Ved årsskiftet sluttet jeg som redaktør av Nordisk barnehageforskning (NBF), men jeg er fortsatt engasjert i tidsskriftets framtid, og har derfor medvirket til denne kronikken på Khrono 16.mai 2020.
Dekanvedtak ved Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet kveler vitenskapelige publiseringskanaler, mener innleggsforfatterne.
21.11.2019 ble jeg intervjuet av #Barnehage.no om hvorfor man trenger en bok om barnevern i barnehagen. Jeg snakker bl.a. om at barn er prisgitt oss voksne, at barnehagepersonalet og andre voksne må være barnas advokater. Det betyr at vi både må ville og kunne hjelpe sårbare barn. – All den djevelskapen som voksne folk kan finne på å gjøre med unger. Særlig når vi snakker om seksuelle overgrep. Det å ødelegge unger. Det er veldig opprørende.
Skjermdump fra Barnehage.no. Bilder: Universitetsforlaget og Privat
Les hele intervjuet her.
Barnevernet er med jevne mellomrom ute i hardt vær. Det handler ofte om at barnevernet enten griper for mye inn, eller for lite, og for sent inn. Høstens kritikk har dreid seg mye om menneskerettighetsdomstolens (EMD) kjennelse i saken der norske myndigheter tillot tvungen adopsjon og ikke respekterte morens og barnets rett til familieliv. Les mitt hovedinnlegg i Dagsavisen 4.11.2019.
Foto: Dagsavisen/ISTOCK. Skjermdump fra Dagsavisen 4.11.19.
«Barnevern for barnehagefolk. Innføring i arbeid med barnevern i barnehagen» (Universitetsforlaget, 2019) er, som tittelen angir, en innføringsbok for barnehagelærerstudenter og alle andre som arbeider i barnehage. Jeg skrev denne boken fordi jeg etter over 20 år som lærer i barnehagelærerutdanningen så et tydelig behov for en slik innføringsbok, etterspurt av både studenter og barnehageansatte.
Anmeldelse av boken i Første Steg
Barnehagefolk har en unik mulighet til å oppdage barns signaler om at de ikke har det bra, og sørge for at de får hjelp i tide. De ansatte ønsker å se, men vet ikke alltid hva de skal se etter eller hvordan de skal gå fram ved bekymring for et barn.
Å skynde seg langsomt (presentasjon av boken på OsloMet).
Haug, Kristin Holte (2019). Barnevern for barnehagefolk. ISBN: 978-82-15-03039-5. 344 s. Universitetsforlaget.
I går ble jeg oppringt av journalist Nina Abrahamsen i Budstikka, lokalavisen for Asker og Bærum, for en kommentar fra barnehagelærerutdanningen om bilder av barn på nett og barns personvern. Dagens oppslag er en del av avisens serie om barn og bruk av Internett. Se også (i samme avis): Barnas privatliv er satt på spill.
Mitt innspill fokuserer på å lytte til barna og bruke faglig skjønn. Jeg mener at barn alltid skal spørres om lov til at det tas bilder av dem. Vi er jo høflige og spør voksne, men spør vi alltid barna? Vern om barnets privatliv bør legges til grunn i all dokumentasjon. I så måte er det Sem barnehage gjør forbilledlig. Her læres barna opp til å snu seg bort fra kamera.
I intervjuet er jeg også opptatt av at barnehagelærerutdanningen må kjenne sitt ansvar og forberede studentene bedre på temaet. En tretimers-bolk i løpet av bachelorløpet er neppe nok.
– Det er for lite, utdanningsinstitusjonene må ta sitt ansvar og skolere studentene i dette, uttaler Haug.
– Den ansatte som bruker tid på fotografering, skriving og trykk på send-knappen, mister verdifulle øyeblikk med barnet, mener Haug, som påpeker at barns rett til privatliv både har en juridisk og en etisk side.
– Alt kan ikke lovreguleres, så vi må lære studentene faglig skjønn, sier forskeren, som har arbeidet med temaet i 20 år.
Les hele artikkelen til Budstikka her.
I forbindelse med diverse arrangementer i forbindelse med Safer Internet Day arrangerte Datatilsynet og Senter for IKT i utdaningen frokostseminaret Barns rett til personvern – om bilder av barn på nett. 7. februar er den internasjonale Safer Internet Day, en dag dedikert til barn og unges bruk av Internett. Dagen markeres hvert år i over 100 land.
Hovedbudskapet denne formiddagen var: Tenk deg om og lytt til barna hva gjelder eksponering av barna i tekst og bilder på Internett. Det gjelder foreldre som blogger om barna sine og viser poden fram på Facebook, og det gjelder pedagoger i barnehagen. Hvilke fortellinger fortelles om barnet på barnehagens Facebook-vegg, på intranett og via applikasjoner som forer foreldrene med smått og stort fra barnehagedagen? Se også blogg-posten App uten nærhet – vit når skjermen skal skrus av.
Jeg har arbeidet med dette temaet i 20 år, og merker i dag en større bevissthet blant både barnehagelærerstudenter og utøvere av yrket. Samtidig forskrekkes jeg med jevne mellomrom av hva folk både utenfor og innenfor barnehagesektoren får seg til å vise fram av barnebilder, f.eks. på åpne Facebook-sider med 5-600 «venner». Og Datatilsynet refser med jevne mellomrom barnehager for å håndtere for dårlig sikkerhet tilknyttet barns personvern. Det er ikke greit for barnet å få livet sitt dokumentert nær sagt fra unnfangelsesøyeblikket. Det er ikke greit for tenåringen, som skal definere sin egen digitale identitet, når den allerede er definert av foreldrene gjennom en årrekke. Det er heller ikke greit for barn å bli mobbet for lite flatterende bilder av en som verserer blant jevnaldrende.
De færreste av oss ville vel henge bilde av barnet/barnebarnet vårt i badekaret på nærbutikkens oppslagstavle. Men mange nøler ikke med å publisere tilsvarende bilder på Facebook, som ved et enkelt tastetrykk kan nå potensielt millioner av brukere.
Les også Karoline Tømtes blogg: Bilder på nett – til barnets beste? hvor hun fremhever følgende stikkord til hva man bør vurdere før deling av barnebilder:
Lovlighet: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foreldre.
Type bilde: Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, det gjør bildene mindre interessante for andre.
Mengde: Del færrest mulig bilder.
Kanalbruk: Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper.
Slett jevnlig: Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom.
Spør alltid barna: Bruk spørsmål som «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.
Seminaret samlet en full Wergeland-sal på Litteraturhuset i Oslo. Engasjementet kan tyde på at barnehagesektorens behov for kunnskap er stort.
Nettstedet http://www.dubestemmer.no/ er en nettressurs om personvern, nettvett og digital dømmekraft. Senter for IKT i utdanningen og Datatilynet står bak nettstedet. Her finnes mange og gode råd og tips både til foreldre og til pedagoger. På frokostseminaret var det premiere på to informasjonsfilmer, Det er du som bestemmer og Luciafeiring.
Veiledningsheftet I beste mening, om bruk av bilder av barn foreligger i ny innpakning.
Alle husker yndlingslæreren de hadde på skolen. Men alle som noen gang har satt sin fot på et universitet eller en høyskole, husker også en annen person: Foreleseren som virkelig åpnet øynene dine og fikk deg til å se verden på en ny måte. Som virkelig tok deg alvorlig som student. Som brakte deg inn i det akademiske fellesskapet.[…] kunnskap er ikke en vare som skal formidles og konsumeres. Det er noe som oppstår og utvikler seg når underviser og studenter kommer sammen; når en student stiller et kritisk spørsmål; når en veileder kommenter et resonnement i en bacheloroppgave; når studentene diskuterer seg imellom i en kollokviegruppe.
Regjeringen vil nå at høyskoler og universiteter skal få på plass et meritteringssystem som gjør at de beste underviserne får den anerkjennelsen de fortjener, sies det i pressemeldingen som ble lagt fram ved lanseringen av stortingsmeldingen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isakesn sier:
– Det skal bli like gjevt å undervise som å forske. Kunnskap er ikke en vare som skal formidles og konsumeres. Det er noe som oppstår og utvikler seg når underviser og studenter kommer sammen. God undervisning kan læres. Da må det finnes et fagfellesskap som satser på utdanning.
Fra 1.januar 2017 inngår jeg som ansvarlig redaktør sammen med Nina Rossholt for Nivå 1-tidsskriftet Nordisk barnehageforskning. Jeg takker Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) for tilliten. Jeg er allerede i gang med manusvurderinger og å gjøre meg kjent med den digitale plattformen. Fra sommeren av vil jeg også være redaksjonsleder ndg. tidsskriftets digitale løsning.
Tidligere denne uken presenterte HiOA / Aktuelt denne nyhetssaken. Anledningen var fersk statistikk fra HiOA / Læringssenteret om at Nordisk barnehageforskning har doblet antallet nedlastninger på to år, og nå i 2016 har omlag 46 000 nedlastninger.
Jeg gleder meg til den spennende – og ansvarsfulle – oppgaven det er å være redaktør for et forskningstidsskrift i slik medvind.
– Nedlastingstallene, sammen med stor tilgang på vitenskapelige artikler, gjør redaktørjobben motiverende, sier Haug. – En prioritert oppgave er å få publisert de artiklene som allerede er i systemet for fagfellevurdering. En annen prioritet er å rekruttere flere fagfeller fra hele Norden, slik at gjennomløpstiden for hver artikkel gjøres kortere.
Tidsskriftet er allerede på Facebook, og i løpet av våren planlegger vi også å være på Twitter.
I meldingen, som ble behandlet i Stortinget i mai 2012, går det frem at det skal gjennomføres forsøk med tilrettelagte utdanningsløp – y-veistilbud – for søkere som ikke tilfredsstiller kravene til generell studiekompetanse, men som har relevant yrkesfag fra videregående opplæring.
Det mangler i dag om lag 4000 førskolelærere på å oppfylle normen for pedagogisk bemanning i barnehagene.Gode utdanningsløp som gjør det mulig for de ansatte å ta høyere utdanning, kan bidra til å bøte på dette. Blant annet er det som tidligere nevnt igangsatt forsøk med arbeidsplassbaserte modeller for førskolelærerutdanning for assistenter i barnehagen. En Y-veiordning i førskolelærerutdanningen vil være et viktig bidrag for å få flere til å ta høyere utdanning rettet inn mot arbeid i barnehagen.
Les Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd.
Studentene følger undervisningen på det ordinære barnehagelærerstudiet, men vil i løpet av 1. studieår få forsterkning i fag som norsk og pedagogiske emner, samt fokus på akademisk lese- og skrivetrening og studiestrategier.
Oppstart av en yrkesvei (Y-vei) til barnehagelærerutdanning er i tråd med rapport og anbefalinger til Utdanningsdirektoratet fra Kompetanseutviklingsprosjektet gjennomført ved HiOA/BLU.
Med bakgrunn i oppsummeringen anbefaler prosjektledelsen overfor Utdanningsdirektoratet at de bidrar til at følgende skjer som del av Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi for barnehageansatte (2014- 2020):
Utdanningsdirektoratet igangsetter et pilotprosjekt med Y-vei gjennom individuelle studieløp fra barne- og ungdomsarbeider til barnehagelærer.
Kompetanseutviklingsprosjektets blogg finner du her.
Se også min blogg-post Utdanningsbarnehager i Oslo kommune fra 2016.
I følge Fagbladet er Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er gledelig overrasket over den store interessen og ønsker alle søkere velkommen. Her ønskes flest mulig søkere for å få best mulig kvalifikasjoner, sier Martin Halvorsen, som er seksjonssjef for opptak og veiledning på Høgskolen i Oslo og Akershus. Ordningene for barnehagelærer og sykepleie gjelder for dem under 25 år, og er et forsøk ved HiOA, sier Halvorsen. Han oppfordrer alle som har spørsmål til å kontakte HIOA.
I følge Fagbladet er også Fagforbundet positiv. – Vi ønsker den yrkesfaglige veien (Y-veien) velkommen. Vi vet at studenter som går Y-veien, er svært dyktige og meget velansette i arbeidslivet, sier Mette Henriksen Aas, leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Hun mener det er en anerkjennelse av fagarbeidernes kompetanse, og at et slikt tilbud gir større mulighet for karriereutvikling for barne- og ungdomsarbeideren.
Dagens oppslag i HiOAs uavhengige nettavis, Khrono, har overskriften Får ros for digitale fortellinger. Oppslaget er laget i forbindelse med prosjektet «WeVideo og Digital historiefortelling ved HiOA (2015-2016) og levering av prosjektrapporten ««WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling, rapport fra et pilotprosjekt ved HiOA 2015-16» (Haug, Jamissen og Lona, 2016). Se blogg-posten WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har i sitt innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning (juni 2016) trukket fram tre eksempler på utdanningstilbud med særlig god kvalitet, der et av eksemplene er «Digital praksisfortelling som refleksjon over egne praksiserfaringer» ved barnevernutdanningen på HiOA. Her har Grete Jamissen og jeg, sammen med sentrale fagpersoner på Fakultet SAM, barnevernpedagogutdanningen, tilbudt workshoper i Digital historiefortelling over flere år.
Khrono-oppslager faller også sammen med en nær forstående internasjonal antologi om digital historiefortelling på nivå 2-forlaget Palgrave der Grete Jamissen er en av redaktørene.
Samarbeidet på tvers av fakultet / seksjoner / administrativt og faglig ansatte i WeVideo-prosjektet opplevdes som lærerikt og faglig utviklende. Dette skriver også Khrono om:
— Langt viktigere enn resultatet av vår vurdering er erfaringene vi har hatt med samarbeidet i dette pilotprosjektet på tvers av siloer og faggrenser, trekker Kristin Holte Haug fram. Grete Jamissen og Irene Lona nikker ivrig og gjenkjennende.
— Det er veldig lurt at ansatte samarbeider på tvers av fag og blander administrative og faglige krefter, legger Jamissen til.
