Dagens oppslag i HiOAs uavhengige nettavis, Khrono, har overskriften Får ros for digitale fortellinger. Oppslaget er laget i forbindelse med prosjektet «WeVideo og Digital historiefortelling ved HiOA (2015-2016) og levering av prosjektrapporten ««WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling, rapport fra et pilotprosjekt ved HiOA 2015-16» (Haug, Jamissen og Lona, 2016). Se blogg-posten WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling.
Utdanningstilbud med særlig god kvalitet
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har i sitt innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning (juni 2016) trukket fram tre eksempler på utdanningstilbud med særlig god kvalitet, der et av eksemplene er «Digital praksisfortelling som refleksjon over egne praksiserfaringer» ved barnevernutdanningen på HiOA. Her har Grete Jamissen og jeg, sammen med sentrale fagpersoner på Fakultet SAM, barnevernpedagogutdanningen, tilbudt workshoper i Digital historiefortelling over flere år.
Internasjonal antologi om digital historiefortelling
Khrono-oppslager faller også sammen med en nær forstående internasjonal antologi om digital historiefortelling på nivå 2-forlaget Palgrave der Grete Jamissen er en av redaktørene.
Samarbeid på tvers
Samarbeidet på tvers av fakultet / seksjoner / administrativt og faglig ansatte i WeVideo-prosjektet opplevdes som lærerikt og faglig utviklende. Dette skriver også Khrono om:
— Langt viktigere enn resultatet av vår vurdering er erfaringene vi har hatt med samarbeidet i dette pilotprosjektet på tvers av siloer og faggrenser, trekker Kristin Holte Haug fram. Grete Jamissen og Irene Lona nikker ivrig og gjenkjennende.
— Det er veldig lurt at ansatte samarbeider på tvers av fag og blander administrative og faglige krefter, legger Jamissen til.
Rapporten WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling Rapport fra et pilotprosjekt ved HiOA 2015-2016 er nå ferdigstilt og publisert.
I dette pilotprosjektet som har pågått i perioden april 2015 – juli 2016, har WeVideo, et helhetlig nettbasert og plattformuavhengig videoredigeringsverktøy, som inkluderer funksjoner for administrasjon, lagring og publisering, blitt testet som et potensielt fellesverktøy.
Prosjektet ble ledet av Grete Jamissen, Medieseksjonen, Irene Lona, Seksjon for eksamen ogstudieadministrative systemer og undertegnede.
Da var Digital Storytelling-konferansen Voices of change i Boston, Northampton 25.-27.september over. Min presentasjon, Digital Storytelling – a powerful tool for individual and collective learning in a workplace-based educational setting, handlet om refleksjon og læring – både den individuelle students og barnehagens læring – ved bruk av digital historiefortelling. Konferansearenaer var Smith College og Amherst University, Massachusetts.
Synlig lytting
Som illustrasjon viste jeg tidligere ABLU-student Yvonne Frankrigs digitale historiefortelling Synlig lytting (Visible Listening i engelsk subtitle-versjon). Presentasjonen var plassert under panel session Connections & Collaborations og samlet mellom 60 – 70 deltakere. Nå må det sies at det nok ikke var min, men Tony Sumner fra http://www.patientvoices.org.uk/ og hans paper som var «trekkplasteret» i dette panelet. Men jeg fikk hyggelige og interessante henvendelser om «Norwegian kindergarten system», «the Nordic welfare model» og «workbased studies» og ikke minst høstet Yvonnes DH mange gode ord!
Mr. Lee Kuan Yew
DST-konferansene innebærer møte med «gamle storytelling-kolleger» fra alle verdenshjørner, og nye storytellers kommer stadig til. Jeg hadde gleden av å stifte nærmere bekjentskap med Angeline Koh fra Digital Storytelling Asia, en drivende dyktig storyteller som arbeider hardt for å få gjennomslag hos myndighetene i Singapore for konseptet. Angeline er bl.a. kjent for filmen Remembering Mr. Lee Kuan Yew, om Singapores store helt, nylig avdøde Lee Kuan Yew (1923-2015) som ledet oppbyggingen av det moderne Singapore vi kjenner i dag. Lee Kuan Yew gikk av som statsminister i 1990 etter å ha ledet regjeringen sammenhengende i hele 31 år.
I dag møttes HiOAs superbrukere og Erik Ræstad og Magnus Kristiansen fra WeVideo, for en første gjennomgang av programvaren som skal forenkle arbeidet med å lage, redigere, dele og administrere videoer laget i lærings, forsknings- og formidlingssammenhenger. Universitetet i Stavanger satser allerede på systemet, og nå er det HiOA som skal igang med utprøving!
Programmet WeVideo er en videreutvikling av videoeditoren i Creaza og er laget av det norske selskapet Inspera.
Introduksjon til WeVideo
Under kyndig ledelse av Erik Ræstad og Magnus Kristiansen er dette noen av punktene som ble tatt opp:
Vi registrerte oss som brukere av WeVideo
Lastet ned appen til smarttelefon
Testet ut og lagde en røff klipp der vi var innom storyboard, tilpasning av stillbilder / videoklipp, lydeffekter, mv. som så ble synkronisert og tatt opp på datamaskinen for en mer sofistikert redigering, f.eks. tekst, subtitles, temaer, m.v.
Wevideo «tillater» at fortellingen er i sentrum – et viktig prinsipp i arbeid med digital historiefortelling
.mp4 = formatet på videofilen
Systemets opererer med 4 roller: owner – adm – lead – user
Er et «non-destructive system» for editering (du kan ikke ødelegge noe)
Også organisering og struktur av filer ble diskutert og prøvd ut
Pilotprosjektet WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling
Prosjektet WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA har basis i HiOAs Strategiplan (2020); HiOA skal øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi. Målsetting er å vurdere om WeVideo er et egnet verktøy til å løse utfordringer forbundet med produksjon og distribusjon av digital historiefortelling som en arbeidsmåte og som produkter for økt studiekvalitet og bedre formidling. I prosjektet skal vi:
gjennomføre en utprøving på tre relevante områder i løpet av studieåret 2015-2016 kombinert med en systematisk følgeevaluering. Hvis WeVideo fungerer som redigeringsverktøy til vårt formål og i tillegg løser utfordringer som er beskrevet vil prosjektet, skal vi:
foreslå en framtidig organisering av en eventuell videreføring av WeVideo i en driftssituasjon, inkludert faglig, teknisk, økonomisk og driftsmessig ansvarsfordeling
Digital historiefortelling er utgangspunktet
Utgangspunktet for utprøvingen er digital historiefortelling. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom tilsatte i administrative stillinger og faglige stillinger.
Jeg ser fram til å ta programvaren i bruk og til fortsatt samarbeid med WeVideo – og til å samarbeide nærmere med HiOA-kolleger. Dette blir et spennende prosjektår! Og til slutt: Øve, øve, øve er gjennomgangsmelodien (også her) for å kunne forstå og beherske programmet.
HiOAs nye sjef, rektor Curt Rice, inviterer i blogginnlegget Hvordan motvirke «siloiseringen»? ansatte til til å dele sine erfaringer med samarbeid på tvers av fakultets- og sentergrensene.
Etter mine snart 20 års erfaring med undervisning, forskning, utviklingsarbeidet, administrasjon, og alt det en faglig stilling på HiOA innebærer, blir jeg trigget av rektors utspill og oppsummerer her suksessfaktorene for å få til samarbeid på tvers i tre punkter:
Publisering av populærvitenskapelig artikkel: «Se fortellingen min» i Første Steg nr. 1/2015.
I dette nummeret har jeg fått 4 sider (s. 36-39) til å presentere prosjektet Digital historiefortelling i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram – redskap for dokumentasjon og refleksjon (Haug og Jamissen 2012).
Fra ingressen:
Digital historiefortelling – DH – er en relativt ny arbeidsmåte i barnehagesammenheng, framholder artikkelforfatteren. Hun mener blant annet at når studenter, barnehageansatte og barn arbeider sammen om utvikling av DH, kan det bidra til tettere bånd mellom barnehagelærerutdanningen og yrkesfeltet.
På oppfordring fra Tengel Sandtrø, leder av HiOA’a lokale e-Campus skal dette blogginnlegget handle om FoU-prosjektet «Digital historiefortelling i et arbeidsplassbasert utdanningsprogram – redskap for dokumentasjon og refleksjon». Prosjektet som strekker seg over to år, har som målsetting å undersøke hvilken betydning digital historiefortelling kan ha for barnehagelærerstudenters og barnehagers læring.
Hva er så digital historiefortelling og hvor startet det hele? En kortversjon – hentet fra Digitalt fortalte historier – en bok jeg har redigert sammen med Grete Jamissen og Carsten Ohlmann – er: Digital storytelling er en kort produksjon på 2–3 minutter, der fortelleren bruker sin egen stemme til å fortelle sin historie. Historien skal med andre ord være fortellerens egen og ha et personlig tilsnitt. Utvikling av historien bør ha vært del av en prosess – en story circle – der medstudenter eller kolleger har bidratt med innspill og avklaringer med tanke på å drive fortellerprosessen fram.
Boken har en egen Facebook-side. Ta en titt og «Like» siden!
Historien spilles inn ved hjelp av diktafon, mobiltelefon eller datamaskinens programvare. I fortellingen kan inngå fotografier, tegninger, videoklipp, avisutklipp og animasjoner. I tillegg kan den bestå av ulike typer lydfiler, egenproduserte eller lastet ned (lovlig) fra nettet. Slike lydspor kan inngå som bakgrunnsmusikk og/eller som lydeffekter. Den digitale fortellingen redigeres ved hjelp av enkle dataprogram som oftest følger gratis med datamaskinen, for eksempel Moviemaker eller iMovie.
Digital historiefortelling startet ved Center for Digital Storytelling (CDS) i Berkeley, California. Her arrangerte Joe Lambert og Dana Atchley den første workshop-en i digital storytelling tidlig på 90-tallet. Under mottoet «listen deeply, tell stories» hadde de et ønske om å gi vanlige folk en stemme; en mulighet til å fortelle sin historie.
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning La oss stoppe opp ved Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). HiOA, Institutt for barnehagelærerutdanning, har siden 2007 tilbudt ABLU, tilrettelagt for fagarbeidere og assistenter i barnehager. Utdanningen er en deltidsutdanning over 4 år på bachelornivå. ABLU baserer seg på et forpliktende samarbeid mellom HiOA og kommuner/private eiere i Oslo og Akershus-regionen.
Studiet kjennetegnes av at studentenes arbeidsplass – barnehagen – tas i bruk som læringsarena. Det bygger på en antakelse om at barnehager med ABLU-studenter tilegner seg kunnskap gjennom å delta aktivt sammen med studenten under dennes utdanningsløp. I tråd med dette har prosjektet som målsettingen at ikke bare studentene, men også barnehagene deres skal lære. Vi er med andre ord opptatt av at det skapes en vinn-vinnsituasjon med rom for læring – både individuell læring og organisasjonslæring (barnehagen som en lærende organisasjon). Faglige aktiviteter i samlingene spenner fra studenters gjennomføring av didaktiske planer, til aksjonsforskningsprosjekter ledet av studentene der digital historiefortelling som redskap for dokumentasjon og refleksjon i praksis, inngår.
Individuell og kollektiv læring
Under Grete Jamissen og min prosjektledelse utvikler studenter og barnehageansatte digitale fortellinger knyttet til studiene og til faglige utfordringer i barnehagehverdagen. Både arbeidsprosessen – story circle – og de ferdige digitale fortellingene har et stort potensial for læring. Studenten og arbeidstaker får erfaring med å dokumentere barnehagepraksis, og ved å reflektere over den samme praksisen må de bruke relevant faglitteratur. For barnehagen er digital historiefortelling en innfallsvinkel til kvalitetsutvikling og kompetanseheving.
Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011:22).
En «spin off»-effekt er kunnskap om programvare for produksjon av digitale fortellinger. I tillegg må prosjektdeltakerne forholde seg til temaer som multimodalitet, visuell og auditiv kompetanse, juridiske og etiske problemstillinger som personvern, opphavsrett, kritisk bruk av IKT og eksponering av barn i digitale sammenhenger. Arbeid med digital historiefortelling kan således sies å være et slags «digitalt Kinderegg». De «tre ønsker som oppfylles på en gang» er erfaring med: dokumentasjon, refleksjon, digital dannelse.
Lese mer om prosjektet? Fullstendig prosjektbeskrivelse finner du her
Barn medvirker I prosjektets del 1 utarbeidet studentene digital historiefortelling som del av et arbeidskrav i norsk, med vekt på norsk sidemål. Studentene fikk i oppgave å lese en billedbok på nynorsk sammen med en gruppe barn for deretter å dikte videre på fortellingen sammen med barna. Denne prosessen skulle dokumenteres i form av en digital historiefortelling med studenten som forteller. DH-ene ble produsert i workshop på høgskolen.
Foreløpige data fra prosjektets første del er allerede presentert på konferansen CREATE, ACT, CHANGE 5. international Digital Storytelling Conference, Ankara 8.-10.mai. Tittelen på paper’et vårt: «This is our story» – Children’s democratic participation in daily kindergarten life through Digital Storytelling, uttrykker et hovedfunn i prosjektets del 1: nemlig at barn – helt ned i 2-årsalder – er i stand til å påvirke sin egen hverdag og kan bidra inn digital historiefortelling i barnehagen.
Student Ellens digitale historiefortelling «Timothy vert forheksa» er en av i alt 40 digitale historiefortellinger som ble produsert i prosjekt del 1.
Les også blogg om prosjektet og Ellens digitale historiefortelling i studenttidsskriftet Underveis
Digital historiefortelling engasjerer i barnehagen Prosjektets del 2 foregikk på studentenes arbeidsplass der vi vinteren 2013 arrangerte workshop i digital historiefortelling i tre ABLU-barnehager i Oslo for 14 personer. Det ble produsert like mange digitale historiefortellinger. Fortellingene handler om temaer som pedagogisk dokumentasjon, vennskap mellom barn, barnehagens fysiske rom, barn og musikk.
Foran oss ligger spennende måneder med analyse av datamaterialet som var ferdig innsamlet sommeren 2013. Jeg vil her benytte anledningen til å takke studenter og barnehageansatte for at de ville bruke tid til å delta i prosjektet, svare på spørreskjema, delta i intervju, mv. På publiseringsplanen vår står bl.a. fagbok med (arbeids)tittelen «Digital historiefortelling i barnehagen».
Det var ikke lett å beskrive et så omfattende prosjekt med 1000 ord! Jeg håper likevel du har fått et bilde av hva det dreier seg om. Ta gjerne kontakt med meg/kommenter bloggen om du vil vite mer.
Opprydding i gamle mapper og filer har resultert i en rekke digitale fortellinger. Passer veldig bra, da det alltid vil være behov for eksempelfilmer i kurs og workshops i digital historiefortelling. De digitale fortellingene på denne siden er sortert etter årstall (nyeste først).
Ta kontakt med meg [kristin.holtehaug@hioa.no] dersom du ønsker å vise noen av mine digitale fortellingene som del av egen presentasjon. De eldste filmene er laget i formatet .smil og krever Real Player for å kunne spilles av. En gratis Real Player kan lastes ned her. Øvrige filmer har formatene .wmv, .m4v, .mp4 og .mov og spilles av i f.eks. Windows Media Player, Quick Time og VLC Media Player.
Forskningsdagene skaper begeistring og forståelse for forskning, reklameres det med på nettsiden til Forskningsdagene. Forskningsdagene er en årlig nasjonal festival der forskere fra ulike felt viser fram sin forskning på en praktisk måte. Ansvarlig for arrangementet er Forskningsrådet. Rundt 20.september hvert år forvandles Universitetsplassen i Oslo for to dager til et sydende torg med mange ulike aktiviteter, fra prøvekosing med datasel(!) til å lage sin egen digitale fortelling.
Sistnevnte var aktiviteten på vår stand. Sammen med mine gode kolleger Grete Jamissen og Carsten Ohlmann, og dyktige studenter fra Medier og kommunikasjon, møtte vi i løpet av to hektiske dager (21. – 22.9.) flere hundre forbipasserende som stoppet ved vår stand, nysgjerrig på både tittelen «We want stories» og på hvordan det kunne være mulig å få til å lage sin egen digitale fortelling på 10 minutter!
Det ble produsert rundt 20 fortellinger i løpet av de to dagene (i tillegg til en del test- og tullehistorier). Yngste var i førskolealder, mens eldste produsent var en godt voksen dame. Premieren foregikk på storskjerm vi hadde rigget på standen. Mye latter, stolthet og mestringsfølelse, og litt flauhet når filmene ble «broadcastet» på storskjermen. Og alle som ønsket det, fikk sendt fortellingen sin på e-post.
Forskningsdagene ble (for min del) innledet med Forskningsrådets festaften. En flott start på Forskningsdagene! Her en stemningsrapport (3:00).
Jeg vil skrive om stort og smått som rører seg i hverdagen min; jobbrelaterte temaer og ting som opptar meg på fritiden – nedenfor noen av mine interesseområder. God lesning!