Hverandreundervisning – utforsk en ny pedagogisk arbeidsform som maksimerer læringsutbytte

irenek on 3. juni 2024

Å lære ved å undervise

I dette prosjektet er det lagt opp til at man skal forske på bruk av hverandreundervisning som pedagogisk arbeidsform. Dette er en pedagogisk praksis som legger opp til at alle studenter eller elever bytter på å undervise hele klassen på ulike måter (Baltzersen 2024). Dette kan være knyttet til samarbeidslæring i mindre grupper, hverandreveiledning, produksjon av undervisningsvideoer, men også at elever (studenter) får ansvar for undervisningen i klassen. Dette prosjektet søker masterstudenter som er interessert i å være med å utforske det pedagogiske potensiale i denne læringsformen.

Hverandreundervisning kan oversettes til «peer teaching» på engelsk (Baltzersen 2023) og befinner seg innenfor et større pedagogisk paradigme som blir betegnet som «learning by teaching (Duran 2017; Fiorella og Mayer 2016). Som pedagogisk arbeidsform er for eksempel hverandreundervisning særegen ved at den forsøker å opimalisere kollektive læringsprosesser i klassen (Baltzersen 2022; Baltzersen 2023). Læringen kan forklares gjennom tre ulike læringsposisjoner i klassen (Baltzersen 2023; Håkensen 2024). I forhold til masteroppgavearbeidet er det flere muligheter for å delta.

Forskning i grunnskolen:

– Flere Osloskoler i dag satser på samarbeidslæring/hverandreundervisning. Det vil være mulig å teste ut ulike faglige undervisningsopplegg i samarbeid med lærere som allerede i dag jobber med denne tematikken. Ved en samarbeidsskole, så ønsker vi høsten 2024-våren 2025 å teste ut hverandreundervisning i matematikk og naturfagsundervisning på ungdomsskolen.

– Utprøving av denne type undervisningsmetoder i egen undervisning dersom du selv jobber deltid i skolen allerede.

– Utforskning av hvordan lærere underviser og lærer av hverandre i skolen. Her vil du utforske hvilken rolle hverandreundervisning kan ha i forhold til kollegaveiledning og etablering av profesjonelle læringsfellesskap.

Ved å delta i dette prosjektet får du en unik mulighet til å være med å utvikle fremtidens skole og lærerutdanning. Du vil dessuten få muligheten til å komme tidlig i gang med masteroppgavearbeidet (i høst) og du blir en del av en prosjektgruppe som gjør det enklere å følge en progresjon i arbeidet ditt. Vi håper flere vil delta i dette prosjektet slik at vi da kan tilby en god del gruppeveiledning underveis i masteroppgavearbeidet.

Grip sjansen nå og bli en del av skolens fremtid – la oss starte samtalen før sommeren!

Aktuelle fag

Matematikk, naturfag, profejsonsrettet pedagogikk, spesialpedagogikk og digitalt støttet pedagogikk.

Kontaktperson

Prosjektleder Rolf Baltzersen (robalt@oslomet.no)

Aktuell litteratur

Baltzersen, R. K. (2022). Cultural-historical perspectives on collective intelligence. Cambridge: Cambridge University Press. Open Access

Baltzersen, R.K. (2023). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning (1st ed.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003403586 (Lenke til boken)

– Baltzersen, Rolf K. (2024). Hverandreundervisning. Pressbooks. https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K. (2024) Design av hverandreundervisning. Pressbooks.
https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/design-av-hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K (2024). Studentevaluering for 9.semester ved OsloMet (høsten 2023). https://rolfbaltzersen.blogspot.com/2024/01/ser-vi-begynnelsen-pa-en.html

Duran, D. (2017). Learning-by-teaching. Evidence and implications as a pedagogical mechanism. Innovations in Education and Teaching International, 54(5), 476-484.

Fiorella, L., & Mayer, R. E. (2016). Eight ways to promote generative learning. Educational Psychology Review, 28, 717-741.

Håkensen, Siv Tonje (2024) Studenter som underviser hverandre. Forskning.no

https://www.forskning.no/oslomet-partner-pedagogikk/studenter-som-underviser-hverandre-utfordrer-alt-vi-trodde-vi-visste-om-effektiv-laering/2309362

Mortensrud Barneskole trenger masterstudenter

irenek on 19. april 2024

På Mortensrud Barneskole har vi mange satsninger for å bedre undervisningen for elever som har utfordringer med selvregulering, norsk eller tallforståelse. Vi ønsker oss masterstudenter som er interesserte i problemstillinger knyttet til dette.

Satsninger vi ønsker å forske på

1. Traumesensitiv undervisning innebærer at vi ikke forsøker å endre elever som har vanskelige bakgrunner, men at vi endrer omgivelsene slik at elevene føler seg trygge. Hele personalet har fått opplæring i dette, og vi ønsker å evaluere tiltaket på ulike måter. For eksempel:

  • Hvordan opplever lærerne at elevsynet på skolen har endret seg etter opplæring i traumesensitiv undervisning?
  • Hvordan fungerer grepene i skolens mal for «Den gode time»?
Mal for «Den gode time» på Mortensrud
OppstartHoveddelAvslutning
– Oppstilling – Hils på alle elevene – Starteraktivitet – Visuell dagsplan/plan for timen– Visuell støtte – Aktivering av forkunnskaper – Høy elevaktivitet – Differensiering og variasjon – Pauser/brain breaks– Tydelig avslutning/oppsummering/exit-oppgaver – Forberede til neste økt Forberede til friminutt
  • Hvordan opplever lærerne at grepene fungerer? Fører de til mer tid til læring?
    • Hvordan er elevenes adferd i slike timer? (For eksempel før og etter «brain breaks»?) Hva er gode og lærerrike «brain breaks»?

2. Lekbasert læring på Aktivitetsskolen. På Mortensrud har vi klart å få en høy andel av elevene inn på AKS og dette ønsker vi å benytte til lekbasert læring. Vi ønsker å få aktiviteter, lek og spill som kan bli en varig del av AKS-tilbudet vårt.

  • Hvordan kan vi utvikle og teste lekbaserte aktiviteter som styrker språk- eller regneferdigheter på AKS?

Her vil det være aktuelt å ansette masterstudenten på AKS samtidig med masterprosjektet.

3. Språklæring og matematikk. Vi har jobbet med «Word generation», som er en type systematisk ord- og begrepsopplæring, for å styrke flerspråklige elevers matematikkferdigheter. Opplever lærere (eller elever) at fremgangsmåten fungerer? Hvordan da?

Aktuelle fag

Alle fag er aktuelle for å forske på traumesensitiv undervisning.

For forskning på AKS eller språklæring i matematikk bør man ha et norsk- eller matematikkfaglig fokus, gjerne på begynneropplæringen.

Aktuelle metoder

For satsning 1 og 3 vil intervju være den mest nærliggende metoden, men man kan også observere undervisning. For satsning 2 vil det være naturlig å prøve ut opplegg på AKS, altså en form for deltagende forskning.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no

Rektor Trond Herbert Johansen, Mortensrud Barneskole (Kontakt Roar først)

Masteroppgave med mangfoldsperspektiv

irenek on 18. april 2024

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskningsgruppen Kulturelt mangfold og flerspråklighet i et globalt perspektiv inviterer masterstudenter til å knytte arbeidet med masteroppgaven til problemstillinger som vi i forskningsgruppen er opptatt av og forsker på.

Mange av mulighetene og utfordringene utdanningssektoren i Norge står ovenfor i dag er knyttet til globalisering og migrasjon, og vi i forksningsgruppen er opptatt av å være tett på praksisfeltet for å finne løsninger på utfordringer og utforske muligheter. Mangfoldsbegrepet slik vi bruker det omfatter samspill mellom ulike språklige og kulturelle erfaringer i kombinasjon med forskjellige familieformer, funksjonsvariasjoner, livssyn og religion, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Vi er mange fagpersoner i forskningsgruppen med ulike bakgrunner, som underviser både på barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen, knyttet til ulike fagområder – pedagogikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, estetiske fag, osv. Det er også flere stipendiater og masterstudenter fra barnehagelærerutdanningen som er knyttet til forskningsgruppen. Gruppemedlemmer er involvert i flere spennende forskningsprosjekt. Se nettsiden vår for mer informasjon: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/kulturelt-mangfold-flerspraklighet-globalt

Til deg som masterstudent kan vi tilby faglig støtte i arbeidet med masteroppgaven gjennom å arrangere et masterseminar der du kan drøfte dine tanker og ideer til relevante problemstillinger med høykompetente fagpersoner innenfor dette forskningsfeltet.

Gjennom å komme i kontakt med fagpersoner i forskningsgruppen kan vi også dele nyttig informasjon med deg om relevante faglige aktiviteter (f.eks. gjesteforelesninger, seminarer, konferanser), som kan gi deg som masterstudent inspirasjon og faglig påfyll.

Forslag til tema/problemstillinger

Vi er åpne for å hjelpe deg å finne relevante tema og problemstillinger å undersøke i en masteroppgave. Dette gjør vi ved å arrangere et eget seminar for masterstudentene som er opptatt av mangfoldsproblematikk, der de kan legge frem sine tanker og ideer og få innspill fra kompetente fagpersoner innenfor forskningsfeltet og hjelp til å spisse formuleringene.

Foreliggende data

Studentene må selv designe sitt masterprosjekt og finne datakilder, men vi kan være behjelpelige med å komme med forslag på metodologi og datainnsamlingmetoder. Gruppen har også god kompetanse på metodiske utfordringer ved å forske i et mangfoldig terreng, og vi kan bidra i spørsmål om hvordan utforme informasjonsbrev, nå informanter med flerspråklig og flerkulturell bakgrunn, bruke alternative metoder eller samle inn flerspråklige data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi ønsker å støtte så mange studenter som mulig i deres masteroppgaver knyttet til mangfoldsproblematikk. Tilbudet om et masterseminar vil være åpen for alle studenter som ønsker å forske på mangfoldsproblematikk.

Aktuelle fag

  • Pedagogikk
  • Norsk
  • Begynneropplæring
  • Engelsk
  • Samfunnsfag
  • RLE
  • Estetiske fag
  • Naturfag
  • Matematikk

Søknadsfrist

1. september

Vi ønsker at du fyller ut informasjon i dette nettskjemaet før fristen: https://nettskjema.no/a/417844

Etter fristen tar vi kontakt med deg for å invitere deg til masterseminaret.

Ta kontakt med forskningsgruppeleder om du har noen spørsmål:

Kontaktperson

Johanne Ilje-Lien (johannei@oslomet.no)

Sjekk forskningsgruppens nettside:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/kulturelt-mangfold-flerspraklighet-globalt

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

irenek on 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk
  • Studenter på naturfag har også mulighet til å skrive en entreprenøriell master

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialet. Datamaterialet består av videoopptak, skjermopptak og intervju. Studenter vil også ha mulighet til å samle egne data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er ila uke 35, 2024.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/