Opus av Unn Sønju

Lydfil – omtale av verket (MP3)

Norsk tekst om verket (PDF)

English text on the artwork (PDF)

Veggteppet «Opus» beveger seg opp og ned, lager bretter, og løper rytmisk langs endeveggen.
Foto: Istvan Virag
Kunstverkene på dette nettstedet er beskyttet av opphavsrett og er gjengitt etter avtale med BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge). Verk kan ikke gjengis uten hjemmel i lov eller tillatelse fra rettighetshaver/BONO.
Ønsker du å bruke kunstverk? Kontakt BONO for å få lisens – www.bono.no

Unn Sønju (1938 -)
Opus, 1998


Eva Balkes hus (P48)

Tekst av kunstneren


Eva Balkes hus har et stort, luftig og lyst inngangsparti. Rommet danner et atrium/torg, med overlysvinduer, hvor forandringer i været skaper skiftende stemninger. Fra stillhet om natten til en energisk flytting av studenter og lærere om dagen.


Det var her jeg ofte satt da jeg skulle utarbeide et utkast for «Opus», på endeveggen som er lav og lang. Hvordan kunne jeg integrere det stille arkitektoniske med den travle bevegelse av folk? Hvordan kunne jeg bruke de unike egenskapene som er billedvev? Hvordan kunne jeg gi en plastisk enhet til alle impulser jeg fikk mens jeg satt og tegnet?

Hovedinntrykket av bygget var sort, hvitt og grått. Det var noen runde bord med marmorplater som sto på det mørke rutete geometriske gulvet. Ved siden av menneskene i rommet la jeg merke til måkenes akrobatikk i luften over.

Billedvev er ulik alle andre kunstmedia. Det har to aktive sider. Baksiden av vevnaden er speilbilde av forsiden. Ved å brette stoffet skapes ny form, rytme og bilder. De er elementer som gjenspeiles i «Opus».


«Opus» beveger seg opp og ned, lager bretter, og løper rytmisk langs endeveggen. I sin helhet er det min fantasi over en måkes sikt og flukt over Eva Balkes hus.