Uteskole som bidrag til elevers leseglede?

irenek on 18. april 2024

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Vil du være med å bidra til videre utvikling av elevers leseglede? Vi ser etter deg som vil jobbe med elever på 1.-4. trinn og anvende et helhetlig, lekende syn på læring. Vi har samarbeid med en skole som ønsker studenter som kan utforske praktiske opplegg både i klasserom og uterom.

Forslag til tema/problemstillinger

Problemstillinger kan rettes både mot utvikling og forbedring av praksis gjennom utforskende / kreative og elevaktive arbeidsmåter i sammenheng med lesing.

Foreliggende data

Her har du mulighet til å samle inn data på en skole som allerede jobber med disse pedagogiske områdene.

Data kan samles inn gjennom ulike metoder for eksempel utprøving av praktiske opplegg. Dette kan vi også utvikle i fellesskap.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre, slik at de kan samarbeide. Det kan være to studentgrupper på temaet.

Aktuelle fag

Begynneropplæring

Format

Ulike former for akademisk eller entreprenøriell master.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024

Kontaktpersoner

Lene Kristine Marsby Ramberg lenera@oslomet.no

Annbjørg Håøy annh@oslomet.no

Nettside til skolen:

Rasta skole (lorenskog.kommune.no)

Norsk leirskoleforening

irenek on 26. april 2023

Bakgrunn og hensikt med prosjektet

Norsk leirskoleforening har 50 av landets leirskoler som medlemmer. Om lag 55 000 elever besøker våre leirskoler i løpet av et år.

Elever i grunnskolen har reist på leirskole siden 60-tallet. Fra skoleåret 2019/2020 er leirskoleoppholdet sikret i opplæringsloven

§ 13-7 b Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur. Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.

Undervisningen på leirskolene følger gjeldende læreplan men foregår på et annet sted, i en annen kontekst og er praktisk tilrettelagt. Elevene samhandler døgnet rundt i en hel skoleuke.

Leirskoleundervisning er kanskje den delen av grunnskoleopplæringen det er forsket minst på.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) knyttet opp mot problemstillinger og temaer innenfor leirskoleopplæringen.

Forslag til tema

  • Klasseledelse
  • Uteområdet som læringsarena
  • Praktisk tilrettelagt undervisning
  • Tverrfaglighet

Konkrete problemstillinger formuleres av student og veileder sammen.

Vi formidler kontakt mellom studenter og aktuelle leirskoler.

Foreliggende data

På leirskolene ligger det godt til rette for bruk av både kvalitative og kvantitative metoder i forskningsarbeidet. Studentene må innhente data selv.

Hvor mange studentoppgaver er det å knytte til prosjektet

Vi vil forsøke å gi alle studenter som ønsker å skrive sin masteroppgave om temaer og problemstillinger knyttet til leirskoleundervisningen mulighet til dette.

Aktuelle fag

Alle

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Elise Gjestvang, styremedlem Norsk leirskoleforening, epost: elise.gjestvang@sel.kommune.no

Martin Berg, styremedlem Norsk leirskoleforening, epost: martin.berg@harstad.kommune.no

Litteraturstudie innen begynneropplæring

irenek on 25. april 2023

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Ønsker du å gå i gang med et masterprosjekt hvor du ikke samler inn dine egne empiriske data, men vil oppsummere allerede tilgjengelig forskning rundt et spesifikt tema innen begynneropplæring? Da er litteraturstudie en riktig metodisk tilnærming for deg.

Forslag til tema/problemstillinger

Tematisk har du mange muligheter. Hva er det du brenner for og vil få en systematisk oversikt over? Her er kun noen av mulighetene innen begynneropplæring overordnet sett:

Foreliggende data

Velger du litteraturstudie som metode, betyr det at «dataene dine» foreligger allerede i form av andres forskning. Med utgangspunkt i problemstillingen din, vil du måtte søke systematisk etter relevante studier i forskningsdatabaser, og eventuelt også gjennomføre så-kalte håndsøk, blant annet, i bestemte, tematisk relevante tidsskrifter eller andre, allerede gjennomførte og tematisk relaterte litteraturgjennomganger og meta-studier.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Det er en fordel å være minst 2.

Aktuelle fag

Begynneropplæring

Søknadsfrist

Fristen er uke 35, 2024.

Kontaktperson(er)

Jarmila Bubikova-Moan (jarbumo@oslomet.no) – som har god erfaring med gjennomføring av systematiske kunnskapsoppsummeringer, så-kalte «systematic reviews», og andre litteraturstudier med en systematisk tilnærming.

Bærekraftsbiblioteket – les for framtida

irenek on 17. april 2023

Bildet viser logen til Bærekrafstbiblioteket.

Bakgrunn for prosjektet

Bærekraftsbiblioteket er et litteraturopplegg, som er ment å skape gode litteraturmøter for og med barn, der varierte leseopplevelser, leselyst og FNs bærekraftsmål står sentralt. Opplegget er tydelig skoleforankret og treffer især de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, og Bærekraftig utvikling.

Bærekraftsbiblioteket er satt sammen av boklister og aktivitetsmateriale knyttet opp mot FNs 17 bærekraftsmål. Opplegget er rettet mot lærere, litteraturformidlere, bibliotekarer og andre voksne for leseløft og samtaler om litteratur. Bærekraftsbiblioteket fungerer slik også som en demokratisk samtaleplattform i skolen, der barn møtes for å diskutere og dele ytringer basert på egne leseopplevelser.

Forslag til tema

  • Skolen som litteraturarena og demokratisk samtaleplattform
    • Hva skal til for å skape litterære og estetiske leseopplevelser i klasserommet?
  • Lesekultur, læring og dannelse
    • Hvordan utvikle/forme litteraturundervisning som fremmer leselyst hos barn og unge?
  • FNs bærekraftsmål i litterær drakt
    • Hvordan få barn og unge i tale om framtida gjennom god litteratur?
  • Litteraturdidaktisk tilnærming og andre formidlingsmetoder
    • Hvordan bruke(s) barne- og ungdomslitteratur i arbeidet med de tverrfaglige temaene i læreplanen?

Prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket i Norsk barnebokinstitutt, Ayse Koca, åpner for å sparre på studentenes egne problemstillinger. Disse overordnede spørsmålene kan danne grunnlag for studentenes egne problemstillinger.

Foreliggende data

Et utvalg med relevant data som kan brukes som støtte til masteroppgave:

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Antatt antall studentoppgaver: 5.

I dette prosjektet er det mulig å benytte både kvalitative og kvantitative metoder som for eksempel observasjon, intervju og utprøving av undervisningsopplegg/formidlingsopplegg for å undersøke de overordnede temaene beskrevet ovenfor.

Aktuelle fag

Norsk og andre fag.

Tverrfaglige temaer.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024

Kontaktperson(er)

Prosjektleder i Bærekraftsbiblioteket Ayse Koca (ayse.koca@barnebokinstituttet.no)

Sagdalen skole

irenek on 26. august 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Sagdalen skole er en barneskole som har beliggenhet i Strømmen sentrum. Skolen har over 700 elever, og har 2 avdelinger. SFO ved Sagdalen har i underkant av 300 barn.

Sagdalen skole er organisert med et eget fagteam og sosialpedagogisk team som til sammen utgjør 6 stillinger for å gi god oppfølging til enkeltelever, klasser, foreldre og lærere. Skolen søker hele tiden å utvikle best mulig fagmiljøer for å gi elevene best mulig læringsmiljø. Sagdalen skole er praksisskole for OsloMet og INN. Skolen har de siste årene også deltatt i prosjekter i regi av Erasmus+ slik at ny kunnskap kan innhentes fra ulike læringskulturer. 

Vår skole har mange flerspråklige elever. Vi ønsker å se nærmere på opplæringen spesielt rettet mot 1.- 3. klasse, begynneropplæring/ språkopplæring gjennom uteskoleaktiviteter.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) med aksjoner som knyttes opp mot denne problemstillingen.

Forslag til tema

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

Tema er begynneropplæring/språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole.

  • Uteskole med vekt på begynneropplæring  
  • Språkopplæring for flerspråklige elever ved hjelp av uteskole

Vi har ikke formulert problemstilling, da vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

Foreliggende data

Studentene må innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

To masterstudenter – en til to masteroppgaver.

Aktuelle fag

Alle fag.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Raymond Nesheim, undervisningsinspektør, Sagdalen skole.

Epost: raymond.nesheim@lillestrom.kommune.no

Joakim Berglund, undervisningsinspektør, Sagdalen skole

Epost: joakim.berglund@lillestrom.kommune.no

Kontaktperson universitetsskole, OsloMet:

Annbjørg Håøy, epost annh@oslomet.no 

Aase Marit Sørum Ramton, epost aamsra@oslomet.no.

Masterprosjekt på Kjelsås universitetsskole 

irenek on 12. april 2022

Kjelsås skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 730 elever og nærmere 110 ansatte inkludert AKS. Vi samarbeider med OsloMet gjennom universitetsskoleprosjektet, og ønsker i den forbindelse å knytte til oss 2-3 masterstudenter som kan gjennomføre sine prosjekter ved skolen.  

Forslag til tema/problemstillinger

1.) Leksebevisst skole

Kjelsås skole ønsker å være en skole i utvikling, og vi er derfor oppptatt av å se på praksis med et kritisk blikk. Vi ser at lekser er et omdiskutert tema, og nyere forskning viser også at lekser kan ha negativ effekt på elevers læringsutbytte og motivasjon. 

Vi ønsker derfor masterstudenter som tar utgangspunkt i temaet lekser, i forbindelse med vår overgang til en mer leksebevisst skole. Eksempel på problemstillinger som vi er opptatt av kan være: 

  • Hvordan opplever elevene dette med lekser? Temaer som kan være interessante å undersøke nærmere er motivasjon, lærelyst og faglig utvikling.  
  • Hvordan opplever læreren dette med lekser? 
  • Hvordan opplever foreldrene overgangen til en leksefri skole?   

2.) Digital dømmekraft/medborgerskap

Digitalisering er en del av dagens samfunn og skolen skal gjennom mål i LK -20 arbeide for økt kompetanse på området. Vi har strategiske mål og jobber intens med opplæring og videreutvikling innenfor digitalisering, og vi har i den forbindelse to konkrete problemstillinger som vi håper noen masterstudenter finner interessante:  

  • Hvordan jobbe med digital dømmekraft på en systematisk måte i fagene? 
  • Hvordan utvikle et undervisningsopplegg eller et spill med tema digitalt medborgerskap? 

Den siste problemstillingen er kanskje mest aktuell for en entreprenøriell masteroppgave.  

Foreliggende data 

Angående leksebevisst skole:  

Vi har diskutert på trinn og på tvers av trinn i kollegiet, og følgende arbeid har blitt gjort: 

  • Samlet inn og vurdert lekser som har vært gitt dette skoleåret 
  • Snakket med elever 
  • Sett på lekser i forhold til LK20 
  • Lest forskningsrapporter og artikler om verdien av lekser 
  • Hatt Questback med spørsmål om lekser-leksefri- til lærere 

En del av dette datamaterialet kan tilgjengeliggjøres for et eventuelt masterprosjekt. Masterstudenten bestemmer selv hvordan hen vil innhente eventuelt ytterligere datamateriale, men det mest hensiktsmessige vil kanskje være intervju/spørreundersøkelse til elever, lærere eller foreldre.  

Angående digital dømmekraft/medborgerskap:

Digital dømmekraft har vært tema på fellesmøter med alle lærerne, så temaet er på dagsorden. Lærerne har fulgt opp med å ta tak i temaet i sin egen undervisning, og det foreligger undervisningsopplegg som studenten eventuelt kan få tilgang til og bruke som datamateriale. I tillegg må studenten selv vurdere hvordan hen vil innhente ytterligere datamateriale.  

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Vi kan ta imot 2-3 prosjekter. Vi kan også legge opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre. 

Aktuelle fag 

Alle fag og fordypninger i pedagogikk 

Søknadsfrist 

Uke 35, 2024 

Kontaktperson

Henriette Randsborg: henriette.randsborg@osloskolen.no 

Lesing og elevmedvirkning

irenek on 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskning viser at barn og unge leser mindre og mindre. Skoler sliter med å få til motiverende leseundervisning som stimulerer til leseengasjement. Noen av OsloMets universitetsskoler ønsker spesielt å fornye sine pedagogiske opplegg knyttet til lesing.

Utvikling pr. 24.04.2023

Dette prosjektet er i stadig utvikling. Etter et nylig møte mellom forskere, ledelse og lærere på vår universitetsskole er forsknings- og utviklingsfokus spisset ytterligere. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i ett eller flere av understående tema til å søke:

  • Leselyst og motivasjon: Skolen oppfatter at det er utfordrende å barn og unge til å lese mer. Dette gjelder både begynneropplæringen og den andre leseopplæringen. De ønsker å utforske hvordan eldre elever kan veilede, motivere eller undervise yngre elever i lesing. Enkelte av lærerne har tidligere hatt undervisningsopplegg der eldre elever har inspirert yngre elever til å lese, f. eks 7.klassinger som har lest egenskrevne Halloween-fortellinger for 2.klassinger. Dette opplegget ble gjennomført på biblioteket og var en stor suksess. Det ble opplevd som motiverende for begge elevgruppene.

  • Biblioteket som en alternativ læringsarena: To lærere har ansvar for biblioteket på skolen og vil gjerne at studentene involverer seg i den pedagogiske videreutviklingen av dette læringsmiljøet.

  • Satsning på nettbrett: Alle elever på 1 til 3.trinn har fått tilgang til iPad. Skolen ønsker at studenter er med på å utvikle interessante opplegg med bruk av nettbrett. En mulighet er for eksempel å la elevene lager produkter selv, som bildebøker eller tegneserier i program som Book Creator. En annen mulighet er at elever lager lesespill for hverandre, for eksempel at eldre elever kan gjøre dette for yngre elever. Skolen ønsker å være i en dialog med oss om hvilke apper på nettbrett som er mest egnet å bruke.
     
  • Lekbasert lese- og skriveundervisning for de yngste elevene: Skolen jobber mye med stasjonsundervisning fra 1-7 og har uttrykt et ønske om å utvikle den lekbaserte pedagogikken for de aller minste. Dette kan for eksempel være at man lager opplegg der barn deltar i ulike typer rollelek (leke butikk, sykehus eller hotell).

Forslag til tema/problemstillinger

Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elever bidra til nye former for leseopplæring? Vi ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan man kan drive leseopplæring som bygger på stor grad av elevmedvirkning. Prosjektet omfatter leseopplæringen i grunnskolen med fokus på utvikling av skolebibliotek, lesefadderordning, digitale lesestrategier, lesegrupper etc.).

Forskningsstrategi og datamateriale

Ved å delta i dette prosjektet vil du bli en del av et forskningsmiljø der vi ønsker å forbedre leseopplæringen gjennom flere tiltak som vi utarbeider i samarbeid med en utvalgt skole. Masteroppgavearbeid vil bli gjennomført innenfor rammen av pedagogisk designforskning med vektlegging på sykluser av planlegging, utprøving og evaluering av undervisningsopplegg. Datamaterialet vil kunne bestå av observasjoner av undervisning og analyse av elevarbeid.

Fokus blir på å følge deler av en større utviklingsprosess på skolen som kan danne grunnlag for utvikling av en modell for lesing og elevmedvirkning. Vi legger til rette for at man kan skrive sammen i grupper på 2 og 3 dersom man ønsker det. Studenter kan også samarbeide om å samle inn observasjonsdata fra undervisningen. Vi ønsker å ha et fokus på kollektive læringsprosesser.

Dere vil få muligheten til å bli med i et miljø med andre masterstudenter, lærere og lærerutdannere. Forskningsprosjektet vil foregå i tett samarbeid med en av våre universitetsskoler. Gjennom prosjektarbeidet vil du sikre progresjon og fremdrift i ditt arbeid med masteroppgaven. Du vil også få en unik mulighet til å styrke din endringskompetanse og reflektere over nye måter å drive leseopplæring.

Aktuelle fag

Studenter som velger profesjonspedagogikk eller begynneropplæring kan delta i prosjektet. Studenter ved andre fag kan ved henvendelse også bli vurdert. Prosjektansvarlige Thomas Eri og Rolf K. Baltzersen fungerer som prosjektansvarlig og veiledere i masteroppgaven. Du må regne med at veiledning blir organisert både individuelt og i gruppe.

Søknadsfrist

Vi ønsker at interesserte studenter skriver en kortfattet søknad til kontaktpersonene (maks 300 ord) innen utgangen av uke 35 med informasjon om hvilket fag du skal skrive innenfor, og der du/dere presenterer noen tanker rundt følgende spørsmål:

•  Motivasjon for å delta i prosjektet?
•  Hva ser du/dere for dere at dere vil undersøke, mulige problemstillinger?
•  Hvilke data ser dere for dere å samle inn?

Dere som planlegger å skrive masteroppgave sammen trenger bare å sende inn én samlet søknad. Vi oppfordrer dere til å skrive oppgave sammen 2-3 stykker.

Skolen ønsker at alle de som deltar i prosjektet holder et kort fremlegg om hva de kunne tenke seg å gjøre. Ut fra dette vil studentene så samtale med lærerne ved skolen i mindre grupper om hvordan man kan realisere de ulike idéene. Lærerne som deltar i prosjektet på skolen er både fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi planlegger at dere prøver ut undervisning og samler inn data ute på skolen i perioden desember til februar-mars.

Kontaktpersoner

Rolf Baltzersen (Rolf.Baltzersen@oslomet.no)

Thomas Eri (Thomas.Eri@oslomet.no)

Lea Reitel Høyer (leareit@oslomet.no)

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

irenek on 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk
  • Studenter på naturfag har også mulighet til å skrive en entreprenøriell master

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialet. Datamaterialet består av videoopptak, skjermopptak og intervju. Studenter vil også ha mulighet til å samle egne data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er ila uke 35, 2024.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/  

Forskningsgruppen Digitale læringsarenaer 

irenek on 8. april 2022

Forskergruppen fokuserer på forskning om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivåer og i alle fag. 

Digitale læringsarenaer anlegger et bredt perspektiv på bruk og forståelse av digitalisering i utdanning. Det omfatter bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, strategier for digitalisering og digitale utfordringer internasjonalt. Konkretisert omfatter dette alt fra bruk av datamaskiner i klasserommet til digitale verktøy i fritid og hverdagsliv.

I forskningsgruppen Digitale Læringsarenaer er vi mange deltakere med ulik spennende bakgrunn innenfor forskningsfeltet. Se nettsiden vår for en presentasjon av oss: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer 

Forslag til tema/problemstillinger 

Her er forslag til noen temaer som kan være aktuelle for masteroppgaver: 

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse
    • PfDK i lærerutdanninga
    • Lærerstudentenes bruk av digitale verktøy i praksisperioder 
    • Lærerutdanneres PfDK 
    • Praksislæreres PfDK 
    • Rektorers forventninger om PfDK hos nyutdanna lærere 
  • Programmering i skolen og fagfornyelsen
    • Hvordan integreres programmering i fag i skolen?
    • Læreres forståelse av hvorfor og hvordan programmering kommer inn i skolen med fagfornyelsen. 
    • Hvordan samfunnsfaglærere opplever deres fag nå når de får hovedansvaret for digitale ferdigheter 
    • Hvordan skoler jobber med fagfornyelsen, med spesielt fokus på det digitale 
    • Blokkbasert programmering vs skjermbasert programmering i skolen
    • Læreres opplevelse av å bruke programmering i undervisningen
    • Elevperspektiv: Hvordan oppleves det å delta på undervisningsopplegg med bruk av programmering og skaperverksted?
  • DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling av lærere)
    • Skoleutvikling/pedagogisk utviklingsarbeid ved innføring/bruk av digitale verktøy 
    • implementering av digitale verktøy i skole og barnehage 
  • Noen andre aktuelle temaer:
    • Digitalisering i høyere utdanning 
    • Samarbeidslæring 
    • Nettbasert læring  
    • Digitale læringsressurser  
    • Mobile teknologier i læring  
    • Augmented reality   
    • Sosiale medier  
    • IKT i barnehagen  
    • ICT for development  
    • Kjønn og teknologi i skolen  
    • Nettmobbing 
    • Plattformisering – hvilken påvirkning har digitale plattformer og digitale læremiddelpakker på skolen? 
    • Bruk av spill i undervisningen 
    • Programmering i skolen 
    • Kunstig intelligens i undervisning og læring

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Etter nærmere avtale.

Søknadsfrist 

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Digitale Læringsarenaer skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35.

Kontaktperson

Rolf Steier, epost: rolste@oslomet.no.

Nettsiden til forskningsgruppen “Digitale Læringsarenaer”:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer  

FUSK – Forskningsbasert Undervisning og Samarbeidslæring i Kroppsøving

irenek on 8. april 2022

FUSK-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forskere og lærerutdannere fra OsloMet og USN.

Mål for prosjektet

  • tilrettelegge for at elever, lærere, lærerstudenter og lærerutdannere lærer om kroppsøvingsfaget av hverandre og utvikler det videre i fellesskap
  • undersøke og utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan elever og lærere oppfatter og erfarer kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen
  • åpne muligheter, der praksisfeltet ønsker det, for at både masterstudenter og forskerne i prosjektet kan utføre videre undersøkelser med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsene
  • finne felles samarbeidsformer, utviklingsmuligheter og problemstillinger som springer ut fra behovet hos elevene og lærerne ved de involverte skolene
  • møte både interne og overordnede nasjonale mål om en helhetlig, integrert og forskningsbasert lærerutdanning

Forslag til tema

Sentrale temaer kan være:

  • Hvordan samsvarer lærere og elever sine opplevelser av et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag?
  • Hvilke verdier opplever lærere og elever at blir fremmet gjennom kroppsøvingsundervisningen?
  • Hvordan forstår lærere og elever ferdighetsbegrepet – og hvilken påvirkning har dette på hhv forventninger til karaktersetting og selve karaktersettingspraksisen i faget?
  • Hva mener lærere og elever kjennetegner den dyktige kroppsøvingseleven
  • Læreplanforståelse og den dyktige eleven
  • Operasjonalisering av læreplanen og vurdering
  • Vekting av ferdigheter og egenskaper hos eleven ved karaktersetting.

Foreliggende data

FUSK-prosjektet har foreløpig gjennomført en pilot, og tre spørreundersøkelser i perioden 2021-2024. De to første spørreundersøkelsene i 2022 og 2023 (etter piloten) rekrutterte henholdsvis 56 og 75 kroppsøvingslærere og 1910 og 1650 elever fra ungdomstrinnet samt vgs spørreundersøkelsen. Den første rapporten «Et forståelig kroppsøvingsfag?» finner du her: https://www.usn.no/getfile.php/13757556-1676988014/usn.no/aktuelt/FUSK_RAPPORT_1-23.pdf.

Nylig ble det også skrevet en kronikk som baserer seg på funn fra undersøkelsen i 2023: Mener ungdom virkelig at kroppsøvingstimene er ødelagt av karakterer?

Neste rapport for 2023 undersøkelsen publiseres medio mai 2024.

Våren 2024 ble det gjennomført en tredje spørreundersøkelse som er et instrument for å måle undervisningsstiler/metoder. Spørreundersøkelsen ble gjennomført på skoler i Vestland fylkeskommune i april 2024.

Det er spørsmål om:

  • Undervisningsstiler og metoder
  • Innholdet i undervisningen
  • Trivsel i faget
  • Vurdering

Masterprosjekter kan ta utgangspunkt i interessante tendenser og indikasjoner som fremtrer i datamaterialet som er hentet inn til nå. Det legges også opp til nært samarbeid med praksisfeltet, så problemstillinger som ulike skoler ønsker undersøkt med utgangspunkt i den kvantitative undersøkelsen kan også være aktuelle for masterstudenter å følge opp. I utgangspunktet ser vi det som mest aktuelt å følge opp kvantitative funn fra spørreundersøkelsen med kvalitative metoder som intervju og observasjon.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Mange. Det er vanskelig/ikke nødvendig å sette en øvre grense på dette.

Aktuelle fag

Kroppsøving

Søknadsfrist

Fristen er uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Vegard Aaring, vegfaa@oslomet.no – kontaktperson for OsloMet og Oslo-skoler i prosjektet
Rein Jensen, reijen@oslomet.no – forsker i FUSK-prosjektet og seksjonsleder kroppsøving

Mer informasjon om prosjektet finner du her: www.usn.no/fusk