Dagens oppslag i HiOAs uavhengige nettavis, Khrono, har overskriften Får ros for digitale fortellinger. Oppslaget er laget i forbindelse med prosjektet «WeVideo og Digital historiefortelling ved HiOA (2015-2016) og levering av prosjektrapporten ««WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling, rapport fra et pilotprosjekt ved HiOA 2015-16» (Haug, Jamissen og Lona, 2016). Se blogg-posten WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling.
Fra Khrono-oppslaget «Får ros for digitale fortellinger» 28.11.2016 [skjermdump/khh].
Utdanningstilbud med særlig god kvalitet
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har i sitt innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning (juni 2016) trukket fram tre eksempler på utdanningstilbud med særlig god kvalitet, der et av eksemplene er «Digital praksisfortelling som refleksjon over egne praksiserfaringer» ved barnevernutdanningen på HiOA. Her har Grete Jamissen og jeg, sammen med sentrale fagpersoner på Fakultet SAM, barnevernpedagogutdanningen, tilbudt workshoper i Digital historiefortelling over flere år.
Internasjonal antologi om digital historiefortelling
Khrono-oppslager faller også sammen med en nær forstående internasjonal antologi om digital historiefortelling på nivå 2-forlaget Palgrave der Grete Jamissen er en av redaktørene.
Samarbeid på tvers
Samarbeidet på tvers av fakultet / seksjoner / administrativt og faglig ansatte i WeVideo-prosjektet opplevdes som lærerikt og faglig utviklende. Dette skriver også Khrono om:
— Langt viktigere enn resultatet av vår vurdering er erfaringene vi har hatt med samarbeidet i dette pilotprosjektet på tvers av siloer og faggrenser, trekker Kristin Holte Haug fram. Grete Jamissen og Irene Lona nikker ivrig og gjenkjennende.
— Det er veldig lurt at ansatte samarbeider på tvers av fag og blander administrative og faglige krefter, legger Jamissen til.
Rapporten WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling Rapport fra et pilotprosjekt ved HiOA 2015-2016 er nå ferdigstilt og publisert.
I dette pilotprosjektet som har pågått i perioden april 2015 – juli 2016, har WeVideo, et helhetlig nettbasert og plattformuavhengig videoredigeringsverktøy, som inkluderer funksjoner for administrasjon, lagring og publisering, blitt testet som et potensielt fellesverktøy.
Prosjektet ble ledet av Grete Jamissen, Medieseksjonen, Irene Lona, Seksjon for eksamen ogstudieadministrative systemer og undertegnede.
WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling
Marianne Undheims (2015) masteroppgave «Digitale fortellinger og barnehagelærernes kompetanse» tar for seg barnehagelærernes teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse når de involverer barnehagens 0-6-åringer i produksjon av digitale fortellinger.
Mål og teorigrunnlag
Formålet med studien har vært å bidra til å fylle begrepet digital kompetanse med innhold for barnehagen, med vekt på digitale fortellinger.Studiens teoretiske rammeverk bygger på Mishra og Koehlers teknologisk pedagogisk
fagkompetanse (TPACK), narrativ teori, multimodal kommunikasjonsteori og
sosiokulturell læringsteori.
Figur 4: TPACK-modellen (Koehler mfl. 2014; Mishra og Koehler 2006, 2008) kobler sammen personalets teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse [skjermdump/khh fra Undheim 2015:18].Fire barnehagelærere bleintervjuet om erfaringer med å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger. Disse barnehagelærernes refleksjoner og begrunnelser for egne valg og handlinger når de skaper
digitale fortellinger sammen med barna er analysert og satt ord på for å konseptualisere kompetansen deres.
Forskningsfunn
Undheims funn viser at barnehagelærerne framhever det pedagogiske og teknologiske på bekostning av det faglige, og de legger liten eller ingen vekt på narrativ kompetanse.
Mitt bidrag til feltet er en konkretisering av TPACK-modellen med den digitale fortellingen som mediet, med hovedvekt på en konkretisering av den faglige kompetansen. Modellen tydeliggjør den sammensatte kompetansen som jeg mener barnehageansatte trenger for å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger: pedagogisk, faglig og teknologisk kompetanse.
Denne sammensatte kompetansen kan ivaretas av enkelt personer, eller som distribuert kunnskap i ei personalgruppe. Det handler om å se mulighetene og ha evne til å gjennomføre prosessen på en litt annen og mindre omfattende måte – det handler om så mye mer enn «bare» det teknologiske. «En skal ha litt bredde for å få det hele i mål» (Undheim 2015: I, 55,79).
En aktiv forfatter
Marianne Undheim har bl.a. skrevet bøkene Del gleder – digital kompetanse i barnehagen (2011, ny utgave 2015) og Hvorfor har blå striper på armen? Temaperioder og prosjektarbeid med barnehagebarn (2015). Begge er gode bruksbøker beregnet både på studenter og barnehageansatte. Undheim bidro også med artikkelen Digitale fortellinger i barnehagen, i Haug, K. H., Jamissen, G. & Ohlmann, C. (Red.). (2012). Digitalt fortalte historier: Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Digitalisering står på agendaen til min arbeidsplass HiOA. Endelig! – vil mange av oss si som har arbeidet med bruk av digitale medier og verktøy i læringsprosessen i mange år. Det er selvfølgelig mange hensyn som skal tas i en slik prosess, noe oppslag og debattinnlegg i vår uavhengig nyhetsavis Khrono viser. Drahjelp fra ledelsen er nødvendig, noe også Norgesuniversitetet (2015) påpeker i sin siste Digital tilstand i høyere utdanning.Norgesuniversitetet anbefaler at utdanningsledelsen på alle nivåer arbeider mer systematisk for å utvikle digitale læringsformer. Det kjennes da betryggende at toppledelsen ved HiOA går for digitalisering, bl.a. slik det framkommer i Khrono-artikkelen Slik vil vi jobbe med digitalisering.
Digital stillstand eller digital framgang
I den pågående digitaliseringsprosessen er det viktig at man ikke glemmer det betydelige arbeidet med digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt utføres daglig lokalt rundt om på HiOAs fakulteter og institutter. Der både lærere og studenter, ofte ved å benytte lavterskelutstyr, legger ned en stor arbeidsinnsats for å ruste seg for morgendagens behov. Anerkjennes ikke dette, og tas inn i den pågående digitaliseringsprosessen, kan HiOAs digitale framtid like gjerne bli preget av digital stillstand som innovasjon og framgang.
grensesnitt egen blogg
Digital historiefortelling
Vi utdanner ikke profesjonelle filmskapere – i alle fall ikke på dette instituttet, pleier jeg å si til barnehagelærerstudenter med «høye skuldre» og snev av prestasjonsangst under arbeid med Digital historiefortelling (DH), en arbeidsmåte for dokumentasjon og refleksjon der selve fortellingen er det viktigste, dog «innpakket» i et digitalt, multimodalt språk. Det var Grete Jamissen, Medieseksjonen, som satte det hele igang ved HiOA allerede i 2006. Selv har jeg i årene etter fått anledning til å gjennomføre en stort antall DH-workshops på HiOAs mange institutter, etter BYOD (Bring Your Own Device)-prinsippet. Gjennom prosjektet WeVideo og digital historiefortelling på HiOA tar vi nå dette videre.
Flipped classroom
Jeg tror mine ord til studentene over, ment som et velmenende råd, også kan gjelde for oss ansatte. For lærere som har undervist på «gamlemåten» over flere 10-år vil sannsynligvis også ha ganske høy skuldre når nye undervisningsformater skal tas i bruk. Ikke bare erfarer jeg at undervisningstradisjonene våre er en utfordring, like utfordrende er det bildet mange av oss har om at når forelesningene våre «går til filmen», ja, da må de være proffe.
Flipped classroom er for tiden «hot». HiOA-skolen ved Seksjon for digital kompetanse, arrangerte nylig en kursrekke i omvendt klasserom med tilhørende relevante verktøy. Dyktige kurslederne som til daglig arbeider med digital kompetanse i lærerutdanningene, loset en fullsatt datalab. gjennom kurset. Verktøyene vi lærte om lastes inn på egen maskin og læreren arbeider i sitt lokalmiljø med videoproduksjonen, evt. med veiledning fra et kollega-team.
Mye mer
I dette blogg-innlegget kunne jeg også skrevet om andre digitale tilnærminger som det finnes mye erfaring og kompetanse på lokalt; bruk av blogg; medstudentrespons; «klikkere» (stemningsmålere); samtekst- og øvrige samhandlingsfunksjonaliteter i digitale læringsplattformer; læringssti; wiki, digitale tavler; digitale skrive-/responsgrupper; studenters utvikling av multiple choic, mv.
Lavterskelutstyr nødvendig for digital overrisling
Jeg har stor tro på lavterskelutstyr, f.eks. for videoopptak på egen datamaskin, uten nødvendigvis mange tekniske finesser. Det viktigste er tross alt fortellingen (f.eks. lærerens forlesning). Motsatsen er «Learning Labs» av ymse slag, med greenscreen- o.a. mer profesjonelle muligheter, etterarbeid av forelesningsvideoene, mv. Jeg tror likevel de færreste av oss vitenskapelig ansatte ønsker å gå denne veien for å skulle produsere egne videoforelesninger. Jeg tror at jo lengre unna den lokale settingen selve produksjonen ligger, jo høyere er terskelen for å gjøre det. Og hva med kapasitet og kostnader? Hvor mange sentrale produksjonsenheter skal institusjonen ha? Hva er akseptabel ventetid for læreren som vil benytte seg av slike (mer eller mindre) sentraliserte tjenester? Men for all del, slike læringsverksteder kan ha sin berettigelse, men da som et alternativ blant flere og som supplement til lokale initiativ.
Skal vi få til digital overrisling i hele høgskolen anbefaler jeg HiOAs toppledelse – og CAP Gemini, som jeg forstår nå er satt til å lede HiOAs digitaliseringsprosess – dette til tross for protester – se nærmere på det digitaliseringsarbeidet som gjøres og den kompetanse fakulteter og institutter allerede besitter.
Jeg ser fram til en demokratisk digitaliseringsprosess der alle stemmer blir lyttet til.
Med denne videoen produsert av Cappelen vil jeg ønske godt nytt år 2016.
I denne ca. 5 minutter lange videoen presenterer Grete Jamissen og jeg boken Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen. NB! Nedlastingen kan ta litt tid!
Mandag 12.oktober møtte vi superbrukere Magnus Kristiansen fra WeVideo til del 2 av WeVideo-opplæringen. Vi hadde med oss kvalifiserte spørsmål bl.a ut fra egne og DH-kollegers erfaringer med WeVideo så langt.
Ny hub/grensesnitt, administrasjon og roller
Vi fikk informasjon om at vi (som brukere i startfasen) allerede var flyttet over på ny ‘hub’.
Magnus gjennomgikk toppmenyen, med fokus var på administrasjon og de ulike roller som systemet legger opp til. En svært nyttig gjennomgang. Vel vitende om at det er når systemet settes ut i praksis, når roller skal fordeles, når innstillinger for hva brukerne skal kunne gjøre (og ikke gjøre), de mange spørsmålene vil dukke opp.
Owner (Magnus i dag)
Admin (oss superbrukere)
Lead (eventuelt klasselærer/fagansvarlig)
User (studentene)
Prosjektredigering
Det ble også tid til spørsmål og svar knyttet til redigering av prosjekt. Små detaljer som forenkler neste produksjon kom på plass! Jeg er særlig imponert over programmets muligheter for opptil flere lydspor – og adgang til å kunne regulere/finjustere på lyden, både direkte i de ulike audio-filene og i lyd tilknyttet videoklipp som inngår i en produksjon. Et gjennombrudd – sammenliknet med andre programmer jeg har erfaring med.
Eierskap – kontekst for produksjonen
Vi var så vidt innom mulighetene for at det kan legges inn et standardbilde i slutten av alle produksjoner at denne er laget ved HiOA. Spørsmål om det er behov for et eget HiOA-tema ligger noe fram i tid å ta stilling til.
Hjemmeleksen
Med min nyervervede kunnskap etter denne del 2 av opplæringen for oss superbrukere, gikk jeg igang med DH-en «Boston på måfå». Resultatet ser og hører du her.
Da var Digital Storytelling-konferansen Voices of change i Boston, Northampton 25.-27.september over. Min presentasjon, Digital Storytelling – a powerful tool for individual and collective learning in a workplace-based educational setting, handlet om refleksjon og læring – både den individuelle students og barnehagens læring – ved bruk av digital historiefortelling. Konferansearenaer var Smith College og Amherst University, Massachusetts.
Synlig lytting
Som illustrasjon viste jeg tidligere ABLU-student Yvonne Frankrigs digitale historiefortelling Synlig lytting (Visible Listening i engelsk subtitle-versjon). Presentasjonen var plassert under panel session Connections & Collaborations og samlet mellom 60 – 70 deltakere. Nå må det sies at det nok ikke var min, men Tony Sumner fra http://www.patientvoices.org.uk/ og hans paper som var «trekkplasteret» i dette panelet. Men jeg fikk hyggelige og interessante henvendelser om «Norwegian kindergarten system», «the Nordic welfare model» og «workbased studies» og ikke minst høstet Yvonnes DH mange gode ord!
Kristin og Angeline Koh [foto:gj]
Mr. Lee Kuan Yew
DST-konferansene innebærer møte med «gamle storytelling-kolleger» fra alle verdenshjørner, og nye storytellers kommer stadig til. Jeg hadde gleden av å stifte nærmere bekjentskap med Angeline Koh fra Digital Storytelling Asia, en drivende dyktig storyteller som arbeider hardt for å få gjennomslag hos myndighetene i Singapore for konseptet. Angeline er bl.a. kjent for filmen Remembering Mr. Lee Kuan Yew, om Singapores store helt, nylig avdøde Lee Kuan Yew (1923-2015) som ledet oppbyggingen av det moderne Singapore vi kjenner i dag. Lee Kuan Yew gikk av som statsminister i 1990 etter å ha ledet regjeringen sammenhengende i hele 31 år.
I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]
Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen
Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.
Digital profesjonskompetanse
Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!
Teknologiske nyvinninger
De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.
I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]
Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen
Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.
Digital profesjonskompetanse
Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!
Teknologiske nyvinninger
De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.
I dag møttes HiOAs superbrukere og Erik Ræstad og Magnus Kristiansen fra WeVideo, for en første gjennomgang av programvaren som skal forenkle arbeidet med å lage, redigere, dele og administrere videoer laget i lærings, forsknings- og formidlingssammenhenger. Universitetet i Stavanger satser allerede på systemet, og nå er det HiOA som skal igang med utprøving!
Programmet WeVideo er en videreutvikling av videoeditoren i Creaza og er laget av det norske selskapet Inspera.
Introduksjon til WeVideo
Under kyndig ledelse av Erik Ræstad og Magnus Kristiansen er dette noen av punktene som ble tatt opp:
Vi registrerte oss som brukere av WeVideo
Lastet ned appen til smarttelefon
Testet ut og lagde en røff klipp der vi var innom storyboard, tilpasning av stillbilder / videoklipp, lydeffekter, mv. som så ble synkronisert og tatt opp på datamaskinen for en mer sofistikert redigering, f.eks. tekst, subtitles, temaer, m.v.
Wevideo «tillater» at fortellingen er i sentrum – et viktig prinsipp i arbeid med digital historiefortelling
.mp4 = formatet på videofilen
Systemets opererer med 4 roller: owner – adm – lead – user
Er et «non-destructive system» for editering (du kan ikke ødelegge noe)
Også organisering og struktur av filer ble diskutert og prøvd ut
Magnus Kristiansen og Erik Ræstad fra WeVideo [foto:khh].
Pilotprosjektet WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling
Prosjektet WeVideo og Digital historiefortelling for læring og formidling – et pilotprosjekt ved HiOA har basis i HiOAs Strategiplan (2020); HiOA skal øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi. Målsetting er å vurdere om WeVideo er et egnet verktøy til å løse utfordringer forbundet med produksjon og distribusjon av digital historiefortelling som en arbeidsmåte og som produkter for økt studiekvalitet og bedre formidling. I prosjektet skal vi:
gjennomføre en utprøving på tre relevante områder i løpet av studieåret 2015-2016 kombinert med en systematisk følgeevaluering. Hvis WeVideo fungerer som redigeringsverktøy til vårt formål og i tillegg løser utfordringer som er beskrevet vil prosjektet, skal vi:
foreslå en framtidig organisering av en eventuell videreføring av WeVideo i en driftssituasjon, inkludert faglig, teknisk, økonomisk og driftsmessig ansvarsfordeling
Digital historiefortelling er utgangspunktet
Utgangspunktet for utprøvingen er digital historiefortelling. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom tilsatte i administrative stillinger og faglige stillinger.
Jeg ser fram til å ta programvaren i bruk og til fortsatt samarbeid med WeVideo – og til å samarbeide nærmere med HiOA-kolleger. Dette blir et spennende prosjektår! Og til slutt: Øve, øve, øve er gjennomgangsmelodien (også her) for å kunne forstå og beherske programmet.
