Betydning av åpne og lukkede spørsmål

«Når en innleder og bygger opp kontakt forhold og samler informasjon om den andre med tanke på å yte best mulig hjelp, er det å kunne stille spørsmål helt sentralt. Spørsmål styrer samtalen. Hva slags spørsmål en stiller, hva man stiller spørsmål til, hvilken måte man stiller dem på bestemmer i stor grad hva slag svar en får, hvilken retning samtalen tar og kvaliteten på samtalen generelt.» ( Eide&Eide).

I veiledning er det viktig å stille gode, åpne og relevante spørsmål. Dette vil etter min mening skape grunnmuren for videre veiledning og ikke minst relasjon til veisøker. Dette kan gi veisøker muligheten til å tenke fritt, beskrive, få frem egne tanker, følelser og refleksjoner. Det å få fram den andres tanker, kunnskaper, erfaringer vil hjelpe veileder til å yte den hjelpen veisøkeren trenger. Det å la veisøkeren begrunne handlingene sine, kan føre til personlig vekst – autonomi. 

Autonomi – omhandler en persons evne til selv å bestemme sine handlinger og grunnlaget for sine handlinger( snl.no). 

Lukke spørsmål kan føre til veiledningssamtalen blir som et intervju med mange spørsmål, der spørsmålene blir begrenset til «ja» og «nei». (Eide&Eide). Dette kan føre til at veisøkeren blir mer passiv og ikke i stand til å kunne få frem ønsker, utfordringer vedkommende står overfor. 

På den andre siden kan lukkede spørmål være nødvendig i noen situasjoner, for eksempel spørre veisøker « har du gjennomført det vi enige om sist gang?».

Som veileder er det viktig å være istand til å stille riktige spørsmål på en riktig måte og i rett tid. Videre syns jeg det er viktig at veisøker ikke bare får veiledning på noe vedkommende ikke kan, men også det man kan. Dette kan gjøres ved å oppmuntring, bekreftelse, gode og konstruktive tilbakemeldinger underveis osv.

Det å gi gode tilbakemeldinger kan støtte til utvikling og forandring og kan være nødvendig for mestring. Også dette med å beskrive situasjoner som «jeg mener» ikke » du er» kan åpne mange dører til god refleksjon hos både veileder og veisøker.

I situasjoner der jeg skal veilede, er jeg opptatt av å utvikle en relasjon til veisøkeren, være med å få vedkommende til å utvikle personlig autonomi og motivere. Etter min mening vil dette føre til opplevelse av mestring og kompetanseheving.

Til slutt syns jeg det å kunne ha en «uformell» samtale utover dagen kan danne grunnlag for en god relasjon. En god relasjon er viktig for at studenten føler seg trygg. Denne tryggheten vil være viktig for selve læringen og motivasjonen, vekst og utvikling. Det å kunne etablere en god relasjon til studenten og la vedkommende oppleve anerkjennelse og bli sett, er avgjørende for å skape trygghet og tillit.

Referanser

  • Eide, Tom &Eide, Hilde (2012). Kommunikasjon i relasjoner – samhandling, konfliktløsning, etikk: Gyldendal akademisk (2.revidert og utvidede utgave, 6.opplag).
  • Eikeland, Anne, Weiby, Turid. (2003). «Hvordan påvirker veiledningssamtalen studentens kunnskapsutvikling» , Hovedoppgave ved Yrkespedagogisk institutt Høgskolen i Akershus
  • snl.no/autonomi

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *