Marianne Undheims (2015) masteroppgave «Digitale fortellinger og barnehagelærernes kompetanse» tar for seg barnehagelærernes teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse når de involverer barnehagens 0-6-åringer i produksjon av digitale fortellinger.
Mål og teorigrunnlag
Formålet med studien har vært å bidra til å fylle begrepet digital kompetanse med innhold for barnehagen, med vekt på digitale fortellinger.Studiens teoretiske rammeverk bygger på Mishra og Koehlers teknologisk pedagogisk
fagkompetanse (TPACK), narrativ teori, multimodal kommunikasjonsteori og
sosiokulturell læringsteori.
Figur 4: TPACK-modellen (Koehler mfl. 2014; Mishra og Koehler 2006, 2008) kobler sammen personalets teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse [skjermdump/khh fra Undheim 2015:18].Fire barnehagelærere bleintervjuet om erfaringer med å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger. Disse barnehagelærernes refleksjoner og begrunnelser for egne valg og handlinger når de skaper
digitale fortellinger sammen med barna er analysert og satt ord på for å konseptualisere kompetansen deres.
Forskningsfunn
Undheims funn viser at barnehagelærerne framhever det pedagogiske og teknologiske på bekostning av det faglige, og de legger liten eller ingen vekt på narrativ kompetanse.
Mitt bidrag til feltet er en konkretisering av TPACK-modellen med den digitale fortellingen som mediet, med hovedvekt på en konkretisering av den faglige kompetansen. Modellen tydeliggjør den sammensatte kompetansen som jeg mener barnehageansatte trenger for å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger: pedagogisk, faglig og teknologisk kompetanse.
Denne sammensatte kompetansen kan ivaretas av enkelt personer, eller som distribuert kunnskap i ei personalgruppe. Det handler om å se mulighetene og ha evne til å gjennomføre prosessen på en litt annen og mindre omfattende måte – det handler om så mye mer enn «bare» det teknologiske. «En skal ha litt bredde for å få det hele i mål» (Undheim 2015: I, 55,79).
En aktiv forfatter
Marianne Undheim har bl.a. skrevet bøkene Del gleder – digital kompetanse i barnehagen (2011, ny utgave 2015) og Hvorfor har blå striper på armen? Temaperioder og prosjektarbeid med barnehagebarn (2015). Begge er gode bruksbøker beregnet både på studenter og barnehageansatte. Undheim bidro også med artikkelen Digitale fortellinger i barnehagen, i Haug, K. H., Jamissen, G. & Ohlmann, C. (Red.). (2012). Digitalt fortalte historier: Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Digitalisering står på agendaen til min arbeidsplass HiOA. Endelig! – vil mange av oss si som har arbeidet med bruk av digitale medier og verktøy i læringsprosessen i mange år. Det er selvfølgelig mange hensyn som skal tas i en slik prosess, noe oppslag og debattinnlegg i vår uavhengig nyhetsavis Khrono viser. Drahjelp fra ledelsen er nødvendig, noe også Norgesuniversitetet (2015) påpeker i sin siste Digital tilstand i høyere utdanning.Norgesuniversitetet anbefaler at utdanningsledelsen på alle nivåer arbeider mer systematisk for å utvikle digitale læringsformer. Det kjennes da betryggende at toppledelsen ved HiOA går for digitalisering, bl.a. slik det framkommer i Khrono-artikkelen Slik vil vi jobbe med digitalisering.
Digital stillstand eller digital framgang
I den pågående digitaliseringsprosessen er det viktig at man ikke glemmer det betydelige arbeidet med digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt utføres daglig lokalt rundt om på HiOAs fakulteter og institutter. Der både lærere og studenter, ofte ved å benytte lavterskelutstyr, legger ned en stor arbeidsinnsats for å ruste seg for morgendagens behov. Anerkjennes ikke dette, og tas inn i den pågående digitaliseringsprosessen, kan HiOAs digitale framtid like gjerne bli preget av digital stillstand som innovasjon og framgang.
grensesnitt egen blogg
Digital historiefortelling
Vi utdanner ikke profesjonelle filmskapere – i alle fall ikke på dette instituttet, pleier jeg å si til barnehagelærerstudenter med «høye skuldre» og snev av prestasjonsangst under arbeid med Digital historiefortelling (DH), en arbeidsmåte for dokumentasjon og refleksjon der selve fortellingen er det viktigste, dog «innpakket» i et digitalt, multimodalt språk. Det var Grete Jamissen, Medieseksjonen, som satte det hele igang ved HiOA allerede i 2006. Selv har jeg i årene etter fått anledning til å gjennomføre en stort antall DH-workshops på HiOAs mange institutter, etter BYOD (Bring Your Own Device)-prinsippet. Gjennom prosjektet WeVideo og digital historiefortelling på HiOA tar vi nå dette videre.
Flipped classroom
Jeg tror mine ord til studentene over, ment som et velmenende råd, også kan gjelde for oss ansatte. For lærere som har undervist på «gamlemåten» over flere 10-år vil sannsynligvis også ha ganske høy skuldre når nye undervisningsformater skal tas i bruk. Ikke bare erfarer jeg at undervisningstradisjonene våre er en utfordring, like utfordrende er det bildet mange av oss har om at når forelesningene våre «går til filmen», ja, da må de være proffe.
Flipped classroom er for tiden «hot». HiOA-skolen ved Seksjon for digital kompetanse, arrangerte nylig en kursrekke i omvendt klasserom med tilhørende relevante verktøy. Dyktige kurslederne som til daglig arbeider med digital kompetanse i lærerutdanningene, loset en fullsatt datalab. gjennom kurset. Verktøyene vi lærte om lastes inn på egen maskin og læreren arbeider i sitt lokalmiljø med videoproduksjonen, evt. med veiledning fra et kollega-team.
Mye mer
I dette blogg-innlegget kunne jeg også skrevet om andre digitale tilnærminger som det finnes mye erfaring og kompetanse på lokalt; bruk av blogg; medstudentrespons; «klikkere» (stemningsmålere); samtekst- og øvrige samhandlingsfunksjonaliteter i digitale læringsplattformer; læringssti; wiki, digitale tavler; digitale skrive-/responsgrupper; studenters utvikling av multiple choic, mv.
Lavterskelutstyr nødvendig for digital overrisling
Jeg har stor tro på lavterskelutstyr, f.eks. for videoopptak på egen datamaskin, uten nødvendigvis mange tekniske finesser. Det viktigste er tross alt fortellingen (f.eks. lærerens forlesning). Motsatsen er «Learning Labs» av ymse slag, med greenscreen- o.a. mer profesjonelle muligheter, etterarbeid av forelesningsvideoene, mv. Jeg tror likevel de færreste av oss vitenskapelig ansatte ønsker å gå denne veien for å skulle produsere egne videoforelesninger. Jeg tror at jo lengre unna den lokale settingen selve produksjonen ligger, jo høyere er terskelen for å gjøre det. Og hva med kapasitet og kostnader? Hvor mange sentrale produksjonsenheter skal institusjonen ha? Hva er akseptabel ventetid for læreren som vil benytte seg av slike (mer eller mindre) sentraliserte tjenester? Men for all del, slike læringsverksteder kan ha sin berettigelse, men da som et alternativ blant flere og som supplement til lokale initiativ.
Skal vi få til digital overrisling i hele høgskolen anbefaler jeg HiOAs toppledelse – og CAP Gemini, som jeg forstår nå er satt til å lede HiOAs digitaliseringsprosess – dette til tross for protester – se nærmere på det digitaliseringsarbeidet som gjøres og den kompetanse fakulteter og institutter allerede besitter.
Jeg ser fram til en demokratisk digitaliseringsprosess der alle stemmer blir lyttet til.
Det tok sin tid før jeg kom igang med å lage videoforelesninger, men nå er jeg der! Ikke minst inspirert av BETT2016. Da var det fint å finne tilbake til blogginnlegget mitt om flipped classroom fra desember 2014! Og oppfriskingskurs med Håkon Swensen og Eli Gjølstad, ga mersmak og motivasjon, i tillegg til nye innsikter, bl.a. med Office Mix.
En idémyldring med utgangspunkt i følgende spørsmål satte tonen for workshopen: Hvilke erfaringer har du med flipped classroom fra før; Hvilke emner innenfor ditt fag kan være aktuelt å bruke flipped classroom? Hvilken form vil være naturlig for deg; Hvordan ser du dette kan komme til nytte i klasserommet, i hvilke aktiviteter? Utfordringer med metoden? Hvilken gevinst vil denne metoden ha for deg og studentene dine?
Illustrasjon: Håkon Swensen
Mer tid til studentsentrerte læringsaktiviteter
Det beste med denne metoden er at læreren kan «levere» forelesningen til studentene på forhånd slik at de fysiske møtene kan benyttes til mer studentsentrerte og -aktive læringsformer enn den klassiske enveis forelesningen. Man må da forutsette at studentene stiller forberedt til undervisningen ved å ha jobbet seg igjennom forelesningen på forhånd. Læringsaktivitetene i klasserommet kan da handle om å gå igjennom elementer i videoforelesningen som studentene fant vanskelig. Metoden er en form for tilpasset opplæring ved at studenten – etter å ha sett og hørt forelesningen – kan få lærerens utdypende forklaring. Eller tiden kan brukes til diskusjon og refleksjon over bestemte temaer – med lærer og medstudenter. Jeg ser også for meg frigjort tid til ferdighetstrening av ulikt slag, f.eks. knyttet til veiledning, ledelse og foreldresamtaler.
For studenter i arbeidsplassbaserte og individuelle studieløp er det dessuten et stort poeng at metoden Flipped Classroom kan skape relasjoner til studenter med relativt få analoge møter med sine lærere, – det være seg på campus eller på sine respektive arbeidsplasser. Lærerens stemme, og eventuelt å se en video av læreren, integrert for eksempel i en Power Point-presentasjon, kan skape nærhet mellom student og lærer.
Hva er så Flipped classroom?
Omvendt undervisning Flipped classrom eller omvendt undervisning er en undervisningsform der studentene ser videoforelesninger på nett og bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning og gruppearbeid. Denne undervisningsformen snur opp ned på tradisjonelt har vært undervisning/forelesninger og hva som er lekser/oppgaveløsning. Målet er å frigjøre lærernes tid fra enveiskommunikasjon til personlig veiledning. Dessuten gir det studentene mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid, noe som gir nær ubegrensede muligheter for spoling og repetisjon. Omvendt undervisning er norsk oversettelse for det engelske begrepet flipped classroom (Wikipedia).
Power Point – «Øvelse gjør mester»
Tilbake til dagens workshop. Så var tiden kommet for å prøve ut. Vi startet med Power Point. Her er de fleste av oss i et velkjent miljø. Å lage en videoforelesning i Power Point fungerer omtrent som å lage en ordinær forelesning i dette programmet. Man lager lysbildene som vanlig. Det man i tillegg må passe på er å velge fanen Lysbildeframvisning og Spill inn lydkommentarer. Man kan velger å gi tale til hvert enkelt bilde, evt. kan hele forelesningen (til alle lysarkene) leses inn. Et tips: Trykk ESC på tastaturet for å stoppe lydinnspillingen. Er man misfornøyd med innlesningen slettes det aktuelle lydsporet (klikk på høytaler-ikonet som dukker opp i bildet når lyd er lagt til og velg slett). Når produksjonen er ferdig velges Lagre som … mp4. Lenk opp i Fronter eller annet sted studentene har tilgang. Så enkelt!
Office Mix
Office mix er et gratis programtillegg til Power Point. Office mix kan brukes i stedet for å lage en screencast med verktøyet Relay. Bruk av mix gir noen muligheter som Relay ikke har, f.eks. muligheten til å lese inn kommentar til hvert bilde. NB! Fungerer (foreløpig) ikke på Mac.
TechSmith Relay [khh: skjermdump]
Tech Smith Relay – «Øvelse gjør mester»
Tech Smith Relay (tidligere Camtasia Relay) er en noe mer avansert måte å lage en videoforelesning på. Programmet ligger tilgjengelig for alle HiOA-tilsatte. For nedlasting og pålogging (via Feide) se her. Denne bruksanvisningen fant jeg også nyttig for å komme igang med videoforelesningen. Også dette er en nyttig manual med en 5-minutters video på Uninetts eCampus-support-sidene. Programmet tar opp det som du velger skal være oppe på skjermen din, f.eks. en Power Point-presentasjon, og ved hjelp av et web-kamera kan man gjøre opptak av seg selv mens man snakker seg igjennom forelesningen. Altså en mer avansert form for video-opptak enn bruk av lydkommentarfunksjonen i Power Point slik jeg beskriver i avsnittet over. Programmet er instruktivt og man kan gjøre få feil her! Når videoforelesningen er gjennomført sendes beskjed til programmet som svarer ved å sende deg forelesningen som en lenke på e-posten din. Denne lenken publiserer du på et sted studentene har tilgang til, f.eks. i Fronter.
Redigeringsmulighetene i Relay er begrenset, kun mulig å kutte i opptakets begynnelse og slutt. Det finnes imidlertid en mulighet for å laste ned fila fra Uninett-serveren og redigere videre på den i andre program. Jeg gjorde det (høyreklikk på «fullversjon» – last ned (lagre link som) – og hentet opp fila i Camtasia Studio.
Hvor lang skal videoforelesningen være?
Dette kommer selvsagt an på fag/kunnskapsområde og hensikten med videoforelesningen. En kort video på 5-10 minutter som presenterer en spesielt komplisert del av et pensumkapittel kan være svært oppklarende for studenten. En kort video hvor lærer reiser viktig problemstillinger til et gitt tema kan fungere som trigger for faglige diskusjoner i studentgruppen. Det er selvfølgelig også mulig å lage en 45 minutters forelesningsvideo. Men her kan det være lurt å tenke igjennom om alle studenter vil gi seg i kast med en så pass lang video. For oss lærere som ikke har gjort dette før vil det å starte med korte produksjoner, kanskje være det som får oss i gang!
Kahoot
Helt til slutt noen ord om Kahoot, et program som ofte benyttes i forbindelse med Flipped Classroom, et slags mentometer eller en «stemningsmåler». Et eksempel på bruk av programmet: læreren fører på forhånd opp 3-4 temaer som hun/han har erfaring for er utfordrende for studentene, og som studentene gjerne ønsker læreren skal ta nærmere for seg i det analoge klasseromsmøtet. På starten av undervisningen «stemmer» studentene ved hjelp av sine datamaskiner eller mobile enheter, og gir læreren umiddelbart informasjon om hvilke tema som trenger utdyping. Læreren kan da starte med å gjennomgå det temaet som får flest stemmer, for deretter å ta det med nest mest stemmer, osv. Mer informasjon om Kahoot finner du her.
Takk til lærer Marianne Glesaaen som i dagens debattinnlegg i Aftenposten (side 3) minner meg på «gammel» lærdom fra pedagogikkstudiene, nemlig: prinsippet MAKVIS.
MAKVIS
MAKVIS var en huskeregel lærere tok med seg ut i skolen og den skulle være retningsgivende for den enkelte undervisningsøkt, helt ned på timenivå. MAKVIS står for:
Motivasjon
Aktivisering
Konkretisering
Variasjon
Individualisering
Samarbeid
Glesaaen setter V(ariasjon) i parentes – og skriver i debattinnlegget at den (som mange ville tenke) ikke står for Vurdering, men altså: Variasjon. I min studietid skulle vi ha med alle 6 elementene.
Tabellen er hentet fra: https://ledelsesfag.wikispaces.com/Den+didaktiske+reasjonsmodellen
Skolen føles meningsløs
Glesaaen viser til at en skolehverdag som mangler variasjon gir elever (og studenter) en forutsigbarhet som kan virke dempende på engasjement, motivasjon og elevaktivitet, slik Line Larssen (14) beskriver i sin vinnerkronikk «Jeg ønsker å glede meg til skolen!» i Aftenposten 22.januar 16.
Hvor motiverende er det for elevene å få beskjed i starten av timen om å ta opp boken, «Nå skal vi ha samfunnsfag», spør Glesaaen. Skoleeleven Line Larsen skriver blant annet: «For meg føles skolen mer og mer meningsløs. Jeg møter opp kun for å være til stede, og akkurat det samme gjør lærerne.»
Ingen sur plikt
Hvor ble det av variasjonen, f.eks. i arbeidsmåter, spør Glesaaen videre, og konkluderer med at det går an å finne på mye spennende, bare man anstrenger seg litt. Det er ikke snakk om at læreren skal agere som standupkomikere i klasserommet, men være kreative i hvilke tilnærminger som kan få opp elevenes motivasjon.
At noen lærere oppfører seg som om det er en sur plikt å være i klasserommet, og elevene som forstyrrende elementer, gir dårlige vilkår for de lærendes motivasjon.
Høyere utdanning
Vi bør børstes støvet av MAKVIS også i høyere utdanning. Bytt ut elev med student i tabellen over, og jeg tror vi ville erfare studentaktivitet og motivasjon som går langt utover om temaet det undervises i er eksamensrelatert eller ei. Se også mitt blogg-innlegg «Bruk Flipped Classroom – få mer tid med studentene».
Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.
1 av 3 styrere bekymret
En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.
Løsning?
Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19 [skjermdump/khh, Utdanningsdirektoratet].
Store fylkesvise forskjeller
Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015
Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.
Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.
Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.
1 av 3 styrere bekymret
En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.
Løsning?
Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19 [skjermdump/khh, Utdanningsdirektoratet].
Store fylkesvise forskjeller
Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015
Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.
Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.
Arbeidet for kvalitet i høyere utdanning er på er tvingende nødvendig og har på ingen måte blitt mindre viktig, sa kunnskapsminister Røe Isaksen i møte med universitets- og høyskoleledere i forbindelse med Kontaktkonferansen i januar 16.
Still krav til både studenter og ansatte
Det er grunn til å hilse velkommen ministerens tanker om å stille større krav til studentene. Slik jeg ser det må vi også stille større krav til oss selv som lærere og forskere i høyere utdanning, bl.a. ved å bruke varierte undervisningsformer og -formater, formater som kan tilrettelegge for studentaktive læringsformer.
Røe Isaksen under Kontaktkonferansen 2016 [skjermdump/khh fra regjeringen.no]
Årlig møteplass
I denne årlige møteplassen mellom departementet og UH-sektoren sto utdanningskvalitet på kunnskapsministerens agenda. Vi har lagt et år bak oss hvor omstilling, struktur og sammenslåing har vært i fokus. Nå er tiden inne for å gi undervisningskvalitet oppmerksomhet, sa kunnskapsministeren.
Fem områder
Ministeren lanserer 5 områder det må jobbes med framover:
Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne.
Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer
Vi må skape en kvalitetskultur
Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet
