Analyser av chatdata fra hjelpetjenester for barn og unge

irenek on 30. august 2024

Bakgrunn

Nettjenester er i økende grad blitt en viktig arena for barn og unge for å snakke med, søke hjelp og råd fra voksne. snakkommobbing.no og snakkompsyken.no er to landsdekkende chat-tjenester for barn og unge som driftes av Blå Kors, med støtte over statsbudsjettet og ulike typer program- og prosjektfinansiering. Chat-tjenestene er bemannet av chat-verter som får opplæring, med støtte og veiledning fra relevante fagmiljøer. Det er også knyttet et Fagråd og et Ungdomsråd til tjenestene.

Tjenestene holder åpent fem kvelder i uka. SnakkOmMobbing.no har hovedbrukergruppe 12-15 år og SnakkOmPsyken.no har hovedbrukergruppe 16-19 år. Tjenestene har et stort antall henvendelser. En stor andel er unge som ikke har fortalt om sin situasjon til voksne før, eller som opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp.

Det er tidligere gjennomført noe forskning på data fra chat-tjenestene, men datamaterialet er svært omfattende og underanalysert. Blå Kors og Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har inngått et samarbeid om forskning på data fra chat-tjenestene. Formålet med samarbeidet er å tilrettelegge for forskning på disse dataene, for å bidra til økt kunnskap og bedre forståelse av barn og unges erfaringer – og mer treffsikker hjelp og forebygging.

Gjennom samarbeidsavtalen vil AFI gjøre chatdataene tilgjengelige for masteroppgaver ved OsloMet.

Mer informasjon om tjenestene og hvilke tema barn og ungdom tar opp kan du finne her:

Fagstoff og ressurser

https://www.snakkompsyken.no/wp-content/uploads/2023/05/A%CC%8Arsrapport-2022-SOM-SOP-web.pdf

https://snakkommobbing.no/wp-content/uploads/2022/04/A%CC%8Arsrapport-2021-SOM-web.pdf

https://www.snakkompsyken.no/wp-content/uploads/2022/04/A%CC%8Arsrapport-2021-SOP-web.pdf

Forslag til tema/problemstillinger

Bruk av dataene er ikke tilknyttet et konkret forskningsprosjekt ved AFI, og masterstudentene står fritt til å velge tema og problemstilling. Det er mange ulike tema som berøres i chatsamtalene, og dermed mange muligheter for oppgaver knyttet til barn og unges livsverden, både i skolen og utenfor. Her er noen eksempler:

–          Mobbing, utenforskap og ensomhet

–          Trivsel og mistrivsel på skolen

–          Skolefravær

–          Positive og negative skoleerfaringer

–          Sosiale relasjoner og dynamikker i elevmiljøet

–          Vennskap i og utenfor skolen

–          Møter med og relasjoner til lærere og andre skoleansatte voksne hjelpere i og utenfor skolen

–          Erfaringer med hjelpetjenester og voksne hjelpere i og rundt skolen (helsesykepleier, barnevern, psykologer, BUP og andre tjenester i «laget rundt eleven»)

–          Utfordringer og relasjoner i familien

–          Muligheter og utfordringer i chatbaserte hjelpsamtaler med unge

–          Ulike samtalestrategier i chatbaserte hjelpetjenester

Foreliggende data

Det er mulig å lage egne søkekategorier for å hente ut chat-er som inneholder aktuelle søkeord og kombinasjoner av søkeord, og trekke ut et begrenset antall chatsamtaler til kvalitative analyser. Det er også mulighet for å bruke data som case for utvikling av maskinlæring for analyse av store mengder kvalitative data. Det er pr nå over 10 000 chat-er fra snakkommobbing.no fra 2017–2022, og ca 14 000 chat-er fra snakkompsyken.no fra 2019–2022. Databasen vil årlig suppleres med nye chat-er fra foregående år.

Dataene er anonymiserte og inneholder ikke personidentifiserende opplysninger.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

I utgangspunktet tre studentoppgaver/grupper, men vi kan vurdere å utvide dersom pågangen er stor.

Aktuelle fag

Pedagogikk, profesjonsrettet pedagogikk og digitalt støttet pedagogikk

Søknadsfrist

Løpende

Kontaktperson(er)

Kjersti Stabell Wiggen

Prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Telefon: 95 20 42 28 (kl. 08-16)

https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjwiggen

Kjersti Stabell Wiggen er sosiolog og har jobbet mye med kvalitativ og kvantitativ metode, samt tilrettelegging og analyse av både survey- og registerdata. Hun har ansvar for tilrettelegging av chat-dataene, og utvikling av analysemetoder og bruk av dataene.

Selma Therese Lyng

Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Selma Therese Lyng er prosjektleder og fagansvarlig for prosjektet. Hun har PhD i sosiologi og har blant annet forsket på skolemiljø, mobbing, tverrprofesjonelt samarbeid om barn og unge, lærer-elev-relasjoner og gruppedynamikker og identitetsprosjekter blant elever. Mer informasjon finner du her https://www.oslomet.no/om/ansatt/lyse/

Hverandreundervisning – utforsk en ny pedagogisk arbeidsform som maksimerer læringsutbytte

irenek on 3. juni 2024

Å lære ved å undervise

I dette prosjektet er det lagt opp til at man skal forske på bruk av hverandreundervisning som pedagogisk arbeidsform. Dette er en pedagogisk praksis som legger opp til at alle studenter eller elever bytter på å undervise hele klassen på ulike måter (Baltzersen 2024). Dette kan være knyttet til samarbeidslæring i mindre grupper, hverandreveiledning, produksjon av undervisningsvideoer, men også at elever (studenter) får ansvar for undervisningen i klassen. Dette prosjektet søker masterstudenter som er interessert i å være med å utforske det pedagogiske potensiale i denne læringsformen.

Hverandreundervisning kan oversettes til «peer teaching» på engelsk (Baltzersen 2023) og befinner seg innenfor et større pedagogisk paradigme som blir betegnet som «learning by teaching (Duran 2017; Fiorella og Mayer 2016). Som pedagogisk arbeidsform er for eksempel hverandreundervisning særegen ved at den forsøker å opimalisere kollektive læringsprosesser i klassen (Baltzersen 2022; Baltzersen 2023). Læringen kan forklares gjennom tre ulike læringsposisjoner i klassen (Baltzersen 2023; Håkensen 2024). I forhold til masteroppgavearbeidet er det flere muligheter for å delta.

Forskning i grunnskolen:

– Flere Osloskoler i dag satser på samarbeidslæring/hverandreundervisning. Det vil være mulig å teste ut ulike faglige undervisningsopplegg i samarbeid med lærere som allerede i dag jobber med denne tematikken. Ved en samarbeidsskole, så ønsker vi høsten 2024-våren 2025 å teste ut hverandreundervisning i matematikk og naturfagsundervisning på ungdomsskolen.

– Utprøving av denne type undervisningsmetoder i egen undervisning dersom du selv jobber deltid i skolen allerede.

– Utforskning av hvordan lærere underviser og lærer av hverandre i skolen. Her vil du utforske hvilken rolle hverandreundervisning kan ha i forhold til kollegaveiledning og etablering av profesjonelle læringsfellesskap.

Ved å delta i dette prosjektet får du en unik mulighet til å være med å utvikle fremtidens skole og lærerutdanning. Du vil dessuten få muligheten til å komme tidlig i gang med masteroppgavearbeidet (i høst) og du blir en del av en prosjektgruppe som gjør det enklere å følge en progresjon i arbeidet ditt. Vi håper flere vil delta i dette prosjektet slik at vi da kan tilby en god del gruppeveiledning underveis i masteroppgavearbeidet.

Grip sjansen nå og bli en del av skolens fremtid – la oss starte samtalen før sommeren!

Aktuelle fag

Matematikk, naturfag, profejsonsrettet pedagogikk, spesialpedagogikk og digitalt støttet pedagogikk.

Kontaktperson

Prosjektleder Rolf Baltzersen (robalt@oslomet.no)

Aktuell litteratur

Baltzersen, R. K. (2022). Cultural-historical perspectives on collective intelligence. Cambridge: Cambridge University Press. Open Access

Baltzersen, R.K. (2023). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning (1st ed.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003403586 (Lenke til boken)

– Baltzersen, Rolf K. (2024). Hverandreundervisning. Pressbooks. https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K. (2024) Design av hverandreundervisning. Pressbooks.
https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/design-av-hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K (2024). Studentevaluering for 9.semester ved OsloMet (høsten 2023). https://rolfbaltzersen.blogspot.com/2024/01/ser-vi-begynnelsen-pa-en.html

Duran, D. (2017). Learning-by-teaching. Evidence and implications as a pedagogical mechanism. Innovations in Education and Teaching International, 54(5), 476-484.

Fiorella, L., & Mayer, R. E. (2016). Eight ways to promote generative learning. Educational Psychology Review, 28, 717-741.

Håkensen, Siv Tonje (2024) Studenter som underviser hverandre. Forskning.no

https://www.forskning.no/oslomet-partner-pedagogikk/studenter-som-underviser-hverandre-utfordrer-alt-vi-trodde-vi-visste-om-effektiv-laering/2309362

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

irenek on 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk
  • Studenter på naturfag har også mulighet til å skrive en entreprenøriell master

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialet. Datamaterialet består av videoopptak, skjermopptak og intervju. Studenter vil også ha mulighet til å samle egne data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er ila uke 35, 2024.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/