Senter for IKT i utdanningen la i dag fram Barnehagemonitor 2015. Kl. 08 ble deltakerne møtt med frokost og mingling i senterets lokaler før programmet startet.
Det er to år siden den første monitoren for barnehager ble lansert, Barnehagemonitor 2013. Dagens monitor er gjennomført av Helle Jacobsen (Prosjektleder), Trine Kofoed (Seniorrådgiver) og Massimo Loi (Forsker).
I dagens styremøte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble det enstemmig vedtatt at man nå entrer søknadsprosessens om universitetsstatus. På veien fram mot universitetsstatus er det blant annet viktig å «løfte» personalets kompetanse slik at flere får førstekompetanse og toppstillinger som dosent / professor.
I alle de utdanningene HiO tilbyr med tanke på velferdsstatens ulike yrker er det behov for lærere som leverer god undervisning til studentene, lærere som gjennomfører pedagogiske utviklingsprosjekter, som involverer studenter, som analyserer og dokumenterer prosjektene, som deler resultatene i form av artikler og bøker – ikke nødvendigvis i hht. Norsk vitenskapsindeks (NVI).
Kort sagt: HiOA trenger lærere som jobber systematisk og målrettet mot å skape ny praksis og innovative løsninger som gagner både studentene og feltet de utdannes for.
Det eksisterer to likestilte karriereløp ved høgskoler og universiteter: lektor – førstelektor – dosent-søylen og lektor – førsteamanuensis (via dr.grad) – professor-søylen. Dette reguleres av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.
Det er da betryggende at rektor ved HiOA, Curt Rice, uttaler følgende til Khrono:
— Jeg oppfatter at universitets- og høgskoleloven sier at vi har to karrierestiger som er likestilte og jeg forholder meg helt uproblematisk til det. Ved HiOA setter vi med andre ord like stor pris på bidraget fra en førstelektor som vi gjør fra en førsteamanuensis, og likeledes like stor pris på bidraget fra en dosent som fra en professor. Bidragene er forskjellige, men alle bidrar på gode og viktige måter til det universitetet vi skal bli (mine uthevinger).
Det er viktig og bra at vår rektor gjør seg til talsperson for at disse to karriereløpene er likestilte.
I Khrono-oppslaget jeg refererer til over sier rektor videre.
— Det er viktig at også lektorer opplever gode muligheter til å utvikle seg og bevege seg oppover karierrestigen. Jeg forutsetter at fakultetene og instituttene legger til rette for det.
Fakultet LUI har allerede startet et «opprykksprosjekt» som også rommer karriereveien lektor – førstelektor – dosent. Det er prisverdig.
Tidligerte hadde vi det såkalte 1.lektorprogrammet ved HiO, ledet av daværende Pedagogisk utviklingssenter. Kanskje skulle HiOA sentralt børste støvet av denne ordningen og relansere Førstelektorprogrammet – som alternativ til den allerede sterke satsingen på dr.gradsprogrammer?
Tittelen på dette blogg-innlegget er visjonen til HiOAs digitaliseringsprosjekt: Sammen skaper vi gode læringsopplevelser i digitale omgivelser.
I går deltok jeg i en spørreundersøkelse for faglig ansatte ledet av konsulenter i konsulentselskapet CapGemini, som skal bidra med prosjektledelse og strategiske vurderinger i høgskolens viktige digitaliseringsprosjekt. Jeg forsto det slik at omlag 20 faglig tilsatte fra fakultetene LUI, SAM og TKD var invitert til å delta. I gårsdagens spørreundersøkelse møtte kun 8.
Konsulentene gjennomgikk visjon og målparametre og deltakerne hadde mulighet til å komme stille spørsmål og komme med innspill. Alle fikk utdelt et mentometer og klikkene ble gitt anonymt.
Blant deltakerne var det unison stemning for at «alle må med» i betydningen: det pågående digitaliseringsprosjektet må se til alt det gode arbeid med bruk av digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt gjøres på fakultetene og de enkelte instituttene. Dette tar jeg også opp i et tidligere blogg-innlegg, Digital tilstand – eller stillstand – hvor går HiOA? Om HiOA skal nå sine digitaliseringsambisjoner er det uhyre viktig at man ikke går for toppstyrte løsninger, ei heller at man lar enkelte miljøer få forrang framfor andre. Det kan i så fall være en effektiv måte å sørge for digital stillstand.
Jeg mener at det må være mulig å kombinere grasrotinitiativ med en helhetlig og systematisk innsats der lederne på alle nivåer i organisasjonen er tydelig på målet med teknologibruken og hvilke ressurser som må til for at også andre enn «ildsjelene» tar teknologi i bruk i undervisningen.
Innenfor hver hovedgruppe ble det gitt en rekke påstander som skulle besvares langs en gradert skala (minst enig – mest enig i påstanden). Den enkelte påstand ble gitt to ganger hvor den første gang var knyttet til framtiden mens den andre gang gjaldt dagens situasjon.
Deltakerne kritiserte undersøkelsen/en del av påstandene. Noen påstander opplevde deltakerne ikke å ha forutsetninger for å besvare.
Et annet moment er at relativt få deltok i dagens undersøkelse. Hvor pålitelige og representative blir dataene da?
For egen del skulle jeg allerede nå ønsket meg en klarere definisjon av digitalisering. Og påstander rettet mot dette i den aktuelle spørreundersøkelsen. Hva legger man i begrepet? Her trengs både en definisjon og en konkretisering av målene.
De som møtte til gårsdagens spørreundersøkelse var kanskje noe over gjennomsnitt interessert i bruk av digitale verktøy og medier i pedagogisk sammenheng. Uansett ansattes erfaringer, om disse er mange eller relativt beskjedne, så er det viktig å lytte til innspill fra faglig ansatte. Det er vi som har (den digitale) skoen på, som (i møte med studenter) vet hvor den trykker.
Positivt med gårsdagens møte var inntrykket jeg fikk av at CapGeminis konsulenter lyttet og noterte ned deltakernes kritikk og innspill og vil ta innspillene med seg. At innspill som disse tas med i den videre prosessen tenker jeg er helt avgjørende for et vellykket digitaliseringsprosjekt.
Prosjektgruppen må ta utfordringen det er å skaffe seg oversikt over arbeidet som skjer lokalt, og den må arbeide fram løsninger som gir en balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring.
Konsulenter skal digitalisere HiOA
Nå skal undervisningen på HiOA endres
Digitalisering står på agendaen til min arbeidsplass HiOA. Endelig! – vil mange av oss si som har arbeidet med bruk av digitale medier og verktøy i læringsprosessen i mange år. Det er selvfølgelig mange hensyn som skal tas i en slik prosess, noe oppslag og debattinnlegg i vår uavhengig nyhetsavis Khrono viser. Drahjelp fra ledelsen er nødvendig, noe også Norgesuniversitetet (2015) påpeker i sin siste Digital tilstand i høyere utdanning. Norgesuniversitetet anbefaler at utdanningsledelsen på alle nivåer arbeider mer systematisk for å utvikle digitale læringsformer. Det kjennes da betryggende at toppledelsen ved HiOA går for digitalisering, bl.a. slik det framkommer i Khrono-artikkelen Slik vil vi jobbe med digitalisering.
I den pågående digitaliseringsprosessen er det viktig at man ikke glemmer det betydelige arbeidet med digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt utføres daglig lokalt rundt om på HiOAs fakulteter og institutter. Der både lærere og studenter, ofte ved å benytte lavterskelutstyr, legger ned en stor arbeidsinnsats for å ruste seg for morgendagens behov. Anerkjennes ikke dette, og tas inn i den pågående digitaliseringsprosessen, kan HiOAs digitale framtid like gjerne bli preget av digital stillstand som innovasjon og framgang.
Vi utdanner ikke profesjonelle filmskapere – i alle fall ikke på dette instituttet, pleier jeg å si til barnehagelærerstudenter med «høye skuldre» og snev av prestasjonsangst under arbeid med Digital historiefortelling (DH), en arbeidsmåte for dokumentasjon og refleksjon der selve fortellingen er det viktigste, dog «innpakket» i et digitalt, multimodalt språk. Det var Grete Jamissen, Medieseksjonen, som satte det hele igang ved HiOA allerede i 2006. Selv har jeg i årene etter fått anledning til å gjennomføre en stort antall DH-workshops på HiOAs mange institutter, etter BYOD (Bring Your Own Device)-prinsippet. Gjennom prosjektet WeVideo og digital historiefortelling på HiOA tar vi nå dette videre.
Jeg tror mine ord til studentene over, ment som et velmenende råd, også kan gjelde for oss ansatte. For lærere som har undervist på «gamlemåten» over flere 10-år vil sannsynligvis også ha ganske høy skuldre når nye undervisningsformater skal tas i bruk. Ikke bare erfarer jeg at undervisningstradisjonene våre er en utfordring, like utfordrende er det bildet mange av oss har om at når forelesningene våre «går til filmen», ja, da må de være proffe.
Flipped classroom er for tiden «hot». HiOA-skolen ved Seksjon for digital kompetanse, arrangerte nylig en kursrekke i omvendt klasserom med tilhørende relevante verktøy. Dyktige kurslederne som til daglig arbeider med digital kompetanse i lærerutdanningene, loset en fullsatt datalab. gjennom kurset. Verktøyene vi lærte om lastes inn på egen maskin og læreren arbeider i sitt lokalmiljø med videoproduksjonen, evt. med veiledning fra et kollega-team.
I dette blogg-innlegget kunne jeg også skrevet om andre digitale tilnærminger som det finnes mye erfaring og kompetanse på lokalt; bruk av blogg; medstudentrespons; «klikkere» (stemningsmålere); samtekst- og øvrige samhandlingsfunksjonaliteter i digitale læringsplattformer; læringssti; wiki, digitale tavler; digitale skrive-/responsgrupper; studenters utvikling av multiple choic, mv.
Jeg har stor tro på lavterskelutstyr, f.eks. for videoopptak på egen datamaskin, uten nødvendigvis mange tekniske finesser. Det viktigste er tross alt fortellingen (f.eks. lærerens forlesning). Motsatsen er «Learning Labs» av ymse slag, med greenscreen- o.a. mer profesjonelle muligheter, etterarbeid av forelesningsvideoene, mv. Jeg tror likevel de færreste av oss vitenskapelig ansatte ønsker å gå denne veien for å skulle produsere egne videoforelesninger. Jeg tror at jo lengre unna den lokale settingen selve produksjonen ligger, jo høyere er terskelen for å gjøre det. Og hva med kapasitet og kostnader? Hvor mange sentrale produksjonsenheter skal institusjonen ha? Hva er akseptabel ventetid for læreren som vil benytte seg av slike (mer eller mindre) sentraliserte tjenester? Men for all del, slike læringsverksteder kan ha sin berettigelse, men da som et alternativ blant flere og som supplement til lokale initiativ.
Skal vi få til digital overrisling i hele høgskolen anbefaler jeg HiOAs toppledelse – og CAP Gemini, som jeg forstår nå er satt til å lede HiOAs digitaliseringsprosess – dette til tross for protester – se nærmere på det digitaliseringsarbeidet som gjøres og den kompetanse fakulteter og institutter allerede besitter.
Jeg ser fram til en demokratisk digitaliseringsprosess der alle stemmer blir lyttet til.
Det tok sin tid før jeg kom igang med å lage videoforelesninger, men nå er jeg der! Ikke minst inspirert av BETT2016. Da var det fint å finne tilbake til blogginnlegget mitt om flipped classroom fra desember 2014! Og oppfriskingskurs med Håkon Swensen og Eli Gjølstad, ga mersmak og motivasjon, i tillegg til nye innsikter, bl.a. med Office Mix.
Workshop i Flipped Classroom.
I dag deltok 15 ansatte fra HiOA på workshop i Flipped classroom ledet av Irene Log Beyer og Håkon Swensen, begge LUI, Seksjon for digital kompetanse.
En idémyldring med utgangspunkt i følgende spørsmål satte tonen for workshopen: Hvilke erfaringer har du med flipped classroom fra før; Hvilke emner innenfor ditt fag kan være aktuelt å bruke flipped classroom? Hvilken form vil være naturlig for deg; Hvordan ser du dette kan komme til nytte i klasserommet, i hvilke aktiviteter? Utfordringer med metoden? Hvilken gevinst vil denne metoden ha for deg og studentene dine?
Illustrasjon: Håkon Swensen
Det beste med denne metoden er at læreren kan «levere» forelesningen til studentene på forhånd slik at de fysiske møtene kan benyttes til mer studentsentrerte og -aktive læringsformer enn den klassiske enveis forelesningen. Man må da forutsette at studentene stiller forberedt til undervisningen ved å ha jobbet seg igjennom forelesningen på forhånd. Læringsaktivitetene i klasserommet kan da handle om å gå igjennom elementer i videoforelesningen som studentene fant vanskelig. Metoden er en form for tilpasset opplæring ved at studenten – etter å ha sett og hørt forelesningen – kan få lærerens utdypende forklaring. Eller tiden kan brukes til diskusjon og refleksjon over bestemte temaer – med lærer og medstudenter. Jeg ser også for meg frigjort tid til ferdighetstrening av ulikt slag, f.eks. knyttet til veiledning, ledelse og foreldresamtaler.
For studenter i arbeidsplassbaserte og individuelle studieløp er det dessuten et stort poeng at metoden Flipped Classroom kan skape relasjoner til studenter med relativt få analoge møter med sine lærere, – det være seg på campus eller på sine respektive arbeidsplasser. Lærerens stemme, og eventuelt å se en video av læreren, integrert for eksempel i en Power Point-presentasjon, kan skape nærhet mellom student og lærer.
Omvendt undervisning
Flipped classrom eller omvendt undervisning er en undervisningsform der studentene ser videoforelesninger på nett og bruker tiden på lærestedet til oppgaveløsning og gruppearbeid. Denne undervisningsformen snur opp ned på tradisjonelt har vært undervisning/forelesninger og hva som er lekser/oppgaveløsning. Målet er å frigjøre lærernes tid fra enveiskommunikasjon til personlig veiledning. Dessuten gir det studentene mulighet til følge undervisning tilpasset eget nivå og i eget tempo når de har tid, noe som gir nær ubegrensede muligheter for spoling og repetisjon. Omvendt undervisning er norsk oversettelse for det engelske begrepet flipped classroom (Wikipedia).
Tilbake til dagens workshop. Så var tiden kommet for å prøve ut. Vi startet med Power Point. Her er de fleste av oss i et velkjent miljø. Å lage en videoforelesning i Power Point fungerer omtrent som å lage en ordinær forelesning i dette programmet. Man lager lysbildene som vanlig. Det man i tillegg må passe på er å velge fanen Lysbildeframvisning og Spill inn lydkommentarer. Man kan velger å gi tale til hvert enkelt bilde, evt. kan hele forelesningen (til alle lysarkene) leses inn. Et tips: Trykk ESC på tastaturet for å stoppe lydinnspillingen. Er man misfornøyd med innlesningen slettes det aktuelle lydsporet (klikk på høytaler-ikonet som dukker opp i bildet når lyd er lagt til og velg slett). Når produksjonen er ferdig velges Lagre som … mp4. Lenk opp i Fronter eller annet sted studentene har tilgang. Så enkelt!
Office mix er et gratis programtillegg til Power Point. Office mix kan brukes i stedet for å lage en screencast med verktøyet Relay. Bruk av mix gir noen muligheter som Relay ikke har, f.eks. muligheten til å lese inn kommentar til hvert bilde. NB! Fungerer (foreløpig) ikke på Mac.
TechSmith Relay [khh: skjermdump]
Tech Smith Relay (tidligere Camtasia Relay) er en noe mer avansert måte å lage en videoforelesning på. Programmet ligger tilgjengelig for alle HiOA-tilsatte. For nedlasting og pålogging (via Feide) se her. Denne bruksanvisningen fant jeg også nyttig for å komme igang med videoforelesningen. Også dette er en nyttig manual med en 5-minutters video på Uninetts eCampus-support-sidene. Programmet tar opp det som du velger skal være oppe på skjermen din, f.eks. en Power Point-presentasjon, og ved hjelp av et web-kamera kan man gjøre opptak av seg selv mens man snakker seg igjennom forelesningen. Altså en mer avansert form for video-opptak enn bruk av lydkommentarfunksjonen i Power Point slik jeg beskriver i avsnittet over. Programmet er instruktivt og man kan gjøre få feil her! Når videoforelesningen er gjennomført sendes beskjed til programmet som svarer ved å sende deg forelesningen som en lenke på e-posten din. Denne lenken publiserer du på et sted studentene har tilgang til, f.eks. i Fronter.
Redigeringsmulighetene i Relay er begrenset, kun mulig å kutte i opptakets begynnelse og slutt. Det finnes imidlertid en mulighet for å laste ned fila fra Uninett-serveren og redigere videre på den i andre program. Jeg gjorde det (høyreklikk på «fullversjon» – last ned (lagre link som) – og hentet opp fila i Camtasia Studio.
Dette kommer selvsagt an på fag/kunnskapsområde og hensikten med videoforelesningen. En kort video på 5-10 minutter som presenterer en spesielt komplisert del av et pensumkapittel kan være svært oppklarende for studenten. En kort video hvor lærer reiser viktig problemstillinger til et gitt tema kan fungere som trigger for faglige diskusjoner i studentgruppen. Det er selvfølgelig også mulig å lage en 45 minutters forelesningsvideo. Men her kan det være lurt å tenke igjennom om alle studenter vil gi seg i kast med en så pass lang video. For oss lærere som ikke har gjort dette før vil det å starte med korte produksjoner, kanskje være det som får oss i gang!
Helt til slutt noen ord om Kahoot, et program som ofte benyttes i forbindelse med Flipped Classroom, et slags mentometer eller en «stemningsmåler». Et eksempel på bruk av programmet: læreren fører på forhånd opp 3-4 temaer som hun/han har erfaring for er utfordrende for studentene, og som studentene gjerne ønsker læreren skal ta nærmere for seg i det analoge klasseromsmøtet. På starten av undervisningen «stemmer» studentene ved hjelp av sine datamaskiner eller mobile enheter, og gir læreren umiddelbart informasjon om hvilke tema som trenger utdyping. Læreren kan da starte med å gjennomgå det temaet som får flest stemmer, for deretter å ta det med nest mest stemmer, osv. Mer informasjon om Kahoot finner du her.
Nyttig YouTube-kanal: Digital kompetanse ved HiOA
Takk til lærer Marianne Glesaaen som i dagens debattinnlegg i Aftenposten (side 3) minner meg på «gammel» lærdom fra pedagogikkstudiene, nemlig: prinsippet MAKVIS.
MAKVIS var en huskeregel lærere tok med seg ut i skolen og den skulle være retningsgivende for den enkelte undervisningsøkt, helt ned på timenivå. MAKVIS står for:
Glesaaen setter V(ariasjon) i parentes – og skriver i debattinnlegget at den (som mange ville tenke) ikke står for Vurdering, men altså: Variasjon. I min studietid skulle vi ha med alle 6 elementene.
Glesaaen viser til at en skolehverdag som mangler variasjon gir elever (og studenter) en forutsigbarhet som kan virke dempende på engasjement, motivasjon og elevaktivitet, slik Line Larssen (14) beskriver i sin vinnerkronikk «Jeg ønsker å glede meg til skolen!» i Aftenposten 22.januar 16.
Hvor motiverende er det for elevene å få beskjed i starten av timen om å ta opp boken, «Nå skal vi ha samfunnsfag», spør Glesaaen. Skoleeleven Line Larsen skriver blant annet: «For meg føles skolen mer og mer meningsløs. Jeg møter opp kun for å være til stede, og akkurat det samme gjør lærerne.»
Hvor ble det av variasjonen, f.eks. i arbeidsmåter, spør Glesaaen videre, og konkluderer med at det går an å finne på mye spennende, bare man anstrenger seg litt. Det er ikke snakk om at læreren skal agere som standupkomikere i klasserommet, men være kreative i hvilke tilnærminger som kan få opp elevenes motivasjon.
At noen lærere oppfører seg som om det er en sur plikt å være i klasserommet, og elevene som forstyrrende elementer, gir dårlige vilkår for de lærendes motivasjon.
Vi bør børstes støvet av MAKVIS også i høyere utdanning. Bytt ut elev med student i tabellen over, og jeg tror vi ville erfare studentaktivitet og motivasjon som går langt utover om temaet det undervises i er eksamensrelatert eller ei. Se også mitt blogg-innlegg «Bruk Flipped Classroom – få mer tid med studentene».
Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.
En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.
Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.
Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.
Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.
Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.
Regjeringen vil stille norskkrav til barnehageansatte. Mange barnehager i Oslo oppgir at de har ansatte som ikke kan kommunisere godt med barna, foreldrene og kollegene.
En av tre barnehagestyrere som har minst en minoritetsspråklig ansatt formidler at norskkunnskapene deres er for dårlige. Dette bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i en kommentar til Aftenposten sier at han tror også foreldre tenker på det og kanskje er bekymret, og sier videre at barnehage, ved siden av skolen, er en viktig integreringsplattform.
Mens departementet vil lovfeste et krav til norskspråklig kompetanse blant barnehageansatte, og viser til den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen som er venter utpå våren, er forskere uenig i at lovfesting er veien å gå. Kursing av minoritetsspråklige ansatte er en bedre løsning mener bl.a. Margareth Sandvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Det er viktig med bekreftelse av situasjonen mange av oss med erfaring fra oslo-barnehagene har vært smertelig klar over. Barna må forstå det som sies til dem og de har krav på å møte gode språklige rollemodeller. Samtidig vet vi at minoritetsspråklige barnehageansatte gjør en god og viktig jobb, både som morsmålstrenere og for alle barn i barnehagen. Derfor må vi diskutere og klare å lande på løsninger som ivaretar disse ansatte – også gjennom andre tilnærminger enn rene språktester – ofte med et dekontekstualisert innhold.
Rapporten viser store fylkesvise forskjeller i hvor mange ansatte med annen språklig bakgrunn enn norsk barnehagene har. Av de som har slike ansatte, har om lag en tredjedel av styrerne opplevd at norskkunnskapene hos de ansatte er for dårlig til å kommunisere godt med foreldre, barn og kolleger – flest i kommunale barnehager.
Oslo, som har flest barnehageansatte med minoritetsspråklig bakgrunn har krav om at nytilsatte skal bestå en språktest, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer for dette.
Dette kommer fram i rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015 som er Utdanningsdirektoratets årlige spørreundersøkelse i barnehagesektoren. Rapporten er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling AS og ført i pennen av Anne Sigrid Haugset, Randi Dyblie Nilsen og Margrete Haugum.
Språk et 1 av 10 temaer som undersøkelsen tar for seg. Blant de øvrige temaene er barnevern, samarbeid, og trivsel i barnehagen. Les rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2015, TFoU-rapport 2015:19, her.
Arbeidet for kvalitet i høyere utdanning er på er tvingende nødvendig og har på ingen måte blitt mindre viktig, sa kunnskapsminister Røe Isaksen i møte med universitets- og høyskoleledere i forbindelse med Kontaktkonferansen i januar 16.
Det er grunn til å hilse velkommen ministerens tanker om å stille større krav til studentene. Slik jeg ser det må vi også stille større krav til oss selv som lærere og forskere i høyere utdanning, bl.a. ved å bruke varierte undervisningsformer og -formater, formater som kan tilrettelegge for studentaktive læringsformer.
I denne årlige møteplassen mellom departementet og UH-sektoren sto utdanningskvalitet på kunnskapsministerens agenda. Vi har lagt et år bak oss hvor omstilling, struktur og sammenslåing har vært i fokus. Nå er tiden inne for å gi undervisningskvalitet oppmerksomhet, sa kunnskapsministeren.
Ministeren lanserer 5 områder det må jobbes med framover:
Les hele talen til kunnskapsministeren her.
Røe Isaksen inviterte institusjonene til å gi skriftlige innspill til stortingsmeldingen om utdanningskvalitet, planlagt lagt fram våren 2017.
Dagens Barn og unge på tvers-konferanse viser et stort mangfold hva gjelder tverrfaglige tilnærminger til barn og unge. 20 minutters innlegg fra foredragsholderne ga innsyn i temaer spenner fra «Arkitektur og pedagogikk på tvers» ved Randi Evenstad og Birger Dahl til «Sårbar ungdom mellom velferdstjenester» ved Ida Hydle og Lars B. Kristoffersen.
Barnevernets nestor, forsker emeritus Kari Killen, NOVA, holdt er glitrende foredrag med tittelen «Felles teoretisk grunnlag for profesjoner som møter barn og foreldre i sitt arbeid».
Det er viktig at fagfolk møtes på tvers med tanke på samarbeid om hovedpersonene: barn og unge. Alt i alt var dette en svært lærerik dag som viser hvor viktig det er å samarbeide – på tvers!