Sagdalen skole

irenek på 26. august 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Sagdalen skole er en barneskole som har beliggenhet i Strømmen sentrum. Skolen har over 700 elever, og har 2 avdelinger. SFO ved Sagdalen har i underkant av 300 barn.

Sagdalen skole er organisert med et eget fagteam og sosialpedagogisk team som til sammen utgjør 6 stillinger for å gi god oppfølging til enkeltelever, klasser, foreldre og lærere. Skolen søker hele tiden å utvikle best mulig fagmiljøer for å gi elevene best mulig læringsmiljø. Sagdalen skole er praksisskole for OsloMet og INN. Skolen har de siste årene også deltatt i prosjekter i regi av Erasmus+ slik at ny kunnskap kan innhentes fra ulike læringskulturer. 

Vår skole har mange flerspråklige elever. Vi ønsker å se nærmere på opplæringen spesielt rettet mot 1.- 3. klasse, begynneropplæring/ språkopplæring gjennom uteskoleaktiviteter.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) med aksjoner som knyttes opp mot denne problemstillingen.

Forslag til tema/problemstillinger

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

Vi har ikke formulert problemstilling, da vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

Foreliggende data

Studentene må innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

To masterstudenter – en til to masteroppgaver.

Aktuelle fag

Alle fag.

Søknadsfrist

Fristen er 29. september.

Kontaktpersoner

Raymond Nesheim, undervisningsinspektør, Sagdalen skole. Epost: raymond.nesheim@lillestrom.kommune.no

Kontaktperson universitetsskole, OsloMet: Annbjørg Håøy, epost annh@oslomet.no og Aase Marit Sørum Ramton, epost aamsra@oslomet.no.

Inkluderende opplæring – Rustad skole

irenek på 22. august 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet 

På Rustad skole ønsker vi å i større grad drive inkluderende opplæring for elever som har behov for tilpasninger eller spesialpedagogisk undervisning. Vi ser i dag at skolen utfører mye spesialundervisning og særskilt norskopplæring på tradisjonelt vis der elever hentes ut av klasserommet enkeltvis eller i gruppe. Ny forsking viser til at elever ofte har størst utbytte av opplæring i de sosiale rammene i et klasserom. Dette gir også elevene sosial tilhørighet. Vi ønsker aksjonsforskning. 

Forslag til tema/problemstillinger 

Hvordan legge til rette for inkluderende opplæring for barn med språk- og/eller lærevansker. 

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

En til to grupper.

Aktuelle fag 

Alle teorifag. 

Søknadsfrist 

Fristen er 29. september. 

Kontaktperson 

Heidi Kase, tlf: 46664407 

Kjelsås skole

irenek på 12. april 2022

Kjelsås skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 750 elever og nærmere 140 ansatte inkludert AKS.

Ledelsen består av rektor, assisterende rektor og fire avdelingsledere. Skolens rektor har ansvar for Maridalen skole hvor det er en assisterende rektor. Denne personen er knyttet til ledergruppen på Kjelsås.

Å utvikle skolens praksis og elevens læring er et kontinuerlig arbeid. På Kjelsås skole jobber vi systematisk for å sikre den best mulige undervisningen og vurderingen i undervisningslokalene. Vi samarbeider om innholdet i undervisningen og jobber for å bevisstgjøre elevene på progresjon og mestring i eget læringsarbeid.

Vi jobber sammen med engasjerte foreldre om alle elevenes trivsel og læring. Gjennom tett samarbeid mellom lærerne og klasser på hvert trinn, skal alle elevene ha mange trygge voksne og barn de kan støtte seg på i skolehverdagen.

Gjennom helhetlig trening i sosial kompetanse skal vi ruste elevene til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Kjelsås skole er universitetsskole og vi har et tett samarbeid med OsloMet.

Vi bruker marka og nærområdet aktivt som læringsarenaer for å styrke nysgjerrighet og lærelyst.

Visjon: «Vi spår ikke om elevenes framtid – vi jobber for den!»

Skolens satsingsområder skoleåret 2021-2022 og 2022-2023: 

  • Pedagogisk bruk av IKT – herunder utvikle den ansattes kompetanse innenfor området
  • Elevers sosiale læringsmiljø. Kjelsås skoles standard. TimenLivet.
  • Leseopplæringen – etablere og iverksette leseplan for skolen
  • Implementering av intern nærværsplan

Skolen har jobbet over flere år med implementering av LK20.

Vi har de tre siste årene hatt fire store temaperioder hvor lærerne har jobbet tverrfaglig. Perioden har ligget fast på alle trinn.

Samarbeid på trinnet har gjennomsyret skolens praksis.

Skolen har utarbeidet maler for ukeinfo og lekser, slik at formen på informasjon skal være gjenkjennelig for skolens elever og foresatte.

Det siste året har vi hatt fokus på lekser. Dette har vært et påbegynnende tema over flere år, men aldri blitt diskutert eller satt på en felles agenda.

Dette skoleåret har flere fellestider blitt benyttet til faglige diskusjoner om lekser.

Vi må begynne å tenke nytt om lekser!

Vi har:

  • Diskutert på trinn og på tvers av trinn
  • Samlet inn og vurdert lekser som har vært gitt dette skoleåret
  • Snakket med elever.
  • Sett på lekser i forhold il LK20
  • Lest forskningsrapporter og artikler om verdien av lekser
  • Hatt Questback med spørsmål om lekser-leksefri- til lærere

Hva har vi bestemt oss for?

Vi starter med et forsøk med leksebevisst skole i begynnelsen av mai 2022 og gjennomfører det skoleåret 2022-2023.

Hva tror vi at vi oppnår?

  • Økt motivasjon og glede
  • Mestring
  • Bedre tilpasset lekser etter nivå og ferdigheter som elevene kan mestre på egenhånd
  • Elever klarer lekser uten hjelp fra foresatte/søsken
  • Flere elever gjør leksene
  • Unngår at elever gjør vranglære/feil uten at det oppdages
  • Varierte lekser
  • Kvalitet over kvantitet
  • Sikre god oppfølging av leksene med god sammenheng mellom lekser og undervisning
  • Mer helhetlig plan for lekser i form og innhold på Kjelsås
  • Fokus på lesing
  • Elevene får mer fritid

Aktuelt tema for masteroppgave

Kjelsås skole ønsker å være en skole i utvikling ved å se på praksis med et kritisk blikk. Lekser er omdiskutert. Nyere forskning viser også at lekser kan ha negativ effekt på elevers læringsutbytte og motivasjon.

Skolen har et ønske om at noen skal komme inn å forske på oss i forbindelse med overgang til en mer leksebevisst skole.

  • Hvordan samsvarer en leksebevisst skole med LK20?
  • Hva skjer med elevene? Motivasjon, lærelyst, faglig utvikling
  • Læreren? Andre rutiner? Bevissthet?

Vi tenker at dette området er avgrenset og er realistisk å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

Mulige og nødvendige kilder/data:

  • LK- 20
  • Udir
  • Forskningsrapporter på lekser
  • Elev – og trivselsundersøkelsen
  • Intervju med lærere
  • Quest back resultater fra intern spørreundersøkelse
  • Intervju med foresatte
  • Intervju med skolens ledelse
  • Innhenting av data etter kartleggingsprøver

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjelsås skole? 

2–3 studentoppgaver

Søknad og frist 

Fristen er 29. september 2022

Kontaktperson 

Henriette Randsborg: henriette.randsborg@osloskolen.no 

Lesing og elevmedvirkning

irenek på 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskning viser at barn og unge leser mindre og mindre. Skoler sliter med å få til motiverende leseundervisning som stimulerer til leseengasjement. Noen av OsloMets universitetsskoler ønsker spesielt å fornye sine pedagogiske opplegg knyttet til lesing.

Utvikling pr. 30.08.22

Dette prosjektet er i stadig utvikling. Etter et nylig møte mellom forskere, ledelse og lærere på vår universitetsskole er forsknings- og utviklingsfokus spisset ytterligere. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i ett eller flere av understående tema til å søke:

  • Leselyst og motivasjon: Skolen oppfatter at det er utfordrende å barn og unge til å lese mer. Dette gjelder både begynneropplæringen og den andre leseopplæringen. De ønsker å utforske hvordan eldre elever kan veilede, motivere eller undervise yngre elever i lesing. Enkelte av lærerne har tidligere hatt undervisningsopplegg der eldre elever har inspirert yngre elever til å lese, f. eks 7.klassinger som har lest egenskrevne Halloween-fortellinger for 2.klassinger. Dette opplegget ble gjennomført på biblioteket og var en stor suksess. Det ble opplevd som motiverende for begge elevgruppene.

  • Biblioteket som en alternativ læringsarena: To lærere har ansvar for biblioteket på skolen og vil gjerne at studentene involverer seg i den pedagogiske videreutviklingen av dette læringsmiljøet.

  • Satsning på nettbrett: Alle elever på 1 til 3.trinn har fått tilgang til iPad. Skolen ønsker at studenter er med på å utvikle interessante opplegg med bruk av nettbrett. En mulighet er for eksempel å la elevene lager produkter selv, som bildebøker eller tegneserier i program som Book Creator. En annen mulighet er at elever lager lesespill for hverandre, for eksempel at eldre elever kan gjøre dette for yngre elever. Skolen ønsker å være i en dialog med oss om hvilke apper på nettbrett som er mest egnet å bruke.
     
  • Lekbasert lese- og skriveundervisning for de yngste elevene: Skolen jobber mye med stasjonsundervisning fra 1-7 og har uttrykt et ønske om å utvikle den lekbaserte pedagogikken for de aller minste. Dette kan for eksempel være at man lager opplegg der barn deltar i ulike typer rollelek (leke butikk, sykehus eller hotell).

Forslag til tema/problemstillinger

Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elever bidra til nye former for leseopplæring? Vi ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan man kan drive leseopplæring som bygger på stor grad av elevmedvirkning. Prosjektet omfatter leseopplæringen i grunnskolen med fokus på utvikling av skolebibliotek, lesefadderordning, digitale lesestrategier, lesegrupper etc.).

Forskningsstrategi og datamateriale

Ved å delta i dette prosjektet vil du bli en del av et forskningsmiljø der vi ønsker å forbedre leseopplæringen gjennom flere tiltak som vi utarbeider i samarbeid med en utvalgt skole. Masteroppgavearbeid vil bli gjennomført innenfor rammen av pedagogisk designforskning med vektlegging på sykluser av planlegging, utprøving og evaluering av undervisningsopplegg. Datamaterialet vil kunne bestå av observasjoner av undervisning og analyse av elevarbeid.

Fokus blir på å følge deler av en større utviklingsprosess på skolen som kan danne grunnlag for utvikling av en modell for lesing og elevmedvirkning. Vi legger til rette for at man kan skrive sammen i grupper på 2 og 3 dersom man ønsker det. Studenter kan også samarbeide om å samle inn observasjonsdata fra undervisningen. Vi ønsker å ha et fokus på kollektive læringsprosesser.

Dere vil få muligheten til å bli med i et miljø med andre masterstudenter, lærere og lærerutdannere. Forskningsprosjektet vil foregå i tett samarbeid med en av våre universitetsskoler. Gjennom prosjektarbeidet vil du sikre progresjon og fremdrift i ditt arbeid med masteroppgaven. Du vil også få en unik mulighet til å styrke din endringskompetanse og reflektere over nye måter å drive leseopplæring.

Aktuelle fag

Studenter som velger profesjonspedagogikk eller begynneropplæring kan delta i prosjektet. Studenter ved andre fag kan ved henvendelse også bli vurdert. Prosjektansvarlige Thomas Eri og Rolf K. Baltzersen fungerer som prosjektansvarlig og veiledere i masteroppgaven. Du må regne med at veiledning blir organisert både individuelt og i gruppe.

Søknadsfrist 15. September 2022

Vi ønsker at interesserte studenter skriver en kortfattet søknad til kontaktpersonene (maks 300 ord) innen 15. september 2022 med informasjon om hvilket fag du skal skrive innenfor, og der du/dere presenterer noen tanker rundt følgende spørsmål:

•  Motivasjon for å delta i prosjektet?
•  Hva ser du/dere for dere at dere vil undersøke, mulige problemstillinger?
•  Hvilke data ser dere for dere å samle inn?

Dere som planlegger å skrive masteroppgave sammen trenger bare å sende inn én samlet søknad. Vi oppfordrer dere til å skrive oppgave sammen 2-3 stykker.

En forutsetning for å være med i prosjektet er at du kan delta på et samarbeidsmøte med lærere på universitetsskolen vi samarbeider med. Dette møtet avholdes fysisk på vår universitetsskole 20. september kl. 14.15-16.00. Skolen ønsker at alle de som deltar i prosjektet holder et kort fremlegg om hva de kunne tenke seg å gjøre. Ut fra dette vil studentene så samtale med lærerne ved skolen i mindre grupper om hvordan man kan realisere de ulike idéene. Lærerne som deltar i prosjektet på skolen er både fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi planlegger at dere prøver ut undervisning og samler inn data ute på skolen i perioden desember til februar-mars.

Kontaktpersoner

Rolf Baltzersen (Rolf.Baltzersen@oslomet.no)

Thomas Eri (Thomas.Eri@oslomet.no)

Kristin Torjesen Marti (kritoma@oslomet.no)

Prosjektarbeid på Kjenn skole

irenek på 29. januar 2021

Hvordan går lærere fra å jobbe tradisjonelt til å jobbe prosjektbasert?

Kjenn skole i Lørenskog har vært gjennom store endringer de siste tre årene. Skolen begynte med iPad og Teams allerede i 2017. Året etter la skolen om tidsplanen for å legge til rette for tverrfaglige prosjekter. Siden den gangen har elevene hatt tre prosjekter i året. Hvert prosjekt varer i tolv uker, og elevene har fem timer i uka på skolen til å jobbe med dette.

Kjenn har ikke innført en oppskrift på prosjektarbeid utenfra. I stedet har lærerne prøvd å utvikle en egen metode. Her har lærerne latt seg inspirere av ulike tverrfaglige metoder, som problembasert læring, storyline og klassisk prosjektarbeid. Skolen er opptatt av at elevene skal beherske flest mulig uttrykksformer, og at de skal være aktive og bidra til innholdet i prosjektene. I tillegg er det søkelys på å lage tverrfaglige koblinger utenfor prosjektene.

Kjenn er en stor ungdomsskole med omlag 480 elever. Lærerne er organisert i smålag på tre lærere, som er kontaktlærere for to klasser. Smålaga møtes i trinn, som har trinnledere som igjen møter ledelsen i «Pedagogisk Utvalg». PU er kjernen i utviklingsarbeidet og samtalen om elevprosjektene.

Overgangen fra å jobbe tradisjonelt til å jobbe prosjektbasert har vært tidkrevende og utfordrende. Ikke alle lærere ønsker å jobbe med prosjekt. Samtidig har innføringene av de nye læreplanene vært en viktig begrunnelse for utviklingen på Kjenn. Lærerne ønsker å finne en modell for prosjekt, og arbeider med en pedagogisk plattform. Prosjektmetoden er fortsatt i støpeskjea.

Forslag til tema/problemstillinger

Omleggingen på Kjenn favner om flere ulike problemstillinger innen profesjonspedagogikk, fagdidaktikk og generell didaktikk. Masterstudenter kan studere Kjenn fra flere vinkler:

  • Læreplanteori og translasjonsteori: hvordan er sentrale styringssignaler og forskrifter tolket og forstått og tatt i bruk på Kjenn? Hvilke aktører har tolket disse, og hvordan er de videreformidlet?
  • Hvordan inngår ulike fag i de tverrfaglige prosjektene? Hvordan tolkes fag- og timefordelingen i de tverrfaglige sammensetningene, og hva skal til for at elevene får faglig utbytte i prosjektene?
  • Hvilke trender innen skoleutvikling og politikk har inspirert utviklingsarbeidet på Kjenn? Hva er sammenhengen mellom progressivisme, dybdelæring og digitalisering?
  • Hvordan utvikles lærernes praksisteori? Hvordan endrer profesjonsfellesskapets begrunnelse for bruk av prosjektarbeidsmetoder enkeltlæreres didaktiske begrunnelser i klasserommet?
  • Hvilke didaktiske tradisjoner kommer til uttrykk i utviklingsarbeidet på Kjenn? Hvordan påvirkes tradisjonene av en kompetansebasert læreplan og prosjektarbeid?
  • Hvilken rolle har digitaliseringen spilt i omleggingen fra en tradisjonell skole til en prosjektskole?

Foreliggende data

Siden 2017 har trinnmøter og PU- møter blitt dokumentert i referater i OneNote. Vi har også gjennomført undersøkelser om prosjektmetoden blant elever og lærere i Forms, i tillegg til 5- faktor og elevundersøkelsen. Masterstudenter vil få tilgang til dette materialet. Skriftlig data kan suppleres ved å observere praksis, samt intervjue lærere, elever og foreldre.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjenn skole?

Etter avtale. Studenter kan skrive oppgaver i grupper eller individuelt.

Aktuelle fag

Alle fag og fagdidaktiske problemstillinger er aktuelle, spesielt fag som er mye representert i de tverrfaglige prosjektene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet Kjenn skole, sender en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktperson

Øystein Imsen, inspektør

oysims@lorenskog.kommune.no

Vigernes skole

irenek på 21. januar 2021

Vigernes skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 550 elever. Vigernes ligger i utkanten av Lillestrøm med store uteområder i et etablert boligstrøk. 

Skolens satsingsområder har over tid vært: 

  • Læringsmiljø 
  • Lese- og skriveopplæringen 
  • Vurdering for læring 
  • Pedagogisk bruk av IKT 

Implementeringen av LK20 er svært aktuell om dagen, og vi har i forbindelse med at vi er universitetsskole jobbet med de tverrfaglige temaene. Vi har skrevet intensjonsavtaler med OsloMet angående prosjekter i algoritmisk tenkning og kroppslig læring i praktisk-estetiske fag. 

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Dette er temaer vi ønsker samarbeid om, og ser det som viktig at vi sammen avgrenser de enkelte temaene slik at de blir realistiske å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

1. Bruk av læringsbrett i tidlig lese- og skriveopplæring 

  • Vi har nylig begynt å benytte iPad med elevene på 1. trinn. I den forbindelse ønsker vi å finne ut hvordan vi best kan kombinere iPad, blyant og fysisk bok for å implementere best undervisningspraksis når det gjelder tidlig lese- og skriveopplæring. 

2. Implementering av LK20 

  • I forbindelse med implementeringen av LK20 har vi jobbet med overordnet del. Vi har hatt sterkt fokus på verdigrunnlaget. Vi ønsker å se hvordan dette gjenspeiles i skolens undervisningspraksis. 

3. Bruk av data i analysearbeid 

  • I arbeidet med læringsmiljø og faglige resultater jobber vi med å se på måter å benytte tilgjengelig datamateriale for å forbedre undervisningen på skolen. Vi ønsker å se hvordan skolens oppfølging av elevundersøkelsen og nasjonale prøver blir påvirker praksis på individnivå, klassenivå og skolenivå. 

4. Vurdering for læring 

  • Vi ønsker å se på skolens vurderingspraksis med tanke på at underveisvurderingen i henhold til LK20 skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Hvordan vurderes kompetanse? Hva slags tilbakemelding gis til elevene?

Metodikk 

Det kan være aktuelt å se på gjennomføring av felles utviklingsarbeid, det profesjonelle læringsfellesskapet på team og undervisningspraksis på ulike trinn. Det betyr at det vil foreligge noe materiale, men det vil også være mulig å samle noe materiale i noen av prosjektene.  

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Vigernes skole? 

Etter avtale.

Søknad og frist 

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet Vigernes skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.  

Kontaktperson 

Eivind Stranden – eist01@lillestrom.kommune.no 

Hallagerbakken skole

irenek på 20. januar 2021

Hallagerbakken skole er en barneskole (1.–7.) med omtrent 365 elever som ligger på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Hallagerbakken skole er en Tenkeskole der vi utdanner elever for fremtiden. Elevene samarbeider, tenker kreativt og kritisk, og øver på å ta en ansvarlig risiko – å ta en ansvarlig risiko betyr å tørre å prøve. Det å lære sammen, samt det å prøve og feile, er en del av læringen. Lærerne sørger for at elevene opplever at skoledagen er meningsfull og lærerik. Skolen er en ressursskole for Tenkeskolen og har kompetanse til å lære opp andre skoler i metodikken.

Skolens satsningsområder neste år

For neste år er det særlig disse områdene vi ønsker å jobbe mer med:

  • Videreutvikle Tenkeskolemetodikken
  • Videreutvikle et trygt og godt læringsmiljø
  • Implementere LK20
  • Heve nivået på analysearbeidet.

Hallagerbakken skole er en universitetsskole. Gjennom universitetsskolepiloten er det to elementer vi ønsker å fremheve; erfaringene vi har med integrert praksis, samt deltakelse i forskningsprosjektet Kritisk tenking i barneskolen, som er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for kritisk tenking i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter.

Integrert praksis betyr at lærere/forelesere fra OsloMet reiser ut til skolen sammen med studentgrupper, for å gjennomføre undervisning med skolens elever. Studentene følges da opp med veiledning før, under og etter undervisningen.

Skolen har også en byomfattende spesialgruppe for elever med autismespekterforstyrrelser kalt Indigo. https://hallagerbakken.osloskolen.no/

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Implementeringen av LK20

  • Hvordan samsvarer LK20 med Tenkeskolemetodikken?
  • Er den nye læreplanen synlig i klasserommet og/eller skolens utviklingsarbeid?

Analysearbeid

Skolen ønsker å heve kompetansen til lærerne i analysearbeidet. Dette kan masterstudenter bidra med. Studentene kan velge lesing, regning, naturfag, engelsk eller IKT.

Studentene kan få tilgang til resultater flere år tilbake i tid for å bruke i oppgaven sin. Dette er datamateriell som allerede er der og skolen vil bistå med nødvendig tilrettelegging. Det kan være lurt å være to studenter sammen om en slik oppgave så de har noen å diskutere resultatene med.

Foreliggende data

  • Funn i elevundersøkelser, trivselsundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser
  • Resultater fra Nasjonale prøver eller andre kartlegginger
  • Observasjoner
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Elevprodukter som tekster

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt for skolen å legge til rette for

Antall studenter skolen kan ta imot, er avhengig av hvilke emner som skal undersøkes.

Kontaktperson

Wenche Flateng, assisterende rektor. Epost: wenche.flateng@osloskolen.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Hallagerbakken skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.