Bærekraft og klær: Forskerne og industrien.

24. februar, 18:00 – 20:00, Det akademiske kvarter, Tivoli, Kvarteret, Olav Kyrres gate 49, 5015 Bergen

Klesklubben vol.1, Studentersamfunnet Bergen

Alle vet at klesbransjen er en klimaversting. Likevel kjøper vi stadig nye klær med god samvittighet.

Å levere svære poser til Fretex. Å selge fjorårets mote på Tise. Å dytte nok et miljømerket plagg fra Portugal inn i klesskapet. Tekstilbransjen formidler dette som løsninger på klimautfordringene. Samtidig blir disse forslagene problematisert av forskerne.

Miljøvernere mener at vi blir rundlurt av grønnvaskende klesgiganter. Det florerer av bærekraftige og conscious kolleksjoner. Bransjen formidler at resirkulert polyester er det nye fremtidsrettede alternativet. Forskere og industri har ulike svar på hva bærekraftige klær egentlig er. Og politikerne ser ikke ut til å vite hvem de skal lytte mest til. Det er duket for debatt.

Ingun Grimstad Klepp deltar i panelet.

Finn billetter til arrangementet via denne linken (samfunnetibergen.no).

Ull og lin: Fra natur til motemagasin.

22. feb., 18:00 – 19:00, Det akademiske kvarter, Olav Kyrres gate 49, 4015 Bergen

Klesklubben vol. 1, Studentersamfunnet Bergen

Bomull, lin, og ull, er eksempler på stoffer vi bruker hver dag. Hvor kommer klærne våres fra, og hvor ender de opp når vi ikke lenger vil ha dem? Vi skal snakke om råstoffene som til slutt blir til klær, om vannforbruk, og om tekstilavfall. Fast fashion og trender er ikke bærekraftig, men mange vil påstå de ikke klarer seg helt uten, dessuten er jo klærne allerede laget når man plukker de med seg i butikken. Flere butikker og aktører har begynt å merke klærene sine med ordet bærekraft, et stempel som sier «kjøp meg med god samvittighet». Forbruket må ned, tankesett må endres, og kunnskap må økes. Eller kan vi fortsette som i dag og forvente at klesindustrien vil være bærekraftig i fremtiden?

I PANELET

  • Anna Schytte Sigaard, stipendiat ved Oslo Met.

Skaff billett på denne linken (samfunnetibergen.no)

Kastet, men ikke brukt

OPPDATERING:

Arrangementet var meget vellykket, og fikk fin omtale i tekstilforum, klikk her for å lese den. Dersom du ikke fikk med deg webinaret kan du fortsatt se opptaket ved å klikke på denne linken (facebook.com)

16. februar, 08.45-11.30, digitalt arrangement

Tekstilavfall før bruk – hva skjer med tekstilene som aldri blir solgt eller kommer i retur?

Prosjektet Wasted Textiles ved SIFO, Oslomet, Avfall Norge, Framtiden i våre hender og NF&TA inviterer til webinar om tekstilavfallet som oppstår før forbruk: Hva skjer med tekstilene som aldri blir solgt (overskuddslagrene) eller som kommer i retur?

Ettersom nettsalg har økt under pandemien, er dette et økende problem. Vi vet lite om omfanget, men vi vet at lovverk og momsregler er klumper i grøten for at dette håndteres på en bærekraftig måte. Hvordan henger manglende statistikk og registreringsplikt for denne typen ubrukte tekstiler sammen med muligheten for reguleringer? I Danmark ble det nylig fremmet forslag til ny regulering rundt dette problemet, selv om landet allerede har forbud mot brenning av disse varene, hvor man kan straffes med opp til to års fengsel.

Vi har med oss et knippe eksperter fra Norge, Sverige og Danmark som vil diskutere dette fra et myndighets-, forbruker- og industriperspektiv.

Dette er et formidlingsseminar i regi av forskningsprosjektet Wasted Textiles som er finansiert av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond med brukerfinansiering fra bl.a Avfall Norge og Tekstil 2025.

Program og påmelding:
Webinaret er gratis, men det kreves påmelding via denne lenken (avfallnorge.no)

Klesdonasjon til frustrasjon: Hvor blir klærne av?

22. februar, 08:30 – 09:30 – Amalies Hage, Bergen offentlige bibliotek, Strømgaten 6, 5015 Bergen

Klesklubben vol. 1 (Studentersamfunnet Bergen)

I snitt kaster hver nordmann 23 kilo tekstiler i året – nesten to kilo i måneden.

De siste årene har flere blitt bevisste på sitt forhold til klær. Gamle tekstiler selges eller doneres i større grad enn før. Men er dette nok til å rettferdiggjøre de stadige utslippene og vårt økende forbruk?

Og hva skjer egentlig med klærne vi donerer? Hva havner i din lokale bruktbutikk og hva sendes over landegrensene?

Vi har samlet tre kloke hoder, for å gi deg noen av svarene! Velkommen til en samtale om konsekvensene av det store klesforbruket og hvordan vi kanskje kan løse krisen.

I PANELET

  • Lea Westad, representant for Fremtiden i våre hender
  • Inge Olav Fonn, leder for drift, logistikk og salg i Fretex
  • Anna Schytte Sigaard, Stipendiat, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet

Finn billetter på denne linken (samfunnetibergen.no)

”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander

Nina Heidenstrøm, Ingrid Haugsrud, Marie Hebrok & Harald Throne-Holst

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å få en bedre forståelse av hvordan markedsføring med bærekraftpåstander kommuniseres til norske forbrukere gjennom nettbutikker og sosiale medier, og hvordan forbrukerne oppfatter og håndterer markedsføringen. Rapporten ser spesielt på to produktkategorier; klær og kosmetikk. En skrivebordsstudie analyserer markedsføringens tekstlige og visuelle utforming, og data fra fokusgrupper brukes for å forstå hvilke ressurser og begrensninger forbrukerne har i møte med markedsføringen. Skrivebordsstudien viser at markedsføringen av klær og kosmetikk benytter seg av store og felles samfunnsfortellinger om hvordan vi skal møte klimautfordringene gjennom forbruksendringer. Fortellingene bruker emosjoner, moral og logikk i sine argumenter, som forsterkes gjennom symboler og visuelle atmosfærer. Resultatene fra fokusgruppene viser at informasjon og kunnskap om markedsføring med bærekraftpåstander per i dag ikke er tilstrekkelig, og det er lav tillit til påvirkere i sosiale medier, forhandlere, og produsenter. Tilliten er høy til myndighetene, som samtidig anses å være ansvarlige for å regulere markedsføringen.

Rapporten avsluttes med fire læringspunkter for å utbedre forbrukernes forståelse av markedsføring med bærekraftpåstander:

i) standardisere og kontekstualisere informasjon,

ii) videreutvikle det nordiske miljømerket,

iii) regulere feilbruk av vitenskapelig kunnskap og

iv) lage retningslinjer for visuelle virkemidler. 

Abstract

This report aims to gain a deeper understanding of how marketing with sustainability claims is communicated to Norwegian consumers through online stores and social media, and how consumers perceive and handle such marketing. The report looks specifically at two product categories: clothing and cosmetics. A desktop study analyses the textual and visual design of the marketing, and data from focus groups are used to understand what resources and limitations consumers have when facing sustainability claims. The desktop study shows that marketing of clothing and cosmetics is constructed using shared cultural narratives about how we should understand and act on the global climate crisis through changed patterns of consumption. The narratives use emotions, moral and logic in their arguments, which are reinforced through symbols and visual atmospheres. The focus group results show that information and knowledge about marketing with sustainability claims are insufficient, and there is a low level of trust in social media influencers, retailers, and manufacturers. There is a high level of trust in national authorities, who are also considered to be responsible for regulating marketing. The report concludes with four learning points to improve consumers’ understanding of marketing with sustainability claims: i) standardise and contextualise information, ii) further develop the Nordic eco-label, iii) regulate misuse of scientific knowledge, and iv) create guidelines for visual techniques in marketing.

Klikk her for å lese hele rapporten.

I renhetens tjeneste: Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940

Ingun Grimstad Klepp

Disktrasan på svensk, eller kjøkkenkluten på norsk, er en hardtarbeidende, mistrodd, misbrukt og oversett tjener i de tusen hjem. Å gjøre rent er, som vi har lært av Mary Douglas, å fjerne det som ikke hører
hjemme.1 Det vi bruker for å fjerne det som er på feil sted blir tilgriset. Ikke uten grunn at tørkerullen og engangskluter er populære. I dette kapittelet skal kluten løftes opp i forskningens lys. Jeg spør: Hvordan
har kjøkkenkluten bidratt til hevingen av standarder og praksis for renslighet i Norge? For å svare på det må jeg trekke inn hva vi vet om kjøkkenkluten og dens kulturhistorie.

Klikk her for å lese resten av kapittelet og se boka (kriterium.se).

Samtaler om reparasjon med Ingun Grimstad Klepp

Broderi: Merethe Winger. Fotografi: Tone Skårdal Tobiasson

Bærum Frivilligsentral – tirsdag 2.11.2021 kl. 18.00-20.00

Påmelding til kontoret (Bærum frivilligsentral) med sms til 979 49 356.

Tirsdag 2. november kl 18-20 kommer Ingun Grimstad Klepp til oss for å snakke om reparasjon, både helt praktisk om ulike teknikker og om historien til de ulike teknikkene og hvorfor det skjer så mye spennende rundt reparasjon i dag. Ingun kan svare på alle de spørsmål dere måtte ha om klær, alt fra historie og miljøbelastning til hvordan man fjerner en flekk, og selvsagt om det å reparere klær. Ingun er professor i klær og bærekraft på SIFO OsloMet. Sammen med Tone Skårdal Tobiassen har hun skrevet mange populære bøker om klær og kleshistorie. Vi håper å få til gode samtaler og friske diskusjoner.