Make the Label Count

Onsdag 13.oktober deltok Ingun Grimstad Klepp på lanseringen av Make the Label Count – en internasjonal koalisjon av organisasjoner som vil sikre at EUs nye merking for bærekraftige klær er troverdig og gyldig. Kampanjen stiller seg kritisk til EU-kommisjonens forslag om å bruke Product Environmental Footprint (PEF), fordi ordningen ikke tar hensyn til viktige miljøaspekter og ikke samsvarer med EUs egne bærekraftsmål. Standarden gir heller ikke et helhetlig bilde av et produkts miljøavtrykk.

Arrangementet ble innledet av Livia Firth, og de andre deltakerne i panelet var Paola Migliorini fra Europakommisjonen og Pascal Morand fra Fédération de la Haute Couture et de la Mode.

Du kan se arrangementet i sin helhet ved å klikke her (youtube)

Fra Make the Label Count
Fra Make the Label Count

Klikk her for å lese mer om kampanjen og hvordan bli en del av den (maketelabelcount.org).

Designprosess: forskningsverktøy for CHANGE

I begynnelsen av september samarbeidet forskerne fra CHANGE med studenter fra Master i Digital Design fra Amsterdam University of Applied Sciences i forbindelse med deres Design Processes Track. Du kan lese om studiet her (masterdigitaldesign.com).

Angella Mackey ledet 48 internasjonale studenter, som i grupper presenterte 12 ulike ideer til forskningsverktøy for feltarbeidet i CHANGE. Formålet med design-sprinten var at studentene skulle starte året med å komme raskt i gang med å utvikle konsepter til reelle designutfordringer. Gjennom sprinten jobbet de med å samle brukerdata, bygge og teste prototyper – på bare 4 dager. Ingun Grimstad Klepp, Vilde Haugrønning, Ingrid Haugsrud og Irene Maldini fra CHANGE deltok gjennom å svare på spørsmål fra studentene, og bidro som jury i utvalget av mest gjennomførbare og mest originale studentidé.

Konseptet Two Peas in a Polaroid ble kåret til «mest gjennomførbare»

Konseptet Momo ble kåret til «mest originale»

I tillegg ga juryen hederlig omtale til disse prosjektene:

BUDDY, for ideen om å bruke taleopptak og automatisk talekommunikasjon med informantene.

GARMOTIONS, for å sette søkelys på rollen følelser spiller i valg av antrekk.

VikingGull på Symesterskapet – tekstil for fremtiden

I dagens episode av Symesterskapet på NRK kalt «Tilbake til framtida», ble deltagerne bedt om å lage et klesplagg for fremtiden. Til oppgaven ble de tildelt maks 2.50 meter av et ganske spesielt stoff, laget etter mal fra vikingenes tekstiler i VikingGull-prosjektet. Tone Skårdal Tobiasson var med på progrmamet og presenterte materialet og prosjektet for deltakerne.

Tone Skårdal Tobiasson presenterer ullstoffet for deltakerne av Symesterskapet.  (Faksimile: NRK)

VikingGull var et prosjekt hadde som mål å presentere noen få, men gode eksempler på hvordan man kan bruke vikingenes tekstilkunnskap til å lage vakre designprodukter. Et annet viktig element var å sette igang kunnskapsutveklsing i næringskjeden i den nordiske regionen og utvikle produkter gjennom samarbeid mellom forskjellige bedrifter. Du kan lese mer om prosjektet her.

Ofte tenker man på framtiden som høyteknologisk, men ved å se på gammel kunnskap finner vi de beste løsningene for en bærekraftig fremtid. Mer om dette, og materialvalget til Symesterskapet, har Tone og Ingun har skrevet om i kronikken Symesterskapet ville vite hva fremtidens mest bærekraftige materiale er. Svaret er det eldste tekstilet vi har. (forskersonen.no).

Deltakerne skal lage et ytterplagg til skuespiller Iselin Shumba som skal vare minst til 2030 og helst til 2050. I kveld kan du se hva resultatet blir!

Product lifetime in European and Norwegian policies

Nina Heidenstrøm, Pål Strandbakken, Vilde Haugrønning og Kirsi Laitala

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan produktlevetid har blitt posisjonert i politikken de siste tjue årene. Ved bruk av dokumentanalyse undersøker vi forekomsten og kontekstualiseringen av produktlevetid i EUs sirkulærøkonomipolitikk, norske partiprogrammer og offisielle dokumenter, dokumenter fra norske miljøorganisasjoner, forbrukerorganisasjoners politikk og produktpolitikk. Samlet finner vi at det er lite fokus på produktlevetid mellom 2000-2015, menat det har vært en stor økning i fokus de siste fem årene. Imidlertid er det fremdeles lang vei å gå i arbeidet med å utvikle tiltak som faktisk adresserer produktlevetid.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).

WOOLUME: Mapping the market for acoustic and sound absorbing products made of wool

Anna Schytte Sigaard og Vilde Haugrønning

Sammendrag

Denne rapporten er første leveranse fra arbeidspakke 2 i WOOLUME-prosjektet. Hovedmålet med WOOLUME er å utforske ulike måter å bruke ull fra polske fjellsau for å oppnå bedre utnyttelse av ressurser og økt verdiskaping. Målet med rapporten har vært å kartlegge markedet for akustiske og lydabsorberende produkter laget av ull for å undersøke potensialet for å innføre grov ull som materiale. Dette er gjort gjennom skrivebordsundersøkelser og intervjuer med fokus på ullens egenskaper som et naturlig produkt. Funnene viser at selv om menneskeskapte materialer som polyester dominerer på markedet for akustiske produkter på grunn av lavere priser, foretrekkes ull som materiale på grunn av dets naturlige egenskaper i tillegg til det estetiske. Produsenter som bruker ull anser produktene sine som eksklusive, hvor målgruppen er kunder som ønsker produkter av god kvalitet og som er villige til å betale en høyere pris for å oppnå dette. Imidlertid er det få produsenter som bruker grov ull i disse produktene, og mange er laget av ren merinoull. Bruk av merinoull som ofte anses å være av svært fin kvalitet på grunn av det lave mikronantallet samsvarer ikke med idealet om god ressursutnyttelse. Derfor foreslår vi å bruke grov ull som i dag bare blir kastet som biprodukt til kjøttproduksjon. Merino kan i stedet brukes til produkter der finhet og mykhet er viktigere egenskaper, som for eksempel i klær. I tillegg argumenterer vi for at råheten og unikheten ved grov ull er positivt med tanke på estetikk og noe som styrker posisjonen til ullakustiske produkter som eksklusive.

Klikk her for å lese hele rapporten på engelsk (oda.oslomet.no).