Hvordan kan veiledning lede til Empowerment?
Veiledning står sentralt i vårt arbeid med sosiale organisasjoner. Dette innebærer at vi stort sett veileder grupper og at formen og formålet på veiledning har stort fokus på det Tveiten kaller for den affektive prosessen i veiledningen (Tveiten 2008). Dette betyr at veiledningen vi jobber ut ifra fokuserer på følelser, verdier og holdninger til en gruppe eller organisasjon og ikke på konkrete yrkesevner eller fagkompetanse. I denne sammenhengen står dialog og Empowerment sentralt og det er derfor viktig å se til hvilken grad veiledning kan lede til Empowerment blant våre brukerorganisasjoner. I dette innlegget vil jeg derfor se vår praksis i lys av veiledning versus rådgivning og synet på makt i veiledningsprosessen.
I følge Tveiten kan veiledning og rådgivning gå inn i hverandre samtidig som man kan finne sentrale forskjeller som er viktig å ha hensyn til. Denne forskjellen er viktig spesielt i lys av vårt mandat som ressurssenter hvor vårt mål er å styrke utsatte grupper gjennom egenorganisering. Dette betyr at selvlæring, egne erfaringer og bevisstgjøring over sin egen situasjon står sentralt. I tråd med dette kan derfor rådgivning bidra til det motsatte av Empowerment ved at man gir råd om en konkret problemstilling og på den måten legge føringer for samtalen. I følge Tveiten kan” det å få råd frata den som veiledes, muligheten for selv å oppdage” (Tveiten 2008: 40). Veiledning derimot innebærer at den som veiledes selv er med på å oppdage og utforske løsninger. Forenklet formulert kan man i lys av denne forskjellen si at rådgivning kan lede til paternalisme, mens veiledning kan lede til større Empowerment. Men dette krever svært gode forberedelser og verktøy som kan gjøre den som blir veiledet bevisst over sine egne evner.
Til sist så er det av høy relevans å se på hvordan veiledning kan føre til” positiv” makt hos veisøkeren. Med dette så menes det at veisøker finner sin iboende kraft, evner og styrke. “Veiledning kan handle om at fokuspersonene oppdager, blir bevisst og vedstår seg egen makt i en situasjon, i betydningen makt til å velge, til å handle eller ikke handle” (Tveiten 2016: 51). Dette er spesielt relevant i vårt arbeid hvor fokuset er å mobilisere marginaliserte grupper ved å se på makt som en sentral ledd i handling og forbedring av eget levekår. I vårt veiledningsarbeid står derfor Empowerment og makt som grunnpilarer. Det som da er spesielt viktig å tenke på er hva som kreves av veilederen for å fremme Empowerment hos veisøkeren.
Kilder:
Tveiten, Sidsel. (2008). Veiledning- mer enn ord. 3.utgave. Bergen. Fagbokforlaget.