Vegansk skinn og grønnvasking

Akryl har vært kalt «vegansk ull» lenge, men nå blir flere produkter markedsført som veganske.  Det er selvsagt en god ting med et større mangfold på markedet og god merking. Spørsmålet er om det å merke produkter som aldri har innhold noe animalsk, eller plast som jo er svært skadelig for dyreliv, som veganske er en form for grønnvasking. TV2 Hjelper deg stiller disse spørsmålene i episoden 10.3 der Ingun Grimstad Klepp er gjest. Temaet for episoden er vegansk skinn, som omtales som «i kjernen av det vi kaller villedende markedsføring» av Forbrukertilsynet, les mer på denne linken (tv2.no).

Du kan se hele episoden med abonnement via denne linken (tv2.no).

I SIFO-rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige» om hvordan forbrukere oppfatter grønn markedsføring diskuteres temaet nærmere. Informantene var ikke alltid overbeviste om merkingen. Informantene reagerte spesielt på markedsføring av produkter som veganske når det dreide seg om produkter som aldri har inneholdt animalske ingredienser. Du finner et utvidet sammendrag og rapporten i sin helhet via denne linken (oslomet.no).

Klær og miljø skaper debatt

Klær og miljø er i vinden, og her kan du lese mer om våre siste kronikker om dagsaktuelle temaer. Både Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er på tide at regjeringen tar tak, og vi følger på med et debattinlegg der vi stiller spørsmål om hva miljøvernminsteren mener, klikk her for å lese det (tekstilforum.no).

Et av de tiltakene som får mye oppmerksomhet er momsfritak på usolgte varer, du kan lese mer om vår mening om dette via denne linken (tekstilforum.no). Med mange som mener mye blir det også mye videreformidling av feilinformasjon og tulletall. Det er en god ting å holde fake news på armlengdes avstand, så vi forslår innimellom et par rev i seilene. For eksempel er ikke klesindustrien er nummer to i klimabelastning, les mer i vår kronikk ved å klikke her (aftenposten.no). Mange andre tall som kastes rundt stemmer heller ikke. Innlegget nevnt over har vi kalt «Ta et tall og la det vandre», som dessverre er ganske betegnende for mye av «faktaene» om klær og miljø. 

Ny rapport og bok om ull ble også til to kronikker. Vår tekst «Med bind for øynene» ble til kronikken «Kontroll på korona betyr ikke nødvendigvis slutten på munnbind», klikk her for å lese den (nettavisen.no), og en diskusjon av bedre ressursutnyttelse av ull ble publisert både på norsk og engelsk. Du finner kronikken ved å klikke på denne linken (forskersonen.no). Vi har med andre ord startet 2022 med å ta aktiv del i samfunsdebatten basert på vår forskning om klær.

Du kan se alle våre kronikker og debattinnlegg sortert tematisk ved å klikke på denne linken.

Klær og utslipp – tid for systemskifte?

10. mars, 20.15-21.00, Lillesalen, Kulturhuset i Bergen. Klimafestivalen Varmere, våtere, villere

Den globale klesindustrien er en klimaverstingene. Utslippene fra verdikjeden – altså fra råvarer utvinnes til klær kastes etter bruk – står for hele 2 prosent av verdens samlede klimagassutslipp, ifølge World Resource Institute (WRI). De venter at disse utslippene vil øke med over 50 prosent innen 2030 hvis vi ikke industrien tar drastiske grep. For selv om de store motehusene annonserer skjerpede klimamål, fortsetter de å pumpe ut billigklær i et stadig raskere tempo. Dette kalles «Fast fashion». Og vi forbrukere ender opp ved å kjøpe enda flere kjoler, bukser og gensere til 199 kroner – med enorme avfallsmengder som noen av konsekvensene. Hvilke konkrete endringer må til for at klær ikke lenger skal være et klimaproblem, og hvem er best posisjonert til å tvinge frem disse endringene? Har norske forbrukere reell makt til å påvirke de store motehusene i grønn retning? Hvilke handlingsrom har politikerne våre, og hva tenker industrien selv?

Anja B. Riise, Leder, Framtiden i våre hender
Emil Ringheim,
Gründer, Outdrop
Ingunn Grimstad Klepp,
Professor, Oslo Met
Linda Refvik,
Norwegian Fashion and Textile Agenda i NF&TA

Samtaleleder: Irene Halvorsen, Sjefsredaktør, Nationen

Finn billetter til arrangementet via denne linken (varmerevaterevillere.no)

Garderobestudier

Garderobestudier er en metode for å få kunnskap om klesforbruk. Klesforskerne ved SIFO har stått helt sentralt i utviklingen av dem siden 2001 da Klepp gjennomførte en studie av hvorfor kvinner kaster klær. Her finnes en oversikt over bruken av metoden i SIFOs forskning, og hvor gode beskrivelser av metoden finnes. Garderobestudier er velegnet for studier av klær og miljø fordi den forener konkret kunnskap om klærne med hvordan de brukes. 

Via denne lenken finner du en oversikt over publikasjoner med garderobestudier, under finner du tekstene sortert på tema innenfor garderobestudier.

Lærebok med 50 ulike varianter av garderobestudier egnet for alle som vil prøve ut metoden: 

Fletcher, K. and Klepp, I. G. (eds.) (2017) Opening Up the Wardrobe: A Methods Book. Oslo: Novus. 

Artikler der metoden og dens historie beskrives:  

Klepp, I. G. and Bjerck, M. (2014) ‘A methodological approach to the materiality of clothing: Wardrobe Studies’, International Journal of Social Research Methodology, 17(4), pp. 373-386. 

Garderobestudier med vekt på å forstå hvordan klær går ut av bruk i Norge: 

Klepp, I. G. (2001). Hvorfor går klær ut av bruk? Avhending sett i forhold til kvinners klesvaner. Retrieved from Oslo: https://hdl.handle.net/20.500.12199/5390 

Laitala, K., & Boks, C. (2012). Sustainable clothing design: Use matters. Journal of design research, 10(1/2), 121-139. doi:10.1504/JDR.2012.046142 

Laitala, K. (2014). Clothing consumption – An interdisciplinary approach to design for environmental improvement. (PhD thesis). Norwegian University of Science and Technology, Trondheim. Retrieved from http://hdl.handle.net/11250/229724 

Laitala, K., & Klepp, I. G. (2015). Clothing disposal habits and consequences for life cycle assessment (LCA). In S. S. Muthu (Ed.), Handbook of life cycle assessment (LCA) of textiles and clothing (pp. 345-365). Cambridge: Woodhead Publishing (Elsevier Ltd). 

Laitala, K., Boks, C. and Klepp, I. G. (2015) ‘Making Clothing Last: A Design Approach for Reducing the Environmental Impacts’, International Journal of Design, 9(2), pp. 93-107. 

Kvalitative garderobestudier brukt for å få innsikt i klesvaner:  

Aall, C., Klepp, I. G., Støa, E., Engeset, A. B., & Skuland, S. (2011). Leisure and sustainable development in Norway: part of the solution and the problem. Leisure Studies, 30(4), 453-476. doi:10.1080/02614367.2011.589863 

Bjerck, M. (2017). Apparel at work. Work uniforms and women in male-dominated manual occupations. Copenhagen Business School, Copenhagen. 

Haugsrud, I. (2016). Sikre kort, kjærlighet og minner – En studie av seks personers verdifulle klær. Høgskolen i Oslo og Akershus 

Hebrok, M., Klepp, I. G., & Turney, J. (2016). Wool you wear it? – Woollen garments in Norway and the United Kingdom. Clothing Cultures, 3(1), 67-84. doi:10.1386/cc.3.1.67_1 

Klepp, I. G., & Laitala, K. (2018). Shared use and owning of clothes: Borrow, steal, or inherit. In I. S. Cruz, R. Ganga, & S. Wahlen (Eds.), Contemporary Collaborative Consumption – Trust and Reciprocity Revisited (pp. 153-177). Wiesbaden, Germany: Springer. 

Kvantitative globale garderobestudier: 

Klepp, I. G., Laitala, K., & Wiedmann, S. (2020). Clothing Lifespans: What Should Be Measured and How. Sustainability, 12(15). 

Laitala, K., & Klepp, I. G. (2020). What Affects Garment Lifespans? International Clothing Practices Based on a Wardrobe Survey in China, Germany, Japan, the UK, and the USA. Sustainability, 12(21), 9151.  

Wiedemann, S. G., Biggs, L., Nebel, B., Bauch, K., Laitala, K., Klepp, I. G., . . . Watson, K. (2020). Environmental impacts associated with the production, use, and end-of-life of a woollen garment. The International Journal of Life Cycle Assessment, 25(8), 1486–1499. doi:10.1007/s11367-020-01766-0 

Wiedemann, S. G., Biggs, L., Nguyen, Q. V., Clarke, S. J., Laitala, K. and Klepp, I. G. (2021) ‘Reducing environmental impacts from garments through best practice garment use and care, using the example of a Merino wool sweater’, The International Journal of Life Cycle Assessment

Pågående prosjektene der garderobestudier anvendes:  

CHANGE: Grønt skifte i klesforbruket, se mer på denne lenken.

Wasted Textiles, se mer på denne lenken.

Belong, se mer på denne lenken.

UCRF: Themed Local Assembly in Oslo

8. mars, 08.00-09.30, OsloMet, Stensberggata 26

A twist on the usual Union of Concerned Researchers in Fashion Local Assembly format, this themed Local Assembly will concentrate on textile fibres. Points for discussion can be tabled by any UCRF member in advance or raised on the day.

Theme: Textile fibres, key themes and challenges

Date: 8 March 2022
Time: 8am – 9:30am local time. Light refreshments will be available.
Location: OsloMet, Oslo, Norway
Address: Stensberggata 26, 0170 Oslo

The Local Assembly gathering will be in-person, but the themes for discussion can be tabled by UCRF members world-wide to ensure that fibre-related concerns in all locations are present.

All participants will be invited to share their fibre knowledge, these will include UCRF members and fibre and LCA experts Ingun Grimstad Klepp and Kirsi Laitala. A summary will be circulated following the event.

Register your interest by 28 February by email via this link.

Click here to read more about UCRF (concernedresearchers.org).

Wardrobe Research for Change

2. mars, 9.00-16.00, Pilestredet 46 – Clara Holsts hus, Athene 1&2, OsloMet

Forskningsprosjektet CHANGE inviterer til heldagsseminar om´wardrobe studies´ som forskningsmetode, og hvordan den kan benyttes til å løse utfordringer i
dagens klesforbruk og moteindustri. Det blir innlegg fra Kate Fletcher, Else Skjold, Ingun Grimstad Klepp og andre forskere i CHANGE-prosjektet. Seminaret vil foregå på engelsk og er åpent for studenter, forskere, designere og andre som jobber innenfor feltet. Send påmelding med et par ord om hvorfor det er relevant for deg via epost.

Program:

9:30: Arrival + check-in
9:30-10: Presentations of the CHANGE research project, its aims and scope by Ingun G. Klepp
10-12: The Wardrobe Gaze – workshop facilitated by Kate Fletcher and Else Skjold
12-13: Lunch
13-14:15: The Wardrobe Method – talks by CHANGE researchers
13:35-14:15: Q&A with participants and the CHANGE team
14:15-14:30: Future Scenarios; How can wardrobe research create change?
15:30-16: Round-up and plenary discussion

Full rulle for klesforskningen i 2021!

2021 var et veldig godt år for klesforskningen på SIFO. Populærformidlingen i klesgruppa har vært på et rekordhøyt nivå. Ingun Grimstad Klepp var personen fra OsloMet med aller flest medieuttalelser i 2021, hele 164! Det var flere ganger enn både fungerende og tidligere rektor. Det viser at klesforskningen vår er svært aktuell.

Tone og Vikinggull-stoffet på Symesterskapet

Vi har hatt 20 kronikker på trykk, her kan du se en oversikt sortert på tema. Forskersonens oversikt over kronikkene som skapte mest blest i 2021 toppes av to av Ingun og Tones kronikker. Den ene handlet om munnbind og den andre om tekstilet fra forskningsprosjektet Vikinggull som ble brukt i NRKs serie Symesterskapet (nrk.no). Kronikken som skapte størst engasjement, var ikke på Forskning.no, men på Tekstilforum. EU truer bunaden var en tittel som satt, selv om sakens innhold, kritikken av merkeordningen PEF, er vanskelig å formidle. I kjølvannet har det vært flere ledere, mediesaker, kronikksvar, flere spørsmål fra Stortinget og ulne svar tilbake fra Regjeringen.. Denne kampen er ikke over, og handler om forholdet mellom naturmaterialer og plast, små- og storskala-produksjon og maktkonsentrasjon – så følg med!

Vi har mange spennende prosjekter på gang. Søknadene på forskningsprosjektene CHANGE og Wasted Textiles ble godkjent av Forskningsrådet, i tillegg til prosjektet BELONG som vi også bidrar til. Dette medførte tre nyansettelser: Anna Sigaard Schytte, som stipendiat på Wasted Textiles og Lisbeth Løvbak Berg og Ingrid Haugsrud som vitenskapelige assistenter. Klesgruppa ble dermed doblet i størrelse, og mot slutten av 2021 fikk vi gladnyheten om at vi får postdoktor Hanne Torjusen med på laget etter hun har disputert. Hun skal jobbe med prosjektet Amazing Grazing.

panelsamtale Lettfiks
Jo Egil Tobiassen, Eva Kittelsen og Julie Skarland i hyggelig samtale med Ingun og Tone på Lettfiks-lanseringen

I pandemi-pausen i oktober arrangerte vi boklansering for tredje bok i Lett-trilogien, Lettfiks (Solum Bokvennen), for fullsatt sal (og via stream) på Kulturhuset i Oslo. Vi håper på flere fysiske samlinger i 2022!

forsidebilder sifo-rapporter
Tre av SIFO-rapportene fra 2021

2021 har også vært et godt år for vitenskapelige publikasjoner, både artikler og rapporter. Vi har sortert rapportene kronologisk her, og her finner du alle vitenskapelige artikler sortert kronologisk. Mange bokkappitler ble også skrevet, så nå kommer det bøker på rekke og rad med så ulike temaer som lukt, ull og lokal produksjon. Alt om tekstiler selvsagt.

Vi gleder oss til å fortsette arbeidet i 2022, følg gjerne med her for flere oppdateringer!

Bærekraft og klær: Forskerne og industrien.

24. februar, 18:00 – 20:00, Det akademiske kvarter, Tivoli, Kvarteret, Olav Kyrres gate 49, 5015 Bergen

Klesklubben vol.1, Studentersamfunnet Bergen

Alle vet at klesbransjen er en klimaversting. Likevel kjøper vi stadig nye klær med god samvittighet.

Å levere svære poser til Fretex. Å selge fjorårets mote på Tise. Å dytte nok et miljømerket plagg fra Portugal inn i klesskapet. Tekstilbransjen formidler dette som løsninger på klimautfordringene. Samtidig blir disse forslagene problematisert av forskerne.

Miljøvernere mener at vi blir rundlurt av grønnvaskende klesgiganter. Det florerer av bærekraftige og conscious kolleksjoner. Bransjen formidler at resirkulert polyester er det nye fremtidsrettede alternativet. Forskere og industri har ulike svar på hva bærekraftige klær egentlig er. Og politikerne ser ikke ut til å vite hvem de skal lytte mest til. Det er duket for debatt.

Ingun Grimstad Klepp deltar i panelet.

Finn billetter til arrangementet via denne linken (samfunnetibergen.no).

Ull og lin: Fra natur til motemagasin.

22. feb., 18:00 – 19:00, Det akademiske kvarter, Olav Kyrres gate 49, 4015 Bergen

Klesklubben vol. 1, Studentersamfunnet Bergen

Bomull, lin, og ull, er eksempler på stoffer vi bruker hver dag. Hvor kommer klærne våres fra, og hvor ender de opp når vi ikke lenger vil ha dem? Vi skal snakke om råstoffene som til slutt blir til klær, om vannforbruk, og om tekstilavfall. Fast fashion og trender er ikke bærekraftig, men mange vil påstå de ikke klarer seg helt uten, dessuten er jo klærne allerede laget når man plukker de med seg i butikken. Flere butikker og aktører har begynt å merke klærene sine med ordet bærekraft, et stempel som sier «kjøp meg med god samvittighet». Forbruket må ned, tankesett må endres, og kunnskap må økes. Eller kan vi fortsette som i dag og forvente at klesindustrien vil være bærekraftig i fremtiden?

I PANELET

  • Anna Schytte Sigaard, stipendiat ved Oslo Met.

Skaff billett på denne linken (samfunnetibergen.no)

Kastet, men ikke brukt

OPPDATERING:

Arrangementet var meget vellykket, og fikk fin omtale i tekstilforum, klikk her for å lese den. Dersom du ikke fikk med deg webinaret kan du fortsatt se opptaket ved å klikke på denne linken (facebook.com)

16. februar, 08.45-11.30, digitalt arrangement

Tekstilavfall før bruk – hva skjer med tekstilene som aldri blir solgt eller kommer i retur?

Prosjektet Wasted Textiles ved SIFO, Oslomet, Avfall Norge, Framtiden i våre hender og NF&TA inviterer til webinar om tekstilavfallet som oppstår før forbruk: Hva skjer med tekstilene som aldri blir solgt (overskuddslagrene) eller som kommer i retur?

Ettersom nettsalg har økt under pandemien, er dette et økende problem. Vi vet lite om omfanget, men vi vet at lovverk og momsregler er klumper i grøten for at dette håndteres på en bærekraftig måte. Hvordan henger manglende statistikk og registreringsplikt for denne typen ubrukte tekstiler sammen med muligheten for reguleringer? I Danmark ble det nylig fremmet forslag til ny regulering rundt dette problemet, selv om landet allerede har forbud mot brenning av disse varene, hvor man kan straffes med opp til to års fengsel.

Vi har med oss et knippe eksperter fra Norge, Sverige og Danmark som vil diskutere dette fra et myndighets-, forbruker- og industriperspektiv.

Dette er et formidlingsseminar i regi av forskningsprosjektet Wasted Textiles som er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond med brukerfinansiering fra bl.a Avfall Norge og Tekstil 2025.

Program og påmelding:
Webinaret er gratis, men det kreves påmelding via denne lenken (avfallnorge.no)