Klesdonasjon til frustrasjon: Hvor blir klærne av?

22. februar, 08:30 – 09:30 – Amalies Hage, Bergen offentlige bibliotek, Strømgaten 6, 5015 Bergen

Klesklubben vol. 1 (Studentersamfunnet Bergen)

I snitt kaster hver nordmann 23 kilo tekstiler i året – nesten to kilo i måneden.

De siste årene har flere blitt bevisste på sitt forhold til klær. Gamle tekstiler selges eller doneres i større grad enn før. Men er dette nok til å rettferdiggjøre de stadige utslippene og vårt økende forbruk?

Og hva skjer egentlig med klærne vi donerer? Hva havner i din lokale bruktbutikk og hva sendes over landegrensene?

Vi har samlet tre kloke hoder, for å gi deg noen av svarene! Velkommen til en samtale om konsekvensene av det store klesforbruket og hvordan vi kanskje kan løse krisen.

I PANELET

  • Lea Westad, representant for Fremtiden i våre hender
  • Inge Olav Fonn, leder for drift, logistikk og salg i Fretex
  • Anna Schytte Sigaard, Stipendiat, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet

Finn billetter på denne linken (samfunnetibergen.no)

”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander

Nina Heidenstrøm, Ingrid Haugsrud, Marie Hebrok & Harald Throne-Holst

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan markedsføring med bærekraftpåstander kommuniseres til norske forbrukere gjennom nettbutikker og sosiale medier, og hvordan forbrukerne oppfatter og håndterer markedsføringen. Rapporten ser spesielt på to produktkategorier; klær og kosmetikk. En skrivebordsstudie analyserer markedsføringens tekstlige og visuelle utforming, og data fra fokusgrupper brukes for å forstå hvilke ressurser og begrensninger forbrukerne har i møte med markedsføringen. Skrivebordsstudien viser at markedsføringen av klær og kosmetikk benytter seg av store og felles samfunnsfortellinger om hvordan vi skal møte klimautfordringene gjennom forbruksendringer. Fortellingene bruker emosjoner, moral og logikk i sine argumenter, som forsterkes gjennom symboler og visuelle atmosfærer. Resultatene fra fokusgruppene viser at informasjon og kunnskap om markedsføring med bærekraftpåstander per i dag ikke er tilstrekkelig, og det er lav tillit til påvirkere i sosiale medier, forhandlere, og produsenter. Tilliten er høy til myndighetene, som samtidig anses å være ansvarlige for å regulere markedsføringen.

Rapporten avsluttes med fire læringspunkter for å utbedre forbrukernes forståelse av markedsføring med bærekraftpåstander:

i) standardisere og kontekstualisere informasjon,

ii) videreutvikle det nordiske miljømerket,

iii) regulere feilbruk av vitenskapelig kunnskap og

iv) lage retningslinjer for visuelle virkemidler. 

Abstract

This report aims to gain a deeper understanding of how marketing with sustainability claims is communicated to Norwegian consumers through online stores and social media, and how consumers perceive and handle such marketing. The report looks specifically at two product categories: clothing and cosmetics. A desktop study analyses the textual and visual design of the marketing, and data from focus groups are used to understand what resources and limitations consumers have when facing sustainability claims. The desktop study shows that marketing of clothing and cosmetics is constructed using shared cultural narratives about how we should understand and act on the global climate crisis through changed patterns of consumption. The narratives use emotions, moral and logic in their arguments, which are reinforced through symbols and visual atmospheres. The focus group results show that information and knowledge about marketing with sustainability claims are insufficient, and there is a low level of trust in social media influencers, retailers, and manufacturers. There is a high level of trust in national authorities, who are also considered to be responsible for regulating marketing. The report concludes with four learning points to improve consumers’ understanding of marketing with sustainability claims: i) standardise and contextualise information, ii) further develop the Nordic eco-label, iii) regulate misuse of scientific knowledge, and iv) create guidelines for visual techniques in marketing.

Klikk her for å lese hele rapporten.

I renhetens tjeneste: Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940

Ingun Grimstad Klepp

Disktrasan på svensk, eller kjøkkenkluten på norsk, er en hardtarbeidende, mistrodd, misbrukt og oversett tjener i de tusen hjem. Å gjøre rent er, som vi har lært av Mary Douglas, å fjerne det som ikke hører
hjemme.1 Det vi bruker for å fjerne det som er på feil sted blir tilgriset. Ikke uten grunn at tørkerullen og engangskluter er populære. I dette kapittelet skal kluten løftes opp i forskningens lys. Jeg spør: Hvordan
har kjøkkenkluten bidratt til hevingen av standarder og praksis for renslighet i Norge? For å svare på det må jeg trekke inn hva vi vet om kjøkkenkluten og dens kulturhistorie.

Klikk her for å lese resten av kapittelet og se boka (kriterium.se).

Samtaler om reparasjon med Ingun Grimstad Klepp

Broderi: Merethe Winger. Fotografi: Tone Skårdal Tobiasson

Bærum Frivilligsentral – tirsdag 2.11.2021 kl. 18.00-20.00

Påmelding til kontoret (Bærum frivilligsentral) med sms til 979 49 356.

Tirsdag 2. november kl 18-20 kommer Ingun Grimstad Klepp til oss for å snakke om reparasjon, både helt praktisk om ulike teknikker og om historien til de ulike teknikkene og hvorfor det skjer så mye spennende rundt reparasjon i dag. Ingun kan svare på alle de spørsmål dere måtte ha om klær, alt fra historie og miljøbelastning til hvordan man fjerner en flekk, og selvsagt om det å reparere klær. Ingun er professor i klær og bærekraft på SIFO OsloMet. Sammen med Tone Skårdal Tobiassen har hun skrevet mange populære bøker om klær og kleshistorie. Vi håper å få til gode samtaler og friske diskusjoner.

Nord-Østerdalsseminaret 2021

Lørdag 13. november 10.00-16.00

Utstilling "Klæan våre, Museumsskatter". Foto/Photo.
Foto: Anno Digital (digitaltmuseum.no)

Rambu og Ramsmoen.

Kr: 500,- inkl. kaffe og lunsj.

Påmelding på telefon: 477 57 253 eller e-post nord@annomuseum.no innen mandag 8. november.

Arrangører: Anno Musea i Nord-Østerdalen, Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet

Program

10.00 «Innblikk i sørsamiske klestradisjoner»Jenny Fjellheim, rådgiver ved MIST Rørosmuseet.

11.00 «Historie, historier og myter -utdrag fra norsk denimhistorie fra 1800-tallet til nåtid» Haavard Fond-Garathun, historiker.

12.00 «Klæan våre» Helga Reidun Bergebakken Nesset, tidligere fagkonsulent drakt og tekstil.

13.00 Lunsj/omvisning i utstillingen «Klæan våre» Vi deler oss i to grupper.

14.00 «Tekstilkunst i dag – fra folkekunst til samtidskunst» Randi Nygaard Lium, kunsthistoriker og tekstilkunstner.

15.00 «Morgendagens klesvaner»Ingun Grimstad Klepp, etnolog og klesforsker.

Make the Label Count

Onsdag 13.oktober deltok Ingun Grimstad Klepp på lanseringen av Make the Label Count – en internasjonal koalisjon av organisasjoner som vil sikre at EUs nye merking for bærekraftige klær er troverdig og gyldig. Kampanjen stiller seg kritisk til EU-kommisjonens forslag om å bruke Product Environmental Footprint (PEF), fordi ordningen ikke tar hensyn til viktige miljøaspekter og ikke samsvarer med EUs egne bærekraftsmål. Standarden gir heller ikke et helhetlig bilde av et produkts miljøavtrykk.

Arrangementet ble innledet av Livia Firth, og de andre deltakerne i panelet var Paola Migliorini fra Europakommisjonen og Pascal Morand fra Fédération de la Haute Couture et de la Mode.

Du kan se arrangementet i sin helhet ved å klikke her (youtube)

Fra Make the Label Count
Fra Make the Label Count

Klikk her for å lese mer om kampanjen og hvordan bli en del av den (maketelabelcount.org).

Designprosess: forskningsverktøy for CHANGE

I begynnelsen av september samarbeidet forskerne fra CHANGE med studenter fra Master i Digital Design fra Amsterdam University of Applied Sciences i forbindelse med deres Design Processes Track. Du kan lese om studiet her (masterdigitaldesign.com).

Angella Mackey ledet 48 internasjonale studenter, som i grupper presenterte 12 ulike ideer til forskningsverktøy for feltarbeidet i CHANGE. Formålet med design-sprinten var at studentene skulle starte året med å komme raskt i gang med å utvikle konsepter til reelle designutfordringer. Gjennom sprinten jobbet de med å samle brukerdata, bygge og teste prototyper – på bare 4 dager. Ingun Grimstad Klepp, Vilde Haugrønning, Ingrid Haugsrud og Irene Maldini fra CHANGE deltok gjennom å svare på spørsmål fra studentene, og bidro som jury i utvalget av mest gjennomførbare og mest originale studentidé.

Konseptet Two Peas in a Polaroid ble kåret til «mest gjennomførbare»

Konseptet Momo ble kåret til «mest originale»

I tillegg ga juryen hederlig omtale til disse prosjektene:

BUDDY, for ideen om å bruke taleopptak og automatisk talekommunikasjon med informantene.

GARMOTIONS, for å sette søkelys på rollen følelser spiller i valg av antrekk.