HiOAs magasin for studiesøkere til Høgskolen i Oslo og Akershus, 16/17, lå i posthylla min i dag. Her får vi bl.a. et intervju med student Martine Lindgren Mulelid (24) som går sitt tredje år i bachelorutdanning, barnehagelærer, og som jobber i barnehage ved siden av studiene. Martine forteller hvordan folk undervurderer yrket som barnehagelærer og som tror at jobben i barnehagen dreier seg om kun å leke med, og passe på barna, og at hun jobber der mens hun venter på noe bedre.
Yrkesstolthet
Når hun skal oppsummere med ett ord forskjellen på å jobbe som assistent i barnehage og jobbe som barnehagelærer og pedagogisk leder, velger hun ordet yrkesstolthet og sier at hun gjennom utdanningen har forstått hvilket viktig samfunnsoppdrag barnehagelærere har.
Martine oppsummerer slik hvorfor arbeid i barnehagen er bra:
Faglært vs. ufaglært
Martines 6 grunner for å være utdannet barnehagelærer framfor å jobbe som ufaglært i barnehagen lyder slik:
(Alle 3 bilder er avfotografering av Magasin for studiesøkere til Høgskolen i Oslo og Akershus, 16/17/khh).
Med denne videoen produsert av Cappelen vil jeg ønske godt nytt år 2016.
I denne ca. 5 minutter lange videoen presenterer Grete Jamissen og jeg boken Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. NB! Nedlastingen kan ta litt tid!
Læring i og av praksis har vært og er fortsatt en vesentlig del av menneskets læring. Erfaringer arbeidstakere gjør er viktig for yrkesutøvelsen der og da, og de bidrar til å utvikle faget. Men dette er prosesser som ikke går av seg selv, men krever bevissthet om bl.a. organisering og deling. Billett sier:
How those experiences are organized, made accessible, supported and engaged with shapes their effectiveness. To optimise that learning, the use of practice curriculum, practice pedagogies and individuals effortfully engaging what they know, can do and value are necessary.
Arbeidsplassen: en legitim læringsarena
Stephen Billett konkluderte med følgende
Arbeidsplassen er en legitim læringsarena
Læring på arbeidsplassen bør utnyttes bedre
Det er nødvendig å utvikle egne læreplaner og pedagogisk tilnærming
Arbeidstakeren/studenten må posisjoneres som en interdependent learners – not independent learners – uansett om de er engasjert med hverandre, teksten, teknologien eller andre redskaper
So what? Stephen Billett’s konklusjon (klikk for større bilde). Foto: khh
Systematisk tilnærming
Billett presenterte tabeller der han hadde systematisert ulike, sentrale elementer å ta i betraktning når man arbeider med læring i praksis:
Kommer bomull fra et dyr eller fra en plante? Billets plansje presentert i foredrag 27.11.15 på HiOA. Foto: khh
I en tid man kun kjente til materialet ull – og vi visste jo hvor ulla kom fra – kunne man ikke uten videre vite at bomull ikke kom fra dyr, men fra en plante. Kan dette være et bilde på ulike kunnskapsformer i høyere utdanning, at erfaringslæring og «skolsk» læring komme fra ulike kilder, men at de er like verdifulle i et høyere utdanningsløp/profesjonsutdanning?
Billett’s foredrag på HiOA kan også ses som et verdifullt bidrag inn i prosessen om HiOAs framtidige universitetsstatus, hvor flere, bl.a. professor og representant i HiOA-styret, Anton Havnes, er bekymret for en ensidig satsing på forskning.
Da var Digital Storytelling-konferansen Voices of change i Boston, Northampton 25.-27.september over. Min presentasjon, Digital Storytelling – a powerful tool for individual and collective learning in a workplace-based educational setting, handlet om refleksjon og læring – både den individuelle students og barnehagens læring – ved bruk av digital historiefortelling. Konferansearenaer var Smith College og Amherst University, Massachusetts.
Synlig lytting
Som illustrasjon viste jeg tidligere ABLU-student Yvonne Frankrigs digitale historiefortelling Synlig lytting (Visible Listening i engelsk subtitle-versjon). Presentasjonen var plassert under panel session Connections & Collaborations og samlet mellom 60 – 70 deltakere. Nå må det sies at det nok ikke var min, men Tony Sumner fra http://www.patientvoices.org.uk/ og hans paper som var «trekkplasteret» i dette panelet. Men jeg fikk hyggelige og interessante henvendelser om «Norwegian kindergarten system», «the Nordic welfare model» og «workbased studies» og ikke minst høstet Yvonnes DH mange gode ord!
Kristin og Angeline Koh [foto:gj]
Mr. Lee Kuan Yew
DST-konferansene innebærer møte med «gamle storytelling-kolleger» fra alle verdenshjørner, og nye storytellers kommer stadig til. Jeg hadde gleden av å stifte nærmere bekjentskap med Angeline Koh fra Digital Storytelling Asia, en drivende dyktig storyteller som arbeider hardt for å få gjennomslag hos myndighetene i Singapore for konseptet. Angeline er bl.a. kjent for filmen Remembering Mr. Lee Kuan Yew, om Singapores store helt, nylig avdøde Lee Kuan Yew (1923-2015) som ledet oppbyggingen av det moderne Singapore vi kjenner i dag. Lee Kuan Yew gikk av som statsminister i 1990 etter å ha ledet regjeringen sammenhengende i hele 31 år.
I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]
Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen
Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.
Digital profesjonskompetanse
Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!
Teknologiske nyvinninger
De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.
I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]
Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen
Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.
Digital profesjonskompetanse
Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!
Teknologiske nyvinninger
De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.
I dag møttes HiOAs superbrukere og Erik Ræstad og Magnus Kristiansen fra WeVideo, for en første gjennomgang av programvaren som skal forenkle arbeidet med å lage, redigere, dele og administrere videoer laget i lærings, forsknings- og formidlingssammenhenger. Universitetet i Stavanger satser allerede på systemet, og nå er det HiOA som skal igang med utprøving!
Programmet WeVideo er en videreutvikling av videoeditoren i Creaza og er laget av det norske selskapet Inspera.
Introduksjon til WeVideo
Under kyndig ledelse av Erik Ræstad og Magnus Kristiansen er dette noen av punktene som ble tatt opp:
Vi registrerte oss som brukere av WeVideo
Lastet ned appen til smarttelefon
Testet ut og lagde en røff klipp der vi var innom storyboard, tilpasning av stillbilder / videoklipp, lydeffekter, mv. som så ble synkronisert og tatt opp på datamaskinen for en mer sofistikert redigering, f.eks. tekst, subtitles, temaer, m.v.
Wevideo «tillater» at fortellingen er i sentrum – et viktig prinsipp i arbeid med digital historiefortelling
.mp4 = formatet på videofilen
Systemets opererer med 4 roller: owner – adm – lead – user
Er et «non-destructive system» for editering (du kan ikke ødelegge noe)
Også organisering og struktur av filer ble diskutert og prøvd ut
Magnus Kristiansen og Erik Ræstad fra WeVideo [foto:khh].
Pilotprosjektet WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling
Prosjektet WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA har basis i HiOAs Strategiplan (2020); HiOA skal øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi. Målsetting er å vurdere om WeVideo er et egnet verktøy til å løse utfordringer forbundet med produksjon og distribusjon av digital historiefortelling som en arbeidsmåte og som produkter for økt studiekvalitet og bedre formidling. I prosjektet skal vi:
gjennomføre en utprøving på tre relevante områder i løpet av studieåret 2015-2016 kombinert med en systematisk følgeevaluering. Hvis WeVideo fungerer som redigeringsverktøy til vårt formål og i tillegg løser utfordringer som er beskrevet vil prosjektet, skal vi:
foreslå en framtidig organisering av en eventuell videreføring av WeVideo i en driftssituasjon, inkludert faglig, teknisk, økonomisk og driftsmessig ansvarsfordeling
Digital historiefortelling er utgangspunktet
Utgangspunktet for utprøvingen er digital historiefortelling. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom tilsatte i administrative stillinger og faglige stillinger.
Jeg ser fram til å ta programvaren i bruk og til fortsatt samarbeid med WeVideo – og til å samarbeide nærmere med HiOA-kolleger. Dette blir et spennende prosjektår! Og til slutt: Øve, øve, øve er gjennomgangsmelodien (også her) for å kunne forstå og beherske programmet.
Høring i lærerutdanningene – vold og seksuelle overgrep mot barn
Framtidens barnehage har behov for ansatte med kompetanse til å oppdage vold mot barn. Kunnskapsdepartementet vil at alle kandidater fra lærerutdanningene skal ha kunnskaper og ferdigheter til å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det foreslås derfor endringer i § 2 i rammeplanene for lærerutdanningene, herunder barnehagelærerutdanningen (for grunnskolelærerutdanningen skal læringsutbyttebeskrivelser i tråd med det som foreslås for de øvrige lærerutdanningene innarbeides i høringsutkast til nye rammeplan for grunnskolelærerutdanningen).
Endringsforslagene som gjelder barnehagelærerutdanningen
Endringsforslagene i Rammeplan for barnehagelærerutdanning [skjermdump: khh, 11.9.15].
HiOAs nye sjef, rektor Curt Rice, inviterer i blogginnlegget Hvordan motvirke «siloiseringen»? ansatte til til å dele sine erfaringer med samarbeid på tvers av fakultets- og sentergrensene.
Rektor Curt Rice’s blogg. Skjermdump [khh, 220815].Etter mine snart 20 års erfaring med undervisning, forskning, utviklingsarbeidet, administrasjon, og alt det en faglig stilling på HiOA innebærer, blir jeg trigget av rektors utspill og oppsummerer her suksessfaktorene for å få til samarbeid på tvers i tre punkter:
Overgrep mot barn må stoppes! Det handler om omsorgssvikt, seksuelle overgrep og annen vold mot forsvarsløse barn. Media minner oss stadig på denne problematikken. Nå sist med en antatt overgrepssak mot hele 11 barn begått av en mannlig barnehageansatt i en Tromsø-barnehage.
Du ser det ikke før du tror det Jeg har tidligere skrevet om Christoffer-saken, vi har Alvdal-saken, babyovergreps-saken, og nå altså en sak med antatte overgrep mot flere barnehagebarn begått av ansatt. Kan slike overgrep avverges? Det viktigste hinderet for å oppdage vold mot barn sitter i hodene våre. Det du ikke tror kan skje, vil du heller ikke legge merke til. Vi må tro at det uhyrlige kan skje. Først da kan vi se det – og stoppe det. 27.mai hadde jeg et debattinnlegg om dette på trykk i Dagbladet under tittelen «Vi må tro det før vi kan se det». Min inspirasjon var tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsens boktittel «Du ser det ikke før du tror det«, som jeg her har spunnet videre på.
Kjenner studenter seg igjen i min beskrivelse av utdanningstilbudet ved HiOA?
Med utgangspunkt i dette oppslaget spør man andre steder på nettet om studenter/barnehageansatte kjenner seg igjen i det jeg skriver om det obligatoriske, forebyggende barnevernkurset HiOA /BLU tilbyr. Dessverre kjenner ikke mange seg igjen i dette, og refererer til en time eller to med forebyggende barnevern i grunnutdanningen. Dette holde ikke! Profesjonelle som tilbringer opptil 40 timer sammen med barna i uken må ha kompetanse på dette. De strengere retningslinjene som Kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen tar til orde for i VG 24.5.15 må blant flere tiltak, innebære at denne delen styrkes i grunnutdanningene i barnehagelærerutdanningen.
