Betydningen av å avklare forventninger

Det første møte med veileder på praksissted kan være spennende, forventningsfullt og kanskje sårbart for noen. Min erfaring er at det ikke er uvanlig at veileder og veisøker har ulik oppfatning av hva som forventes av hverandre, og av selve veiledningen. Som tidligere student og som yrkesutøver, opplever jeg at forventningene til veileders funksjon og avdelingens forventninger til veisøker, overskygges av andre trivielle aspekter til praksisoppholdet. Veiledningssamtalen kan dermed fort trones over av praktisk informasjon (f.eks. hvor man finner uniform osv.). Dette er uheldig, fordi det i verste fall kan føre til unødvendige misforståelser i løpet av praksisoppholdet til veisøker. Konsekvensmessig, kan dette medføre at veisøker sitter igjen med et skuffende praksisopphold.

Etter min erfaring er det helt avgjørende å avklare forventninger så tidlig så mulig, da dette vil bidra til forutsigbarhet for veisøker. I følge Tveiten (2008) er det i oppstart/bli kjent fasen at forventninger skal avklares. I denne fasen skal det legges til grunn for mål og hensikt med veiledningen. Forfatteren vektlegger at det er helt vesentlig at veileder legger til rette for at veisøker blir veiledbar. Dette betyr at veileder må avklare hva veiledningen innebærer, forpliktelser og hva samarbeidet skal dreie seg om (Tveiten, 2008). Jeg mener at avklaringer i forhold til punktlighet, mobilbruk, og egen læring, er viktig. Basert på egen erfaring, mener jeg at det å uttale seg om usikre momenter i veiledningen, henger sammen med avklaringen av forventningene overfor hverandre. Det å uttale at det kan bli hektisk på lab, og det kan oppstå uventede situasjoner der veileder kanskje ikke har tid til å forklare prosedyrer i dybden eller svare på spørsmål, er betydningsfullt.

Pettersen og Løkke (2004) legger frem at «Prinsipielt sett handler avklaring av forventninger også å bli bedre kjent med hverandre. Å bli kjent kan beskrives som en prosess der to parter avslører nye sider av seg selv i interaksjonen» (Pettersen og Løkke, 2004, s. 203). Det er dermed like viktig å la veisøker uttrykke hva vedkommende forventer av veileder og praksisoppholdet. Forventninger kan forandre seg fra uke til uke, og det gjør det enda viktigere å avklare hvordan man skal forholde seg til det. Etter min mening, skaper man forutsigbarhet ved å belyse hverandres forventninger. Et resultat av dette kan være at veisøker føler en viss trygghet, i og med at man tidlig for kartlagt forventninger.

Killen (2007) legger frem at det er helt avgjørende i veiledning som ved annen pedagogisk virksomhet, at man avklarer forventninger. Jeg mener derfor at betydningen av å avklare forventninger er helt essensielt. En dyktig veileder er etter min mening en som klarer å skape dialog om hva som forventes av veiledningen og av hverandre. Dette vil sette standarden for videre samarbeid, og redusere tilfellene av misforståelser.

Litteraturliste

Killen, K. (2007). Profesjonell utvikling og faglig veiledning – et fellesfaglig perspektiv (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Pettersen, R. C. & Løkke, J. A. (2004). Veiledning i praksis – grunnleggende ferdigheter. [Oslo]: Universitetsforlaget.

Tveiten, S. (2008). Veiledning – mer enn ord…(3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

 

 

 

 

 

 

Ett svar på “Betydningen av å avklare forventninger”

  1. Jeg synes du skriver et høyst relevant innlegg om hvor viktig det er å tidlig avklare de forventningene både veisøker og veileder har. Buberg og Hesselvaagbakke skriver om forskjellige faser i veiledningen og at det er i det første møtet mellom veisøker og veileder avklaringen av forventningene kan starte. Dette er beskrevet som Bli-kjent-bli-trygg-fasen (Buberg & Hesselvaagbakke, 2004, s.61). Jeg erfarer at mange veisøkere opplever praksisstedet som overveldende og ikke har realistiske forventninger når det gjelder blant annet relevante læresituasjoner. Tidlig avklaring av forventninger vil da bidra til større forutsigbarhet for veisøkeren. Veileders forventninger til veisøker må også være tydelige og det du skriver om å ha fokus på punktlighet, mobilbruk og egen læring viktig. Avdelingskode og organisasjonskultur er begrep Lauvås og Handal bruker og dette er noe som preger alle arbeidsplasser. Veisøker har et behov for å passe inn i en allerede etablert kultur og vil ofte bruke mye tid på dette. Her kan veilederen gjøre en god jobb med å oversette deler av denne koden for veisøker så denne kan ha mer fokus på egen læring. (Lauvås og Handal, 2000, s 131-132).

    Litteraturliste:

    Buberg, L.I & Hessevaagbakke, E. (2004) Røde tråder i praktiske studier. Et pedagogisk verktøy for sykepleiestudenter og deres veiledere. Kristiansand: Høgskoleforlaget.

    Lauvås, P., & Handal, G. (2014): Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg. ed.) Oslo: Cappelen Damm akademisk.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *