillinger, nye problemstillinger i samfunnet og nye læreplaner betyr at vi også må fornye oss. Samtidig er et museum en historisk institusjon, hvor vi ønsker at elever skal komme i kontakt med dyp ekspertise og oppleve den fysiske bakgrunnen for det som ofte er tørre og abstrakte opplysninger i tekster og oppgaver. Gjennom vår formidling ønsker vi å gi undring, forståelse og kunnskap om evolusjon og naturmangfold. Klimaendringer og utfordringer knyttet til biodiversitetskrisa aktualiserer dette ytterligere.

Vi arbeider med mange pedagogiske metoder, fra klassiske omvisninger til utforskende metoder, hands-on og dialogbasert undervisning. Målet vårt er at elevenes møte med museet skal være både lærerikt, relevant for dem selv og at møtet med naturvitenskapen skal være engasjerende og en hyggelig opplevelse.

Visjon: «Forstå naturens mangfold!»

Få en oversikt over våre ulike læringstilbud på denne nettsiden: Læringstilbud for skoler og barnehager – Naturhistorisk museum (uio.no)

Våre pedagogiske målsetninger

  • Gi elevene unike og minneverdige opplevelser i utstillingene våre
  • Ha en tilpasset og inkluderende undervisning som gir elevene mestringsfølelse
  • Skape en følelsesmessig tilknytning som gjør faget relevant for elevene
  • Ha aktive og utforskende undervisningsopplegg for å engasjere elevene og øke læringsutbytte

Aktuelle temaer for masteroppgaver

1. Læringseffekt av undervisningsopplegg om artstap, 1.–4.trinn

Aldri har presset mot miljøet vært større enn nå. Samtidig har vi aldri hatt så mye kunnskap om vår avhengighet av naturen. Hensikten med dette masterprosjektet, er å se på ett av våre skoleopplegg som omhandler tap av artsmangfold, på småskolebarn; i hvilken grad skaper tematikken mismodighet, og i hvilken grad handlekraft? Hva i opplegget fungerer godt/mindre godt og hvorfor?

2. Utvikle undervisningsopplegg om norske dyr

Utstillingen «Norske dyr» består av over 50 montre som viser gjenskapte typiske naturmiljøer fra Norge og eksempler på dyr som lever der – også kalt naturhistoriske dioramaer. Oppgaven i dette masterprosjektet vil være å utvikle et utforskende undervisningsopplegg om norske dyr for 1.-4.trinn, der våre eldre og verneverdige zoologiske utstillinger møter samtidens barn og progressiv pedagogikk.  

3. Evaluere effekten av en personlig tilnærming til menneskets utvikling

Historien om menneskets utvikling handler i siste instans om hvem vi er, hvorfor vi fungerer som vi gjør og vår egen opplevelse av oss selv. Samtidig er dette et stort felt med mange og uoversiktlige elementer, der tidsdyp, evolusjon, forskjellige arter, anatomiske detaljer og geografi spiller inn. Oppgaven i dette masterprosjektet går ut på å evaluere effekten av å trekke inn vår subjektive opplevelse av oss selv i møte elever på ungdoms og/eller videregående trinn. Gir seksualitet som tema elevene flere kroker å henge detaljene i dette feltet på?

4. Utvikle undervisningsopplegg knyttet til veksthusene i Botanisk hage

I Botanisk hage har vi to små veksthus fra 1800-tallet; Palmehuset og Victoriahuset, der vi tar imot skoleklasser i vinterhalvåret. I Palmehuset er det tre rom med hhv. Middelhavsplanter, ørkenplanter og et rom med fokus på plantenes evolusjon. Victoriahuset inneholder tropiske planter, bl.a. nytteplanter som bomull og kanel, og kjøttetende planter.

Oppgaven i dette masterprosjektet er å utvikle et undervisningsopplegg knyttet til veksthusene vinterstid (oktober – april). Læringsopplegget skal være på 90 minutter, passe for mellomtrinnet eller ungdomstrinnet, og inneholde undersøkende elementer. Studenten kan ta utgangspunkt i et eksisterende opplegg, eller velge noe helt nytt.  

5. Utvikle et selvgående opplegg for småtrinnet ute i Botanisk hage

Botanisk hage er en levende samling av mer enn 4500 planteslag fra hele verden. Den ligger sentralt i byen og er godt besøkt av skoleklasser. Oppgaven i dette masterprosjektet er å utvikle et selvgående opplegg ute i Botanisk hage for aktivitetsskolen og sommerskolen (1.–4. trinn). Opplegget skal fungere i månedene mai – august. Det skal gi barna en god og lærerik opplevelse, og må inneholde aktiviteter, gi mulighet for undring og være engasjerende. Det må også være håndterbart for en aktivitetsleder, og samtidig beskytte sårbare planter.

6. Undersøke skriftlig materiale på Klimahuset, ungdomsskole

Klimahuset har undervisning om klima, miljø og bærekraft for ungdomsskoler og videregående skoler. Hovedutstillingen på Klimahuset er rettet mot ungdommer og handler om både klimaendringer, konsekvenser og løsninger. Vi har flere undervisningsprosjekter med omfattende for- og etterarbeid knyttet til undervisningen på museet. Oppgaven i dette masterprosjektet vil være å vurdere det skriftlige materialet i lærerveiledninger og undervisningsmateriell som lærerne kan bruke på skolene. Her er de ulike undervisningstilbudene på Klimahuset: Skoletilbud på Klimahuset – Naturhistorisk museum (uio.no)

Når studenter utvikler undervisningsopplegg i sitt prosjekt:

Museet ønsker rettigheten til fritt å kunne benytte det utarbeidede opplegget i sin helhet, elementer av det, eller ikke å bruke det.

Foreliggende data

Det forventes at studenten selv innhenter data og velger relevante metoder.

Aktuelle fag

Naturfag, samfunnsfag, pedagogikk.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Naturhistorisk museum?

3–4 studentoppgaver.

Søknad og frist

Uke 35 2023.

Kontaktperson

Marianne Guriby (marianneguriby@nhm.uio.no)

Uteskole på småskoletrinnet

Uteskole er i følge Jordet (2010, s. 34) en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljø og lokalsamfunn som ressurs i opplæringen – for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen. Uteskole innebærer regelmessig og målrettet aktivitet utenfror klasserommet.»  Flere av våre universitetsskoler har uteskole på 1. og 2. trinn og har muligheter for masterprosjekter for studenter fra OsloMet.

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

For å bedre forberede deg på din profesjonelle praksisutøvelse i skolen, kan du arbeide med uteskole. Flere av våre universitetsskoler driver med fast, ukentlig uteskole med elevene i begynneropplæringen. Det er et tett og nært samarbeid mellom OsloMet og hver universitetsskole, og vi vet at studenter er velkomne til å gjøre egne aksjoner i praksisfeltet som de kan skrive master om.

Forslag til tema/problemstillinger

Hvordan planlegge og gjennomføre et uteskoleopplegg (som gjentas) hvor naturfag inngår. Undervisningsopplegget kan eksempelvis tilrettelegge for utforskning, lek og bevegelse eller utvikling av begrepsforståelse.

Foreliggende data

  • Det forventes at studentene selv gjennomfører og observerer hverandre og resultater av opplegget.
  • Innsamling av data: Plandokumenter, observasjonsdata (deltakende observasjon).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i grupper på to.

Aktuelle fag

Pedagogikk, naturfag.

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Kontakt Annbjørg Håøy, epost: annh@oslomet.no.

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialer, men vil også oppfordres til å delta i innsamling og bearbeiding av data. Selv om det foreligger data, vil vi oppfordre studentene til å delta på alle deler av en forskningsprosess. Aktuelle metoder for datainnsamling er videoopptak i klasserom, intervjuer og videre bearbeiding av videomateriale og transkribering. 

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er ila uke 35, 2023.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/  

Prosjekt TRELIS: masteroppgaver innen utforskende arbeid eller programmering/modellering i naturfag                                 

Bildet viser logen til forskningsprosjektet TRELIS

Forskningsprosjektet TRELIS har som mål å utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene. Prosjektet er delt i ulike temaområder eller «arbeidspakker». To av arbeidspakkene handler om områder som er viktige i den nye læreplanen for naturfag i skolen, nemlig utforskende arbeidsmåter og modellering og programmering. Med utgangspunkt i egen og andres forskning i naturfagdidaktikk skal TRELIS utvikle og prøve ut læringsaktiviteter innen disse to områdene. TRELIS er et samarbeid mellom naturfaglærerutdanningsmiljøene ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet og blant andre Lillestrøm kommune (gjennom Lillestrøm realfagssenter) og VilVite vitensenter i Bergen.

Forskningsmetode og datainnsamling

Masteroppgaver knyttet til TRELIS kan lage, prøve ut eller videreutvikle læringsaktiviteter innen utforskende arbeid eller programmering/modellering til bruk med elever i skolen. Resultater fra utprøving med elever vil i sin tur brukes i grunn- og etterutdanning av naturfaglærere i regi av TRELIS. Det er også aktuelt å følge lærere som deltar i lærende nettverk i Lillestrøm kommune og observere hvordan lærere gjennomfører utforskende aktiviteter eller programmering i klasserommet.

Det er aktuelt å samle data i noen få klasser og studere læreres undervisning og/eller elevenes læringsprosesser, motivasjon, utfordringer og tidsbruk. Dataene kan bestå av observasjon, elevprodukter som for eksempel oppgavesvar eller dataprogrammer, intervjuer med mer. Det er også mulig å knytte mer teoretiske masteroppgaver til TRELIS, f.eks. analyser som ser på hvordan lærebøker og andre læringsressurser i naturfag som er gitt ut etter fagfornyelsen presenterer programmering/modellering eller utforskende arbeid.

Foreslåtte tema for masteroppgaver

Eksempler på temaer for TRELIS-masteroppgaver (det kan defineres mange flere; temaet tilpasses masterstudentens interesser):

  • Blokkbasert programmering i naturfag på mellomtrinnet: Elevers læring og motivasjon.
  • Programmering i naturfag på ungdomstrinnet: Elevers motivasjon, læring og utfordringer.
  • Regning som grunnleggende ferdighet i naturfag: Elevers arbeid med en matematisk modelleringsaktivitet i naturfag på ungdomstrinnet.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag på mellomtrinnet: Hva karakteriserer elevenes dialog når de diskuterer under utforskende arbeid?
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag på ungdomstrinnet: Hva kjennetegner klasseromssamtaler knyttet til utforskende arbeid?
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag utenfor klasserommet på småskole/mellomtrinnet.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag. En analyse av elevtegninger/sammensatte tekster før og etter utforskingen av en naturfaglig prosess.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag: Hva kjennetegner elevenes argumentasjon i spesifikke undervisningsopplegg designet i TRELIS-prosjektet (Bruk av flytskjemaer i geofag, «FOF og massebevaring», «Hva er det i bøtta?») 
  • Hvordan presenteres naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i lærebøker i naturfag for mellomtrinnet? En analyse med spesiell vekt på modellering og programmering i naturfag.
  • Utforskende aktiviteter i naturfag på småskoletrinnet. En analyse av aktiviteter og forsøk som presenteres i naturfaglærebøker.

Hvilke fag er aktuelle

Oppgavene skrives i naturfag, og det er mulig å skrive alene, i par eller tre sammen. TRELIS kan veilede ca. 5 oppgaver.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet TRELIS skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35 (2023), men meld gjerne interesse før sommeren.  

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Kirsti Marie Jegstad (kimaje@oslomet.no) eller Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no) for mer informasjon.

Mer informasjon om TRELIS: https://uni.oslomet.no/trelis/om-trelis/