Forfatter: ingridha

Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala

Det eksisterer en del myter om hvordan ull best kan vaskes. Enkel og riktig klesvask er viktig både for at minst mulig av ullklær ødelegges, og for å belaste klima og miljø minst mulig. Enkel klesvask vil også muliggjøre mer bruk av ull innenfor institusjoner og organisasjoner. Ull er ikke så vanskelig å vaske som mange tror; ull kan kokes, det tåler godt å sentrifugeres og det blir ikke så fort skittent blant annet fordi det lukter lite. SIFOs kunnskap om ull bygger på tester vi selv gjorde frem til 2013, da vårt testlaboratorium ble lagt ned, les mer på denne linken (snl.no). Myndighetene mente da at kunnskap om klær ikke var viktig..  Siden har vi på SIFO fortsatt å studere klesvask gjennom andre metoder, og gjennom laboratorier i andre land. 

Ull kan kokes

Det er en utbredt forestilling at ull krymper ved høye temperaturer, og derfor ikke kan kokes. Dette stemmer ikke. For å krympe eller tove ull må ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. Så lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen innvirkning på toving eller krymping. For å dokumentere dette gjennomførte vi på SIFO et forsøk med koking av ull. Seks uvaskede ullprøver og en prøve som allerede var vasket ble kokt i 10 minutter. Prøvene ble målt for dimensjonsendring før og etter koking. De samme materialene ble vasket i maskinen og målt etter en og fem gangers vask. Resultatet var at den forvaskede prøven ikke krympet ved koking, mens de uvaskede prøvene krympet omtrent like mye som ved en vanlig ullvask på 30 grader. Koking kan i enkelte tilfeller påvirke fargen. Ønsker du å koke ull er det lurt å tenke som om du koker torsk: ikke røre og ikke fosskoke, poenget er at plagget ligger mest mulig i ro. Utsett heller ikke ullen for unødvendige temperatursjokk.

Ull tåler godt å sentrifugeres

Det praktiseres mange fantasifulle – og arbeidskrevende måter å tørke ull på, slik som å rulle plaggene inn i håndklær, for deretter å tørke dem på gulvet. Enkel og rask tørk er avhengig av lite fuktighet i plaggene. Vi har derfor sett på hvorvidt ull krymper ved 400, 900 og 1400 omdreininger per minutt. Krympingen var så målt på to ulike materialer, superwash-behandlet ullundertøy og spesiallagde lapper for testing av krymp i ubehandlet ull. Lappene ble målt før og etter tre vask i en vaskemaskin. Resultatene viser at ingen av ullmaterialene krympet mer når sentrifugeringshastigheten økte.

Det er med andre ord ingen grunn til å la være å sentrifugere ull, eller sentrifugere på lav hastighet. Testen viste også at sentrifugeringshastigheten hadde stor betydning for hvor mye vann som er igjen i plaggene. Lite vann gjør at plaggene er renere og raske å tørke, og lettere slik at de ikke blir dratt ut av form selv om de henges opp til tørk.

Ull blir ikke så fort skittent, men flekker sitter godt fast

For å sammenligne hvor lett ulike plagg ble skitne, og ikke minst rene igjen, ble 19 ulike tekstiler påført flekker for så å vaskes. Flekken besto av rødvin, kaffe, olivenolje, varm sjokolade, tomatsaus og banan-mango smoothie. Dette er flekker vi vet kan være vanskelig å vaske. Etter én og fem vask i vaskemaskin med ullprogram, ble flekkene vurdert. Ren, ubehandlet ull hadde den beste motstanden mot å få flekker, men det var også ullprøver som viste dårlig motstand mot flekker. De syntetiske materialene fikk lett flekker, men ble også lett rene i vask. Bomull får lett flekker som ikke lar seg fjerne så lett på ullprogram med ullvaskemiddel, men siden bomull kan vaskes med andre midler og høyere temperatur vil mange av dem kunne vaskes rene i praksis. Ønsker du å unngå flekker på ull er det viktig å tørke bort sølet umiddelbart og så fjerne flekkene før eller i stedet for vask.

Mindre energi og mindre arbeid

Vask av ull krever mindre energi og mindre arbeid, fordi vi vasker ullklær sjeldnere og på lavere temperaturer. Gjennomsnittlig vasketemperatur for ull er 30 grader, mens bomull vaskes oftest på 40 eller 60 grader. Økt temperatur har mye å si for hvor mye energi vasken tar, og dermed for miljøbelastningen.

Et viktig bidrag til at ull sparer både energi og arbeid, er at det vaskes sjeldnere enn andre plagg. Resultatene viser at t-skjorter i ull brukes omtrent en dag lenger enn en tilsvarende i bomull. Ullgensere brukes i 6-10 dager, mens bomullsgensere bare brukes 2-4 dager. Vi arbeider for tiden med å dokumentere bedre hvor lenge kroppsnær ull kan brukes før det vaskes, og kunnskap om dette vil bli oppdatert i år. Denne studien utføres på New Zealand og er basert på eksperimenter der både måten man opplever lukten av egne bruke klær, og den måten andre oppfatter lukter inngår. Vi vil dette året publisere flere vitenskapelige artikler om lukt i klær.

 Ull kan brukes i institusjoner

I artikkelen Potential of Woolen Materials in Health Care har vi sett på mulighetene for vask av ull der kravene til hygiene er høye. Dette er viktig for bruk av ull i institusjoner, og i enkelte tilfeller også for arv og gjenbruk. Ull kan steriliseres kjemisk eller gjennom varme slik vi beskrev under koking. Fordelen med det siste er at det ikke krever mer utstyr enn koketopp og gryte.

Superwash og “ubehandlet ull”

Det fremsettes for tiden flere myter om superwash-ull. Den ene er at ullen blir ødelagt, er mindre varm, lukter mer osv. Vi har ikke funnet dokumentasjon på disse påstandene. Den forskningen som er gjort på lukt er som regel gjort nettopp på superwash-behandlet ull. Den andre myten er at superwash bidrar til spredning av mikroplast. Det er heller ikke riktig. Men etterbehandlinger er ofte miljøbelastende, ikke minst gjelder dette farging. Vi bør derfor bestrebe oss på å ikke velge produkter med flere etterbehandlinger enn nødvendig. Ønsker du å redusere spredning av mikroplast er reduksjon av bruken av syntetisk klær viktig. Det er selvsagt også en myte at ull som ikke har superwash-behandling er «ubehandlet». All ull gjennomgår flere kjemiske og mekaniske prosesser på vegen fra dyrets fell til ferdig plagg.

Klær i andre fiber kan fylle opp ullvasken

Det lave antallet ullvask tilsier at mange kan ha problemer med å fylle maskinen, og ha «nok» å vaske sammen med noe som det haster med å få rent. Vi undersøkte derfor hvordan andre tekstiler påvirker ullvasken. Resultatene her tilsier at det å ta med tekstiler i bomull eller syntetiske tekstiler ikke påvirker hvor ren ullen blir. Hvorvidt disse tekstilene blir rene, avhenger selvsagt av hvor skitne de er. Men for lett brukte klær vil dette være en tilstrekkelig vask. Et annet viktig spørsmål er hvorvidt plaggene i ull påvirkes av at andre fibre vaskes i samme maskin. Vi testet om dette får noen påvirkning i form av krymping og nupping. Testen av krymping viser ikke signifikante forskjeller, men likevel en liten tendens; 0.5% av ullen krympet i vask hvor ull var vasket sammen med andre materialer. Vi fant ingen forskjeller i nupping og overflate om ull var vasket alene eller sammen med andre fibre. Dette tilser at skal du vaske et plagg du er spesielt redd for, kan det være lurt å ikke fylle maskinen med annen vask.

Overstrekking av ull er avhengig av balsam eller spesialpreparater

I våt tilstand kan plagg i ull gis en varig ny form. Det er derfor lurt å regelmessig strekke barneklær i ull slik at de vokser med barnet. For andre klær er det lurt å vurdere plagget før vask, om justeringer av plaggets størrelser er ønskelig. Det er en myte at denne egenskaper er avhengig av bruk av spesialpreparater eller skyllemiddel. Disse vil ikke påvirke størrelsen i seg selv, men kan eventuelt brukes sammen med strekking. SIFO har ikke testet hvorvidt det er enklere eller bedre å overstrekke kombinert med kjemikalier slik som skyllemiddel. Ved all strekking er det viktig å passe på at hele plagget strekkes jevnt og bestemt. Strikkede plagg i litt tykkere kvaliteter er de som kan strekkes mest. Dersom plagget har sydde sidesømmer kan de ryke dersom plagget strekkes lenger enn det var opprinnelig. Overstrekking brukes mest for å forhindre at plagg krymper, altså blir mindre enn de opprinnelig var.

Lett eller vanskelig

Hva som er lett eller vanskelig er som oftest et spørsmål om hva vi gjør ofte, og derfor er noe vi gjør “uten å tenke”. Ull er lett å holde ren fordi den ikke blir så lett skitten. Vask av ull er heller ikke vanskelig, men krever god sortering slik at ullplaggene ikke havner på feil program. Ikke minst krever det at vi har ullvaskemiddel, fordi vaskemidler med enzymer «spiser» ull. Fjerning av flekker på ull kan derimot være vanskelig.

Gode råd for vask av ull:

• Bruk alltid spesialmiddel for ull, eller ull og silke
• Sentrifuger til slutt – også om du velger å vaske for hånd
• Fjern søl før de har rukket å lage flekker
• Ikke vask for ofte – prøv heller med lufting
• Dersom plaggene er for små eller i feil fasong: strekk etter vask med jevne og bestemte bevegelser til riktig fasong/størrelse.
• Ikke fyll maskinen for full (lavere belastning på ullprogram), men fyll gjerne opp med andre tekstiler dersom du ikke har nok ull til en vask. Ikke gjør dette ved særlig ømfintlige plagg.  
• Har du behov for ullvask med høyere krav til hygiene: småkok eller trekk plaggene i 10 minutter på plate i rent vann. Pass på at plagget ligger stille.

Ønsker du en god innføring i klesvask anbefaler vi

Boka Lettstelt (Solumbokvennen.no)

SIFOs forskning om klesvask finner du her på denne lenken.

Husk at du høyst sannsynlig skal vaske klær resten av livet, og at du kan både spare deg selv for mye arbeid og spare på å gjøre jobben litt bedre og litt enklere!

---