Forskningsprosjekt Archives - Mastertorg

Hverandreundervisning – utforsk en ny pedagogisk arbeidsform som maksimerer læringsutbytte

irenek on 3. juni 2024

Å lære ved å undervise

I dette prosjektet er det lagt opp til at man skal forske på bruk av hverandreundervisning som pedagogisk arbeidsform. Dette er en pedagogisk praksis som legger opp til at alle studenter eller elever bytter på å undervise hele klassen på ulike måter (Baltzersen 2024). Dette kan være knyttet til samarbeidslæring i mindre grupper, hverandreveiledning, produksjon av undervisningsvideoer, men også at elever (studenter) får ansvar for undervisningen i klassen. Dette prosjektet søker masterstudenter som er interessert i å være med å utforske det pedagogiske potensiale i denne læringsformen.

Hverandreundervisning kan oversettes til «peer teaching» på engelsk (Baltzersen 2023) og befinner seg innenfor et større pedagogisk paradigme som blir betegnet som «learning by teaching (Duran 2017; Fiorella og Mayer 2016). Som pedagogisk arbeidsform er for eksempel hverandreundervisning særegen ved at den forsøker å opimalisere kollektive læringsprosesser i klassen (Baltzersen 2022; Baltzersen 2023). Læringen kan forklares gjennom tre ulike læringsposisjoner i klassen (Baltzersen 2023; Håkensen 2024). I forhold til masteroppgavearbeidet er det flere muligheter for å delta.

Forskning i grunnskolen:

– Flere Osloskoler i dag satser på samarbeidslæring/hverandreundervisning. Det vil være mulig å teste ut ulike faglige undervisningsopplegg i samarbeid med lærere som allerede i dag jobber med denne tematikken. Ved en samarbeidsskole, så ønsker vi høsten 2024-våren 2025 å teste ut hverandreundervisning i matematikk og naturfagsundervisning på ungdomsskolen.

– Utprøving av denne type undervisningsmetoder i egen undervisning dersom du selv jobber deltid i skolen allerede.

– Utforskning av hvordan lærere underviser og lærer av hverandre i skolen. Her vil du utforske hvilken rolle hverandreundervisning kan ha i forhold til kollegaveiledning og etablering av profesjonelle læringsfellesskap.

Ved å delta i dette prosjektet får du en unik mulighet til å være med å utvikle fremtidens skole og lærerutdanning. Du vil dessuten få muligheten til å komme tidlig i gang med masteroppgavearbeidet (i høst) og du blir en del av en prosjektgruppe som gjør det enklere å følge en progresjon i arbeidet ditt. Vi håper flere vil delta i dette prosjektet slik at vi da kan tilby en god del gruppeveiledning underveis i masteroppgavearbeidet.

Grip sjansen nå og bli en del av skolens fremtid – la oss starte samtalen før sommeren!

Aktuelle fag

Matematikk, naturfag, profejsonsrettet pedagogikk, spesialpedagogikk og digitalt støttet pedagogikk.

Kontaktperson

Prosjektleder Rolf Baltzersen (robalt@oslomet.no)

Aktuell litteratur

Baltzersen, R. K. (2022). Cultural-historical perspectives on collective intelligence. Cambridge: Cambridge University Press. Open Access

Baltzersen, R.K. (2023). Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning (1st ed.). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003403586 (Lenke til boken)

– Baltzersen, Rolf K. (2024). Hverandreundervisning. Pressbooks. https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K. (2024) Design av hverandreundervisning. Pressbooks.
https://pressbooks.pub/laerersamarbeid/chapter/design-av-hverandreundervisning/

– Baltzersen, Rolf K (2024). Studentevaluering for 9.semester ved OsloMet (høsten 2023). https://rolfbaltzersen.blogspot.com/2024/01/ser-vi-begynnelsen-pa-en.html

Duran, D. (2017). Learning-by-teaching. Evidence and implications as a pedagogical mechanism. Innovations in Education and Teaching International, 54(5), 476-484.

Fiorella, L., & Mayer, R. E. (2016). Eight ways to promote generative learning. Educational Psychology Review, 28, 717-741.

Håkensen, Siv Tonje (2024) Studenter som underviser hverandre. Forskning.no

https://www.forskning.no/oslomet-partner-pedagogikk/studenter-som-underviser-hverandre-utfordrer-alt-vi-trodde-vi-visste-om-effektiv-laering/2309362

Flere språk i norske klasserom

irenek on 18. april 2024

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

I prosjektet Flere språk i norske klasserom undersøker vi hvordan flere språk brukes i norske klasserom. Vi ønsker å få mer kunnskap om 1) hvilke språk elevene og lærerne kan, 2) om det er samsvar mellom de språklige ressursene representert i klasserommene, og 3) hvilke erfaringer lærerne har med å aktivt ta i bruk elevenes flerspråklige ressurser i opplæringen.

Prosjektet ledes av to lærere på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet. Vi ønsker å samarbeide med lærerstudenter for å samle inn datamateriale fra mange ulike klasserom. Som masterstudent kan du delta i prosjektet ved å samle inn datamateriale og delta i faglige diskusjoner med oss om analyse av dataene.

Forslag til tema/problemstillinger

Hvordan bruker elevene sine flerspråklige ressurser i skolesammenheng?
Hvilken funksjon har bruk av flere språk i skolen?
Hvordan kan lærere legge til rette for bruk av flerspråklighet som ressurs i undervisningen?
Hvordan kommer pedagogisk transspråklig til uttrykk i norske klasserom?
Hvordan kan læreren legge til rette for at nyankomne elever lærer gjennom bruk av hele sitt språklige repertoar?

Foreliggende data

Vi har utviklet metodologi for datainnsamling, og prosjektet er godkjent av SIKT. I prosjektet samler vi inn dataene gjennom et spørreskjema som kartlegger flerspråklige ressurser i et klasserom, og gjennom praksisfortellinger skrevet av lærerstudenter basert på observasjoner i klasserom. En praksisfortelling er en måte å dokumentere observasjoner på ved at den som observerer skriver ned en fortelling om den observerte situasjonen.

Vi har allerede samlet inn en del data i prosjektet som vi analyserer, og vi ønsker at masterstudenter som vil knytte masteroppgaven sin til dette prosjektet, bidrar med å samle inn egne data ved å bruke de samme verktøyene som vi har utarbeidet i prosjektet.

Vi er også åpne for at du som masterstudent prøver pedagogisk designforskning og utvikler egne undervisningsopplegg der elevenes flerspråklige ressurser aktivt tas i bruk til læring. Vi kan hjelpe deg med ideer og utforming av spennende flerspråklige undervisningsopplegg.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi ønsker å rekruttere 3–4 masterstudenter til prosjektet. Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre, men det er også mulig å skrive en individuell oppgave.

Aktuelle fag

Norsk
Begynneropplæring
Engelsk

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet dette prosjektet, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, sin bakgrunn og motivasjon for å delta i prosjektet. Du kan også skissere forslag til problemstillinger du er interessert i å undersøke og tanker rundt forskningsdesign og datainnsamling. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35, 2024. Søknaden sendes på e-post til Elena Tkachenko (eltka@oslomet.no), bruk “søknad mastertorget 2024” i temafeltet i e-posten.

Kontaktpersoner

Elena Tkachenko (norsk eller begynneropplæring): eltka@oslomet.no

Mona E. Flognfeldt (engelsk): monaf@oslomet.no

Begynneropplæring i naturfag

irenek on 18. april 2024

Begynneropplæring i naturfag er et lite forskningsprosjekt ved OsloMet som har til hensikt å utvikle læringsaktiviteter innen naturfag som fremmer læring hos de yngste elevene gjennom elevaktivitet. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i små barns nysgjerrighet, sanseerfaringer og utforsking av naturfaglige fenomener inne og ute.

Vi retter blikket mot naturfag i uteskolen, estetiske læringsprosesser og de naturfaglige samtalene.

Forskningsmetode og datainnsamling

Prosjektet innebærer at studentene selv planlegger og gjennomfører datainnsamling i en eller noen få klasser på 1.–4. trinn.

Gjennom arbeidet med masteroppgaven kan du lage, prøve ut eller videreutvikle læringsaktiviteter innen begynneropplæring i naturfag. Det kan også være aktuelt å følge lærere og observere hvordan de gjennomfører begynneropplæring i naturfag. Arbeidet kan eventuelt gjøres i samarbeid med en universitetsskole.

Metode: Du kan studere læreres undervisning og/eller elevenes læringsprosesser. Dataene kan bestå av video-/audiodata fra observasjon av undervisningssituasjoner både ute og inne, elevprodukter (eksempelvis tegninger og oppgavesvar), intervjuer av elever med mer.

Prosjektet vil stå for melding til Sikt for innsamling og oppbevaring av personidentifiserbare data, samt utarbeide informasjonsskriv og samtykkeskjemaer.

Foreslåtte tema for masteroppgaver

Eksempler på temaer for masteroppgaver i begynneropplæring:

Analyse av elevtegninger eller sammensatte tekster før og etter arbeid med et naturfaglig fenomen eller begrep
Elevenes naturfaglige samtaler rundt egne tegninger/figurer e.l.
Bruk av estetiske læringsprosesser (tegninger, sang, musikk, dramatisering, bevegelsesaktiviteter m.m.) i naturfagundervisning inne og ute
Hvordan stimulere elevenes naturfaglige samtaler i spesifikke undervisningsopplegg?
Hvordan tilrettelegge for naturfaglige samtaler i ulike utforskende arbeid?
Utvikling av uteundervisning i naturfag – aksjonsforskning

Det er mulig å skrive alene eller i par. Vi har mulighet til å veilede inntil seks studenter. Det kan være en fordel i datainnsamlingen at to studenter samarbeider (uavhengig av om man skriver sammen eller ikke).

Aktuelle fag

Naturfag, Begynneropplæring

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en oppgave tilknyttet dette prosjektet oppfordres til å skrive en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til hensikt for studien du tenker å gjøre. Frist for innsendelse av søknad er uke 35, men meld gjerne interesse før sommeren.

Kontaktpersoner

Ta kontakt med Inger Kristine Jensen (ingerkri@oslomet.no), Aase Marit Ramton (aamsra@oslomet.no ) eller Charlotte Aksland (chaks@oslomet.no) for mer informasjon.

Lesing og elevmedvirkning

irenek on 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Forskning viser at barn og unge leser mindre og mindre. Skoler sliter med å få til motiverende leseundervisning som stimulerer til leseengasjement. Noen av OsloMets universitetsskoler ønsker spesielt å fornye sine pedagogiske opplegg knyttet til lesing.

Utvikling pr. 24.04.2023

Dette prosjektet er i stadig utvikling. Etter et nylig møte mellom forskere, ledelse og lærere på vår universitetsskole er forsknings- og utviklingsfokus spisset ytterligere. Vi oppfordrer særlig studenter som er interessert i ett eller flere av understående tema til å søke:

Leselyst og motivasjon: Skolen oppfatter at det er utfordrende å barn og unge til å lese mer. Dette gjelder både begynneropplæringen og den andre leseopplæringen. De ønsker å utforske hvordan eldre elever kan veilede, motivere eller undervise yngre elever i lesing. Enkelte av lærerne har tidligere hatt undervisningsopplegg der eldre elever har inspirert yngre elever til å lese, f. eks 7.klassinger som har lest egenskrevne Halloween-fortellinger for 2.klassinger. Dette opplegget ble gjennomført på biblioteket og var en stor suksess. Det ble opplevd som motiverende for begge elevgruppene.
Biblioteket som en alternativ læringsarena: To lærere har ansvar for biblioteket på skolen og vil gjerne at studentene involverer seg i den pedagogiske videreutviklingen av dette læringsmiljøet.
Satsning på nettbrett: Alle elever på 1 til 3.trinn har fått tilgang til iPad. Skolen ønsker at studenter er med på å utvikle interessante opplegg med bruk av nettbrett. En mulighet er for eksempel å la elevene lager produkter selv, som bildebøker eller tegneserier i program som Book Creator. En annen mulighet er at elever lager lesespill for hverandre, for eksempel at eldre elever kan gjøre dette for yngre elever. Skolen ønsker å være i en dialog med oss om hvilke apper på nettbrett som er mest egnet å bruke.
Lekbasert lese- og skriveundervisning for de yngste elevene: Skolen jobber mye med stasjonsundervisning fra 1-7 og har uttrykt et ønske om å utvikle den lekbaserte pedagogikken for de aller minste. Dette kan for eksempel være at man lager opplegg der barn deltar i ulike typer rollelek (leke butikk, sykehus eller hotell).

Forslag til tema/problemstillinger

Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan elever bidra til nye former for leseopplæring? Vi ønsker i dette prosjektet å utforske hvordan man kan drive leseopplæring som bygger på stor grad av elevmedvirkning. Prosjektet omfatter leseopplæringen i grunnskolen med fokus på utvikling av skolebibliotek, lesefadderordning, digitale lesestrategier, lesegrupper etc.).

Forskningsstrategi og datamateriale

Ved å delta i dette prosjektet vil du bli en del av et forskningsmiljø der vi ønsker å forbedre leseopplæringen gjennom flere tiltak som vi utarbeider i samarbeid med en utvalgt skole. Masteroppgavearbeid vil bli gjennomført innenfor rammen av pedagogisk designforskning med vektlegging på sykluser av planlegging, utprøving og evaluering av undervisningsopplegg. Datamaterialet vil kunne bestå av observasjoner av undervisning og analyse av elevarbeid.

Fokus blir på å følge deler av en større utviklingsprosess på skolen som kan danne grunnlag for utvikling av en modell for lesing og elevmedvirkning. Vi legger til rette for at man kan skrive sammen i grupper på 2 og 3 dersom man ønsker det. Studenter kan også samarbeide om å samle inn observasjonsdata fra undervisningen. Vi ønsker å ha et fokus på kollektive læringsprosesser.

Dere vil få muligheten til å bli med i et miljø med andre masterstudenter, lærere og lærerutdannere. Forskningsprosjektet vil foregå i tett samarbeid med en av våre universitetsskoler. Gjennom prosjektarbeidet vil du sikre progresjon og fremdrift i ditt arbeid med masteroppgaven. Du vil også få en unik mulighet til å styrke din endringskompetanse og reflektere over nye måter å drive leseopplæring.

Aktuelle fag

Studenter som velger profesjonspedagogikk eller begynneropplæring kan delta i prosjektet. Studenter ved andre fag kan ved henvendelse også bli vurdert. Prosjektansvarlige Thomas Eri og Rolf K. Baltzersen fungerer som prosjektansvarlig og veiledere i masteroppgaven. Du må regne med at veiledning blir organisert både individuelt og i gruppe.

Søknadsfrist

Vi ønsker at interesserte studenter skriver en kortfattet søknad til kontaktpersonene (maks 300 ord) innen utgangen av uke 35 med informasjon om hvilket fag du skal skrive innenfor, og der du/dere presenterer noen tanker rundt følgende spørsmål:

• Motivasjon for å delta i prosjektet?
• Hva ser du/dere for dere at dere vil undersøke, mulige problemstillinger?
• Hvilke data ser dere for dere å samle inn?

Dere som planlegger å skrive masteroppgave sammen trenger bare å sende inn én samlet søknad. Vi oppfordrer dere til å skrive oppgave sammen 2-3 stykker.

Skolen ønsker at alle de som deltar i prosjektet holder et kort fremlegg om hva de kunne tenke seg å gjøre. Ut fra dette vil studentene så samtale med lærerne ved skolen i mindre grupper om hvordan man kan realisere de ulike idéene. Lærerne som deltar i prosjektet på skolen er både fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi planlegger at dere prøver ut undervisning og samler inn data ute på skolen i perioden desember til februar-mars.

Kontaktpersoner

Rolf Baltzersen (Rolf.Baltzersen@oslomet.no)

Thomas Eri (Thomas.Eri@oslomet.no)

Lea Reitel Høyer (leareit@oslomet.no)

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

irenek on 8. april 2022

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere). Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk
Studenter på naturfag har også mulighet til å skrive en entreprenøriell master

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialet. Datamaterialet består av videoopptak, skjermopptak og intervju. Studenter vil også ha mulighet til å samle egne data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er ila uke 35, 2024.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/

FUSK – Forskningsbasert Undervisning og Samarbeidslæring i Kroppsøving

irenek on 8. april 2022

FUSK-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forskere og lærerutdannere fra OsloMet og USN.

Mål for prosjektet

tilrettelegge for at elever, lærere, lærerstudenter og lærerutdannere lærer om kroppsøvingsfaget av hverandre og utvikler det videre i fellesskap
undersøke og utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan elever og lærere oppfatter og erfarer kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen
åpne muligheter, der praksisfeltet ønsker det, for at både masterstudenter og forskerne i prosjektet kan utføre videre undersøkelser med utgangspunkt i resultatene fra spørreundersøkelsene
finne felles samarbeidsformer, utviklingsmuligheter og problemstillinger som springer ut fra behovet hos elevene og lærerne ved de involverte skolene
møte både interne og overordnede nasjonale mål om en helhetlig, integrert og forskningsbasert lærerutdanning

Forslag til tema

Sentrale temaer kan være:

Hvordan samsvarer lærere og elever sine opplevelser av et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag?
Hvilke verdier opplever lærere og elever at blir fremmet gjennom kroppsøvingsundervisningen?
Hvordan forstår lærere og elever ferdighetsbegrepet – og hvilken påvirkning har dette på hhv forventninger til karaktersetting og selve karaktersettingspraksisen i faget?

Hva mener lærere og elever kjennetegner den dyktige kroppsøvingseleven
Læreplanforståelse og den dyktige eleven
Operasjonalisering av læreplanen og vurdering
Vekting av ferdigheter og egenskaper hos eleven ved karaktersetting.

Foreliggende data

FUSK-prosjektet har foreløpig gjennomført en pilot, og tre spørreundersøkelser i perioden 2021-2024. De to første spørreundersøkelsene i 2022 og 2023 (etter piloten) rekrutterte henholdsvis 56 og 75 kroppsøvingslærere og 1910 og 1650 elever fra ungdomstrinnet samt vgs spørreundersøkelsen. Den første rapporten «Et forståelig kroppsøvingsfag?» finner du her: https://www.usn.no/getfile.php/13757556-1676988014/usn.no/aktuelt/FUSK_RAPPORT_1-23.pdf.

Nylig ble det også skrevet en kronikk som baserer seg på funn fra undersøkelsen i 2023: Mener ungdom virkelig at kroppsøvingstimene er ødelagt av karakterer?

Neste rapport for 2023 undersøkelsen publiseres medio mai 2024.

Våren 2024 ble det gjennomført en tredje spørreundersøkelse som er et instrument for å måle undervisningsstiler/metoder. Spørreundersøkelsen ble gjennomført på skoler i Vestland fylkeskommune i april 2024.

Det er spørsmål om:

Undervisningsstiler og metoder
Innholdet i undervisningen
Trivsel i faget
Vurdering

Masterprosjekter kan ta utgangspunkt i interessante tendenser og indikasjoner som fremtrer i datamaterialet som er hentet inn til nå. Det legges også opp til nært samarbeid med praksisfeltet, så problemstillinger som ulike skoler ønsker undersøkt med utgangspunkt i den kvantitative undersøkelsen kan også være aktuelle for masterstudenter å følge opp. I utgangspunktet ser vi det som mest aktuelt å følge opp kvantitative funn fra spørreundersøkelsen med kvalitative metoder som intervju og observasjon.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Mange. Det er vanskelig/ikke nødvendig å sette en øvre grense på dette.

Aktuelle fag

Kroppsøving

Søknadsfrist

Fristen er uke 35, 2024.

Kontaktpersoner

Vegard Aaring, vegfaa@oslomet.no – kontaktperson for OsloMet og Oslo-skoler i prosjektet
Rein Jensen, reijen@oslomet.no – forsker i FUSK-prosjektet og seksjonsleder kroppsøving

Mer informasjon om prosjektet finner du her: w ww.usn.no/fusk

RomForsk: Utforskende læring med virtuelle rom i Religion og etikk

irenek on 20. januar 2021

Prosjektet RomForsk: Utforsking av læring med virtuelle rom i religions- og etikkundervisningen er ledet av førsteamanuensis Knut Aukland ved OsloMet – Storbyuniversitet i Oslo. Prosjektet undersøker og evaluere den pedagogiske verdien ved bruk av VR-teknologi (Virtual reality), nærmere bestemt 360-graders bilder og videoer i KRLE og Religion og etikk. Prosjektet er nært knyttet til undervisningspraksis og to av masterprosjektene forsker på undervisningsopplegg de har designet og prøver ut i klasserom. Disse intervensjonsstudiene bygger på aksjonsforskning, og særlig pedagogisk designforskning. Prosjektets hjemmeside finner du her.

360video og bilder er nye læringsressurser som kan anvendes både med og uten VR-briller uten større kostnader. Eksempler på slike ressurser kan være NDLA (buddhisttempel [1]), AlJazeera (Klippemoskeen)[2], eller opptak tilgjengelig på YouTube (hinduritual [3]). Prosjektets hovedmål er å undersøke hvordan og i hvilken grad slike ressursen kan styrke religions- og etikkundervisningen, hvilke former for kunnskap og danning de er egnet til å støtte opp under, samt hvordan lærere og elever forstår og evaluerer læringspotensialet i slike ressurser.

Prosjektet består av ulike delprosjekter og involvere lærerutdannere, lærere og masterstudenter som møtes jevnlig. Høsten 2022 vil prosjektet få en doktorgradsstudent. Så langt har prosjektet tre masterstudenter på temaer som ritualer (KRLE, mellomtrinnet), mobbing og etikk (KRLE, mellomtrinnet), ekskursjoner og 360ressurser (Religion og etikk, VGS).

Foreliggende data

Alle som deltar i prosjektet deler innhentet data, og alle har derfor tilgang på å bruke allerede innsamlet data. I de ulike delprosjektene så langt er data hentet inn på følgende måter: Observasjoner fra undervisningsopplegg; skriftlige, og anonymiserte elevoppgaver vil samles inn i forbindelse med undervisningsopplegget; elever vil inviteres til intervju med lydopptaker; lever vil inviteres til å fylle ut spørreskjema; lærere vil inviteres til intervju med lydopptaker; loggføring av undervisningsdesign.

Det er forventet at studentene selv bidrar til å samle inn data. Tilgjengelige data vil deles med alle deltakere i prosjektet. En ny metode vi nå ønsker å prøve ut og som kan være aktuelt for masterprosjekt er skjermopptak. Altså at man gjør opptak av hva elever gjør på laptop eller nettbrett og analyserer denne aktiviteten.

Antall studentoppgaver

Prosjektet kan ta imot to studentoppgaver – studentene kan skrive alene, i par eller i gruppe på tre.

Frist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet RomForsk, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Knut Aukland (knutau@oslomet.no) for mer informasjon.

[1] https://ndla.no/subjects/subject:44/topic:1:198120/topic:1:198002/resource:1:197304.

[2] https://interactive.aljazeera.com/aje/2016/al-aqsa-mosque-jerusalem-360-degrees-tour-4k-video/index.html

[3] https://www.youtube.com/watch?v=A5YdinFdV54&t=36s

Prosjekt TRELIS: masteroppgaver innen utforskende arbeid eller programmering/modellering i naturfag

irenek on 20. januar 2021

Forskningsprosjektet TRELIS har som mål å utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene. Prosjektet er delt i ulike temaområder eller «arbeidspakker». To av arbeidspakkene handler om områder som er viktige i den nye læreplanen for naturfag i skolen, nemlig utforskende arbeidsmåter og modellering og programmering. Med utgangspunkt i egen og andres forskning i naturfagdidaktikk skal TRELIS utvikle og prøve ut læringsaktiviteter innen disse to områdene. TRELIS er et samarbeid mellom naturfaglærerutdanningsmiljøene ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet og blant andre Lillestrøm kommune (gjennom Lillestrøm realfagssenter) og VilVite vitensenter i Bergen.

Forskningsmetode og datainnsamling

Masteroppgaver knyttet til TRELIS kan lage, prøve ut eller videreutvikle læringsaktiviteter innen utforskende arbeid eller programmering/modellering til bruk med elever i skolen. Resultater fra utprøving med elever vil i sin tur brukes i grunn- og etterutdanning av naturfaglærere i regi av TRELIS. Det er også aktuelt å følge lærere som deltar i lærende nettverk i Lillestrøm kommune og observere hvordan lærere gjennomfører utforskende aktiviteter eller programmering i klasserommet.

Det er aktuelt å samle data i noen få klasser og studere læreres undervisning og/eller elevenes læringsprosesser, motivasjon, utfordringer og tidsbruk. Dataene kan bestå av observasjon, elevprodukter som for eksempel oppgavesvar eller dataprogrammer, intervjuer med mer. Det er også mulig å knytte mer teoretiske masteroppgaver til TRELIS, f.eks. analyser som ser på hvordan lærebøker og andre læringsressurser i naturfag som er gitt ut etter fagfornyelsen presenterer programmering/modellering eller utforskende arbeid.

Foreslåtte tema for masteroppgaver

Eksempler på temaer for TRELIS-masteroppgaver (det kan defineres mange flere; temaet tilpasses masterstudentens interesser):

Blokkbasert programmering i naturfag på mellomtrinnet: Elevers læring og motivasjon.
Programmering i naturfag på ungdomstrinnet: Elevers motivasjon, læring og utfordringer.
Regning som grunnleggende ferdighet i naturfag: Elevers arbeid med en matematisk modelleringsaktivitet i naturfag på ungdomstrinnet.
Utforskende arbeidsmåter i naturfag på mellomtrinnet: Hva karakteriserer elevenes dialog når de diskuterer under utforskende arbeid?
Utforskende arbeidsmåter i naturfag på ungdomstrinnet: Hva kjennetegner klasseromssamtaler knyttet til utforskende arbeid?
Utforskende arbeidsmåter i naturfag utenfor klasserommet på småskole/mellomtrinnet.
Utforskende arbeidsmåter i naturfag. En analyse av elevtegninger/sammensatte tekster før og etter utforskingen av en naturfaglig prosess.
Utforskende arbeidsmåter i naturfag: Hva kjennetegner elevenes argumentasjon i spesifikke undervisningsopplegg designet i TRELIS-prosjektet (Bruk av flytskjemaer i geofag, «FOF og massebevaring», «Hva er det i bøtta?»)
Hvordan presenteres naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i lærebøker i naturfag for mellomtrinnet? En analyse med spesiell vekt på modellering og programmering i naturfag.
Utforskende aktiviteter i naturfag på småskoletrinnet. En analyse av aktiviteter og forsøk som presenteres i naturfaglærebøker.

Hvilke fag er aktuelle

Oppgavene skrives i naturfag, og det er mulig å skrive alene, i par eller tre sammen. TRELIS kan veilede ca. 5 oppgaver.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet TRELIS skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35 (2024), men meld gjerne interesse før sommeren.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Kirsti Marie Jegstad (kimaje@oslomet.no) eller Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no) for mer informasjon.

Mer informasjon om TRELIS: https://uni.oslomet.no/trelis/om-trelis/