Kategorier
dagsaktuelt digitaliseringsprosjektet ved HiOA

«Sammen skaper vi gode læringsopplevelser i digitale omgivelser»

Tittelen på dette blogg-innlegget er visjonen til HiOAs digitaliseringsprosjekt: Sammen skaper vi gode læringsopplevelser i digitale omgivelser.

Spørreundersøkelse med få deltakere

I går deltok jeg i en spørreundersøkelse for faglig ansatte ledet av konsulenter i konsulentselskapet CapGemini, som skal bidra med prosjektledelse og strategiske vurderinger i høgskolens viktige digitaliseringsprosjekt. Jeg forsto det slik at omlag 20 faglig tilsatte fra fakultetene LUI, SAM og TKD var invitert til å delta. I gårsdagens spørreundersøkelse møtte kun 8.

Konsulentene gjennomgikk visjon og målparametre og deltakerne hadde mulighet til å komme stille spørsmål og komme med innspill. Alle fikk utdelt et mentometer og klikkene ble gitt anonymt.

Alle må med!

Blant deltakerne var det unison stemning for at «alle må med» i betydningen: det pågående digitaliseringsprosjektet må se til alt det gode arbeid med bruk av digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt gjøres på fakultetene og de enkelte instituttene. Dette tar jeg også opp i et tidligere blogg-innlegg, Digital tilstand – eller stillstand – hvor går HiOA? Om HiOA skal nå sine digitaliseringsambisjoner er det uhyre viktig at man ikke går for toppstyrte løsninger, ei heller at man lar enkelte miljøer få forrang framfor andre. Det kan i så fall være en effektiv måte å sørge for digital stillstand.

Jeg mener at det må være mulig å kombinere grasrotinitiativ med en helhetlig og systematisk innsats der lederne på alle nivåer i organisasjonen er tydelig på målet med teknologibruken og hvilke ressurser som må til for at også andre enn «ildsjelene» tar teknologi i bruk i undervisningen.

Fem hovedgrupper av påstander

  1. Brukerfokus
  2. Tilpasningsdyktighet
  3. Finansiering og prioritering
  4. Effektivitet
  5. Kvalitetssikring

Innenfor hver hovedgruppe ble det gitt en rekke påstander som skulle besvares langs en gradert skala (minst enig – mest enig i påstanden). Den enkelte påstand ble gitt to ganger hvor den første gang var knyttet til framtiden mens den andre gang gjaldt dagens situasjon.

3d
3D-printer [foto:khh].

Kritikk til undersøkelsen og påstandene

Deltakerne kritiserte undersøkelsen/en del av påstandene. Noen påstander opplevde deltakerne ikke å ha forutsetninger for å besvare.

  • F.eks. var flere av påstandene formulert slik at det er vanskelig å vite hvilket nivå i institusjonen vi skulle basere svarene vårt ut ifra: Var det tenkt HiOA sentralt? Fakultet? Eller instituttet? Evt. egen fagseksjon?
  • Flere av oss opplevde ikke å ha forutsetninger/nok kunnskap til å svare på enkelte påstander. Dette gjaldt særlig innenfor hovedområdene: Finansiering og prioritering (3) og Effektivitet (4) (se over) og de påstander som spesielt gikk på innsikt og styring.
  • Flere av deltakerne savnet påstander knyttet til forskning. Undervisning og forskning henger klart sammen i HiOAs profesjonsutdanninger. F.eks. oppfordres de vitenskapelig ansatte å involvere studentene i forskningsprosjekter. Og dette må da inngå som en viktig del av læringsmiljøet? Ref. digitaliseringsprosjektets visjon, Sammen skaper vi gode læringsopplevelser i digitale omgivelser.

Et annet moment er at relativt få deltok i dagens undersøkelse. Hvor pålitelige og representative blir dataene da?

For egen del skulle jeg allerede nå ønsket meg en klarere definisjon av digitalisering. Og påstander rettet mot dette i den aktuelle spørreundersøkelsen. Hva legger man i begrepet? Her trengs både en definisjon og en konkretisering av målene.

Balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring

De som møtte til gårsdagens spørreundersøkelse var kanskje noe over gjennomsnitt interessert i bruk av digitale verktøy og medier i pedagogisk sammenheng. Uansett ansattes erfaringer, om disse er mange eller relativt beskjedne, så er det viktig å lytte til innspill fra faglig ansatte. Det er vi som har (den digitale) skoen på, som (i møte med studenter) vet hvor den trykker. 

Positivt med gårsdagens møte var inntrykket jeg fikk av at CapGeminis konsulenter lyttet og noterte ned deltakernes kritikk og innspill og vil ta innspillene med seg. At innspill som disse tas med i den videre prosessen tenker jeg er helt avgjørende for et vellykket digitaliseringsprosjekt.

Prosjektgruppen må ta utfordringen det er å skaffe seg oversikt over arbeidet som skjer lokalt, og den må arbeide fram løsninger som gir en balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring.

Les mer om HiOAs Digitaliseringsprosjekt

Kritisk til konsulentbruk

Konsulenter skal digitalisere HiOA

Nå skal undervisningen på HiOA endres

Ja til digitalisering må føre til rett handling

Minstekrav til digitalisering

Kategorier
Barnehagelærerutdanning Digital historiefortelling

Masteroppgave om barnehagelæreres digitale kompetanse

Marianne Undheims (2015) masteroppgave «Digitale fortellinger og barnehagelærernes kompetanse» tar for seg barnehagelærernes teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse når de involverer barnehagens 0-6-åringer i produksjon av digitale fortellinger.

Mål og teorigrunnlag

Formålet med studien har vært å bidra til å fylle begrepet digital kompetanse med innhold for barnehagen, med vekt på digitale fortellinger. Studiens teoretiske rammeverk bygger på Mishra og Koehlers teknologisk pedagogisk
fagkompetanse (TPACK), narrativ teori, multimodal kommunikasjonsteori og
sosiokulturell læringsteori.

Tpack
Figur 4: TPACK-modellen (Koehler mfl. 2014; Mishra og Koehler 2006, 2008) kobler sammen personalets teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse [skjermdump/khh fra Undheim 2015:18].
Fire barnehagelærere bleintervjuet om erfaringer med å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger. Disse barnehagelærernes refleksjoner og begrunnelser for egne valg og handlinger når de skaper
digitale fortellinger sammen med barna er analysert og satt ord på for å konseptualisere kompetansen deres.

Forskningsfunn

Undheims funn viser at barnehagelærerne framhever det pedagogiske og teknologiske på bekostning av det faglige, og de legger liten eller ingen vekt på narrativ kompetanse.

Mitt bidrag til feltet er en konkretisering av TPACK-modellen med den digitale fortellingen som mediet, med hovedvekt på en konkretisering av den faglige kompetansen. Modellen tydeliggjør den sammensatte kompetansen som jeg mener barnehageansatte trenger for å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger: pedagogisk, faglig og teknologisk kompetanse.

Denne sammensatte kompetansen kan ivaretas av enkelt personer, eller som distribuert kunnskap i ei personalgruppe. Det handler om å se mulighetene og ha evne til å gjennomføre prosessen på en litt annen og mindre omfattende måte – det handler om så mye mer enn «bare» det teknologiske. «En skal ha litt bredde for å få det hele i mål» (Undheim 2015: I, 55,79).undheim_master

En aktiv forfatter

Marianne Undheim har bl.a. skrevet bøkene Del gleder – digital kompetanse i barnehagen (2011, ny utgave 2015) og Hvorfor har blå striper på armen? Temaperioder og prosjektarbeid med barnehagebarn (2015). Begge er gode bruksbøker beregnet både på studenter og barnehageansatte. Undheim bidro også med artikkelen Digitale fortellinger i barnehagen, i Haug, K. H., Jamissen, G. & Ohlmann, C. (Red.). (2012). Digitalt fortalte historier: Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Les Marianne Undheims blogg.

Les Marianne Undheims masteroppgave.

 

Kategorier
Barnehagelærerutdanning dagsaktuelt Digital historiefortelling

Digital tilstand – eller stillstand – hvor går HiOA?

Digitalisering står på agendaen til min arbeidsplass HiOA. Endelig! – vil mange av oss si som har arbeidet med bruk av digitale medier og verktøy i læringsprosessen i mange år. Det er selvfølgelig mange hensyn som skal tas i en slik prosess, noe oppslag og debattinnlegg i vår uavhengig nyhetsavis Khrono viser. Drahjelp fra ledelsen er nødvendig, noe også Norgesuniversitetet (2015) påpeker i sin siste Digital tilstand i høyere utdanning. Norgesuniversitetet anbefaler at utdanningsledelsen på alle nivåer arbeider mer systematisk for å utvikle digitale læringsformer. Det kjennes da betryggende at toppledelsen ved HiOA går for digitalisering, bl.a. slik det framkommer i Khrono-artikkelen Slik vil vi jobbe med digitalisering.

Digital stillstand eller digital framgang

I den pågående digitaliseringsprosessen er det viktig at man ikke glemmer det betydelige arbeidet med digitale verktøy og medier som er gjort  – og som fortsatt utføres daglig lokalt rundt om på HiOAs fakulteter og institutter. Der både lærere og studenter, ofte ved å benytte lavterskelutstyr, legger ned en stor arbeidsinnsats for å ruste seg for morgendagens behov. Anerkjennes ikke dette, og tas inn i den pågående digitaliseringsprosessen, kan HiOAs digitale framtid like gjerne bli preget av digital stillstand som innovasjon og framgang.

ill1
grensesnitt egen blogg

Digital historiefortelling

Vi utdanner ikke profesjonelle filmskapere – i alle fall ikke på dette instituttet, pleier jeg å si til barnehagelærerstudenter med «høye skuldre» og snev av prestasjonsangst under arbeid med Digital historiefortelling (DH), en arbeidsmåte for dokumentasjon og refleksjon der selve fortellingen er det viktigste, dog «innpakket» i et digitalt, multimodalt språk. Det var Grete Jamissen, Medieseksjonen, som satte det hele igang ved HiOA allerede i 2006. Selv har jeg i årene etter fått anledning til å gjennomføre en stort antall DH-workshops på HiOAs mange institutter, etter BYOD (Bring Your Own Device)-prinsippet. Gjennom prosjektet WeVideo og digital historiefortelling på HiOA tar vi nå dette videre.

Flipped classroom

Jeg tror mine ord til studentene over, ment som et velmenende råd, også kan gjelde for oss ansatte. For lærere som har undervist på «gamlemåten» over flere 10-år vil sannsynligvis også ha ganske høy skuldre når nye undervisningsformater skal tas i bruk. Ikke bare erfarer jeg at undervisningstradisjonene våre er en utfordring, like utfordrende er det bildet mange av oss har om at når forelesningene våre «går til filmen», ja, da må de være proffe.

Flipped classroom er for tiden «hot». HiOA-skolen ved Seksjon for digital kompetanse, arrangerte nylig en kursrekke i omvendt klasserom med tilhørende relevante verktøy. Dyktige kurslederne som til daglig arbeider med digital kompetanse i lærerutdanningene, loset en fullsatt datalab. gjennom kurset. Verktøyene vi lærte om lastes inn på egen maskin og læreren arbeider i sitt lokalmiljø med videoproduksjonen, evt. med veiledning fra et kollega-team.

Mye mer

I dette blogg-innlegget kunne jeg også skrevet om andre digitale tilnærminger som det finnes mye erfaring og kompetanse på lokalt; bruk av blogg; medstudentrespons; «klikkere» (stemningsmålere); samtekst- og øvrige samhandlingsfunksjonaliteter i digitale læringsplattformer; læringssti; wiki, digitale tavler; digitale skrive-/responsgrupper; studenters utvikling av multiple choic, mv.

Lavterskelutstyr nødvendig for digital overrisling

Jeg har stor tro på lavterskelutstyr, f.eks. for videoopptak på egen datamaskin, uten nødvendigvis mange tekniske finesser. Det viktigste er tross alt fortellingen (f.eks. lærerens forlesning). Motsatsen er «Learning Labs» av ymse slag, med greenscreen- o.a. mer profesjonelle muligheter, etterarbeid av forelesningsvideoene, mv. Jeg tror likevel de færreste av oss vitenskapelig ansatte ønsker å gå denne veien for å skulle produsere egne videoforelesninger. Jeg tror at jo lengre unna den lokale settingen selve produksjonen ligger, jo høyere er terskelen for å gjøre det. Og hva med kapasitet og kostnader? Hvor mange sentrale produksjonsenheter skal institusjonen ha? Hva er akseptabel ventetid for læreren som vil benytte  seg av slike (mer eller mindre) sentraliserte tjenester? Men for all del, slike læringsverksteder kan ha sin berettigelse, men da som et alternativ blant flere og som supplement til lokale initiativ.

Skal vi få til digital overrisling i hele høgskolen anbefaler jeg HiOAs toppledelse – og CAP Gemini, som jeg forstår nå er satt til å lede HiOAs digitaliseringsprosess – dette til tross for protester – se nærmere på det digitaliseringsarbeidet som gjøres og den kompetanse fakulteter og institutter allerede besitter.

Jeg ser fram til en demokratisk digitaliseringsprosess der alle stemmer blir lyttet til.

Kategorier
dagsaktuelt løpende faglig aktivitet

Bruk Flipped Classroom – få mer tid med studentene

Det tok sin tid før jeg kom igang med å lage videoforelesninger, men nå er jeg der! Ikke minst inspirert av BETT2016. Da var det fint å finne tilbake til blogginnlegget mitt om flipped classroom fra desember 2014! Og oppfriskingskurs med Håkon Swensen og Eli Gjølstad, ga mersmak og motivasjon, i tillegg til nye innsikter, bl.a. med Office Mix.

Workshop i Flipped Classroom.

I dag deltok 15 ansatte fra HiOA på workshop i Flipped classroom ledet av Irene Log Beyer og Håkon Swensen, begge LUI, Seksjon for digital kompetanse.

En idémyldring med utgangspunkt i følgende spørsmål satte tonen for workshopen: Hvilke erfaringer har du med flipped classroom fra før; Hvilke emner innenfor ditt fag kan være aktuelt å bruke flipped classroom? Hvilken form vil være naturlig for deg; Hvordan ser du dette kan komme til nytte  i klasserommet, i hvilke aktiviteter? Utfordringer med metoden? Hvilken gevinst vil denne metoden ha for deg og studentene dine?

haakon_swensen

Illustrasjon: Håkon Swensen

Mer tid til studentsentrerte læringsaktiviteter

Det beste med denne metoden er at læreren kan «levere» forelesningen til studentene på forhånd slik at de fysiske møtene kan benyttes til mer studentsentrerte og -aktive læringsformer enn den klassiske enveis forelesningen. Man må da forutsette at studentene stiller forberedt til undervisningen ved å ha jobbet seg igjennom forelesningen på forhånd. Læringsaktivitetene i klasserommet kan da handle om å gå igjennom elementer i videoforelesningen som studentene fant vanskelig. Metoden er en form for tilpasset opplæring ved at studenten – etter å ha sett og hørt forelesningen – kan få lærerens utdypende forklaring. Eller tiden kan brukes til diskusjon og refleksjon over bestemte temaer – med lærer og medstudenter. Jeg ser også for meg frigjort tid til ferdighetstrening av ulikt slag, f.eks. knyttet til veiledning, ledelse og foreldresamtaler.

For studenter i arbeidsplassbaserte og individuelle studieløp er det dessuten et stort poeng at metoden Flipped Classroom kan skape relasjoner til studenter med relativt få analoge møter med sine lærere, – det være seg på campus eller på sine respektive arbeidsplasser. Lærerens stemme, og eventuelt å se en video av læreren, integrert for eksempel i en Power Point-presentasjon, kan skape nærhet mellom student og lærer.

Hva er så Flipped classroom?

Omvendt undervisning
Flipped classrom eller omvendt undervisning er en undervisningsform der studentene  ser videoforelesninger på nett og bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning og gruppearbeid. Denne undervisningsformen snur opp ned på tradisjonelt har vært undervisning/forelesninger og hva som er lekser/oppgaveløsning. Målet er å frigjøre lærernes tid fra enveiskommunikasjon til personlig veiledning. Dessuten gir det studentene mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid, noe som gir nær ubegrensede muligheter for spoling og repetisjon. Omvendt undervisning er norsk oversettelse for det engelske begrepet flipped classroom (Wikipedia).

Power Point – «Øvelse gjør mester»

Tilbake til dagens workshop. Så var tiden kommet for å prøve ut. Vi startet med Power Point. Her er de fleste av oss i et velkjent miljø. Å lage en videoforelesning i Power Point fungerer omtrent som å lage en ordinær forelesning i dette programmet. Man lager lysbildene som vanlig. Det man i tillegg må passe på er å velge fanen Lysbildeframvisning og Spill inn lydkommentarer. Man kan velger å gi tale til hvert enkelt bilde, evt. kan hele forelesningen (til alle lysarkene) leses inn. Et tips: Trykk ESC på tastaturet for å stoppe lydinnspillingen. Er man misfornøyd med innlesningen slettes det aktuelle lydsporet (klikk på høytaler-ikonet som dukker opp i bildet når lyd er lagt til og velg slett). Når produksjonen er ferdig velges Lagre som … mp4. Lenk opp i Fronter eller annet sted studentene har tilgang. Så enkelt!

Office Mix

Office mix er et gratis programtillegg til Power Point. Office mix kan brukes i stedet for å lage en screencast med verktøyet Relay. Bruk av mix gir noen muligheter som Relay ikke har, f.eks. muligheten til å lese inn kommentar til hvert bilde. NB! Fungerer (foreløpig) ikke på Mac.

techsmit

TechSmith Relay [khh: skjermdump]

Tech Smith Relay – «Øvelse gjør mester»

Tech Smith Relay (tidligere Camtasia Relay) er en noe mer avansert måte å lage en videoforelesning på. Programmet ligger tilgjengelig for alle HiOA-tilsatte. For nedlasting og pålogging (via Feide) se her. Denne bruksanvisningen fant jeg også nyttig for å komme igang med videoforelesningen. Også dette er en nyttig manual med en 5-minutters video på Uninetts eCampus-support-sidene. Programmet tar opp det som du velger skal være oppe på skjermen din, f.eks. en Power Point-presentasjon, og ved hjelp av et web-kamera kan man gjøre opptak av seg selv mens man snakker seg igjennom forelesningen. Altså en mer avansert form for video-opptak enn bruk av lydkommentarfunksjonen i Power Point slik jeg beskriver i avsnittet over. Programmet er instruktivt og man kan gjøre få feil her! Når videoforelesningen er gjennomført sendes beskjed til programmet som svarer ved å sende deg forelesningen som en lenke på e-posten din. Denne lenken publiserer du på et sted studentene har tilgang til, f.eks. i Fronter.

Redigeringsmulighetene i Relay er begrenset, kun mulig å kutte i opptakets begynnelse og slutt. Det finnes imidlertid en mulighet for å laste ned fila fra Uninett-serveren og redigere videre på den i andre program. Jeg gjorde det (høyreklikk på «fullversjon» – last ned (lagre link som) – og hentet opp fila i Camtasia Studio.

Hvor lang skal videoforelesningen være?

Dette kommer selvsagt an på fag/kunnskapsområde og hensikten med videoforelesningen. En kort video på 5-10 minutter som presenterer en spesielt komplisert del av et pensumkapittel kan være svært oppklarende for studenten. En kort video hvor lærer reiser  viktig problemstillinger til et gitt tema kan fungere som trigger for faglige diskusjoner i studentgruppen. Det er selvfølgelig også mulig å lage en 45 minutters forelesningsvideo. Men her kan det være lurt å tenke igjennom om alle studenter vil gi seg i kast med en så pass lang video. For oss lærere som ikke har gjort dette før vil det å starte med korte produksjoner, kanskje være det som får oss i gang!

Kahoot

Helt til slutt noen ord om Kahoot, et program som ofte benyttes i forbindelse med Flipped Classroom, et slags mentometer eller en «stemningsmåler». Et eksempel på bruk av programmet: læreren fører på forhånd opp 3-4 temaer som hun/han har erfaring for er utfordrende for studentene, og som studentene gjerne ønsker læreren skal ta nærmere for seg i det analoge klasseromsmøtet. På starten av undervisningen «stemmer» studentene ved hjelp av sine datamaskiner eller mobile enheter, og gir læreren umiddelbart informasjon om hvilke tema som trenger utdyping. Læreren kan da starte med å gjennomgå det temaet som får flest stemmer, for deretter å ta det med nest mest stemmer, osv. Mer informasjon om Kahoot finner du her.

YoUTube

Nyttig YouTube-kanal: Digital kompetanse ved HiOA

Kategorier
dagsaktuelt

MAKVIS

Takk til lærer Marianne Glesaaen som i dagens debattinnlegg i Aftenposten (side 3) minner meg på «gammel» lærdom fra pedagogikkstudiene, nemlig: prinsippet MAKVIS.

MAKVIS

MAKVIS var en huskeregel lærere tok med seg ut i skolen og den skulle være retningsgivende for den enkelte undervisningsøkt, helt ned på timenivå. MAKVIS står for:

  • Motivasjon
  • Aktivisering
  • Konkretisering
  • Variasjon
  • Individualisering
  • Samarbeid

Glesaaen setter V(ariasjon) i parentes – og skriver i debattinnlegget at den (som mange ville tenke) ikke står for Vurdering, men altså: Variasjon. I min studietid skulle vi ha med alle 6 elementene.

MAKVIS
Tabellen er hentet fra: https://ledelsesfag.wikispaces.com/Den+didaktiske+reasjonsmodellen

Skolen føles meningsløs

Glesaaen viser til at en skolehverdag som mangler variasjon gir elever (og studenter) en forutsigbarhet som kan virke dempende på engasjement, motivasjon og elevaktivitet, slik Line Larssen (14) beskriver i sin vinnerkronikk «Jeg ønsker å glede meg til skolen!» i Aftenposten 22.januar 16.

Hvor motiverende er det for elevene å få beskjed i starten av timen om å ta opp boken, «Nå skal vi ha samfunnsfag», spør Glesaaen. Skoleeleven Line Larsen skriver blant annet: «For meg føles skolen mer og mer meningsløs. Jeg møter opp kun for å være til stede, og akkurat det samme gjør lærerne.»

Ingen sur plikt

Hvor ble det av variasjonen, f.eks. i arbeidsmåter, spør Glesaaen videre, og konkluderer med at det går an å finne på mye spennende, bare man anstrenger seg litt. Det er ikke snakk om at læreren skal agere som standupkomikere i klasserommet, men være kreative i hvilke tilnærminger som kan få opp elevenes motivasjon.

At noen lærere oppfører seg som om det er en sur plikt å være i klasserommet, og elevene som forstyrrende elementer, gir dårlige vilkår for de lærendes motivasjon.

Høyere utdanning

Vi bør børstes støvet av MAKVIS også i høyere utdanning. Bytt ut elev med student i tabellen over, og jeg tror vi ville erfare studentaktivitet og motivasjon som går langt utover om temaet det undervises i er eksamensrelatert eller ei. Se også mitt blogg-innlegg «Bruk Flipped Classroom – få mer tid med studentene».

Kategorier
dagsaktuelt Framtidens barnehage løpende faglig aktivitet

Norskkrav til barnehageansatte

Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.

1 av 3 styrere bekymret

En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.

Løsning?

Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.

tronderforsk
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19 [skjermdump/khh, Utdanningsdirektoratet].

Store fylkesvise forskjeller

Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.

Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.

Spørsmål til Barnehage-Norge 2015

Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.

Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.

Kategorier
dagsaktuelt Framtidens barnehage løpende faglig aktivitet

Norskkrav til barnehageansatte

Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.

1 av 3 styrere bekymret

En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.

Løsning?

Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.

tronderforsk
Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19 [skjermdump/khh, Utdanningsdirektoratet].

Store fylkesvise forskjeller

Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.

Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.

Spørsmål til Barnehage-Norge 2015

Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.

Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.

Kategorier
dagsaktuelt

Vi må kreve mer av studenter og ansatte

Arbeidet for kvalitet i høyere utdanning er på er tvingende nødvendig og har på ingen måte blitt mindre viktig, sa kunnskapsminister Røe Isaksen i møte med universitets- og høyskoleledere i forbindelse med Kontaktkonferansen i januar 16.

Still krav til både studenter og ansatte

Det er grunn til å hilse velkommen ministerens tanker om å stille større krav til studentene. Slik jeg ser det må vi også stille større krav til oss selv som lærere og forskere i høyere utdanning, bl.a. ved å bruke varierte undervisningsformer og -formater, formater som kan tilrettelegge for studentaktive læringsformer.

isaksen
Røe Isaksen under Kontaktkonferansen 2016 [skjermdump/khh fra regjeringen.no]

Årlig møteplass

I denne årlige møteplassen mellom departementet og UH-sektoren sto utdanningskvalitet på kunnskapsministerens agenda. Vi har lagt et år bak oss hvor omstilling, struktur og sammenslåing har vært i fokus. Nå er tiden inne for å gi undervisningskvalitet oppmerksomhet, sa kunnskapsministeren.

Fem områder

Ministeren lanserer 5 områder det må jobbes med framover:

  1. Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne.
  2. Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer
  3. Vi må skape en kvalitetskultur
  4. Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet
  5. Vi må sikre samspill med arbeidslivet.

Les hele talen til kunnskapsministeren her.

Røe Isaksen inviterte institusjonene til å gi skriftlige innspill til stortingsmeldingen om utdanningskvalitet, planlagt lagt fram våren 2017.

Kategorier
løpende faglig aktivitet

BETT 2016

 

Vel hjemkommet etter begivenhetsrike dager på BETT 16 i London 20.-23. januar, med mange inntrykk i bagasjen – også bokstavelig talt, her jeg sitter og ser igjennom diverse informasjonsbrosjyrer, salgsark og reklameartikler.

Verdens ledende læringsteknologiske event

BETT har omlag 35,000 besøkende  fra over 100 land og mer enn 6,000 utstillere. BETT ble grunnlagt i 1985 og har siden 2014 holdt til i  ExCeL Centre i London’s Docklands, en kort undergrunns- og togreise fra sentrale London.

koo

Bett Show promoteres som: the world’s leading education technology event celebrated in the UK. Bett is your annual opportunity to experiment with the latest technology, hear from inspirational figures and experts in the industry and meet your peers from far and wide.

Lærere: bruk dette århundrets teknologi!

Hovedbudskapet, slik jeg oppfattet det, er at lærere må bruke dagens teknologi, enten det er i barnehagen, i klasserommet eller i auditoriet i høyere utdanning. Vi har sett en tendens hvor lærerne bruker sin kompetanse fra forrige århundre og prøver å tilpasse bruk av moderne teknologien til denne. Det har ført til en bruk av digitale medier og verktøy som er tilpasset et læringssyn og holdninger til hvordan læring bør skje fra tiden før teknologiens inntog.

Slipp elevene løs, åpne opp klasserommet!

Dette var hovedbudskapet til Ann S. Michaelsen fra Sandvika videregående skole. Hun har lang erfaring med at elevene hennes benytter mange verktøy i klasserommet, bl.a. blogg, Twitter, Skype og Koohit, til å samhandle med skoleelever i England, Italia eller New Zeeland. Les et interessant blogg-innleggom smart bruk av teknologi i skolen av Ann S. Michaelsen.

Ann Michaelsen fra Sandvika videregående skole
Ann S. Michaelsen fra Sandvika videregående skole

Norwegian Classroom

Oslos varaordfører Tone Tellevik Dahl og  Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, samt IKT Norge var hjertelig til stede og åpnet Nowegian EdTec‘s Norwegian Classroom. Tone Tellevik Dahl, som er byråd for oppvekst, sa at vi ikke kan sende barna inn i dette århundret med kunnskap fra forrige århundre. Hun inviterte der og da til å bruke oslobarnehagen og osloskolen som en testing ground for digitale medier og verktøy.

Se også IKT Norges oppslag Norsk EDTECH-næring tar London med storm!

1
Tone Tellevik Dahl foretar den offisielle åpningen av Norwegian Classroom.

Overveldende, lærerikt og inspirerende

Blant «store» navn innenfor læring og teknologi var bl.a. Professor Sugata Mitra, Newcastle University. Et av trekkplastrene i Higher Education Summit var Peter Lambert, University of Bath.

Jeg vil oppsummere mitt inntrykk av BETT med disse tre ordene. Overveldende – på grunn av det enormt store antallet utstillere, og besøkende. Her var det lett  gå seg vill! Lærerikt og inspirerende – fordi dette var en mulighet til å se og høre om det nyeste nye fra all verdens leverandører, samt treffe fagfeller og lytte til noen av de mange presentasjonene om digitale medier og verktøy i læringsprosessen.

Hvordan kan noe av dette det overføres til egen kontekst ved Høgskolen i Oslo og Akershus? Her fikk man mye å tenke på – både hva gjelder muligheter, men også viktigheten av at man opptrer «edruelig» og ikke omfavner enhver løsning ukritisk!

Denne 3D-printeren kan lage det meste!
Denne 3D-printeren kan lage det meste!
lego
Legos leketøypark
intel
Intel Education
barn
iSchool
microsoft
Microsoft presenterte Windows 10
arab
United Arab Emirates Ministry of Education
Kategorier
Barnehagelærerutdanning dagsaktuelt Tverrfaglig samarbeid

Barn og unge på tvers

Tverrfaglige tilnærminger

Dagens Barn og unge på tvers-konferanse viser et stort mangfold hva gjelder tverrfaglige tilnærminger til barn og unge. 20 minutters innlegg fra foredragsholderne ga innsyn i temaer spenner fra «Arkitektur og pedagogikk på tvers» ved Randi Evenstad og Birger Dahl til «Sårbar ungdom mellom velferdstjenester» ved Ida Hydle og Lars B. Kristoffersen.

paatversprogr
Utsnitt fra programmet

Foredragsholdere

Barnevernets nestor, forsker emeritus Kari Killen, NOVA, holdt er glitrende foredrag med tittelen «Felles teoretisk grunnlag for profesjoner som møter barn og foreldre i sitt arbeid».

wolf
Kristin Danielsen Wolf fra Institutt for barnhagelærerutdanning, under presentasjon av «Små barns spontane forestillinger og lek i barnehagen.

Lærerikt og en viktig møteplass

Det er viktig at fagfolk møtes på tvers med tanke på samarbeid om hovedpersonene: barn og unge. Alt i alt var dette en svært lærerik dag som viser hvor viktig det er å samarbeide – på tvers!