Analyser av chatdata fra hjelpetjenester for barn og unge

Bakgrunn

Nettjenester er i økende grad blitt en viktig arena for barn og unge for å snakke med, søke hjelp og råd fra voksne. snakkommobbing.no og snakkompsyken.no er to landsdekkende chat-tjenester for barn og unge som driftes av Blå Kors, med støtte over statsbudsjettet og ulike typer program- og prosjektfinansiering. Chat-tjenestene er bemannet av chat-verter som får opplæring, med støtte og veiledning fra relevante fagmiljøer. Det er også knyttet et Fagråd og et Ungdomsråd til tjenestene.

Tjenestene holder åpent fem kvelder i uka. SnakkOmMobbing.no har hovedbrukergruppe 12-15 år og SnakkOmPsyken.no har hovedbrukergruppe 16-19 år. Tjenestene har et stort antall henvendelser. En stor andel er unge som ikke har fortalt om sin situasjon til voksne før, eller som opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp.

Det er tidligere gjennomført noe forskning på data fra chat-tjenestene, men datamaterialet er svært omfattende og underanalysert. Blå Kors og Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har inngått et samarbeid om forskning på data fra chat-tjenestene. Formålet med samarbeidet er å tilrettelegge for forskning på disse dataene, for å bidra til økt kunnskap og bedre forståelse av barn og unges erfaringer – og mer treffsikker hjelp og forebygging.

Gjennom samarbeidsavtalen vil AFI gjøre chatdataene tilgjengelige for masteroppgaver ved OsloMet.

Mer informasjon om tjenestene og hvilke tema barn og ungdom tar opp kan du finne her:

https://www.snakkompsyken.no/wp-content/uploads/2023/05/A%CC%8Arsrapport-2022-SOM-SOP-web.pdf

https://snakkommobbing.no/wp-content/uploads/2022/04/A%CC%8Arsrapport-2021-SOM-web.pdf

https://www.snakkompsyken.no/wp-content/uploads/2022/04/A%CC%8Arsrapport-2021-SOP-web.pdf

Forslag til tema/problemstillinger

Bruk av dataene er ikke tilknyttet et konkret forskningsprosjekt ved AFI, og masterstudentene står fritt til å velge tema og problemstilling. Det er mange ulike tema som berøres i chatsamtalene, og dermed mange muligheter for oppgaver knyttet til barn og unges livsverden, både i skolen og utenfor. Her er noen eksempler:

–          Mobbing, utenforskap og ensomhet

–          Trivsel og mistrivsel på skolen

–          Skolefravær

–          Positive og negative skoleerfaringer

–          Sosiale relasjoner og dynamikker i elevmiljøet

–          Vennskap i og utenfor skolen

–          Møter med og relasjoner til lærere og andre skoleansatte voksne hjelpere i og utenfor skolen

–          Erfaringer med hjelpetjenester og voksne hjelpere i og rundt skolen (helsesykepleier, barnevern, psykologer, BUP og andre tjenester i «laget rundt eleven»)

–          Utfordringer og relasjoner i familien

–          Muligheter og utfordringer i chatbaserte hjelpsamtaler med unge

–          Ulike samtalestrategier i chatbaserte hjelpetjenester

Foreliggende data

Det er mulig å lage egne søkekategorier for å hente ut chat-er som inneholder aktuelle søkeord og kombinasjoner av søkeord, og trekke ut et begrenset antall chatsamtaler til kvalitative analyser. Det er også mulighet for å bruke data som case for utvikling av maskinlæring for analyse av store mengder kvalitative data. Det er pr nå over 10 000 chat-er fra snakkommobbing.no fra 2017–2022, og ca 14 000 chat-er fra snakkompsyken.no fra 2019–2022. Databasen vil årlig suppleres med nye chat-er fra foregående år.

Dataene er anonymiserte og inneholder ikke personidentifiserende opplysninger.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

I utgangspunktet tre studentoppgaver/grupper, men vi kan vurdere å utvide dersom pågangen er stor.

Aktuelle fag

Pedagogikk, profesjonsrettet pedagogikk og digitalt støttet pedagogikk

Søknadsfrist

Løpende

Kontaktperson(er)

Kjersti Stabell Wiggen

Prosjektrådgiver ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Telefon: 95 20 42 28 (kl. 08-16)

https://www.oslomet.no/om/ansatt/kjwiggen

Kjersti Stabell Wiggen er sosiolog og har jobbet mye med kvalitativ og kvantitativ metode, samt tilrettelegging og analyse av både survey- og registerdata. Hun har ansvar for tilrettelegging av chat-dataene, og utvikling av analysemetoder og bruk av dataene.

Selma Therese Lyng

Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet

Selma Therese Lyng er prosjektleder og fagansvarlig for prosjektet. Hun har PhD i sosiologi og har blant annet forsket på skolemiljø, mobbing, tverrprofesjonelt samarbeid om barn og unge, lærer-elev-relasjoner og gruppedynamikker og identitetsprosjekter blant elever. Mer informasjon finner du her https://www.oslomet.no/om/ansatt/lyse/

Hverandreundervisning – utforsk en ny pedagogisk arbeidsform som maksimerer læringsutbytte

Å lære ved å undervise

I dette prosjektet er det lagt opp til at man skal forske på bruk av hverandreundervisning som pedagogisk arbeidsform. Dette er en pedagogisk praksis som legger opp til at alle studenter eller elever bytter på å undervise hele klassen på ulike måter (Baltzersen 2024). Dette kan være knyttet til samarbeidslæring i mindre grupper, hverandreveiledning, produksjon av undervisningsvideoer, men også at elever (studenter) får ansvar for undervisningen i klassen. Dette prosjektet søker masterstudenter som er interessert i å være med å utforske det pedagogiske potensiale i denne læringsformen.

Hverandreundervisning kan oversettes til «peer teaching» på engelsk (Baltzersen 2023) og befinner seg innenfor et større pedagogisk paradigme som blir betegnet som «learning by teaching (Duran 2017; Fiorella og Mayer 2016). Som pedagogisk arbeidsform er for eksempel hverandreundervisning særegen ved at den forsøker å opimalisere kollektive læringsprosesser i klassen (Baltzersen 2022; Baltzersen 2023). Læringen kan forklares gjennom tre ulike læringsposisjoner i klassen (Baltzersen 2023; Håkensen 2024). I forhold til masteroppgavearbeidet er det flere muligheter for å delta.

Forskning i grunnskolen:

– Flere Osloskoler i dag satser på samarbeidslæring/hverandreundervisning. Det vil være mulig å teste ut ulike faglige undervisningsopplegg i samarbeid med lærere som allerede i dag jobber med denne tematikken. Ved en samarbeidsskole, så ønsker vi høsten 2024-våren 2025 å teste ut hverandreundervisning i matematikk og naturfagsundervisning på ungdomsskolen.

– Utprøving av denne type undervisningsmetoder i egen undervisning dersom du selv jobber deltid i skolen allerede.

– Utforskning av hvordan lærere underviser og lærer av hverandre i skolen. Her vil du utforske hvilken rolle hverandreundervisning kan ha i forhold til kollegaveiledning og etablering av profesjonelle læringsfellesskap.

Ved å delta i dette prosjektet får du en unik mulighet til å være med å utvikle fremtidens skole og lærerutdanning. Du vil dessuten få muligheten til å komme tidlig i gang med masteroppgavearbeidet (i høst) og du blir en del av en prosjektgruppe som gjør det enklere å følge en progresjon i arbeidet ditt. Vi håper flere vil delta i dette prosjektet slik at vi da kan tilby en god del gruppeveiledning underveis i masteroppgavearbeidet.

Grip sjansen nå og bli en del av skolens fremtid – la oss starte samtalen før sommeren!

Aktuelle fag

Matematikk, naturfag, profejsonsrettet pedagogikk, spesialpedagogikk og digitalt støttet pedagogikk.

Kontaktperson

Prosjektleder Rolf Baltzersen (robalt@oslomet.no)

Aktuell litteratur

Baltzersen, R. K. (2022). Cultural-historical perspectives on collective intelligence. Cambridge: Cambridge University Press. Open Access

Baltzersen, R.K. (2023). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning (1st ed.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003403586 (Lenke til boken)

– Baltzersen, Rolf K. (2024). Hverandreundervisning. Pressbooks. https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K. (2024) Design av hverandreundervisning. Pressbooks.
https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/design-av-hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K (2024). Studentevaluering for 9.semester ved OsloMet (høsten 2023). https://rolfbaltzersen.blogspot.com/2024/01/ser-vi-begynnelsen-pa-en.html

Duran, D. (2017). Learning-by-teaching. Evidence and implications as a pedagogical mechanism. Innovations in Education and Teaching International, 54(5), 476-484.

Fiorella, L., & Mayer, R. E. (2016). Eight ways to promote generative learning. Educational Psychology Review, 28, 717-741.

Håkensen, Siv Tonje (2024) Studenter som underviser hverandre. Forskning.no

https://www.forskning.no/oslomet-partner-pedagogikk/studenter-som-underviser-hverandre-utfordrer-alt-vi-trodde-vi-visste-om-effektiv-laering/2309362

«Vi lærer sammen» – Hauketo skole

Vi ønsker oss masterstudenter som
er interessert i å utvikle, teste ut, forbedre og forske på undervisning som har som hovedmål å styrke:

  • elevenes samarbeidsferdigheter i fag
  • elevenes motivasjon, leselyst og grunnleggende ferdigheter i lesing
  • lærernes vurderingspraksis

I tillegg ønsker vi oss studenter som er interessert i å forske på og utvikle våre to satsningsområder:

  • samarbeidslæring
  • kollegaveiledning

Vi ønsker å jobbe tett sammen med studentene i utvikling og utprøving av didaktiske og pedagogiske opplegg, og legger til rette for tett samarbeid med team og fagteam på skolen vår. Førsteamanuensis i pedagogikk, Thomas Eri ved Oslomet har lang erfaring med praksisbasert forsknings- og utviklingsarbeid, og vil kunne bistå studenter med veiledning på tema, problemstillinger, forskningsdesign og innsamling av datamateriale.

Satsningsområder

Samarbeidslæring

I læringsfellesskapet i klasserommet er samarbeidslæring en arbeidsmåte som kan bidra til at elevenes faglige utvikling og det sosiale samholdet i klassen øker – samtidig.  Samarbeidslæring kan bidra til å løse skolens doble oppdrag, og hjelpe elevene til å utvikle både sosiale og kognitive ferdigheter. Overordnet del av LK 20 viser at faglig og sosial læring må sees i sammenheng, og at faglig læring ikke kan isoleres fra sosial læring. Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Gjennom samarbeidslæring kan læreren legge til rette for blant annet problemløsningsoppgaver, høy elevaktivitet, elevmedvirkning, refleksjon individuelt, i par og i gruppe, variasjon i arbeidsmetoder og hjelp, støtte og veiledning fra medelever, og de sosiale ferdighetene læres slik gjennom undervisning, diskusjon, observasjon, modellæring, rollespill, øvelse, tilbakemelding og bekreftelse.

Kollegaveiledning

På tilsvarende vis, kan kollegaveiledning være en arbeidsmåte som bidrar til både faglig utvikling og et bedre læringsmiljø hos lærerne i det profesjonelle læringsfellesskapet. Gjennom samarbeid, erfaringsdeling og refleksjon og gjennom hjelp og støtte til å løse utfordringer, vil mange lærere føle seg mindre alene om undervisningen og mer som en del av et kollegialt undervisningsfellesskap. Kollegaveiledning kan bidra til å få frem den enkelte lærers potensiale, og det kan øke den enkeltes selvtillit i rollen som lærer. Lærere som først planlegger, gjennomfører og observerer undervisning sammen, og som deretter reflekterer over de valgene som ble tatt og veileder hverandre, vil utvikle en større bevissthet rundt egen praksis. Kollegaveiledning kan slik bidra til å styrke profesjonaliteten og til å forbedre undervisningskvaliteten i klasserommene.

Tema/problemstillinger

Temaene for studentenes masterprosjekter bør ligge innenfor skolens satsningsområder som samarbeidslæring, kollegaveiledning, leselyst, motivasjon, og/eller vurderingspraksis. Vi tenker at studentene utarbeider problemstillinger i samråd med sine veiledere først, og så vil vi gjerne bidra til endelig utforming av problemstillinger.

Metode og innsamling av data

Vi er åpne for at studentene samler inn ulike former for datamateriale. Det kan eksempelvis være intervjuer med lærere, fokusintervjuer, elevlogger og spørreundersøkelser, deltagende eller strukturert observasjon, audio/video-opptak av teammøter. Hvilke metoder som egner seg best, kommer an på hvilke problemstillinger studentene har.

Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i praksisbaserte forskningsmetoder til å søke. Vi snakker da om masteroppgaver som eksempelvis tar sikte på å prøve ut og forske på ulike former for undervisning og/eller kollegaveiledning. Metoder som egner seg for praksisbasert forskning betegnes gjerne som pedagogisk designforskning, aksjonslæring, lesson study, eller entreprenørielle masteroppgaver.

Vi oppfordrer studenter til å skrive masteroppgave i par og sende inn én felles søknad. Det å forske sammen med noen er både mer praktisk, lærerikt, trygt og gøy, og i tråd med våre satsningsområder på samarbeidslæring og kollegaveiledning. Det å jobbe sammen i par og sammen med et lærerteam skaper bedre muligheter for å observere undervisning og å analysere og reflektere over et datamateriale i fellesskap.  Vi er imidlertid åpne for individuelle masterprosjekter, men at studenten da jobber tett sammen med noen av våre lærere.

Om skolen

Hauketo skole er en ungdomsskole som ligger inn mot skoggrensa i bydel Søndre-Nordstrand. Skolen sto ferdig i 1968, og ble bygget om i perioden 2008-2010. Vi har rundt 350 elever og fire klasser på hvert trinn, og elevene kommer primært fra barneskolene Prinsdal og Toppåsen. Besøk Hauketo skole på facebook. Se film om Hauketo skole og Strategisk plan 2023-2026.

På Hauketo skal elevene oppleve et trygt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og som er fritt for mobbing, vold og overgrep. Undervisningen skal være inkluderende, tilpasset og likeverdig, og skolen skal bidra til elevenes sosiale og faglige utvikling, læring og danning. Skolen skal bidra til utjevning av sosiale forskjeller og forberede elevene på fremtiden.

Visjon

Vår visjon er: «Sammen skal vi utvikle en gjennomgripende samarbeidskultur hvor både lærere, ledelse og elever undersøker, diskuterer og reflekterer omkring undervisning, hvor alle gir hverandre råd og konstruktive tilbakemeldinger slik at undervisningen stadig forbedres og elevenes læring økes.»

Mål

For å skape motivasjon for læring og ivareta skolens doble oppdrag med fokus på både faglig og sosial læring, og på bakgrunn av skolens resultater på eksamen, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og andre faglige vurderinger fra perioden 2016-2023, har Hauketo skole identifisert følgende mål og satsningsområder for perioden 2024-2027:

  • Utvikle elevenes samarbeidsferdigheter og øke elevaktiviteten
  • Utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing
  • Utvikle en vurderingspraksis som motiverer til læring

Vi ønsker å skape en kultur for å lære sammen, og en kultur for å hjelpe, støtte, veilede og motivere hverandre, både blant elever i læringsfellesskapet i

klasserommet og blant lærere og ledelse i det profesjonelle læringsfellesskapet.

Aktuelle fag

Flere fag kan være aktuelle

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner:

Joachim Hirsch
Rektor, Hauketo skole
joachim.hirsch@osloskolen.no

Thomas Eri
Førsteamanuensis pedagogikk, Oslomet
thoer@oslomet.no

Frogner skole

Frogner skole er en barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn) med ca. 960 elever fordelt på 43 klasser. Vi er en universitetsskole med fokus på digitalisering. Blant annet har vi det populære valgfaget E-sport, og eget podkastrom. Skoleåret 2023–2024 har vi et særlig fokus på vurdering for læring, og ønsker å kombinere dette med digital vurdering. Etablerte faggrupper gir oss erfaring og bredde i mange av våre fag.

Aktuelle fag

Vi er åpne for prosjekter innen de fleste fagområder, og vil løfte fram språkfag, spesialpedagogikk, tverrfaglige studier (e-sport inkluderer elementer fra en rekke deler av LK20, blant annet kroppsøving, samarbeid og sosial kompetanse, språkutvikling, m.m.) og matematikk som spesielt aktuelle.

Foreliggende data

Studentene må selv sanke inn data til sin undersøkelse. Vi har god erfaring med masterstudenter som gjennomfører ulike intervensjoner som intervju, observasjon, undersøkelser og undervisningsopplegg. Våren 2024 har for eksempel masterstudenter gjennomført undersøkelser knyttet til temaer som 3D-modellering og Kunstig intelligens i naturfag. Kunstig intelligens som tema er også berørt i skolens utviklingstid i personalet. Enkelte lærere har mange praktiske erfaringer med KI i undervisnings- og vurderingssammenheng.

Tema og problemstillinger

Vi ønsker masterstudenter som vil forske på den digitale skolehverdagen velkommen. Vi har ingen prosjekter gående, men har interesserte lærere fra flere fag. Aktuelle tema kan for eksempel knytte seg til e-sport, digital kultur og identitet, kunstig intelligens, bruk av podkast og digitale hjelpemidler i spesialpedagogisk praksis. For eksempel dysleksi og digitalisering.

Forslag til temaer som kan danne grunnlag for problemstillinger og forskningsspørsmål:

  1. Hvordan kan e-sport styrke tverrfaglige metoder og prosesser?
  2. Hvordan kan e-sport bidra til elevaktiv læring i fag som engelsk/norsk/annet?
  3. Hvordan kan podkast brukes til språklæring på lavere trinn?
  4. Hvordan påvirker den digitale skolehverdagen elever som trenger spesialpedagogisk tilrettelegging?
  5. Hvordan kan bruk av digitale verktøy bidra til økt motivasjon og læring i begynneropplæringen?
  6. Hvordan påvirker den digitale (skole-)hverdagen lærerens og elevens identitet i engelskfaget?
  7. Er det forskjeller mellom elevens digitale og ikke-digitale identitet?
  8. Hvordan kan man kombinere digital kultur og identitet med klasseromskultur i de ulike fagene?

Kontaktpersoner

Språkutviklende undervisning i alle fag i et mangfoldsperspektiv

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Rosenholm skole er en 1-7 skole med 290 flotte og aktive elever og ca. 75 ansatte.  Skolen har to klasser på hvert trinn og to byomfattende spesialgrupper. Skolen ligger i et landlig og rolig nærmiljø på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand med nærhet både til søndre Ås gård og Hvervenbukta. Elevgruppen ved Rosenholm skole er representert av i overkant 60 nasjoner og vi har et stort kulturelt mangfold som vi er veldig stolt av.

På Rosenholm skole ønsker vi å forske på og utvikle språkutviklende undervisning i alle fag på alle trinn, vi har derfor i halvannet år jobbet tett med Oslo Met rundt språkutviklende undervisning. Vårt overordnede mål er at alle elever skal kunne lese, skrive og regne slik at de får mulighet til å utvikle kunnskap, evner og holdninger for å kunne mestre livene sine.

Vi ønsker oss studenter som er interessert i å forske på og utvikle språkopplæringen på alle trinn, gjerne knyttet opp mot språkutviklende undervisning.

Forslag til tema/problemstillinger

Tema er språkutviklende undervisning i alle fag i et mangfoldsperspektiv.

Vi har ikke formulert problemstilling, fordi vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med studentene og deres veileder.

I tillegg ønsker vi oss studenter som er interessert i å forske på og utvikle våre temadager (praktisk og tverrfaglig skole) som alle trinn på skolen har en gang i uken.

Foreliggende data

Kartleggingsprøver, overgangsprøver, nasjonale prøver. I tillegg kan studentene innhente data selv gjennom aksjoner.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

En til to grupper.

Aktuelle fag

Alle fag

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Lene Slettestøl Døhlen, ass. Rektor Rosenholm skole

E-post: lene.dohlen@osloskolen.no

Siri Mohammed Roe, Oslo Met

E-post: sirmoh@oslomet.no

Mortensrud Barneskole trenger masterstudenter

På Mortensrud Barneskole har vi mange satsninger for å bedre undervisningen for elever som har utfordringer med selvregulering, norsk eller tallforståelse. Vi ønsker oss masterstudenter som er interesserte i problemstillinger knyttet til dette.

Satsninger vi ønsker å forske på

1. Traumesensitiv undervisning innebærer at vi ikke forsøker å endre elever som har vanskelige bakgrunner, men at vi endrer omgivelsene slik at elevene føler seg trygge. Hele personalet har fått opplæring i dette, og vi ønsker å evaluere tiltaket på ulike måter. For eksempel:

  • Hvordan opplever lærerne at elevsynet på skolen har endret seg etter opplæring i traumesensitiv undervisning?
  • Hvordan fungerer grepene i skolens mal for «Den gode time»?
Mal for «Den gode time» på Mortensrud
OppstartHoveddelAvslutning
– Oppstilling – Hils på alle elevene – Starteraktivitet – Visuell dagsplan/plan for timen– Visuell støtte – Aktivering av forkunnskaper – Høy elevaktivitet – Differensiering og variasjon – Pauser/brain breaks– Tydelig avslutning/oppsummering/exit-oppgaver – Forberede til neste økt Forberede til friminutt
  • Hvordan opplever lærerne at grepene fungerer? Fører de til mer tid til læring?
    • Hvordan er elevenes adferd i slike timer? (For eksempel før og etter «brain breaks»?) Hva er gode og lærerrike «brain breaks»?

2. Lekbasert læring på Aktivitetsskolen. På Mortensrud har vi klart å få en høy andel av elevene inn på AKS og dette ønsker vi å benytte til lekbasert læring. Vi ønsker å få aktiviteter, lek og spill som kan bli en varig del av AKS-tilbudet vårt.

  • Hvordan kan vi utvikle og teste lekbaserte aktiviteter som styrker språk- eller regneferdigheter på AKS?

Her vil det være aktuelt å ansette masterstudenten på AKS samtidig med masterprosjektet.

3. Språklæring og matematikk. Vi har jobbet med «Word generation», som er en type systematisk ord- og begrepsopplæring, for å styrke flerspråklige elevers matematikkferdigheter. Opplever lærere (eller elever) at fremgangsmåten fungerer? Hvordan da?

Aktuelle fag

Alle fag er aktuelle for å forske på traumesensitiv undervisning.

For forskning på AKS eller språklæring i matematikk bør man ha et norsk- eller matematikkfaglig fokus, gjerne på begynneropplæringen.

Aktuelle metoder

For satsning 1 og 3 vil intervju være den mest nærliggende metoden, men man kan også observere undervisning. For satsning 2 vil det være naturlig å prøve ut opplegg på AKS, altså en form for deltagende forskning.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no

Rektor Trond Herbert Johansen, Mortensrud Barneskole (Kontakt Roar først)

Flere språk i norske klasserom

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

I prosjektet Flere språk i norske klasserom undersøker vi hvordan flere språk brukes i norske klasserom. Vi ønsker å få mer kunnskap om 1) hvilke språk elevene og lærerne kan, 2) om det er samsvar mellom de språklige ressursene representert i klasserommene, og 3) hvilke erfaringer lærerne har med å aktivt ta i bruk elevenes flerspråklige ressurser i opplæringen.

Prosjektet ledes av to lærere på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet. Vi ønsker å samarbeide med lærerstudenter for å samle inn datamateriale fra mange ulike klasserom. Som masterstudent kan du delta i prosjektet ved å samle inn datamateriale og delta i faglige diskusjoner med oss om analyse av dataene.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvordan bruker elevene sine flerspråklige ressurser i skolesammenheng?
  • Hvilken funksjon har bruk av flere språk i skolen?
  • Hvordan kan lærere legge til rette for bruk av flerspråklighet som ressurs i undervisningen?
  • Hvordan kommer pedagogisk transspråklig til uttrykk i norske klasserom?
  • Hvordan kan læreren legge til rette for at nyankomne elever lærer gjennom bruk av hele sitt språklige repertoar?

Foreliggende data

Vi har utviklet metodologi for datainnsamling, og prosjektet er godkjent av SIKT. I prosjektet samler vi inn dataene gjennom et spørreskjema som kartlegger flerspråklige ressurser i et klasserom, og gjennom praksisfortellinger skrevet av lærerstudenter basert på observasjoner i klasserom. En praksisfortelling er en måte å dokumentere observasjoner på ved at den som observerer skriver ned en fortelling om den observerte situasjonen.

Vi har allerede samlet inn en del data i prosjektet som vi analyserer, og vi ønsker at masterstudenter som vil knytte masteroppgaven sin til dette prosjektet, bidrar med å samle inn egne data ved å bruke de samme verktøyene som vi har utarbeidet i prosjektet.

Vi er også åpne for at du som masterstudent prøver pedagogisk designforskning og utvikler egne undervisningsopplegg der elevenes flerspråklige ressurser aktivt tas i bruk til læring. Vi kan hjelpe deg med ideer og utforming av spennende flerspråklige undervisningsopplegg.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi ønsker å rekruttere 3–4 masterstudenter til prosjektet. Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre, men det er også mulig å skrive en individuell oppgave.

Aktuelle fag

  • Norsk
  • Begynneropplæring
  • Engelsk

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet dette prosjektet, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, sin bakgrunn og motivasjon for å delta i prosjektet. Du kan også skissere forslag til problemstillinger du er interessert i å undersøke og tanker rundt forskningsdesign og datainnsamling. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35, 2024. Søknaden sendes på e-post til Elena Tkachenko (eltka@oslomet.no), bruk “søknad mastertorget 2024” i temafeltet i e-posten.

Kontaktpersoner

Elena Tkachenko (norsk eller begynneropplæring): eltka@oslomet.no

Mona E. Flognfeldt (engelsk): monaf@oslomet.no

Begynneropplæring i naturfag

Begynneropplæring i naturfag er et lite forskningsprosjekt ved OsloMet som har til hensikt å utvikle læringsaktiviteter innen naturfag som fremmer læring hos de yngste elevene gjennom elevaktivitet. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i små barns nysgjerrighet, sanseerfaringer og utforsking av naturfaglige fenomener inne og ute.

Vi retter blikket mot naturfag i uteskolen, estetiske læringsprosesser og de naturfaglige samtalene.

Forskningsmetode og datainnsamling

Prosjektet innebærer at studentene selv planlegger og gjennomfører datainnsamling i en eller noen få klasser på 1.–4. trinn.

Gjennom arbeidet med masteroppgaven kan du lage, prøve ut eller videreutvikle læringsaktiviteter innen begynneropplæring i naturfag. Det kan også være aktuelt å følge lærere og observere hvordan de gjennomfører begynneropplæring i naturfag. Arbeidet kan eventuelt gjøres i samarbeid med en universitetsskole.

Metode: Du kan studere læreres undervisning og/eller elevenes læringsprosesser. Dataene kan bestå av video-/audiodata fra observasjon av undervisningssituasjoner både ute og inne, elevprodukter (eksempelvis tegninger og oppgavesvar), intervjuer av elever med mer.

Prosjektet vil stå for melding til Sikt for innsamling og oppbevaring av personidentifiserbare data, samt utarbeide informasjonsskriv og samtykkeskjemaer.

Foreslåtte tema for masteroppgaver

Eksempler på temaer for masteroppgaver i begynneropplæring:

  • Analyse av elevtegninger eller sammensatte tekster før og etter arbeid med et naturfaglig fenomen eller begrep
  • Elevenes naturfaglige samtaler rundt egne tegninger/figurer e.l.
  • Bruk av estetiske læringsprosesser (tegninger, sang, musikk, dramatisering, bevegelsesaktiviteter m.m.) i naturfagundervisning inne og ute
  • Hvordan stimulere elevenes naturfaglige samtaler i spesifikke undervisningsopplegg?
  • Hvordan tilrettelegge for naturfaglige samtaler i ulike utforskende arbeid?
  • Utvikling av uteundervisning i naturfag – aksjonsforskning

Det er mulig å skrive alene eller i par. Vi har mulighet til å veilede inntil seks studenter. Det kan være en fordel i datainnsamlingen at to studenter samarbeider (uavhengig av om man skriver sammen eller ikke).

Aktuelle fag

Naturfag, Begynneropplæring

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en oppgave tilknyttet dette prosjektet oppfordres til å skrive en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til hensikt for studien du tenker å gjøre. Frist for innsendelse av søknad er uke 35, men meld gjerne interesse før sommeren.  

Kontaktpersoner

Ta kontakt med Inger Kristine Jensen (ingerkri@oslomet.no), Aase Marit Ramton (aamsra@oslomet.no ) eller Charlotte Aksland (chaks@oslomet.no) for mer informasjon.                                                                                                                           

Skolehage og uteskole som bidrag til elevers lesing

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Vil du være med å bidra til utvikling av leseglede for elever på en grunnskole? Vi har samarbeid med en skole som ønsker studenter som er nysgjerrige på hvordan få til dette for eksempel gjennom å utforske praktiske opplegg. Her får du mulighet til å utforske elevaktive arbeidsmåter gjennom å integrere arbeid i rom ute med arbeid i klasserommet inne.

Forslag til tema/problemstillinger

Forslag til tema/problemstillinger studentene kan jobbe med kan være:

Hvordan kan bruk av skolehage og uteskole bidra til å forbedre elevers lesing?

Hvordan kan bruk av muntlig fortelling ute og inne bidra til å øke elevers motivasjon for lesing?

Foreliggende data

Her har du mulighet til å utforske opplegg og få data på en skole som er opptatt av lesing og elevaktive arbeidsformer. Data kan samles inn gjennom ulike metoder. Metoder og utprøving av eventuelle praktiske opplegg kan også utvikles i fellesskap.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre. Her kan det være to grupper av to eller tre studenter.

Aktuelle fag

Her kan det være aktuelt både med begynneropplæring, profped, eller spesped.

Format

Ulike former for akademiske eller entreprenørielle oppgaver.

Søknadsfrist

Uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Lene Ramberg lenera@oslomet.no

Lise Lynum lisemer@oslomet.no

Janne Svenningsen rektor Slemmestad skole: janne.andrea.svenningsen@asker.kommune.no

Lenke til skolen: Slemmestad barneskole | Asker kommune

Masteroppgave med mangfoldsperspektiv

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskningsgruppen Kulturelt mangfold og flerspråklighet i et globalt perspektiv inviterer masterstudenter til å knytte arbeidet med masteroppgaven til problemstillinger som vi i forskningsgruppen er opptatt av og forsker på.

Mange av mulighetene og utfordringene utdanningssektoren i Norge står ovenfor i dag er knyttet til globalisering og migrasjon, og vi i forksningsgruppen er opptatt av å være tett på praksisfeltet for å finne løsninger på utfordringer og utforske muligheter. Mangfoldsbegrepet slik vi bruker det omfatter samspill mellom ulike språklige og kulturelle erfaringer i kombinasjon med forskjellige familieformer, funksjonsvariasjoner, livssyn og religion, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.

Vi er mange fagpersoner i forskningsgruppen med ulike bakgrunner, som underviser både på barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen, knyttet til ulike fagområder – pedagogikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, estetiske fag, osv. Det er også flere stipendiater og masterstudenter fra barnehagelærerutdanningen som er knyttet til forskningsgruppen. Gruppemedlemmer er involvert i flere spennende forskningsprosjekt. Se nettsiden vår for mer informasjon: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/kulturelt-mangfold-flerspraklighet-globalt

Til deg som masterstudent kan vi tilby faglig støtte i arbeidet med masteroppgaven gjennom å arrangere et masterseminar der du kan drøfte dine tanker og ideer til relevante problemstillinger med høykompetente fagpersoner innenfor dette forskningsfeltet.

Gjennom å komme i kontakt med fagpersoner i forskningsgruppen kan vi også dele nyttig informasjon med deg om relevante faglige aktiviteter (f.eks. gjesteforelesninger, seminarer, konferanser), som kan gi deg som masterstudent inspirasjon og faglig påfyll.

Forslag til tema/problemstillinger

Vi er åpne for å hjelpe deg å finne relevante tema og problemstillinger å undersøke i en masteroppgave. Dette gjør vi ved å arrangere et eget seminar for masterstudentene som er opptatt av mangfoldsproblematikk, der de kan legge frem sine tanker og ideer og få innspill fra kompetente fagpersoner innenfor forskningsfeltet og hjelp til å spisse formuleringene.

Foreliggende data

Studentene må selv designe sitt masterprosjekt og finne datakilder, men vi kan være behjelpelige med å komme med forslag på metodologi og datainnsamlingmetoder. Gruppen har også god kompetanse på metodiske utfordringer ved å forske i et mangfoldig terreng, og vi kan bidra i spørsmål om hvordan utforme informasjonsbrev, nå informanter med flerspråklig og flerkulturell bakgrunn, bruke alternative metoder eller samle inn flerspråklige data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi ønsker å støtte så mange studenter som mulig i deres masteroppgaver knyttet til mangfoldsproblematikk. Tilbudet om et masterseminar vil være åpen for alle studenter som ønsker å forske på mangfoldsproblematikk.

Aktuelle fag

  • Pedagogikk
  • Norsk
  • Begynneropplæring
  • Engelsk
  • Samfunnsfag
  • RLE
  • Estetiske fag
  • Naturfag
  • Matematikk

Søknadsfrist

1. september

Vi ønsker at du fyller ut informasjon i dette nettskjemaet før fristen: https://nettskjema.no/a/417844

Etter fristen tar vi kontakt med deg for å invitere deg til masterseminaret.

Ta kontakt med forskningsgruppeleder om du har noen spørsmål:

Kontaktperson

Johanne Ilje-Lien (johannei@oslomet.no)

Sjekk forskningsgruppens nettside:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/kulturelt-mangfold-flerspraklighet-globalt