Hvordan skape god relasjon i det korte møtet?
Mitt største utfordring som veileder er det å kunne skape en god relasjon til veisøker på kort tid. Etter min oppfatning handler relasjon både om den faglige og personlige støtten. Den faglige støtten handler om å svare på spørsmål, og hjelpe til med utvikling av kunnskap og forståelse innenfor faget. Personlig støtte ser jeg på som muligheten til å verdsette veisøker, at dens egenskaper og kunnskap blir møtt med respekt og forståelse. For å kunne møte en veisøker med den respekten de fortjener er det viktig å være forberedt, og man må møte veisøker slik en selv kunne ønsket å bli møtt. Martin Buber sier: at det mellommenneskelige forutsetter ekthet. Der denne ektheten ikke finnes, er det heller ikke ekte menneskelighet (Buber 1990).
Etter min erfaring er det beste måten å møte en ny veisøker på er å være forberedt på møtet, jeg liker å følge Tveiten (2008) sin fisk. Hvor man i planleggingsfasen tenker gjennom veiledningens hensikt og forberede seg på den kommende veiledningen. Det er oppstarts-/bli kjent fasen som er min hjertesak. Det er i denne fasen vi legger grunnlaget for veisøkers oppfatning av meg som veileder og miljøet veisøker skal lære i. Man må legge til rette for at vesøker er veiledbar. Med å være veiledbar menes det at veisøker er innenforstått med hva hensikten og målet med veiledningen er. Som figuren til Tveiten viser så bør det relasjonelle aspektet være bevist gjennom hele veiledningsperioden, i det første møtet med veisøker kan man legge grunnmuren for veisøkers utbytte av praksisperioden.
(Tveiten 2008)
Min måte å være forberedt til første møte er ved å gi de ett informasjonshefte som jeg selv har utarbeidet. I dette heftet er det enkel informasjon om hva vi gjør på avdelingen, hva vi pleier å la studenter fokusere på, ettersom det er alt for mye å lære på kort tid. Utstyr, ord og utrykk og utvalgte prosedyrer som er mest vesentlig for veisøker. Med denne mappen håper jeg på å åpne opp for en bedre relasjonen mellom meg som veileder og veisøker med det at jeg viser en interesse for denne personen og dens utvikling.
Referanser:
Tveiten, S. (2008): Veiledning – mer enn ord… 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke.
Aamodt, Laila G. (2014): Den gode relasjon. revidert utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk
Som du nevner, vil det å være veileder innebære både handlinger og en holdninger. Våre handlinger påvirkes gjerne av våre erfaring, kunnskap og verdier. Lauvås og Handal kaller dette vår praksisteori (Lauvås og Handal 1994 og 2014).
Jeg syns involvering av veisøker,som du også har nevnt, gir valgmuligheter, og lar veisøker være med på å planlegge og bestemme om hva som er det beste alternativet/løsningenn for dem. Blant annet informasjonshenftet vil gjøre det gjøre dette lettere for veisøkeren å oppleve å være tilstrekkelig informert for å utvikle kompetanse og mestring og for å kunne foreta hensiktsmessige valg. Syns du er dyktig som veileder som er der for veisøkerens utvikling,opplevelse av egenkontroll og personlig styring av aktivitetene.
Jeg er enig med deg at oppstartsfasen eller «bli-kjent-fasen» er en svært viktig fase i veiledningsforløpet. Det er viktig at veisøker og veileder får en god relasjon tidlig, slik at det gode forholdet kan danne grunnlaget for videre veiledning og samarbeid. Veileder bør tidlig skape et miljø der veisøker tør å åpne seg og komme spørsmål og sine ønsker. Killèn (2012) skriver at evnen til å lytte med åpenhet og uten forutinntatte oppfatning og holdning er med på å skape god kontaktetablering. Jeg tror aspekter som evne til å lytte, respekt, tillitt samt åpenhet, er med på å skape en god relasjon, men også det å være godt forberedt og ha praktiske tiltak som informasjonshefte, som du skriver, er sammen med på danne et godt veiledningsforhold – relasjon.
Killèn, K. (2012). Profesjonell utvikling og faglig veiledning – Et fellesfaglig perspektiv. (4. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (Kap 2, 22 sider)