Erfaringer fra å skrive veiledningsgrunnlag og gjennomføring av førveiledning
Veiledningsgrunnlag
Som gruppe synes vi at det var vanskelig å skulle skrive grunnlaget som skulle brukes i veiledningen. Likevel så var det nyttig å få skrevet ned og dermed kunne vi forberede oss og reflektere over hva slags veiledning vi kan trenge. Spørsmålene hva, hvordan og hvorfor var til stor hjelp. Både veileder og veisøker fikk tid til å forberede seg på hva som skulle gjennomgås under veiledningen. Vi fikk skrevet de og sendt de på mail til hverandre og ble enige om at vi skulle Skype under veiledningen.
Veiledningen
Vi startet med å bli enige om hvilke grunnlag vi skulle ta for oss og hvem som skulle være veileder og veisøker.
Kommunikasjonsverktøy som ble benyttet var åpne spørsmål, kroppsspråk, stillhet(gi tid til å tenke), aktiv lytting, speiling/korte oppsummeringer
Veileder sine tanker
Som veileder opplevde jeg at veisøker hadde reflektert og tenkt mye gjennom problemstillingen og ønsket å finne løsninger. Det gjorde et til en takknemlig jobb å være veileder. Mine forsøk på å la veisøker tenke høyt videre i samtalen gjennom å speile hennes uttalelser, bekrefte hennes fornuftige tanker rundt problemstillingen og gi tid til å snakke/fullføre tankerekker uten å forstyrre, virket til å fungere godt i denne veiledningssituasjonen.
Til hva som kunne vært gjort annerledes kunne vi ha satt av bedre tid til selve veiledningen.
Veisøker sine tanker
Som veisøker opplevde jeg at veileder stilte åpne spørsmål. Var veldig fint at hun startet med å spørre meg om hvilken problemstilling jeg sto overfor. Det fikk meg til å tenke på hva som var det viktigste å snakke rundt. Veileder fikk meg til å sette fokus på tid og ikke nødvendigvis de ansattes frustrasjon og stressende hverdag. Og skape tid i hverdagen kan være med på å skape mindre stress og dermed mindre frustrasjon. Det ble også viktig for meg og sette grenser for hva jeg selv skal få til uten at det skal gå ut over barna i barnehagen eller jobben min generelt. Veileder var lyttende og snakket på en rolig måte, noe som fikk meg til å slappe av gjennom hele økten.
Observatør sine tanker
Som observatører opplevde vi veileder som åpen og imøtekommende. Hun startet med å spørre veisøker om en oppsummering av problemstillingen, og gjennom hele veiledning fikk hun veileder til å tenke selv for å se etter en løsning. Hun stilte åpne spørsmål og lot veisøker få nok tid til å tenke og svare før hun kom med noen kommentarer.
Vi opplevde veisøker som reflektert og interessert i å bli veiledet.
Til hva som kunne vært gjort annerledes så kunne vi ha satt av mer tid til selve veiledningen. Utenom det så føler vi at vi fikk til mye under veiledningen og at dette var en god erfaring og ta med videre i studiet og i jobbsammenheng.